Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Maskinlesbar håndbok V440 - Bruregistrering (Brutus)
Utbyggingsprosjektet E39 Stord-Os, Fjordkryssing - Bjørnafjorden, har i samarbeid med buildingSMART Norge utviklet en maskinlesbar versjon av håndbok V440 Bruregistrering. Programvareleverandører presenterte hvordan de hadde integrert V440 inn i sine løsninger gjennom prosessen [openLAB : Hackathon]. Håndbok V440 beskriver bl.a. en klassifiseringsstruktur for hvordan bruer skal registreres og identifiseres. Denne klassifiseringsstrukturen skal danne grunnlaget for en felles definisjon av de ulike komponentene Bjørnafjordbrua består av, og er premissgiver for utvikling av BOLC - Bjørnafjorden Open Live Center, BIM for byggherre.Statens vegvesen Vegdirektorate
Bæreevneklassifisering av bruer, laster [Håndbok V412]
Denne versjonen av V412 er utgått og erstattet av V412 Bæreevneklassifisering av bruer, laster, datert februar 2023.Håndbok V412 definerer trafikklastene som bruene skal kontrolleres for samt lastfaktorer og lastkombinasjoner. Håndboken benyttes også for prosjektering av forsterkning og ombygging av eksisterende bruer.
Denne utgaven av håndbok V412 erstattet håndbok R412 som ble utgitt i 2003 og NA-rundskriv 2017/10
Styring av vegprosjekter [Håndbok R760]
Denne håndboka er en oppdatering av 2019-utgaven.
Håndbok R760 Styring av vegprosjekter fra 2021 er utgått og erstattet av Statens vegvesens interne kvalitetssystem.Håndbok R760 Styring av vegprosjekter gir konkrete krav til alle ansatte i Statens vegvesen som har en rolle i styring av vegprosjekter. Kravene bygger på bestemmelser forankret i relevant lov- og regelverk, blant annet forvaltningsloven, plan- og bygningsloven, vegloven, lov om offentlige anskaffelser, arbeidsmiljøloven, forurensningsloven, og regelverk for økonomistyring i Staten. Her gis det føringer for hvordan alle prosjekter skal identifiseres, planlegges, gjennomføres og avsluttes i hver fase av et vegprosjekt. Det stilles krav om bruk av styrende dokumenter for alle prosjekter i alle faser. Gjennom å styre vegprosjektene slik denne retningslinje angir, tar både prosjekteier og prosjektleder ansvar for at vegprosjektene når sine mål for helse, miljø og sikkerhet, økonomi, fremdrift og kvalitet. Håndboka er et kravdokument som er innarbeidet i Statens vegvesens kvalitetssystem
Post-tensioned Concrete Bridges Study of methods for inspection
Statens Vegvesen, SVV, sendte i 2018 ut en forespørsel om utredning av metoder, muligheter
og begrensninger for inspeksjon av etterspente betongbroer. Spennarmert betong er historisk ansett for å være pålitelig og effektiv konstruksjonsmetode. For broer er det nå rundt om i verden satt fokus på utfordringene med hensyn til å vurdere broers faktiske tilstand, spesielt de ulike komponentene i spennsystemet. Ulike ikke-destruktive teknikker (NDT) blir studert i detalj for vurdering av tilstanden til spennsystemet i etterspente betongbruer, og muligheter og begrensninger ved bruk blir diskutert.Statens vegvese
Snow avalanche detection with infrasonic sensors arrays
Statens vegvesen har i perioden 2014 –2020 brukt infralydteknologi til deteksjon av snøskred langs fire veger i Norge. Metoden går ut på å registrere lavfrekvente lydkilder som dannes i snøskred og deretter automatisk varsle beslutningstakere i nær sanntid om at skred har gått innenfor et bestemt område. Det i alt er gjort 584 deteksjoner av snøskred og sprenginger i snø. Disse er automatisk formidlet via SMS, e-post og nettside. Data er også blitt delt med eksterne tjenester.
Infralydteknologi ser ut til å fungere bra til sitt formål for veger som er utsatt for flere skredløp innen et avgrenset, snødekt område. Best resultater får man dersom skredløpene ligger innenfor en radius på 3 km fra sensorene. Det bør jobbes mer med valideringssystemer, smartere opplasting av fotodokumentasjon og mer avansert overføring til nasjonale databaser.Statens Vegvese
Renholdsforsøk 2019 - 2020 Redusert vaskefrekvens i Strindheimtunnelen
Statens vegvesen har gjennomført flere FoUforsøk på renhold av veg og tunnel de senere årene. I dette forsøket er det sammenlignet hvordan en redusert vaskefrekvens i ett av to tunnelløp har gitt effekt på støvmengde på vegbanen og farge på tunnelveggen når vegbanerenholdet ble holdt konstant i begge tunnelløp. Formålet var å øke kunnskapen om hva som er en tilstrekkelig frekvens for rengjøring av tunneler, og hvordan man bør fordele antall rengjøringer av vegbane, teknisk rengjøring, helvask og halvvask gjennom året
Testing of snow poles winter 2021/2022
Vinteren 2020/2021 ble det gjennomført tester av ulike brøytestikk på prøvefelt flere steder i
landet. Egenskapstester har blitt gjennomført både i felt og lab, og miljøbelastning er belyst
gjennom en LCA-analyse utført av Multiconsult.
