Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Kapasitetskontroll og analyse av etteroppspent bru med redusert spennarmering
No full textKapasitetskontroll og analyse av etteroppspent bru med redusert spennarmeringKollstraumen bru er ei verna spennarmert bogebru bygd i 1971. Brua er unik med sitt avanserte bæresystem i form av to underliggjande bogar som er bygd opp av etteroppspente kablar. Den karakteristiske oppbygginga av systemet gjev få moglegheiter for omlagring av krefter i konstruksjonen, som kan vera kritisk ved eventuelle brot på spennkablane. Det er frå inspeksjonar registrert avskalling og armeringskorrosjon på slakkarmering fleire stadar på heile brua. I tillegg er det registrert ei nedbøying av hovudspennet på minst 250 mm og eit tverrgåande riss i brubana over pilaren ved hovudspennet. Desse skadane er vurdert til å ikkje vera kritiske for brua si bæreemne, gjeve at spennsystemet er uskada. Det usikkert om det er tilfelle, så det er difor forsøkt å modellera brua for å kunna analysera konstruksjonen sin oppførsel ved redusert spennarmering. Brua er modellert ved hjelp av analyseprogrammet Abaqus, og det er teke kapasitetskontrollar i bruks- og brotgrensetilstand. Kontrollane tilseier at brua har god nok aksialkraftkapasitet i strekkbanda og skjærkraftkapasitet i brubanen. Momentkapasiteten er tilstrekkeleg for strekk i både over- og underkant i brubanen og utkragar på tunnellsida. Momentkapasiteten for strekk i underkant i utkragaren på viaduktsida er tilstrekkeleg, medan den i overkant derimot er overskride med ei utnyttingsgrad på 137,9%. Nedbøyinga i bruksgrensetilstand er innanfor kravet, men om den permanente nedbøyinga til brua vert teke i betrakting vil kravet overskridast med ein verdi på 279,3 mm i midtspennet. Spenningane i strekkbanda tilseier at dei ikkje vil risse opp ved kontroll i brotgrensetilstand. I analysen med redusert spennarmering er det gjeve at den kritiske kapasiteten i brua er aksialkrafta i strekkbanda. Eit eventuelt brot i konstruksjonen vil førekome i strekkbanda etter fjerning av 4 spennkablar i kvart strekkband. Strekkbanda vil risse opp etter fjerning av 2 spennkablar i kvart strekkband. Nedbøyinga er kontrollert i bruksgrensetilstand etter fjerning av 3 spennkablar i kvart strekkband, og resulterer i ei nedbøying på 135,4 mm og 385,3 mm, henhaldsvis utan og med den permanente nedbøyinga teke i betrakting
En rapport om utforming for flerbruk
Full text linkThorvald Meyers Gate i Oslo har nylig blitt pusset opp, med seks nye vareleveringslommer langs gatas østre fortau. Vareleveringslommene har lav (2 cm) kantsteinsvis mot for tau og kjørebane og avviker fra vegnormalen.
