Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Analysis of blind zone : Fatal accidents involving large vehicles and pedestrians and cyclists 2005-2016
No full textDet har i perioden 2005 – 2016 vært 88 ulykker mellom store kjøretøy og myke trafikanter. Blant disse ulykkene har blindsone blitt vurdert til å ha en medvirkende faktor i 57 % (50 av 88) av ulykkene. Totalt har det vært 50 blindsoneulykker med 50 drepte syklister og fotgjengere i denne perioden. Antall ulykker pr. år i perioden 2005 til 2016 varierer noe fra år til år, men basert på det totale antall ulykker tyder disse på en reduksjon de siste årene. Det skjer flest blindsoneulykker i høst- og vintermånedene. Likevel skjer 66 % av blindsoneulykkene når det er oppholdsvær og nærmest alle ulykkene har skjedd når det har vært dagslys. 76 % av alle drepte i blindsoneulykker har vært innenfor tidsperioden kl: 07-15.
Fartsnivået på kjøretøyene som har vært involvert i blindsoneulykken er vurdert til å være under 30 km/t når ulykken inntraff i 94 % av ulykkene. Over halvparten av blindsoneulykkene skjer når kjøretøyet kjører fremover og 74 % av alle blindsoneulykkene skjer med treffpunkt i fronten på kjøretøyene. Det var montert blindsonespeil i 23 av 50 ulykker. Det er kjøretøytypen lastebil som er involvert i flest blindsoneulykker med drepte. Halvparten av alle blindsoneulykkene skjer på kommunalt vegnett. 80 % av de drepte i blindsoneulykker er fotgjengere. Blant blindsoneulykkene har 19 av 50 ulykker skjedd i et gangfelt. Det er flest kvinner som er blitt drept i blindsoneulykker. Gjennomsnittlig alder blant drepte i blindsoneulykker er 58 år. Alderskategorien 81 – 90 år står for 32 % av de drepte. Det har vært mannlige sjåfører i 49 av 50 blindsoneulykker og 74 % av sjåførene har hatt over fem års erfaring
med store kjøretøy.Statens vegvesen Region ves
K12 – Ship impact, Bridge girder
Get PDFThe case of a ship impact on the K12 – end-anchored floating bridge with mooring system
over Bjørnafjorden, is studied. The report seeks to clarify how the structure responds to ship
impact locally on the bridge girder by explicit nonlinear finite element analysis.Statens vegvesen Vegdirektorate
Vehicle weight data from speed enforcement systems : The ATK/WIM project
No full textAutomatically generated information about traffic volumes and vehicle weight data is highly welcomed in the field of traffic engineering. In Norway, around 250 automatic piezoelectric traffic speed enforcement systems are mounted. Besides the velocities of the passing vehicles, the systems also may detect their axle weights and the axle distances. This report describes the methods developed for evaluating the data quality for the generated weight data. The report introduces the weight of the first axle of a six axle semitrailer vehicle as a weight data quality indicator and sets the first steps towards a calibration method. The results show that the speed enforcement system could be used for gathering statistical information about the weight distribution of heavy vehicles.
Trafikkmengde og vekt for kjøretøyene er viktig informasjon for både planlegging, drift og vedlikehold av veger. I Norge finnes det ca. 250 Automatisk Trafikk Kontroll systemer (ATK) som registrerer hastigheten til de passerende kjøretøyene, og som i tillegg kan måle aksellast og akselavstand. Denne rapporten beskriver utviklingen av en metode for å beregne vektdata for tunge kjøretøy fra ATK. Vekten av den første akselen til en seksakslet semitrailer benyttes til å kalibrere vektmålingene for hvert enkelt målepunkt (system). Resultatene viser at ATK-systemet kan brukes til å samle statistisk informasjon om vektfordelingen av tunge kjøretøyer, men det må jobbes videre med nøyaktigheten til målingen.Statens vegvesen Vegdirektorate
Premises for Planning, Designing, Building and Upgrading
Get PDFDenne veilederen beskriver et verktøy, VegRAMS,som skal bidra til å tilfredsstille kravene i vegnormalene (N100 Veg- og gateutforming, N400 Bruprosjektering, N500Vegtunneler) om at det i planfasen skal tas hensyn til framtidig drift og vedlikehold samt oppetid for trafikantene.
VegRAMS benyttes for å fastlegge drifts-, vedlikeholds- og rehabiliteringsmessige premisser for planlegging, prosjektering og bygging av vegprosjekter inkludert vegutbedringsprosjekter og rehabiliteringsprosjekter.
