Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
BYTRANS: Effekter og konsekvenser av kapasitetsreduksjon i Brynstunnelen Per 2016
Get PDFNorges forskningsråd, Oslo kommune, Bymiljøetaten, Statens vegvesen, Region Øst, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Akershus fylkeskommune, Norges Statsbaner og Norges Automobil-Forbun
Elektriske anlegg
Get PDFStatens vegvesens normaler er gitt med hjemmel i forskrifter etter veglova §13 vedrørende anlegg av veg. Handbok N601 Elektriske anlegg skal gjøre det enklere a koordinere ønsket kvalitet og elsikkerhet ved planlegging, installasjon, verifikasjon, dokumentasjon og bestilling av el-anlegg i vegsektoren. Normalen beskriver valg av losninger og gir klare krav der det anses nødvendig og hvor det offentlige regelverk selv angir alternative losninger. Normalen skal i tillegg bidra til standardisering av losninger slik at prosjektering, utførelse og kontroll av elektriske anlegg blir enklere og mer rasjonelt. Handbok N601 Elektriske anlegg gjelder for alle elektriske anlegg i veganlegg. Normalen gjelder for nye elektriske veganlegg, den skal også legges til grunn ved oppgradering/rehabilitering av utstyr i eksisterende anlegg. Handboken er avstemt i forhold til aktuelle lover, forskrifter og normer. Handbok N601 Elektriske anlegg gjelder fra 15.08. 2017, og erstatter eventuelle krav til elektriske anlegg i andre handbøker. Det utarbeides en veiledning til handbok N601 Elektriske anlegg: handbok V602 veiledning elektriske anlegg.Statens vegvese
Kostnadseffektiv drift vha ny teknologi
Get PDFDenne rapporten gir en kunnskapsoversikt knyttet til drift og vedlikehold for gående og syklende rundt temaene: måling av dekkekvalitet, kjennetegn på en god gang- og sykkelveg i et driftsperspektiv, og hvilke muligheter ny teknologi kan gi for kostnadseffektivisering av drift og vedlikehold.Hensikten med denne deloppgaven er å finne ut hvordan en kan måle dekketilstand på gang- og sykkelveger (g/s-veger) om sommeren. Som grunnlag for denne vurderingen inngår en kartlegging av hvilke krav som stillestil dekketilstand, innsamling av erfaringer med tidligere utførte registreringer i Norge samt et internasjonalt søk for å kartlegge metoder og utstyr som benyttes andre steder. Oppgaven er begrenset til å gjelde dekketypene asfalt, belegningsstein, betongheller, gatestein og plater av naturstein. G/s-veger med grusdekke inngår derfor ikke. Dekketilstand brukes som et begrep som beskriver den konkrete tilstanden dekket er i til enhver tid (mht. spor, jevnhet, skader, tverrfall m.m.). Dekkestandard benyttes som begrep for det eller de krav som stilles til dekketilstanden, ofte gitt som den dekketilstanden som skal utløse et vedlikeholdstiltak. På basis av gjennomgang av norsk og internasjonal praksis for måling av dekketilstand på g/s-veger samt overordnede vurderinger av hvilke dekkeforhold som gående og syklende angir som viktige, er det valgt å fokusere på følgende aktiviteter for registrering av tilstand:
- Visuelle inspeksjoner av overordnet dekketilstand
- Skaderegistrering
- Måling av jevnhet og nivåforskjeller
- Måling av friksjonStatens vegvese
In-depth analysis of fatal road accidents 2016
Get PDF1. januar 2005 startet de regionale ulykkes-analysegruppene sitt arbeid med dybdeanalyser av alle dødsulykker i vegtrafikken i Norge. Denne rapporten oppsummerer resultatene for Region vest 2016, og viser utviklingstrekk i årsaksbildet i perioden 2005-2016. Rapporten peker på årsaksfaktorer bak ulykkene og skadeomfang, både innen trafikantadferd, kjøretøysikkerhet og forhold ved vegenStatens vegvesen Vegdirektorate
Eksperimentell uttesting av ladbare hybridbiler - CO2-utslipp, energiforbruk og lokal luftforurensning
No full textTo ladbare hybridbiler ble testet i et avgass-laboratorium ved 23°C og ved -7°C, i en rekke ulike kjøresykluser og brukervalgbare kjøremoduser, for å avdekke CO2-utslipp, energiforbruk og utslipp av lokalt forurensende avgasser.
Resultatene ble sammenlignet med måleresultater fra bensin og dieselversjoner av de samme bilene for å kunne estimere de gjennomsnittlige potensielle utslippsreduksjonene som kan oppnås gjennom ett års kjøring.
Hovedresultatet er at ladbare hybridbiler med en rekkevidde i E-modus kan gi en CO2-utslippsreduksjon på ca. 30%, mens 50 km rekkevidde kan gi 50% reduksjon, uten at gjennomsnittlig lokalt forurensende avgassutslipp overskrider grenseverdiene i avgassbestemmelsene. Lokalt forurensende utslipp kan imidlertid være forhøyet i enkelte spesifikke situasjoner slik som i kaldt klima, med utladet batteri og høy belastning.
Resultatene må tolkes med varsomhet da det bare ble testet to biler.Statens vegvese
Analyzing automatically captured traffic sign data from the Vionice system
Get PDFThe Finnish startup company Vionice has developed a system for automatically capturing data about road signs. The system uses mobile phones with camera and GPS placed in the windscreen of NPRA vehicles, and computer vision and machine learning algorithms to recognize and position signs. This system has been used to capture data about all speed limit and road works signs that the vehicles are passing, and the results have been analysed.
