Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
In-Depth Analysis of Fatal Road Accidents in the year 2021.
Full text link1. januar 2005 startet Statens vegvesen med dybdeanalyser av alle dødsulykker i vegtrafikken i Norge. Denne rapporten oppsummerer resultatene på landsbasis for 2021, og viser utviklingstrekk når det gjelder årsaksfaktorer bak ulykkene og skadeomfang for perioden 2012-2021
Lidar on UAS to support avalanche monitoring
Full text linkStatens vegvesen erkjenner at droner (UAS) gir nye bruksområder som kan være nyttig for å løse samfunnsoppdraget. De inviterte en rekke leverandører til en demonstrasjon i Trollstigen 25.–27. oktober 2021. Målet var å teste lidarsensorer montert på droner for å evaluere nytteverdien for snøskredovervåking. Sju leverandører og Statens vegvesen fløy over tre områder av ulik kompleksitet og samlet inn data ved hjelp av lidarsensorer som varierer i pris mellom 16 000 og 160 000 NOK. Datasettene ble analysert mtp. nøyaktighet og anvendelse i skredfarevurdering. Resultater, evaluering og fremtidige forbedringer er drøftet i denne rapporten.Statens vegvesen, Vegdirektorate
Integrerte og multimodale mobilitetstjenester
Full text linkHovedmålet med denne rapporten er å forklare begrepet "integrerte og multimodale mobilitetstjenester" gjennom en modell for roller og ansvarsområder som kan være en plattform for beskrivelser av norske systemer for mobilitetstjenester.Hovedmålet med denne rapporten er å forklare begrepet "integrerte og multimodale mobilitetstjenester" gjennom en modell for roller og ansvarsområder som kan være en plattform for beskrivelser av norske systemer for mobilitetstjenester
Askimporten - feltforsøk med overflatebehandling
Full text linkAskimporten - feltforsøk med overflatebehandling Kloridinntrenging etter 5 og 10 år. FoU-programmet Bedre bruvedlikehold 2017–2021Rapporten gir en oppsummering av resultater fra et testfelt med ulike overflateprodukter på veggelementer i Askimporten tunnel. Elementene ble påført både fargeløse impregneringer/hydrofoberende impregneringer, hvitpigmenterte impregneringer og hvite belegg, før tunnelen ble åpnet for trafikk i 2010. Resultater fra målinger av lyshet de første 3 årene og kloridinntrenging etter 5 og 10 års drift er rapportert. Kun de hvite/hvitpigmenterte overflateproduktene bidrar til bedre lyshet. Kun de silanbaserte hydrofoberende impregneringene og det sementbaserte belegget har betydelig kloridbremsende effekt etter 10 år
En laboratoriestudie av styrke og stivhet i kalksementstabilisert leire
No full textEn laboratoriestudie av styrke og stivhet i kalksementstabilisert leire, effekten av ulik innbyggingsdensitetI Norge er vanlig å benytte kalksementpeler for å stabilisere områder med bløt og/eller sensitiv leire. Ved innblanding av bindemidler som kalk, sement, CKD eller Multisem i leirer øker styrken og stivheten slik at grunnen oppnår bedre stabilitet og bæreevne. Utfordringen med metoden er at produksjon av bindemidler medfører store klimautslipp som resulterer i at byggebransjen står for store deler av CO2-utslippet i Norge. Masteroppgaven omhandler en laboratoriestudie der bakgrunnen er å redusere bindemiddelmengden ved kalksementstabilisering. I masteroppgaven benyttes det en ny prosedyre utviklet av KlimaGrunn for preparering av kalksementprøver i laboratoriet. Laboratorieprosedyren gjør det mulig å forhåndsbestemme densiteten i prøvene, i tillegg til at prøvene herder ved 20◦C og ikke 8◦C slik som i gjeldene prosedyrer. Da det i tidligere studier er observert at oppnådd densitet i laboratorieprøver har betydning for oppnådd skjærfasthet, er det i denne masteroppgaven gjennomført en kontrollert studie der effekten av ulike innbyggingsdensiteter er undersøkt. Densiteten er variert ved å tilsette ulike mengder leire og bindemiddel i et gitt volum. Ved bruk av leire fra områder der det tidligere er installert kalksementpeler gir dette grunnlag for å sammenligne laboratorieprøver med kalksementprøver fra felt. I laboratoriearbeidet er det også brukt bender element for å undersøke korrelasjoner mellom oppnådd skjærfasthet og skjærbølgehastighet i laboratorieprøvene. Det er til sammen preparert 54 prøver med to ulike leirer fra Leinstrand sør for Trondheim og Lilleby øst i Trondheim. 