Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Final Report - Survey of lakes near road 2015-2018 : Water quality and statistical analyzes of data for 2005-2018
No full textDet er gjennomført et årlig undersøkelsesprogram av veinære innsjøer i Norge i perioden 2015-2018. Innsjøene er valgt ut av Statens vegvesen og totalt inngår 67 innsjøer i undersøkelsen. Alle innsjøer ble undersøkt i 2015. Et utvalg av de samme innsjøene ble undersøkt i årene 2016, 2017 og 2018 basert på en rullering. Undersøkelsen er en fortsettelse av tilsvarende overvåkningsprogram som NIVA gjennomførte i 2005-2006 og 2010.
Undersøkelsesprogrammet har sett på om og hvordan avrenningen fra vei påvirker innsjøene. I denne sluttrapporten er det fokusert på virkninger av veisalt. Avrenning av veisalt til en innsjø kan foruten økt saltinnhold (klorid) i vannmassene, føre til potensiell opphopning av salt i bunnvannet, som igjen kan redusere sirkulasjonen av vannmassene vår og høst. Sistnevnte forårsakes av en høy konsentrasjonsforskjell (kalt saltgradient eller saltindusert sjiktning) mellom topp- og bunnvann. En forskjell i kloridkonsentrasjonen på >10 mg/l mellom bunnvann og overflatevann betegnes som en saltgradient, også kalt kloridgradient. Redusert sirkulasjon av vannmassene vil medføre oksygenmangel i bunnvannet, såkalt oksygengradient, som igjen vil føre til ulevelige forhold for vannlevende organismer i bunnvannet. Det er utført statistiske analyser av alle resultater fra 2005, 2010 og 2015-2018 i innsjøer hvor man har to eller flere målinger. Det er gjort trendanalyser for å se på utvikling av kloridgradienter og konsentrasjoner i overflatevann og bunnvann, samt oksygengradienter i innsjøene. Det er i tillegg sett på sammenhenger mellom saltforbruk i nedbørsfeltet og innsjøegenskaper (morfologi, innsjøtype, nedbørsfelt, innsjøvolum, vindpåvirkning, oppholdstid, over/under marin grense). Hensikten har vært å undersøke hvilke faktorer som har størst innflytelse på innsjøenes respons på salttilførsel og utvikling av såkalte saltgradienter. Datamaterialet fra perioden 2005-2018 viser store forskjeller mellom innsjøene med hensyn på kloridkonsentrasjoner i topp- og bunnvann. Resultatene viser også store variasjoner med hensyn på utviklingstrender og påvirkningsgrad. Trendanalysen viser at endringene i gjennomsnittsverdien av kloridgradientene og kloridkonsentrasjon i topp- og bunnvann mellom årene 2005, 2010 og 2016- 2018 ikke er signifikant, men at spredningen i dataene har endret seg gjennom årene. Dette betyr at noen innsjøer har fått en bedre tilstand, mens andre er forverret. Utviklingen i oksygengradienten mellom årene 2005, 2010 og 2016- 2018 viser heller ingen signifikant endring, men også her er spredningen i datasettet økt.Statens vegvesen Vegdirektorate
Mobilitetsendringer som følge av nye handelskonsepter
Get PDFNye handelsmønstre gir nye mobilitetsendringer i et lite forutsigbart og komplisert samspill. Det dreier seg ikke lenger om et enkelt skifte fra butikk- til netthandel eller bare om en ny fordeling mellom transportmidler. Det er hele organiseringen av ulike kombinerte transporttjenester for personer og varer som nå er i endring. Fysiske butikker tilbyr stadig oftere også netthandel, samtidig som nettbutikker gjerne også har en fysisk forankring i form av et mikrolager, et distribusjonssenter eller et showroom. Forbrukere forventer og finner nå butikker både fysisk og på nett. Dette paradigmeskiftet med mange alternative, men samtidige kanaler for varehandel er det som nå betegnes som omnikanal. Kritiske faktorer for utviklingen framover vil særlig være leveringsmåter – og lokalisering, digital kompetanse og variasjonen på tvers av både geografi, varetyper og forbrukergrupper. Avslutningsvis peker vi på framtidige forskningsbehov for å undersøke nærmere transportkonsekvensene av ny digital varehandel, blant annet gjennom scenario-analyser.Statens vegevese
Byutredninger : Oppsummering av hovedresultater for åtte byområder
No full textDe største byene blir større i årene som kommer. Befolkningen øker, og med befolkningsvekst vil også trafikken øke. Det er et mål at byene skal utvikles slik at flere skal foretrekke å reise kollektivt, sykle og gå, slik at persontransporten med bil ikke øker. Spørsmålet er hvordan byene skal få dette til, og hvor mye det vil koste. For å få mer kunnskap om dette, er det gjennomført utredninger i åtte byer/byområder i løpet av 2017: Bergen, Trondheimsområdet, Nord-Jæren, Kristiansandsregionen, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø. Utredningsarbeidet er gjennomført som et samarbeid mellom Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, fylkeskommuner, kommuner og Fylkesmannen. I denne rapporten oppsummeres hovedresultatene fra dette arbeidet.