The analysis shows that the system looks very promising, but since the actual sign locations from NVDB, which are used to validate the system, are shown to be inaccurate, the system still lacks a solid validation.Statens vegvese
Congestion charges in Bergen : An analysis of consequences on traffic and toll-Income
No full textDenne rapporten analyserer trafikale og økonomiske konsekvenser av innføringen av tidsdifferensierte bomtakster i Bergen herunder; (1) i hvilken grad det har ført til redusert trafikkmengde i rushtiden, omfordeling av trafikk til andre tider på døgnet samt påvirkning på reisetider i regionen, (2) i hvilken grad det har påvirket bompengeinntekter, og (3) mulige virkninger på kollektiv- og sykkelreiser i Bergensområde. I tillegg analyseres endringen i de generaliserte reisekostnadene for trafikantene, samt pris- og etterspørselselastisiteter dvs. hvor følsom trafikanter er overfor endring i reisekostnader som rushtidsavgift innebærer.Statens vegvesen Vegdirektorate
STRATMOD - D1.4 Case Stockholm
Get PDFProsjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet Analyse, SINTEF, NTNU og VTI. Prosjektet er finansiert av det Regionale Forskningsfondet Hovedstaden RFFH. Hensikten med prosjektet har vært å utvikle et strategisk modellverktøy for kunne gjennomføre bedre analyser av ulike transportscenarier i byområdene. STRATMOD består av tre delmoduler; storsonemodellen, finansieringsmodellen og optimaliseringsmodellen. De tre delmodellene er dokumentert i hvert sitt dokumentasjonsnotat. Optimaliseringsmodellen er under utvikling og er ikke benyttet i analysene i dette prosjektet. I tillegg består leveransen av et overbygningsnotat, med hensikt å beskrive helheten av modellverktøyet. Det er dessuten gjort tre caseanalyser i prosjektet:
1. Togreisen fra dør til dør: Hvordan inkludere tilbringerreisen og knutepunktet i analysene? Case Moss og Follobanen.
2. Oslo backcasting: hvilke modeller forklarer best den faktiske veksten i kollektivreiser?
3. Overførbarhet til Stockholm: hvilke tiltak er mest effektive for å endre transportmiddelfordelingen innenfor gitte budsjettrammer?
Oppsummert består leveransen av følgende notater:
- D1.1 Overordnet beskrivelse av STRATMOD
- D1.2 Case Moss Follobanen
- D1.3 Case Oslo
- D1.4 Case Stockholm
- D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen
- D2.2 Dokumentasjon av STRATMOD-verktøyet i Cube
- D3.1 Beskrivelse av finansieringsmodellen
- D4.1 Beskrivelse av optimaliseringsmodellen
- SINTEF-rapport: Etablering av datakilder
Bård Norheim (Urbanet Analyse) har vært prosjektleder for oppdraget. Arbeidsgruppa som har stått for selve utviklingen av modellen og gjennomføring av caseanalysene har bestått av en rekke representanter fra Urbanet Analyse, SINTEF, VTI og NTNU. Videre har Ruter, Jernbanedirektoratet og Vegdirektoratet fulgt prosjektet tett gjennom løpende prosjekt- og styringsgruppemøter.Regionale Forskningsfond Hovedstaden RFF
Bilfrie sentrumsløsninger i tre nordiske byer
Get PDFBilfritt sentrum er høyt oppe på den politiske agendaen i mange norske byer og i en rekke europeiske land. Nye virkemiddel tas i bruk og i mange tilfeller planlegges det betydelige økninger i byenes bilfrie sentrumsareal. I rapporten beskrives bilfrie sentrumsområder i Helsinki, Stockholm og København. De bilfrie områdene er av ulik størrelse og har ulik regulering. Det er tillatt for varelevering innenfor gitte tidspunkt i alle de tre bilfrie områdene. I Helsinki er i tillegg deler av vareleveringen flyttet under bakken. I både København og Stockholm er det leveringspunkt for omlastning som avlaster det bilfrie området. Alle byene planlegger ytterligere løsninger der fotgjengere prioriteres.Car free city centres are high on the political agenda in many Norwegian cities and in a range of European countries. New policy measures are applied and in many cases, there are planned significant increases in the carfree downtown area. This report describes car free citycentre areas in Helsinki, Stockholm and Copenhagen. The pedestrian areas have different sizes and regulation. Goods distribution is allowed for at given times in all three car-free areas. In Helsinki, goods delivery has partially been moved to an underground tunnel system. In both Copenhagen and Stockholm there are consolidation centres relieving the pedestrian zone. All towns are planning further solutions where pedestrians are prioritised.Statens vegvese
Road cleaning in tunnel and street, 2017: Testing of a cleaning unit with high pressure nozzles
No full textRenholdsforsøk ble utført i Kristiansund sommeren 2017 i tunnel (Freifjordtunnelen) og gate (Bentnesveien) i Møre og Romsdal. Hensikten med forsøkene var å teste ut en ny spylebom for rengjøring av vegkant og fortau i gate samt bankett i tunnel. Dette er en videreføring av forsøkene som ble gjennomført i 2015 og 2016 (Statens vegvesen rapport nr. 619 og 432).Statens vegvesens Vegdirektorate