Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Mitigation measure for moose-vehicle collisions
Get PDFElgulykker påfører samfunnet store kostnader gjennom personskader, materielle skader, administrative kostnader i tillegg til etiske problemer knyttet til dyrelidelser. Enkelte veistrekninger har svært mange elgkollisjoner, og på slike strekninger vil det være ønskelig med avbøtende tiltak for å redusere antall ulykker. I denne rapporten er det undersøkt om midlertidig nedsatt fartsgrense er et samfunnsøkonomisk lønnsomt avbøtende tiltak mot elgulykker.
Den samfunnsøkonomiske effekten av nedsatt fartsgrense med 10 km/t og 20 km/t ble undersøkt på 11 strekninger. Strekningene er mellom 1 km og 12.5 km, hadde høy tetthet av kollisjoner med elg, ingen operative avbøtende tiltak og har i dag en fartsgrense på enten 90 km/t eller 80 km/t. Effektene tiltaket har på skadekostnader, miljøforhold, tidskostnader og oppsetning av skilt ble beregnet for å bestemme om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Resultatet av nytte-kostnadsanalysen viste at midlertidig nedsatt fartsgrense ikke var samfunnsøkonomisk lønnsomt, hverken med 10 km/t eller 20 km/t redusert fartsgrense på noen av strekningene. Nedsatt fart fører til betydelig nytte gjennom reduserte skadekostnader, men ikke nok til å veie opp for tidskostnadene knyttet til lengre reisetid. Strekningen i Skånland kommune var nærmest å være samfunnsøkonomisk lønnsom, der tiltaket koster samfunnet 88 111 kr per år. På denne strekningen vil midlertidig nedsatt fartsgrense være lønnsomt dersom 10 km/t lavere fartsgrense fører til 45 % nedgang i antall ulykker. For 8 av 11 strekninger vil selv ikke 100 % reduksjon i antall ulykker føre til at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Resultatene fra denne rapporten gir noen føringer for bruk av nedsatt fartsgrense som avbøtende tiltak mot elgulykker: 1) For at tiltaket skal være lønnsomt for samfunnet må det være meget høy tetthet av elgkollisjoner på strekningen med nedsatt fartsgrense, 2) for å minimere tidskostnadene bør tiltak som påvirker farten begrenses så mye som mulig til de periodene med høyest risiko for elgulykker og 3) avbøtende tiltak med høyere investeringskostnad, men som fører til mindre kostnader knyttet til tap av tid kan være mer kostnadseffektivt på lang sikt
Ferjekai : Standard ferjekaibrutegninger [Håndbok V433]
No full textDenne versjonen av V433 er utgått og erstattet av digitalisert utgave i september 2023.Statens vegvesen har utviklet standardiserte tegningssett og modeller av ferjekaibruer til bruk som grunnlag for modellbasert prosjektering av ferjekaier i det offentlige vegnettet
SBJ-32-C5-AMC-20-TN-001 Skew wind sensitivity study
No full textIn order to consider the skew wind effects on a slender structure, the Entail in-house wind code has been modified to accept 2D aerodynamic coefficients dependant on skew angle and angle of attack. Based on the modified wind code, a benchmarking on Bjørnafjorden K12 concept has been performed. A preliminary study of the benchmark results show that the skew wind effects may be important for some responses, depending on the excited modes. Further investigations are needed in order to fully understand the effect and importance on a general basis, both in terms of the input (aerodynamic coefficients) and the bridge response.Statens vegvesen Vegdirektorate
K12 – Summary report
Get PDFThis report gives a summary of the K12 floating bridge concept developed.Statens vegvesen Vegdirektorate
Preferred solution, K12 - Appendix F – Global analyses - Modelling and assumptions
Get PDFThis report describes modelling and assumptions for the global models established in the concept development work of a floating bridge over Bjørnafjorden. Cable stay tension is evaluated. A benchmark between key softwares for global simulation is shown. Sensitivity to key assumptions and input parameters are checked.Statens vegvesen Vegdirektorate
TA 2011: Warm Mix Asphalt, Field trials : Laboratory testing
No full textRapporten gir en oversikt over laboratorieprøvinger på prøver tatt 2011 og 2017, av asfalt og bindemidler fra forsøksdekkene. Endringer i bindemiddelegenskaper etter 6 års brukstid dokumenteres. Det var ikke klart skille mellom referanse og LTA med skummet bitumen eller "smørende" tilsetning. Vokstilsetning bidro til økt bindemiddelstivhet og høy spenningsfølsomhet . Tilsetning av asfaltgranulat bidro til at gjenvunnet bitumen ble hardere. Bitumen i referanse- og LTA-asfalt aldret noenlunde likt.Statens vegvesen Vegdirektoratet og Statens vegvesen Region Mid
Modellering av etteroppspente betongbruer med korrosjonsskadet spennarmering
