Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Measurements of road structure, bearing capacity and ditch depths.
Full text linkI forbindelse med testprosjektet E8 Borealis i 2019 ønsket Statens vegvesen å sammenligne ulike utstyr for måling av dekketilstand og få dokumentasjon på forskjeller og fordeler/ulemper for de ulike systemer. I tillegg er det ønskelig å få best mulig dokumentasjon av dekketilstand på E8 Skibotn-Riksgrense Finland i Troms og Finnmark fylke. Målingene er gjort både med tanke på overflatetilstand (spor, jevnhet, skader, tekstur og friksjon) og strukturell styrke/bæreevne og vegens oppbygning. Denne rapporten er en dokumentasjon av de målinger som er utført av vegoverbygning, bæreevne og grøfter. Rapporten sammenfatter resultater fra undersøkelsene, og ser også på bruken og nytten av dataeneStatens vegvese
Autonom feiemaskin - Kongsberg
Full text linkI samarbeid med By&Lab sin ITS-pilot: Tilstandsregistrering og drift- og vedlikehold av gang og sykkelveger ved bruk av oppkoblede og autonome maskiner og FoU-programmet BEVEGELSE, ble en selvkjørende feiemaskin testet på Kongsberg. Driftsmaskinen Spring GmbH (Tyskland) ble leid av en distributør i Tyskland. I denne rapporten presenterer SINTEF en evaluering av maskinens kapasitet og ytelser.
Prototypen som ble testet på Kongsberg i september 2020 er lovende og resultatene viser hvordan en repeterende oppgave kan gjennomføres av en robot. Bemannede gatefeiemaskiner vil i fremtiden kunne fokusere på andre områder eller på lange sykkelveger utenfor byområder. Likevel er det flere momenter som må vurderes dersom maskinen skal tas i drift i områder hvor det er store antall myke trafikanter. I tillegg er det flere maskinfunksjoner som trenger utvikling i fremtiden, slik som maskinens evne til å skille mellom objekter og mennesker, prediktere kommende risikosituasjoner eller trafikanters adferd.Statens vegvese
Mengderapport vinteren 2020/2021
Full text linkDenne rapporten er utarbeidet for å få en oversikt over ressursbruken i vinterdriften.
Rapporten inneholder tall for salting, sanding og brøyting.Statens vegvesen Vegdirektorate
Utvikling av grunnparametre og linjeføringsparametre
Full text linkVegdirektoratets enhet for Myndighet og regelverk, avdeling for Vegutforming og seksjon for Veg og gate har stått for utarbeidelsen av denne rapporten. Arbeidet er gjennomført høsten 2020 og våren 2021 med hovedsakelig etatsinterne medarbeidere.
Oppgavebeskrivelse
Vegdirektoratet ønsker å gå gjennom forutsetningene for utvikling av vegutformingsnormalene de siste 50-60 år. Normalene inneholder krav til geometrisk utforming av veganlegg som baseres på et antall «grunnparametre». Disse er igjen basert på fysiske lover for kjøretøy som beveger seg på vegnettet i ulike hastigheter. Også endring av «linjeføringsparametre» skal undersøkes.
Vegutformingsnormalene er en detaljering av forskrifter for anlegg av offentlig veg. I medhold av §13 i vegloven av 21. juni 1963. Denne er sist revidert 10. september 2014. I forskriften står det blant annet i §3 (vegnormaler) i punkt 5: Vegnormalene skal sikre en tilfredsstillende og enhetlig kvalitet på vegnettet ut fra samferdselspolitiske mål. Vegnormalene vil derfor måtte inneholde en del standardkrav. Vegnormalene skal likevel gi frihet til å velge løsning tilpasset forholdene på stedet.Statens vegvesen Vegdirektorate
Indikatorer for bylogistikk
Full text linkByer og bylogistikk står i dag overfor mange utfordringer. En av dem er kampen om knappe arealer til transport. Antall godsleveranser til bysentrum øker og med det antall vare- og lastebiler. Det er behov for tiltak som frigjør arealer, reduserer klimautslipp, effektiviserer logistikken og bedrer miljøet. For å gjennomføre de beste tiltakene trenger en analyser og beregninger som viser effektene av ulike tiltak. Til slike analyser og beregninger trenger en indikatorer som gjør det mulig å sammenligne effekter mellom steder og over tid. Studien viser at byplanleggere ser størst behov for indikatorer som beskriver området som skal analyseres. De viktigste indikatorene er knyttet til hvilke næringer som er lokalisert i området, graden av samarbeid mellom forskjellige aktører, organisering av logistikk- og transportaktiviteter, og hvilke tilleggstjenester som utføres. Indikatorer som beskriver aktiviteter for logistikkleverandører, transportører, varemottaker/kunde, service- og håndverkstjenester er mindre viktig.Statens vegvese
Bæreevneklassifisering av bruer, materialer [Håndbok V413]
No full textDenne versjonen av V413 er utgått og erstattet av V413 Bæreevneklassifisering av bruer, materialer, datert februar 2023.Håndbok V413 angir materialfastheter og materialfaktorer som bruene skal kontrolleres for. Håndboken benyttes også for prosjektering av forsterkning og ombygging av eksisterende bruer.