36 av prøvene er tilsatt 45 og 80 kg/m3 B80/CEMI og preparert med densitet 1,7, 1,8 og 1,9 g/cm3, mens 18 av prøvene er tilsatt lik mengde og type bindemiddel som kalksementpeler i felt og preparert med densitet 0-10% lavere enn in-situ densitet. Førstnevnte med fokus på å studere effekten av ulike innbyggingsdensiteter og sistnevnte for å sammenligne laboratoriepreparerte prøver med prøver fra felt. Prøvene er testet i enaksialapparat for bestemmelse av skjærfasthet og deretter i bender element for tolkning av skjærbølgehastighet. Herdetiden er satt til 28 døgn for alle prøvene. Resultatene viser at oppnådd skjærfasthet i laboratorieprøvene i stor grad er avhengig av innbyggingsdensitet, der endring av densitet fra 1,7 g/cm3 til 1,9 g/cm3 kan gi 25-40% økning i skjærfasthet avhengig av type leire og bindemiddel. Effekten av ulike innbyggingsdensiteter er svært stor og en viktig parameter for å unngå over- eller underdimensjonering av styrke og stivhet i laboratorietesting. Til tross for ny laboratorieprosedyre oppnår prøver fra felt høyere skjærfastheter enn laboratorieprøver. Resultatene fra felt har imidlertid store spredninger som antas å være forårsaket av inhomogenitet på grunn av innblandingsarbeid. For å oppnå større samsvar mellom felt og laboratorieprøver bør spredningen av skjærfastheter i feltprøver reduseres. Det er ikke funnet gode korrelasjoner mellom skjærbølgehastighet og skjærfasthet ved bruk av bender element i denne studien. Da testing med bender element medfører usikkerheter, antas det at inputverdier eller forstyrrelser/bakgrunnsstøy er årsaken til resultatet. Det anbefales blant annet å utføre bender element-forsøk med høyere frekvenser for å oppnå gode korrelasjoner mellom skjærbølgehastighet og skjærfasthet slik som sett i tidligere studier.Statens vegvese
Corrosion induced failures of post-tensioned bridges
Full text linkCorrosion induced failures of post-tensioned bridgesThe present report includes the results obtained from a literature survey about corrosion-induced failures of post-tensioned bridges and a few other cases of prestressed structures. The structures have been briefly described with a focus on the prestressing system. After that, the failures have been characterized according to the severity of the observed damage, and attention has been given to the presence of warning signs. The major failure causes have been identified, with a subsequent in-depth analysis about the most frequent causes of corrosion. Finally, comparisons among the different typologies of investigated structures have been mad
Test av brøytestikk vinteren 2021/2022
Full text linkVinteren 2020/2021 ble det gjennomført tester av ulike brøytestikk på prøvefelt flere steder i
landet. Basert på erfaringene fra disse testene og lansering av nye produkter, ble det
gjennomført nye forsøk på en strekning på E6 i Saltdalen vinteren 2021/2022. Limte trestikk av
furu og 3 typer pil ble testet og sammenlignet med bambus og røde plaststikk.
Røde plaststikk hadde best synlighet og tålte mest. Pil og bambus hadde noe dårligere
synlighet og funksjonalitet. Limt furu tålte lite, og ble vurdert som uegnet for bruk på
riksveger.Statens vegvesen Vegdirektorate
Mapping of ditches with car-mounted laserscanners
Full text linkDenne rapporten er en dokumentasjon av og sammenligning av grøftedybder beregnet ut fra laserskannermålinger og fysiske innmålinger i terreng. Data om grøfter ble samlet inn med 3 ulike utstyr/leverandører: SVV, TerraTec, og Roadscanners i 2019 og SVV i 2021. Data fra laserskann er også tolket med 3 ulike programvarer. Det ble også utført innmålinger i terreng med GNSS i 2021. Laserskanninger virker å være et godt verktøy for å kartlegge grøftedybder. Nøyaktigheten er god nok for praktiske driftsformål, men man skal være obs på potensielle feilkilder.Statens vegvesen Vegdirektorate
Sikkerhetskrav for elektriske anlegg i- og langs offentlig veg [Håndbok N601]
No full textDenne håndboka erstatter tidligere håndbok N601 Elektriske anlegg som ble utgitt i 2017. Håndboken er utgått.Vegnormal N601:2021 Sikkerhetskrav for elektriske anlegg i- og langs offentlig veg, erstatter N601:2017 Elektriske anlegg. N601:2021 innebærer et nytt regelverksregime for elektriske anlegg i vegsektoren. Der N601:2017 stilte regelstyrte krav til prosjektering og utførelse gir N601:2021 kun funksjonelle sikkerhetskrav. N601:2021 henviser til bruk av en ny standard, NEK 600 El og ekom i samferdsel, for metoder som kan benyttes for å ivareta sikkerhetskravene