Byutredningene er utarbeidet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, og skal være et av grunnlagene for forhandlinger eller reforhandlinger om byvekstavtale. For Oslo/Akershus er utredningsbehovet dekket gjennom Konseptvalgutredningen for Oslo-Navet, som ble gjennomført i 2015
2017 Round Robin Test on Polymer Modified Bitumen : NAMet Binders
No full textNorsk Asfaltforenings faggruppe NAMet Bindemidler arrangerte vinteren 2017 en ringanalyse på polymermodifisert
bitumen (PMB). Hensikten var å bidra til
bedre utførelse og kontroll med
aktuelle prøvingsmetoder. To PMBprøver
med mykningspunkt under og
over 80 °C inngikk. Opptil 18
laboratorier deltok på ordinære
metoder, mens færre deltok på mer
avanserte metoder. Statistisk
behandling fant avvik som ble forkastet
i beregningene. Penetrasjon,
mykningspunkt, lagringsstabilitet og
elastisk tilbakegang hadde akseptabel
reproduserbarhet. Utførelsen av
kohesjon (kraftduktilitet) og dynamisk
skjærreometer (G* og MSCRT) trenger å
forbedres. Reproduserbarheten var den
samme for mykningspunkt målt i
glycerol og i vann. Oppfølging av
kohesjons-testen beskrives i vedlegget.Statens vegvesen Vegdirektoratet Statens vegvesen Region mid
Sustainable design and maintenance of stormwater treatment facilities : Reducing highway runoff pollution
Get PDFAvrenning fra veg og tunneler inneholder en kompleks blanding av miljøgifter som kan forårsake negative effekter i vannforekomstene. Europeiske vegadministrasjoner benytter beste praksis løsninger for å redusere effekter av vegavrenning til et minimum. Denne rapporten sammenligner gjeldende praksis med hensyn til håndtering av veg- og tunnelavrenning i fem nord-europeiske land: Sverige, Norge, Tyskland, Østerrike og Sveits. Målet med rapporten er å identifisere gjeldende praksis for overvannshåndtering og sedimenthåndtering, samt foreslå fremtidige bærekraftige rensetiltak.
Gjeldende lover og forskrifter, renseteknologi og beste praksis diskuteres. Dataene ble innsamlet ved gjennomgang av relevant litteratur knyttet til lovgivning og praksis i hvert land og intervju med eksperter på overvannshåndtering.
Rapporten konkluderer med at de nåværende norske og tyske retningslinjene for håndtering av forurensende sedimenter er synkroniserte og oppdaterte. Sveriges retningslinjer er derimot utdaterte, og viser utfordringer som kan føre til tekniske problemer. Tre hovedalternativer er foreslått:
1) Alternativ håndtering av forurenset sediment i sedimentasjonsbasseng. Rehabiliteringsplaner bør inkludere kostnadsanalyse ved planlegging og bygging av rensetiltak. Sedimenter skal håndteres så tørt som mulig. Rehabilitering av gamle rensetiltak bør inkludere installasjon av forsedimenteringskammer
2) Utvikling og introduksjon av alternative rensetiltak, for eksempel implementering av infiltreringsløsning kombinert med et forkammer.
3) Anbefalinger, rensetiltak og vedlikehold forblir uendret, med sedimentasjonsbasseng som den foretrukne løsningen, men med anbefaling om at en mer omfattende fremgangsmåte for valg av rensetiltak utvikles.