VegRAMS bidrar til å klargjøre disse premissene gjennom å avklare konsekvenser av foreliggende planer for drift, vedlikehold og rehabilitering i form av framtidige kostnader og trafikkavviklingsforhold (oppetid) for veganlegget.Statens vegvesen Vegdirektorate
A before and after analysis of speed limit changes on Norwegian motorway sections
Get PDFUndersøkelsen viser at farten øker når fartsgrensen settes opp fra 110 km/t til 110 km/t. Den registrerte fartsøkningen er noe mindre enn det en kunne forvente fra tidligere erfaringer. Samlet øker farten med 2,5 km/t når fartsgrensen økes fra 100 km/t til 110 km/t. Høyere fart gjør at det blir flere ulykker og at utfallet av ulykkene som skjer blir mer alvorlig. Resultatene viser at antall ulykker øker med 3,8 %, og at antallet drepte og hardt skadde øker med 26,0 %. Antallet lette skader reduseres med 10,2%.Statens vegvesen Vegdirektorate
Utvikling av modell for predikering av branner ulykker og havarier i vegtunneler
No full textVi har utviklet statistiske modeller for vegtunneler i Norge for å beregne normale antall kjøretøybranner, personskadeulykker, antall ulykker med drepte eller hardt skadde og antall havarier, som en funksjon av en rekke tunnelegenskaper (bl.a. trafikkmengde, lengde, antall løp, fartsgrense og stigninger). Modellene viser at antall branner øker med økende maksimal stigningsgrad i tunnelene, især fra en stigningsgrad på omtrent 7%. Økningen er større i tunneler med lengre bratte stigninger. Også antall havarier er høyere i bratte tunneler med stigninger på 7% eller mer. Øvrige variabler (unntatt trafikkmengde) har liten eller ingen effekt på antall branner og havarier. Antall ulykker er høyere i toløpstunneler enn i ettløpstunneler, høyere ved fartsgrenser under 80 km/t enn ved fartsgrense på 80 km/t eller høyere, høyere i helt rette tunneler enn i tunneler med slake kurver (gjelder ikke alvorlige ulykker), og lavere i tunneler med fri høyde (min. 4,5 meter) enn i lavere tunneler.Statens vegvesen Vegdirektorate
Premisser for geometrisk utforming av veger [Håndbok V120]
No full textDenne versjonen av V120 er utgått og erstattet av N-V120 Premisser for geometrisk utforming av veger (Digitale vegnormaler).Denne veiledningen er grunnlagsmateriale for sikt- og linjeføringskrav i håndbok N100 Veg- og gateutforming. Den forklarer og redegjør for de parametere som brukes ved konstruksjon av en veglinje, og det formelverket som disse parameterne inngår i. Forutsetninger og verdier som er lagt til grunn for linjeføringskravene er dokumentert. Videre forklarer den hvordan prosjekteringstabellene for veger i håndbok N100 Veg- og gateutforming er bygd opp. Den beskriver også overgangen mellom tunnel/bru og veg, tilpasning til terrenget og forbikjøring
Economic analysis of measures for improved operation and maintenance for cycling and walking
No full textNivået av drift- og vedlikehold av gang- og sykkelinfrastrukturen vil, sammen med infrastrukturstandarden som sådan, signalisere hvilken prioritet samfunnet tillegger denne typen transport. Drift- og vedlikehold vil kunne påvirke ulykkesrisiko, tidsbruk, reisekomfort og andre velferdseffekter. For samfunnsøkonomisk analyse har vi et sparsomt tallgrunnlag for slike effekter, samt mangelfull tilknytning mellom effekter/konsekvenser og drifts- og vedlikeholdsnivåer. Eksempelberegninger indikerer at belysning på GSinfrastruktur og tiltak for å redusere omfanget av vinterglatte GS-veger og fortau kan være lønnsomme, men avhenger av effektene på reisetid, trafikkgrunnlaget, og hvorvidt tiltaket gir økt gange/sykling. Det er behov for å fylle flere kunnskapshull for å kunne gjennomføre mer komplette økonomiske analyser av drift- og vedlikeholdstiltak for gange/sykling. Det er først og fremst behov for å etablere sammenhenger mellom kvantifiserte drifts- og vedlikeholdsnivåer/-regimer, vegtilstander, og effekter/konsekvenser.
Formålet med oppdraget var å tydeliggjøre samfunnsøkonomiske konsekvenser av endret drift og vedlikehold av sykkel- og gangvegnettet.
Data fra Oslo viser at det vil være lønnsomt for samfunnet med bedre vinterdrift av fortau og gang- og sykkelveger. Det er estimert at en halvering av tida med glatt føre kan redusere antall fallulykker for gående med 20 % årlig. Andre studier underbygger dette. Videre viser rapporten regneeksempler som belyser hvilke tiltak som kan være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette forutsetter i de fleste tilfeller vil tiltakene medføre nye gående og syklende. Rapporten viser også behov for bedre data på en rekke områder, spesielt kostnadsdata for de enkelte driftsoperasjonene, og data som belyser sammenhengen mellom driftsoperasjon og effekten for trafikantene.Statens vegvesen Vegdirektorate
The Oslofjord test site for sprayed concrete – establisment and five years results
Get PDFSprøytebetong brukt som bergsikring i Oslofjordtunnelen er påverka av svært aggressivt salt grunnvatn og syredannande biofilm. Oslofjord testfelt, etablert i 2010, omfattar sprøytebetong som bergsikring og utstøypte betongprøver nedlagd i grøfter. Eksponeringsmiljøet blei dokumentert på ulike tidspunkt. Rapporten gir oversikt over etableringa av feltet og resultat frå betonganalysar både før eksponering og etter fem års eksponering. Resultata er også samanlikna med eldre sprøytebetong frå andre delar av tunnelen. Planlagd avsluttande undersøking etter 10 års eksponering er utsett på ubestemt tid. Chalmers –Gøteborg har utført mikrobiologiske undersøkingar av biofilm.Statens vegvesen Vegdirektorate
En ny modell for forskyvning av reisetidspunkt i regionale transportmodeller
Get PDFNTP-transportanalysegruppe og PROSAM - Statens vegvese