Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Avalanche Radar Detections at County Road 293 in Holmbuktura: Results from test detections in 2017 and 2018
No full textStatens vegvesen Region nord gjennomførte testmålinger i perioden fra 17. februar 2017 til 1. juni 2018. Formålet med testen var å verifisere om radarteknologien kunne være en pålitelig metode også når avstandene blir lange og flatene store. Testen gikk ut på å detektere snøskred i sanntid og gjennomføre dataprosessering som var tilstrekkelig rask, stabil og pålitelig. Det ble i testperioden gjort 88 deteksjoner. Av disse gikk 3 skred over vegen. Av alle deteksjonene antas 85 å være reelle skred, mens 3 antas å være falske alarmer. 16 % av deteksjonene ble gjort i god sikt, mens 33 % ble gjort under nedsatt sikt som følge av værforhold. 51 % av deteksjonene ble gjort i mørke. Gjennomsnittlig varighet på radarsignalene fra skredene som ble detektert, var på 79 sekunder. Radaren brukte 3-5 sekunder på å detektere skredene før signal ble sendt til mottaker, i dette tilfellet på SMS.Statens vegvesen Vegdirektorate
Textbook for Winter Maintenance Staff : Road Maintenance Contracts starting in 2018
No full textRapporten er en del av opplæring i vinterdrift for operatører og arbeidsledere for kontrakter med oppstart i 2018 og senere.Statens vegvesen Vegdirektorate
Geoteknikk i vegbygging [Håndbok V220]
No full textDenne veiledningen erstatter V220 Geoteknikk i vegbygging, 2014. Veiledningen er utgått og erstattet av V220 Geoteknikk i vegbygging, 2022.Veiledningen skal være et praktisk hjelpemiddel og bidra til å sikre en god og enhetlig geoteknisk saksbehandling for prosjekter i regi av Statens vegvesen. Boka henvender seg derfor først og fremst til etatens geotekniske saksbehandlere, men også til andre som utfører geoteknisk prosjektering i og for Statens vegvesen
Ferjekai : Elektrohydrauliske styresystemer [Håndbok V432]
No full textDenne versjonen av V432 er utgått og erstattet av digitalisert utgave i september 2023.Denne veiledningen er en beskrivelse av de varianter av elektrohydrauliske styresystemer (EHS) som er standard for ferjekaier i Norge. Veilederen er basert på håndbok 175 Standard ferjekaibruer-2. del B:Elektrohydrauliske styresystemer fra 1996 og de endringer og erfaringer som har kommet til etter 1996.
Vi vil med dette dokumentet samle erfaringen til et «best practice»-dokument. Første del er en beskrivelse av funksjoner og komponenter i et EHS. Andre del beskriver de enkelte komponentene mer i detalj og er en oppdatert versjon av 1996 utgaven av håndbok 175. Det finnes fortsatt noen gamle systemer som ikke er bygget etter håndbok 175 og som har avvikende logikk
Early strength for rock bolt mortar at different curing temperatures
Get PDFDenne rapporten inngår i en serie rapporter fra Statens vegvesens etatsprogram Varige konstruksjoner, 2012-2015. Hensikten med programmet er å legge til rette for at riktige materialer og produkter brukes på riktig måte i Statens vegvesen sine bruer og tunneler.
