Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Rehabilitering og utvidelse av E6 Forsatunnelen
Get PDFRehabilitering og utvidelse av E6 ForsatunnelenDette arbeidet handler om rehabilitering av en eksisterende tunnel, Forsa-tunnelen. Oppgaven går ut på å redegjøre og drøfte ulike sider ved metoder som nyttes for å utbedre tunnelen slik at den står til dagens krav. Problemstillingen det svares på er «Hvordan og hvorfor rehabilitere E6 Forsa-tunnelen». Det er benyttet kvalitativ metode for innhenting av informasjon til rapporten.Statens vegvese
Cycle Parking
No full textAlle som sykler har behov for å parkere sykkelen før og etter en sykkeltur. En god sykkelparkering kjenne tegnes ved at den ligger i nærheten av reisemålet, er lett tilgjengelig og enkelt kan låses fast til et parkeringsstativ. Denne rapporten gir en veiledning for hvor og hvordan nye sykkelparkeringer bør etableres, og hvilke løsninger som anbefales. Rapporten gir en vurdering av noen utvalgte sykkelstativer, med fokus på hva som kreves for en sikker og brukervennlig løsning. Et godt sykkelparkeringsanlegg skal være:
TILGJENGELIG
Synlig, godt plassert og universelt utformet.
ATTRAKTIV
Intuitiv, innbydende og riktig dimensjonert.
TRYGG
Sikker mot tyveri og skader på sykkelen.Statens vegvesen Vegdirektorate
Bergskjæringer [Håndbok V225]
No full textDenne første utgivelsen av veiledningen V225 er utgått og erstattet av N-V225 Bergskjæringer (Digitale vegnormaler).Veiledning V225 Bergskjæringer er et hjelpemiddel for planlegging, prosjektering og etablering av skjæringer i berg langs veg. Veiledningen er rettet mot geologer og ingeniørgeologer som arbeider med bergskjæringer.
Veiledning V225 behandler krav til bergskjæringer, og kravene er gitt i vegnormal N200 Vegbygging. Ved revisjon av N200 (2018) ble veiledning til kravene tatt ut av vegnormalen og innarbeidet i denne veiledningen
Risikovurdering av et av Statens vegvesens fagsystem etter krav i personvernforordningen
Get PDFRisikovurdering av et av Statens vegvesens fagsystem etter krav i personvernforordningenRisikovurderinger skal bidra til å forebygge uønskede hendelser eller mangler ved behandling av personopplysninger i virksomheter. En risikovurdering er både et kartleggingsverktøy og et forbedringsverktøy som omfatter hele virksomheten. En risikovurdering inkluderer både organisering, ansvarsfordeling og rutiner for det daglige virket. Risikovurderingen skal kunne synliggjøre risikobildet og gi et grunnlag for å mestre risikoen ved å planlegge og iverksette “egnede tekniske og organisatoriske tiltak”.1 Personvernregelverket forutsetter gjennomføring av risikovurdering ved at det tas hensyn til “risikoene av varierende sannsynlighets- og alvorlighetsgrad”.2 Resultatet av en risikovurdering vil danne grunnlag for etablering av tilfredsstillende sikkerhetstiltak og er nødvendig for dokumentering av etterlevelse av kravene etter personvernforordningen. Det er mange tilgjengelige metodikker som kan brukes for å gjennomføre en risikovurdering, og akkurat dette skaper forvirring. Til og med når metodikken er valgt, kan resultatet variere ut fra forståelsen av risiko. Metoden som velges bør være skalerbar i forhold til virksomhetenes størrelse og sikkerhetsbehov. Denne masteroppgaven tar sikte på å undersøke hvordan en risikovurdering er gjennomført i praksis i et bestemt offentlig forvaltningsorgan. Forvaltningsorganet jeg har valgt er Statens vegvesen, og jeg vil undersøke hvordan rettslige krav i personvernforordningen håndteres for å risikovurdere et av deres fagsystemer. Jeg vil også undersøke hvordan arbeidet med en risikovurdering blir organisert og hvilken fremgangsmåte som blir anvendt når et fagsystem gjennomgår en risikovurdering. Oppgaven tar utgangspunkt i fire bestemte bestemmelser som inneholder krav om risikovurdering. Nesten alle bestemmelsene viser også til PVF art. 40 og art. 42 om godkjente atferdsnormer og sertifiseringsmekanismer som en faktor for å påvise at disse forpliktelsene overholdes. Jeg kommer ikke til å se nærmere på disse bestemmelsene fordi det faller utenfor oppgavens ramme som omhandler selve risikovurderingen.Statens vegvese
Smart mobility, equality and interoperable services
Get PDFSmart mobilitet er et av mange tiltak for å legge til rette for en grønn og bærekraftig transportsektor. Gjennom å tilby smarte mobilitetstjenester skal transportbrukerne kunne ta miljøvennlige valg og samtidig ha tilgang til effektive og attraktive transporttjenester.