Rapporten omhandler hvordan lommene fungerer for varelevering, bylogistikk og byliv. Det er sett på om målsetningen oppnås med flerbruk av arealet. 54% av parkeringen var henting/levering i næringssammenheng, og 29% var privat. En vesentlig del av henting/levering var takeaway service, hvor 61% var personbiler. De fleste gående (75%) brukte lommene til å krysse kjørebanen, mens resten gikk langs lommene. Dette varierte basert på plass på fortau og mengde kjøretøy i lommene. Basert på registreringene mener vi lommene fungerer godt som et flerbruksareal, men bør tydeliggjøres. Det bør vurderes om slike løsninger kan tas inn i N100. Skiltregulering kan og vurderes for effektiv varelevering.Statens vegvese
Saltstabiliering av kvikkleire, SAK - Arbeidspakke 3: Evaluering og anbefalinger
No full textDenne rapporten omhandler Arbeidspakke 3 Evaluering og anbefalinger. Målsetningen med arbeidspakken er å evaluere installasjonsmetodene med hensyn på installasjonseffekter, kostnader og klima. Videre skal arbeidspakken komme opp med anbefalinger for hvordan saltbrønner kan installeres for å sikre mot kvikkleireskred. Det er utført diffusjonsberegninger for å estimere nødvendig senteravstand mellom saltbrønner for ulike grunnforhold. Christian Sætre ved NGI kvalitetssikret diffusjonsberegningene, og Professor Helge Hellevang og professor emeritus Per Aagaard ved Universitetet i Oslo takkes for gode diskusjoner vedrørende modelloppbyggingen
Accuracy of WIM (Weigh-In-Motion) measurements
Full text linkHovedmålet for FoU-programmet VegDim (2018 – 2023) er å utvikle og ta i bruk et mekanistisk empirisk (ME) dimensjoneringssystem for vegoverbygninger. Ett av de viktigste inngangsparametere for MEdimensjoneringssystemer er vektdata for de tunge kjøretøyene i trafikken. Det er derfor satt i gang et arbeid i VegDim programmet for å få samlet/registrert vektdata for tungtrafikken fra forskjellige deler av landet ved bruk av WIM (weigh-in motion) systemer. I forbindelse med dette arbeidet ble det gjennomført et litteratursøk for å samle informasjon om nøyaktigheten av WIMsystemer og erfaringer med WIM-målinger i andre land. Denne rapporten beskriver resultatene av dette litteratursøket.Statens vegvesen Vegdirektorate
Communication technologies for the road transport sector
Full text linkRapporten gir en bakgrunn innen både trådbaserte og trådløse teknologier med fokus på utfordringer som vil møte veiforvalterne i fremtiden. Dette berører aspekter som kommunikasjonskapasitet, kvalitet, sikkerhet og dekning for ulike tjenester og situasjoner. Det er også påpekt viktigheten av å få på plass en erstatning for Nødnett når det tas over av kommersielle mobilnett. Det er fremført flere punkter som veiforvaltere og Statens vegvesen i særdeleshet vil måtte vurdere og ta et ansvar for å få bygd ut et tilfredsstillende kommunikasjonsnett for fremtidens transportsystem. Det er viktig å ha tett samarbeid med Nkom, bredbåndsleverandører og tele- og dataoperatørene for å oppnå målene for veitransportsektoren.Statens vegvese
Jonsvannsveien og Haakon VIIs gate, Trondheim
Full text linkErfaringer fra vintersesongen 2019/2020 langs Jonsvannsveien og Haakon VIIs gate viser at dersom driftsstandardene følges, gir dette i hovedsak gode resultater. Utfordringene er knyttet til værskifter når regn blir til is på GsA-strekninger og is/snøsåler går i oppløsning på GsB-strekninger. Hyppige tiltak under og etter værhendelsen er avgjørende for å sikre gode forhold og unngå problemer i forhold til jevnhetskravet i overgangsperioder rundt temperaturen svinger rundt nullpunktet. På GsB-strekninger kan det også bli behov for å fjerne snøsåler som har gått i oppløsning mellom værhendelser for å unngå at den fryser til is. Hvis kost benyttes bør entreprenøren ha ekstra fokus på om det er behov for ekstra rydding med annet utstyr når det er mye eller bløt snø.