Get PDFModellering av etteroppspente betongbruer med korrosjonsskadet spennarmeringEtteroppspente spennarmeringssystemer gjør det mulig å bygge lange og slanke brukonstruksjoner. Etter at spennkablene er spent opp og føringsrørene fylt igjen, er det derimot vanskelig å inspisere tilstanden til spennkablene uten å gjøre destruktive inngrep. Med tidligere kollapser av etteroppspente betongbruer, er det derfor ønskelig å få mer kunnskap om hvordan korrosjon på spennarmeringen påvirker disse brukonstruksjonene. Denne oppgaven tar for seg teori om korrosjon og hvordan dette påvirker spennarmerte brukonstruksjoner. Videre redegjøres det for hvordan korrosjonsskadet spennarmering kan modelleres i FEM-programmet Abaqus, slik at numeriske verktøy kan brukes til å få mer innsikt i de strukturelle konsekvensene ved spennarmeringskorrosjon. Til slutt i denne oppgaven er det gjort en studie der ulike skadescenarioer er simulert, og resultatene er sammenlignet for å finne karakteristikker ved korrosjon på spennarmering. Tidligere studier viser at korrosjon gjør skade på både armeringen og den omkringliggende betongen. Når korrosjon foregår, mister armeringen areal og endrer stålegenskaper. Rustproduktet som dannes av korrosjon, tar i tillegg opp et større volum enn det opprinnelige stålet, som gir et indre trykk i betongen og påvirker samvirket mellom betong og armering. De ulike skadescenarioene som er simulert er (1) tap av heft, (2) redusert spennarmeringsareal og (3) fullt brudd på spennkabel. Resultatene indikerer at tap av heft i indre områder på betongen gir lite eller ingen utslag. Ved redusert spennarmeringsareal og fullt brudd i spennkabel endrer spenning-tøyningsfordelingen seg i stor grad i områder med korrosjonsskade, mens påvirkningen på den globale oppførselen er mindre. Ved stor nok skade risses betongen opp og gir en momentan reduksjon av brukonstruksjonens stivhet. Konsekvensene av korrosjonsskade viser seg å være størst i områder som er høyt belastet med moment, samt områder der en skade på få spennkabler utgjør en stor andel av forspenningen i et tverrsnitt. Resultater knyttet opp mot modellering av korrosjonsskadet spennarmering viser at metoder som separat modellering av betong og armering samt reduksjon av elementtverrsnitt, kan simulere tap av heft og tap av aktivt armeringsareal. For simulering av fullt brudd kan endring av forspenningskraft eller definering av interaksjonsegenskaper mellom betong og armering, tilpasses slik at reforankring av spennkraft blir simulert på en hensiktsmessig måte. TILGJENGELIGHET Åpe
Effekt av tilslag på betongens mekaniske egenskaper : Trykkfasthet, E-modul og spaltestrekkfasthet
Get PDFMålsetningen ved denne studien har vært å undersøke hvilke egenskaper ved tilslaget som virker inn på trykkfasthet, E-modul og spaltestrekkfasthet. Det har vært spesielt viktig å etterprøve i hvilken grad tilslagets Los Angeles (LA)-verdi er korrelert mot oppnådde egenskaper i betong. Studien har vist at det grove tilslaget 8/16 mm generelt har betydelig større innvirkning enn det fine tilslaget 0/8 mm. Studien har vist at det er noen svakheter ved å bruke LA- verdi som kriterium for å sortere bort tilslag som er mindre egnet til betong. Spesielt gjelder dette dersom hensikten er å avdekke tilslag som gir lav trykkfasthet i betong, mens LA- verdi synes å være noe bedre egnet til å forutsi tilslagenes effekt på E-modul i betong
Bruinspeksjon med drone : Muligheter og begrensninger. Erfaringer fra Region øst (2015-2018)
Get PDFRapporten tar for seg erfaringen fra bruk av drone i inspeksjonskontrakten mellom Statens vegvesen Region øst og Dr. Ing. A .Aas-Jakobsen AS fra 2015 til 2018. Rapporten beskriver noen av de forutsetningene droner har sammenlignet med andre inspeksjonsmetoder. Rapporten foreslår også krav som kan stilles til fremtidig bruk av droner ved bruinspeksjoner.Statens vegvesen Vegdirektorate
Effekt av salt og teleskader på gang- og sykkelveger, en litteraturstudie
Get PDFI Trondheim har man de siste årene sett en forverring av dekketilstanden på gang- og sykkelveger, blant annet ved telehiv og krakelering/oppsprekking av asfalt. I den forbindelse har det blitt stilt spørsmål om salting kan være årsaken til disse teleskadene. Foreliggende litteraturstudie belyser eksisterende kunnskap om telehiv, teleløsning og rollen salt spiller i disse prosessene. Det er vanskelig å gi en entydig konklusjon på saltets effekt på telehiv. Årsaken til dette er en kombinasjon av at det finnes flere ulike teorier knyttet til hvordan telehiv oppstår og hvordan saltets tilstedeværelse kan endre de grunnleggende prinsippene som er med på å danne islinser i de ulike teoriene, i tillegg til at det har det blitt funnet lite forskning som belyser denne spesifikke problemstillingen.
Litteraturen viser at salt kan ha en negativ innvirkning på asfaltens levetid, men pr. i dag foreligger det for lite forskning på temaet til at det er mulig å trekke noen konklusjon. Sammen med økt trafikk med tunge kjøretøyer på gang- og sykkelvegene på grunn av hyppigere tiltak, er det sannsynlig at saltet ikke er den eneste årsakene til teleskadene. Mer forskning på sammenhengen mellom salt og telehiv er nødvendig for å forstå hvordan teleskader skal forebygges i framtiden.Statens vegvesen, Vegdirektorate