Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Bestandighetsprøving; effekt av bindemiddeltype og masseforhold
Full text linkBetong SV-Standard og SV-LavvarmeBestandighetsegenskaper er undersøkt for 11 betonger med ulik bindemiddelsammensetning, hvor alle pr. i dag er godkjent og innenfor rammene for henholdsvis betongspesifikasjonen SV-Standard (v/b=0, 39) eller SV-Lavvarme (v/b=0,44) i vegnormal N400 Bruprosjektering (2024). Hovedvariablene i studien er effekten av sementtype, flygeaskeinnhold og masseforhold. Prøving av frostmotstand og kloridmotstand er gitt stor oppmerksomhet og resultatene er relatert til andre egenskaper som også er målt (luftporestruktur, elektrisk motstand, o.a.). Fra forsøk med langtids klorideksponering i sjøvann i 8 år er betongenes aldringsegenskaper bestemt
Test av synlighet og funksjonalitet- fluoriserende vs. ordinære stikk- vinteren 22/23
Full text linkTest av fluoriserende brøytestikkDe seneste årene har det blitt jobbet mye med ulike problemstillinger knyttet til brøytestikk. Vinteren 2022/2023 ble brøytestikk for særlig krevende værforhold testet på Saltfjellet. Fluoriserende brøytestikk benyttes i noen grad på slike veier, samtidig som det i liten grad syntes å foreligge dokumentert kunnskap knyttet til forskjellen mellom ordinære og fluoriserende brøytestikker. Basert på en samlet vurdering av synlighet og funksjonalitet anses ordinære røde stikker, dvs. ikke fluoriserende, av PP (polypropylen) plast, med klasse 3 refleks, som det beste alternativet på særlig krevende veistrekninger
IR nr. 999, Utbedringstiltak på bergsikring i driftsfasen
No full textUtbedringstiltak på bergsikring i driftsfasenAlle tunneler på europa-, riks- og fylkesvegnettet har siden 2010 fått bergsikringen utført etter en egen bergsikringstabell gitt i vegnormal 021/N500 Vegtunneler. Hvert femte år blir det utført hovedinspeksjon i disse tunnelene som bl.a. undersøker stabilitetsforholdene. I denne rapporten er hovedinspeksjonsrapportene av bergsikring på disse tunnelene for europa- og riksvegnettet gjennomgått for å se på bergsikringens tilstand og om det har vært behov for utbedringer. Av de totalt 86 tunnelene bergsikret med regelverket fra og med 2010 er det funnet inspeksjonsrapporter for 57 av disse. Av de 57 tunnelene inkludert i datasettet er det funnet til sammen 16 tunneler der det er beskrevet bergsikringstiltak i driftsfasen. Av disse er ti klassifisert som enkle og seks som betydelige og ingen som omfattende. Det er ingen inspeksjonsrapporter som tilsier at man har oppfattet det som om totalstabiliteten er i umiddelbar fare. Tunnelene på fylkesvegnettet bergsikret med regelverk fra og med 2010 er i antall omtrent det samme som på europa- og riksvegnettet, men disse er ikke inkludert i denne undersøkelsen. Under driving av tunnelene blir det etter hver salve gjort en geologisk kartlegging som inkluderer registrering av Q-verdi. Den geologiske kartleggingen danner grunnlaget for bestemmelsen av sikring etter en bergsikringstabell gitt i vegnormalen. I samme vegnormal er det definert at det skal være 100 års dimensjonerende brukstid på bergsikringen. At bergsikringen må utbedres etter bare 10-15 år i et omfang som beskrevet over tilsier at kravet til brukstid ikke alltid etterleves i praksis. Den inspiserbare lengden er i mange tilfeller begrenset grunnet vann- og frostsikringen eller mangel på inspeksjonsluker. Med tanke på at det er anbefalt tiltak i flere av tunnelene hvor ikke hele lengden er inspiserbar, er det derfor rimelig å anta at andelen