Innsamling av driftsdata bør koordineres slik at den blir samlet inn likt uansett kjøretøy for å ha sammenlignbare resultat etterpå. Likeså bør det sikres lik praksis i bedømmingen av behovet for tiltak slik at dataene i størst mulig grad blir sammenlignbare.Statens vegvese
Laboratory testing of concretes (Phase I and II)
Full text linkSVV rapport 495Statens vegvesen etablerte i 2017 en ny felt stasjon for langtids felteksponering av betong i marint miljø, i Austefjorden utenfor Bergen. I 2018 og 2019 ble det utplassert til sammen 19 elementer fra totalt 8 betongresepter. Elemen tene ble produsert ved Dansk Teknologisk Institut (DTI). Innledende prøving i form av ferskbetongegenskaper og trykkfasthet, densitet og spesifikk elektrisk motstand (til 91 døgns alder) ble utført ved DTI. Akselerert prøving av betongenes frost- og kloridmot stand (ved ca. 90 døgns alder) ble utført ved Statens vegvesens Sentrallaboratorium i Oslo. Rapporten presenterer alle resultater fra utført laboratorieprøving, både ved DTI og SVVs laboratorium.Statens vegvesen Vegdirektorate
Experiments with center line in a flat milled track in asphalt pavements
Full text linkDenne rapporten viser foreløpige resultater fra et prosjekt som dokumenterer forsøk med plan nedfresing av midtlinje i asfaltdek ker. Hensikten med disse forsøkene er å undersøke om det er lønnsomhet i å foreta nedfresing av midtlinjene. Ved vurdering av lønnsomhet ser en på kostnader for fresing, oppmerking av linjer og remerking av linjer. Videre er det en forventning om både bedre trafikksikkerhet og bedre fremkommelighet dersom vegoppmerkingen opprettholder sin funksjon over lengre sammenhengende tidsperioder. Det er også en forventning om mindre utslipp av mikroplast som følge av redusert slitasje av vegoppmerkingen. Prosjektet er ikke avsluttet og videreføres.Denne rapporten viser foreløpige resultater fra et prosjekt som dokumenterer forsøk med plan nedfresing av midtlinje i asfaltdekker. Hensikten med disse forsøkene er å undersøke om det er lønnsomhet i å foreta nedfresing av midtlinjene. Ved vurdering av lønnsomhet ser en på kostnader for fresing, oppmerking av linjer og remerking av linjer. Videre er det en forventning om både bedre trafikksikkerhet og bedre fremkommelighet dersom vegoppmerkingen opprettholder sin funksjon over lengre sammenhengende tidsperioder. Det er også en forventning om mindre utslipp av mikroplast som følge av redusert slitasje av vegoppmerkingen. Prosjektet er ikke avsluttet og videreføres
Pilotprosjekt - Utvikling av ontologi V441, semantisk web og lenkede data - Sluttrapport
Full text linkUtbyggingsprosjektet E39 Stord-Os, Fjordkryssing - Bjørnafjorden, har i samarbeid med buildingSMART Norge utviklet en maskinlesbar versjon av håndbok V441 Bruinspeksjon. Prosjektet er en videreføring av arbeidet og erfaringene fra prosessen [openLAB : Hackathon] for utvikling av maskinlesbar versjon av håndbok V440 Bruregistrering. Håndbok V441 beskriver hvordan inspeksjoner av bruer skal gjennomføres, men inneholder i tillegg bl.a. en klassifiseringsstruktur/kategorisering av skadetyper, skadeårsaker, skadekonsekvenser og skadeomfang. Denne strukturen passer inn i vedlikeholdsprogram til Bjørnafjorden og for samhandling i BOLC løsningen.Statens vegvesen Vegdirektorate
Dekketilstandsmålinger med laser på E8 Borealis – Spor, jevnhet, tverrfall og MPD
Full text linkSVV rapport 712In 2019, the Directorate of Public Roads in the Norwegian Public Roads Administration (NPRA) aimed to compare various equipment’s for measuring pavement condition and get documentation of the different systems. In addition, the NPRA was seeking the best possible documentation of pavement condition on the E8 test road, both with regard to surface condition (ruts, evenness, damage, texture, etc.) and the structural strength/load-bearing capacity, as well as pavement structure. In total, five suppliers of measurement equipment were invited to accomplish measurements both with laser (scanners and bars), ground-penetrating radar, deflection measurements (load-bearing capacity with FWD, TSD or similar) and picture/video. This report is a documentation of the results from the surface investigations.Statens vegvesen Vegdirektorate