Åtte brøytestikktyper har blitt testet. Fire typer plaststikk, to typer bambus i tillegg til stikker
av furu og pil. Røde stikker gir best synlighet. Plaststikk ser ut til å tåle påkjenning best og
kan i størst grad gjenbrukes. Stikker av pil og bambus har noe dårligere styrke mens furu er
for svak og ansees for uegnet.Statens vegvesen Vegdirektorate
Bruk av offeranoder ved betongrehabilitering
Bruk av offeranoder ved betongrehabilitering Litteratur og erfaringsstudie FoU-programmet Bedre bruvedlikehold 2017-202
Assessment of Elgeseter Bridge Suffering from Alkali-Silica Reactions
Assessment of Elgeseter Bridge Suffering from Alkali-Silica ReactionsThis master’s thesis is a condition assessment of the plates in Elgeseter Bridge, focusing on the effects of alkali-silica reactions (ASR). Elgeseter Bridge is a 200 m long bridge with 9 spans and non-tensioned reinforcement. Core samples have revealed comprehensive ASR, and several cracks have been observed in both beams and columns. ASR is a chemical reaction in concrete occurring when alkali-reactive aggregates react with alkaline pore water. The reaction product, a swelling gel, causes a volu metric expansion of the concrete. Elgeseter Bridge is estimated to have elongated 180 mm since it was built in 1951. Local variations in the aggregate and different access to humidity have caused a varying degree of ASR within the structure. Both the global elongation and the varying expansion between components introduce additional forces in the bridge. In this study, dimensioning forces are obtained by a linear elastic finite element analysis (FEA) in Abaqus. Elgeseter Bridge is modelled with shell elements to de scribe the effects of simultaneously acting forces. The utilization of critical shell sections is assessed in the ultimate limit state through a capacity control using the Iteration Method. According to the capacity control, the most critical sections are located in the column axes in the middle of the plate between the inner and outer beams. If yielding in the reinforcement is considered as a failure criterion, the utilization ratio is 5.26 in a typical column axis and 6.25 in the northernmost column axis. The reinforcement is, in general, highly utilized in sections along column axes because of significant tensile forces. Yielding in the reinforcement is detected in 17 of the 32 controlled sections. Among these, 14 sections exceed their capacities if a failure strain of 10h in the reinforcement is used as the failure criterion. The capacity control reveals that 9 sections reach failure in the concrete before failure strain is obtained in the rein forcement
Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning, Håndbok V124 av 2021
Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning, Håndbok V124Denne veiledningen omhandler teknisk planlegging av veg-, gate- og tunnelbelysning. Trafikksikkerhet er den viktigste grunnen til at belysning settes opp. Dette gjelder spesielt veger hvor det ferdes gående og syklende langs kjørebanen og i vegtunneler. Krav til veg- og gatebelysning er gitt i vegnormal N100 Veg- og gateutforming. Krav til tunnelbelysning er gitt i vegnormal N500 Vegtunneler. Retningslinje R310 Trafikksikkerhetsutstyr definerer material- og funksjonskrav til trafikkutstyr og «NMF01: LED luminaires – requirements» angir gjeldende krav til armaturer. Belysningsanlegg skal ha utførelse iht. kravene gitt i vegnormal N601 Elektriske anlegg. Det er gjennomført en revisjon av veiledning V124 Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning. Veiledning gjelder fra mai 2021. Vesentlige endringer som er foretatt i denne revisjonen er: • Innført maksimalkrav til synsnedsettende blending (TI) for belysningsklasse C og P. • Tidligere kapittel 5. Elektrotekniske krav er fjernet i sin helhet og relevante krav er overført til N601 Elektriske anlegg. Nytt kapittel 5. Tenning slukking og styring av vegbelysningsanlegg. • Tidligere kapittel 6. Styring av belysningsanlegg heter nå Rehabilitering av belysningsanlegg. • Tidligere kapittel 7. Rehabilitering av belysningsanlegg heter nå Energiforbruk. • Tidligere kapittel 8. Energiforbruk heter nå Armaturer og lyskilder. • Flere nye underkapitler i kapittel 9. • Generelle oppgraderinger iht. revidering av internasjonale standarder. • Lyskilder er anå kun omtalt med LED. Alt som tidligere har vært omtalt i forbindelse med bruk av damplamper er fjernet. Der det i veiledningen er benyttet anbefalt er dette en klar henstilling om utførelse iht. beskrivelsen. Avvik fra dette omtales og begrunnes i risikovurderingen for de elektrotekniske anleggene. I denne veiledningen er tekst, figurer og tabeller som finnes som krav i vegnormalene angitt med følgende bakgrunnsfarger: N100 har svak oransj og N500 har grå farge