Statens vegvesen Vegdirektoratet ved seksjon for by og bærekraftig mobilitet har fått utarbeidet denne rapporten. Rapporten presenterer praksis og erfaring fra andre land, ser på trender og teknologiutvikling og vurderer behovet for likhet og interoperabilitet mellom tjenester. Hensikten med rapporten er å gi personer i kommuner og fylker som jobber med transport og mobilitet et grunnlag for å etablere eller videreutvikle smarte mobilitetstjenester. Rapporten danner grunnlag for Statens vegvesens veileder for smart mobilitet.Denne rapporten gir en oversikt over arbeidet med smart og bærekraftig mobilitet både nasjonalt og internasjonalt og belyser behovet for likhet, felles standarder og interoperabilitet.Statens vegvesen Vegdirektorate
Vikertunnelen Ulike ingeniørgeologiske problemstillinger knyttet til stabilitet og sikring av vegtunnel
No full textVikertunnelen Ulike ingeniørgeologiske problemstillinger knyttet til stabilitet og sikring av vegtunnelI forbindelse med planlegging av ny E134 mellom Dagslett og E18 i Lier i Viken fylkeskommune, er det blitt utført ingeniørgeologiske vurderinger i tidligfase av vegtunnelen for “Vikeralternativet”. Vegtunnelen som omtales som Vikertunnelen i denne oppgaven er en 4,7 km lang tunnel gjennom Lieråsens drammensgranitt. I denne oppgaven vil det bli sett på bergmassekvalitet, bergspenningsforhold, svakhetssoner og andre stabilitetsproblemer som svelleleire og dypforvitring. Innlekkasje, krav til tetthet og bergsikring vil også bli vurdert. De ingeniørgeologiske vurderingene vil bli basert på litteratur, kartstudier, innhentet informasjon fra nærliggende anlegg, tidligere utførte undersøkelser og numerisk analyse. For å vurdere bergmassekvalitet er det blitt utført feltkartlegging i terrenget rundt Vikertunnelen med hensikt å registrere Q-verdier og kartlegge hovedsprekkesett. Bergmassen inneholder stort sett tre sprekkesett pluss tilfeldige sprekker, som har gunstig orientering i forhold til tunnelaksen. Kartstudier, høydedata og litteratur i tillegg til feltundersøkelser er brukt for å avdekke de antatt mektigste svakhetssonene langs tunneltraseen, der det er funnet 14 antatt mektige svakhetssoner som vil krysse Vikertunnelen med en vinkel på 30-80_. Spesielt to soner utpeker seg som kritiske områder da de er tolket som sannsynlig dypforvitrede svakhetssoner. Disse kan medføre stabilitetsproblemer som følge av blokknedfall av oppknust materiale og innhold av svelleleire. For å vurdere bergspenningsforhold langs tunneltraseen er det benyttet en tilbakeberegningsmodell for å finne forholdet mellom vertikal- og horisontalspenning (k-verdi). Undersøkelsene viser at området preges av store horisontalspenninger, der k-verdi er beregnet til 3,5. For å vurdere Q-verdier og fordeling av bergmasseklasser langs Vikertunnelen er det benyttet resultater fra feltundersøkelser i tillegg til informasjon fra de nærliggende anleggene. Foreslått bergsikring er basert på Q-systemet og sikringsklasser fra håndbok N500, der fordelingen av Q-verdier langs Vikertunnelen er B = 14,5%, C = 37,3%, D = 41,4%, E = 3,5% og F = 3,2%. Kvartærgeologisk kart og erfaringer fra nærliggende anlegg tilsier at innlekkasjer kan være kritisk for enkelte områder ved tunneldrivingen, og strenge krav til tetthet bør settes ved påhuggsområdene og ved passering av Skapertjern og Sprengstoffdammen. Det har også blitt utført laboratorietesting av bergprøver fra området rundt Vikertunnelen for å undersøke de bergmekaniske egenskapene til drammensgranitten. Resultatene fra testene er videre brukt for numerisk analyse av bergmassen for å undersøke om anslåtte sikringsmengder vil være