Denne utgaven av håndbok V413 erstattet vedlegg 1 i håndbok R412 som ble utgitt i 2003 og NA-rundskriv 2017/10
Cyclists’ Perception of Maintenance and Operation of Cycling Infrastructure—Results From a Norwegian Survey
Full text linkThe Norwegian authorities want to limit the extent of car use in city areas to existing levels. Such a limitation would help combat climate change, improve health of citizens, and alleviate congestion. This implies that any further increase in transport needs will have to be met by walking, cycling and use of public transport. Reaching this ambitious goal requires knowledge about cyclists’ preferences concerning operation and maintenance (M&O) of roads and foot/cycle paths. Previous research suggests that M&O have great implications for travel mode choice, bicycle route/path choice, safety, security, and comfort
Feltforsøk med komprimert snø: Bjorli flyplass desember 2019
Full text linkMålet med forsøket var å dokumentere kostens evne til å rydde snø som hadde blitt komprimert av myke trafikanter. Det ble til sammen gjennomført fire ulike forsøk; 1) ulike mengde trafikkbelastning, 2) ulik hastighet på traktor (5, 10 og 15 km/t) med tørr saltblandet nysnø, 3) ulik hastighet på traktor (5, 10 og 15 km/t) på bløt snø med restsalt i bunn og 4) kostens evne til å fjerne is.
Antall trafikanter virket å ha en liten effekt på det endelige resultat, det var kun små forskjeller mellom 50, 100 og 150 passeringer. Forsøkene med variert hastighet ga imidlertid tydelig forskjell både i mengde restsnø og variasjonen i mengde restsnø i hvert fartsintervall. Økt hastighet resulterte i mer restsnø og ujevnere kvalitet på snøryddingen. Kostens evne til å fjerne is var begrenset, kosten svekker islaget og fjerner noen is, men det er fortsatt glatt på området etter tiltak.
Resultatet viser at kosten har gode evner til å fjerne snø som inneholder salt og har blitt komprimert av myke trafikanter, så fremt at kjørehastigheten til kjøretøyet er lav.Statens vegvese
Effekter av kunstig vegbelysningpå insekter
Full text linkNorge er et land der det brukes mye lys langs vegene. Veg- og gatebelysning er i mange tilfeller avgjørende for trafikantenes sikkerhet, og belysning kan også brukes for å gi et estetisk løft til ulike konstruksjoner. Samtidig kan vegbelysning ha negative effekter på artsmangfoldet. Statens vegvesen (SVV) ønsker å øke kunnskapen om vegbelysningens påvirkning av insektlivet langs våre veger.
For å kunne velge de rette tiltakene på rett sted, trenger vi å vite hvordan veglyset påvirker insekter i ulike naturtyper både i nord og sør, i innlandet og langs kysten. Tiltak Statens vegvesen så langt har gjort er basert på en antakelse om at lavere lysstyrke, kortere tidsrom med belysning, varmere lyskvalitet og godt skjermet lys generelt vil være positivt for å minimere skadelige virkninger. Men naturen er sammensatt og de ulike artenes respons på veglyset er forskjellig. Vi trenger derfor et mer nyansert bilde for å finne de mest effektive tiltakene som kan redusere påvirkningen på flere ulike arter.
Det er gjort flere litteraturstudier som dokumenterer negative konsekvenser av lysforurensning på insektlivet. Det er fremmet flere forslag til ulike tiltak som kan redusere de skadelige virkningene av kunstig belysning. I dette prosjektet vil vi se nærmere på faktagrunnlaget bak disse forslagene. I hvilken grad er disse forslagene relevante for norske forhold, og har de ønsket effekt? Hvilke avbøtende tiltak har vist seg å være mest effektive?
Formålet med dette notatet er å undersøke hvordan insekter og deres habitater påvirkes av kunstig belysning langs vegene. Med henblikk på den enorme kompleksiteten i denne problemstillingen og de svært begrensete ressursene i dette prosjektet, har det vært nødvendig å avgrense omfanget. Vi har derfor valgt å legge hovedvekten på å kartlegge kunnskapshull og påpeke kunnskapsbehov for framtidig arbeid.Statens vegvese
Klassifisering av kjøretøy - ITS pilot
Full text linkI denne ITS-piloten har Statens Vegvesen sammen med Disruptive Engineering, Triona og Euroskilt lagt til rette for å utvikle et system for klassifisering av forbipasserende kjøretøy. I denne rapporten beskrives systemet nærmere og det presenteres resultater fra uttesting av systemets evne til å telle og klassifisere kjøretøy ihht. norsikt Nivå 3, 4 og 5 og på drivstoff.Statens vegvesen Vegdirektorate