Rapporten anbefaler oppdatering av svenske retningslinjer for overvannshåndtering ved å kombinere norske og tyske framgangsmåter; Med en ÅDT under 3000, eller mellom 3000-30 000 i områder med dokumentert lav sårbarhet anbefales det lokal infiltrasjon i skråninger, vegskulder eller grøft hvis porøsiteten er tilstrekkelig. I områder med middels sårbarhet, er infiltrering mulig avhengig av permeabilitet hvis forurensningsbelastning og negativ påvirkning på vannforekomsten regnes som lav. I svært sårbare soner, hvor det forventes negativ påvirkning på resipienten, er håndtering av overvannet nødvendig. Overvannet må håndteres før utslipp til resipient når ÅDT er over 30 000. Det samme gjelder for veger med utslipp til kommunalt ledningsnett og tunneler.
Infiltrasjonsbasseng kombinert med forsedimenteringskammer brukes i stor grad i Østerrike og Tyskland, og er potensielt gode løsninger for fremtidige rensetiltak i de nordiske landene. De er mer kostnadseffektive, gir forbedrer kvalitet på renset overvann og gir bedre tilbakeholdelse av forurensning sammenlignet med sedimentasjonsbasseng. Ytterligere kunnskap om funksjonaliteten i kaldt klima er derimot nødvendig.
Når sedimentasjonsbasseng er den valgte løsningen, er riktig håndtering av sediment avgjørende. Sedimentene må være så tørre som mulig før håndtering. Det bør alltid vurderes å gjennomføre tørkeprosesser av sedimentene før transportering til deponi. Dette oppnås ved at avrenningen ledes bort ved å lede overvann bort under tørkeprosessen, i tillegg til eksponering av naturlige tørkeprosesser
Enviromental impact studies of road development: When and where should the before and after studies be conducted?
No full textFør- og etterundersøkelser (F/E) for naturmangfold skal vurderes i sammenheng med konsekvensutredninger (Håndbok V712 – Konsekvensanalyser, kapitel 6.6.10). Denne rapporten gir en oversikt over hvor og når det er mulig med før- og etterundersøkelser, og på hvilket kompleksitetsnivå.Statens vegvesen Vegdirektorate
Congestion charge in Bergen 2016-2018 : An analysis of consequences on traffic
No full textDenne rapporten er en analyse av trafikale effekter etter av innføringen av tidsdifferensierte bomtakster i Bergen herunder; (1) i hvilken grad det har ført til redusert trafikkmengde i rushtiden, og omfordeling av trafikk til andre tider på døgnet eller andre veger, og (2) mulige virkninger på kollektiv- og sykkelreiser i Bergensområdet.Statens vegvesen Vegdirektorate
Corrosion rate in tunnels
Get PDFRapporten omhandler måling av korrosivitet i tre tunneler. Korrosivitet er målt som materialtap på sink og stål i løpet av ett år, iht. ISO 9226.
Bakgrunnen for arbeidet var å underbygge antakelser gjort mht. til korrosjon i tunneler som beskrevet i Statens vegvesen rapport 410 Korrosjonsbeskyttelse i tunneler – revidert.
Arbeidet er utført av SINTEF Materialer og kjemi i samarbeid med Statens vegvesen Sentrallaboratoriet og Tunnel- og betong-seksjonen i Vegdirektoratet.
Rapporten er utarbeidet av SINTEF Materialer og kjemi.Statens vegvesen Vegdirektorate
Registration and condition assessment of trees
Get PDFFormålet med rapporten er å formidle kunnskap om en landsdekkende, enhetlig tilstandsregistrering med kartlegging og ettersyn av trær som skal sikres og vedlikeholdes på en fagmessig måte. Det skal være et hjelpemiddel og en anbefaling for at trær i Statens vegvesens eie registreres og kontrolleres i henhold til vårt trafikksikkerhetsansvar, drift- og vedlikeholdsarbeid og følger krav i Naturmangfoldloven.Statens vegvesen Vegdirektorate
Cost development for bridges and tunnels : A study from 1993 - 2015
No full textDenne rapporten tar for seg hvordan utviklingen til kostnader på bruer og tunneler
har vært de siste 20 årene.Statens vegvesen Vegdirektorate