anbefalte tiltak ville vært større dersom mer av bergsikringen var mulig å inspisere. Regelverk, arbeidsinstrukser og tekniske løsninger for bergsikring og tunnelkledning bør endres for å unngå disse utbedringstiltak i driftsfasen og usikkerheter om hva som befinner seg bak kledningen. Regelverket og utførelse for bergsikringen er gitt i N500 Vegtunneler, supplert av veiledning N-V521 Geologi og bergsikring i tunnel, samt bestemmelser i kontrakter og internsystemer hos byggherre og entreprenør. Mange tiltak kunne trolig vært unngått med bedre kontroll og oppfølging under drivingen, spesielt om oppfølgingen i tidsrommet mellom driving og montering av tunnelkledning hadde vært bedre. Geologisk kartlegging og registrering av Q-verdi under drivingen betyr at prosjekteringen i praksis foregår i utførelsesfasen. N500s krav 7.5-3 presiserer at bergsikringen skal kontrolleres før montering av tunnelkledningen, med referanse videre til punkt 2.3 Kontroll og kvalitetssikring av geologiske rapporter og prosjektering som igjen viser til eurokode 0 for kontrollomfang, imidlertid på en måte som burde blitt gjort klarere. Det er også bergmassetyper og stabilitetsforhold Q-systemet ikke identifiserer og behandler på en tilfredsstillende måte som må sees nærmere på. Kompetansekrav for prosjektering og oppfølging av bergsikring i tunneler bør innføres i N500, som det nettopp er gjort i N200 Vegbygging for bergskjæringer. Hos byggherre og entreprenør er det viktig at internsystemer og arbeidsbeskrivelser for oppfølging og kvalitetskontroll er etablert, følges, og er på et nivå som sikrer at tiltak i driftsfasen unngås. Forskjellige kontraktstyper med entreprenører gir byggherren varierende grad av innflytelse på bergsikringens utførelse i prosjektene. Det er avgjørende at alle kontrakter utformes slik at ansvarsfordeling og kvalitetskrav er tydelig definert, og at byggherren har myndighet til å sikre at bergsikringen har riktig kvalitet. I tillegg må man passe på at kontraktene for utførelse har åpning for å følge opp og ettersikre bak stuff, både gjennom kontraktspunkter som gjelder selve sikringen, men også på de delene som gjelder fremdriften på prosjektet. På sikt bør deler av regelverket endres slik at man kan innføre nye metoder for bergsikring og tunnelkledning der man unngår områder som ikke kan inspiseres og man samtidig kan være i tvil om stabiliteten er god nok. For alle tunnelene med anbefalte tiltak er det i resultatkapittelet gitt et sammendrag av hovedinspeksjonsrapporter og relevant dokumentasjon, samt en oppsummering av bergmassekvaliteten for tunnelen. I vedlegg 1 er det gitt en tabell med oversikt over alle tunnelene i datasettet med kommentar til generell tilstand på bergsikringen og ev. utfordringer m.m
Forprosjekt med mulighetsstudie og verktøykasse
Full text linkNaturrestaurering på Statens vegvesens arealerDenne rapporten ser på hvilket potensial det er for restaurering av natur på Statens vegvesens grunn, med tre konkrete veistrekninger som eksempel. Den presenterer en verktøykasse med forslag til ulike tiltak man kan iverksette for å forbedre tilstanden for naturen, og hvordan disse tiltakene bør prioriteres. Totalt ble det identifisert 51 ulike tiltak, fordelt på 13 forskjellige tema. Rapporten er et forprosjekt, som kan utgjøre en god bakgrunn til mer prosjektspesifikke restaureringsprosjekt langs veiene, eller til justerte utbyggings- og driftsmetoder i veinormaler, retningslinjer og veiledere. Rapporten er skrevet av Norconsult AS
Hvordan lykkes bedre med å nå sykkelmålene?