tilstrekkelig ved tre utvalgte pelnr. i tunneltraseen. Bergsikring av tunneltraseen ved ca. pel 5000 er vurdert til sikringsklasse I etter håndbok N500. Området er preget av høye horisontalspenninger, som fører til bergslag i hengen. I følge de numeriske analysene ble det derfor nødvendig med ett ekstra lag med fiberarmert sprøytebetong for å oppnå tilstrekkelig stabilitet. For pel nr. 5750, ble bergsikring iht. sikringsklasse V vurdert som tilstrekkelig. De numeriske analysene anslår også at bergsikring iht. sikringsklasse III er tilstrekkelig for ca. pel 6300. De numeriske analysene tilsier at senkning av traseen ikke vil medføre økt stabilitetsproblemer og sikring for pel nr. ca. 5000 og 5750. For ca. pel 6300, vil derimot en senkning av tunneltraseen medføre økt stabilitetsproblemer i hengen og dermed økt bergsikring.Statens vegvese
Round-robin test for Nordic Ball Mill
Get PDFI 2017-2018 ble det utført ringanalyse for kulemølle med 12 deltakende laboratorier. I alt seks materialer med et spenn i kulemølleverdi fra 5 til 23 var med i undersøkelsen.
Ringanalyser er et ledd i kvalitetssikringsarbeid for laboratorier. Bakgrunnen for denne ringanalysen var i tillegg å kontrollere helt ny apparatur som er i henhold til standardkrav, mot kulemøller som ligger i utkanten av toleranseverdier på trommeldiameter og innvendig lengde.
Analyseresultatene er behandlet statistisk etter standardiserte metoder, hvor avvikende verdier er ekskludert. Jevnt over viser reproduserbarheten mellom laboratoriene seg å være god. Innen laboratoriene anses repeterbarheten å være svært god for fire av materialene.Statens vegvesen Vegdirektorate
Beregninger på eksisterende hengebru med betydelig skadeomfang (2020)
No full textBeregninger på eksisterende hengebru med betydelig skadeomfangDenne masteroppgaven omhandler vurderinger av hvordan ASR-skader, som er observert på Tjeldsundbrua, påvirker bruas nåværende tilstand og kapasitet. Beregningene i bruddgrensetilstand vektlegger virkningene av ASR på brutårn og brudekket i hengespennet. Tjeldsundbrua er påvirket av flere skademekanismer, som indikerer at ASR forekommer i store deler av brukonstruksjonen. I rigler og vindkryss i brutårnene er det observert krakelering over store deler av betongoverflaten. Flere kjerneprøver har også påvist mikrosprekker i betongstrukturen og ASR-gele i riss og luftporer Beregningene viser at ASR tydelig påvirker konstruksjonens strukturelle oppførsel, med en økning av krefter i flere områder. I riglene er det høy kapasitetsutnyttelse eller overskridelse, blant annet i overgangen mot tårnsøylen, som kan føre til opprissing av betongen. Basert på vurderingene gjennomført i oppgaven, er det ingen umiddelbar fare for strukturell kollaps av konstruksjonen. Grunnet kapasitetsoverskridelsen i midtrigelen bør det likevel gjennomføres tiltak for å begrense oppbygging av strekkspenninger og hindre rissutvikling. Det oppfordres også til mer nøyaktige undersøkelser av ASR-tilstanden, for å danne et bedre grunnlag for vurdering av hengespennets nåværende tilstand
Universal design at bus stops : Feasibility study of mapping from different data sources
No full textStatens vegvesen rapporterer status for universell utforming på holdeplasser og har behov for oversikt over egen infrastruktur. Flere aktører er interessert i effektiv kartlegging av status. Rapporten beskriver utforsking av alternative kilder til informasjon om universell utforming på holdeplasser. Laserdata og vegbilder er datakilder som er vurdert opp mot manuell registrering etter flere evalueringskriterier. I tillegg er andre muligheter undersøkt.Statens vegvesen Vegdirektorate