Rapporten omhandler prøving av tre ulike boltemørtler herdet i tre ulike lagringstemperaturer. Trykkfastheten ble bestemt etter 1(2), 3, 7 og 28 døgn. Herdebetingelser har, ikke overraskende, stor innvirkning på tidlig fasthet til boltemørtel. Ved lave lagringstemperaturer, og dermed også herdetemperaturer, går fasthetsutviklingen senere enn ved høyere herdetemperaturer. Det var variasjon i fasthetsutviklingen mellom de ulike mørtelproduktene, og vi fant den største variasjonen ved den laveste herdetemperaturen.Statens vegvesen Vegdirektorate
Road cleaning in tunnel and street 2016: Strindheim tunnel and Haakon VII street in Trondheim Stordal tunnel in Møre and Romsdal
No full textRenholdsforsøk ble utført i Trondheim våren 2016 i tunnel (Strindheimtunnelen, betonghvelv) og gate (Haakon VII gate), samt i Møre og Romsdal høsten 2016 (Stordalstunnelen, metallplater på vegg). Dette er en videreføring av forsøkene som ble gjennomført i 2015 (Statens vegvesen rapport nr. 619). Ulike metoder for å dokumentere renhet ble benyttet: måling av renhet på vegbanen med WDS (wet dust sampler), måling av lyshet i tunnel, måling av spor, ujevnhet, tekstur og friksjon på vegbanen, og måling av gjenværende fukt på vegbanen.Statens vegvesen Vegdirektorate
Analyzis of accidents in pedestrian crossings: Fatal accidents 2005-2015
No full textDenne rapporten tar utgangspunkt i alle drepte i gangfelt i Norge i perioden 2005-2015. Undersøkelsen er definert som en temaanalyse, og oppgaven er gitt Statens vegvesen Region vest som en utviklingsoppgave. Analysen er nedfelt i resultatavtalen for 2016.Statens vegvesen Vegdirektorate
Hva fremmer og hindrer gjennomføring av effektive trafikksikkerhetstiltak
Get PDFFaktorer som kan fremme eller hindre gjennomføring av effektive trafikksikkerhetstiltak er studert. En lang rekke faktorer er identifisert og mulighetene for å redusere hindringer for gjennomføring av effektive trafikksikkerhetstiltak drøftes. Integrering av tiltak i en langsiktig plan og belønning av dem som oppnår best resultater kan bidra til at flere effektive trafikksikkerhetstiltak gjennomføres.Factors that may promote or inhibit the use of effective road safety measures have been studied. A large number of factors have been identified. Ways of reducing barriers for the use of effective road safety measures are discussed. Integrating measures in a long term plan and rewarding those who perform best in improving road safety may increase the number of effective road safety measures that are implemented.Statens vegvese
Eksempel fra Groruddalen i Oslo
Get PDFPå oppdrag fra Statens vegvesen Region øst og Vegdirektoratet og innenfor Forskningsrådsprosjektet NORSULP har Transportøkonomisk institutt gjennomført en kartlegging av næringstrafikken i Groruddalen. Kartleggingen har blitt gjort ved hjelp av data samlet inn via en spørreundersøkelse blant virksomheter i Groruddalen og eksisterende, relevant statistikk over næringstrafikk og næringsaktivitet. Spørreundersøkelsen har innhentet informasjon om vare- og servicetrafikk som mangler i eksisterende datakilder, for eksempel antall kjøretøy til og fra virksomheter, start- og målpunkt for turene samt trafikkfordeling over døgnet og på kjøretøykategorier. Formålet har vært å gi Region øst inngangsdata i en systemanalyse som skal avklare det framtidige riksvegsystemet i Groruddalen, og datagrunnlag for forskning på godsturgeneringsmodeller innenfor NORSULPprosjektet. Data fra spørreundersøkelsen sammenstilles med eksisterende næringsstatistikk for Groruddalen, og gir et eksempel på hvordan man kan tilegne seg mer kunnskap om næringstrafikken i et byområde. Dette kan blant annet nyttiggjøres av Statens vegvesen Vegdirektoratet som ønsker mer kunnskap om næringstrafikk i byområder, men også som inngangsdata til bylogistikkplaner, som er temaet i NORSULP-prosjektet.On behalf of the Norwegian Public Road Administration (NPRA) and within the research project NORSULP, funded by the Research Council of Norway, the Institute of Transport Economics Norwegian Centre for Transport Research has conducted an analysis of the commercial traffic in Groruddalen, an industrial area in the Norwegian capital Oslo. The analysis