Full text linkRapport 17/2024 – Hvordan lykkes bedre med å nå sykkelmålene?Statens vegvesen har bestilt enutredning omhvorfor vi i Norge ikke har nådd de nasjonale sykkelmålene og hva som må til for at vi skal nå dem. For å finne ut av det har vi studert reisevaner i Norge og Norden og gjort en grundig litteraturanalyse om syklendes preferanser og ønsker. Vi har også gjennomgått materialesom foreligger fra Statens vegvesens medvirkningsprosess med storbyene, Syklistene landsforening og intervju med fokusgrupper. Asplan Viak har paralleltmed dette prosjektet revidert N-V122 Sykkelveiledningen, og vi har tatt med en rekke læringspunkter fra det arbeidet. Videre har vi gjort en grundig gjennomgang av sykkelstrategiene til Norge og fem sammenlignbare land, og vi har vurdert organiseringen av sykkelsatsingen i Norge.For å hente erfaringer og anbefalinger har vi intervjuet åtte eksperter fra Norge og utlandet.Til slutt har vi analysert hva som finnes av sykkelinfrastrukturi Norge, og hvordan den er fordelt. Arbeidet resulterer i en vurdering av årsaker til hvorfor sykkelmålene ikke er oppnådd, en liste med prinsipper og prioriteringer som bør følges, og en anbefaling om konkrete tiltak som staten bør gjennomføre for å nå sykkelmålene. Øyvind Dalen har vært oppdragsleder, Katrine Erichsen, Magne Fossum og Anine Hartmannhar vært oppdragsmedarbeidere
Prosjektering for jordskjelvpåkjenning
Full text linkProsjektering for jordskjelvpåkjenningEurokode 8 "Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning", deler konstruksjoner/byggverk inn i seismiske klasser. Disse definerer sikkerhetsnivået mot jordskjelvpåkjenning avhengig av konstruksjonens funksjon og betydning. Samferdselsanlegg som veg, fyllinger, skjæringer og andre samvirke jordkonstruksjoner er i liten grad omtalt i Eurokode 8. Denne rapporten er tenkt som et supplement til Eurokode 8 og veiledning V220 "Geoteknikk i vegbygging" for geoteknikere som jobber med praktisk prosjektering og planlegging av veganlegg og samvirke jord-konstruksjoner. Denne rapporten erstatter Statens vegvesen rapport nr. 604
Vedlikehold av belegg på bruer
Full text linkVedlikehold av belegg på bruerDenne rapporten er utarbeidet i prosjektet "Optimat bruvedlikehold for reduserte levetidskostnader", som er ett samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen og SINTEF. Målsetningen med denne rapporten er å foreslå retningslinjer for hva som er rett tidspunkt for vedlikehold av belegg med hensyn på levetidskostnader. Gjennomgang av tilstand på belegget på en rekke bruer viser at skader i belegg i hovedsak skyldes påføringsfeil. Og levetiden til belegg bestemmes da ofte av korrosiveten der brua står
Metodikk for før og etterundersøkelser av naturmangfold i samferdselsprosjekt.
Full text linkMetodikk for før og etterundersøkelserFør- og etterundersøkelser er viktig for å øke kunnskapen om virkningene av utbyggingsprosjekter og effekten av skadereduserende tiltak. Det finnes nasjonale overvåkingsprogrammer, men det mangler en standardisert metodikk for før- og etterundersøkelser på prosjektnivå. Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet fikk i oppdrag å utvikle en metodikk for slike undersøkelser. Multiconsult og Norsk institutt for naturforskning har utarbeidet metode for hvordan slike undersøkelser kan gjøres, denne rapporten omtaler de ulike trinnene i den metodikken
Aldring av bituminøse bindemidler
Full text linkAldring av bituminøse bindemidler Felt- og laboratorieundersøkelser og utvikling av aldringsmodellerDenne studien hadde som mål å undersøke aldring av bituminøse bindemidler under norske forhold, og å utvikle aldringsmodeller for bitumen basert på dekkealder, trafikklast og klima. Åtte veistrekninger med ulike dekkealder ble valgt ut og undersøkt der asfaltprøver ble tatt fra slitelagene og data om klima og trafikk for hver av strekningene samlet inn. To type bindemidler (70/100 og PmB) ble ekstrahert fra felt-prøvene og ble testet i laboratoriet for å bestemme egenskapene til bindemidlene. Basert på testresultatene ble det etablert enkle aldringsmodeller som kan brukes til å estimere aldring ut ifra noen utvalgte materialparameterer
N300 Trafikkskilt Håndbok
No full textN300 TrafikkskiltN300 Trafikkskiltinneholder tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming av offentligetrafikkskilt.N300 fastsettes av Vegdirektoratet med hjemmel i skiltforskriften. Bestemmelsene i N300 gjelder for all bruk av offentligetrafikkskiltjf. skiltforskriften, uavhengig av vegtype. Bestemmelsene er bindene for alle skiltmyndigheter, også kommunene og politiet. Ved spørsmål og innspill knyttet til N300, benytt e-post: [email protected]. Normalene har en felles definisjonsliste:Definisjonslistefor Statens vegvesen