utilizes data collected through an online establishment survey in Groruddalen (an urban area in Oslo, the Norwegian capital) and existing and relevant public statistics on commercial traffic and activity. The establishment survey has retrieved information about freight and service traffic missing from public statistics. This includes information about the number of vehicles to and from the establishments, how the traffic is distributed per day of the week, vehicle starting and destination point, and vehicles categories. The objective was to provide input to an analysis that will clarify the necessary future road transport system in Groruddalen. Data from the survey is compiled with public statistic on commercial freight and activity. The objective has been to validate the data collected, but also to find reasonable estimates for commercial traffic to and from establishments in the area. Such knowledge is useful for urban planning, is requested by the NPRA and might provide useful input to the development of sustainable urban logistics plan in NORSULP.Statens vegvese
Vurdering av betydning av tilgjengelighet til holdeplasser i RTM
No full textRTM blir tilgjengeligheten til holdeplasser beregnet ved bruk av nettverksmodellen. Fra hver sone/grunnkrets blir det opprettet tilbringerlenker til de tre nærmeste holdeplassene for hvert kollektivmode. Denne metoden har en klar svakhet i antall holdeplasser det beregnes gangtider til. Spesielt i byområder kan alle tre tilbringerlenkene bli koblet til en og samme veg som betjenes av en lavfrekvent rute, når en ville ha hatt flere høyfrekvente ruter tilgjengelig ved å utvide søkeområdet litt. Dette fører til at kollektivtilbudet i modellen risikerer å bli kunstig dårlig. I denne rapporten skisserer vi en metode for å finne de attraktive holdeplasser fra hver sone.
Attraktive holdeplasser fra en sone identifiseres etter følgende kriterier:
• Frekvens: En kollektivrute med høy frekvens antas å ha høyere attraktivitet fordi ventetiden reduseres.
• Antall kollektivruter: Antallet kollektivruter som betjener holdeplassen sier vanligvis noe om hvor langt en kan nå uten å bytte. Dette er avhengig av at kollektivrutene ikke er overlappende. Dette punktet korrelerer sannsynligvis høyt med neste punkt, som er antall holdeplasser innenfor rekkevidde uten bytte.
• Antall holdeplasser innenfor rekkevidde: Dersom holdeplassen betjenes av mange ulike kollektivruter, vil dette antallet være høyere enn hvis holdeplassen betjenes av mange parallelle ruter. Samtidig kan antallet være høyere i noen tilfeller hvor noen få kollektivruter har stor geografisk spredning, sammenlignet med mange parallelle ruter.
• Antall soner som er tilgjengelig (uten bytte): Dette antallet bestemmes ved å telle antall soner som er dekket av holdeplassene som en kan nå uten bytte.
• Antall personer, husstander eller arbeidsplasser som er innenfor rekkevidde (uten bytte): Dette antallet er summen av personer eller husstander innenfor sonene som er tilgjengelig uten bytte. Dette kan måle attraktivitet fordi en kan tenke seg at det er aktivitet der hvor folk bor. Allikevel kan det være bedre å se på antall arbeidsplasser, da arbeidsreiser er en vesentlig andel av turene som blir foretatt i RTM.This report describes alternatives to the basic method of creating access and egress links to the public transport system in transport models. The basic method used in the Regional Transport Model, use the road network to find the 3 closest public transport stops for each mode. The drawback of this method is that the stops are only evaluated by their proximity and not how attractive they are.
In this report we have studied various factors of attractiveness:
• Frequency: A PT route with high frequency are more attractive because of shorter wait times.
• Number of PT routes servicing a stop: A stop with a high service rate will increases the probablity of
reaching more destinations without transfer.
• Number of stops in close proximity to the origin zone.
• Number of reachable destination zones without transfer from a stop.
• Attraction of reachable destination zones without transfer. Number of people and employment in destination zones.Statens vegvese