Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Microscopical examination of concrete
Denne rapporten dokumenterer nedbrytingsmekanismar i testbetong eksponert i Kristiansand i 25 år. Eksponeringsmiljøet her er brakt sjøvatn med varierande salinitet over årstidene. Tynnslip av tre ulike betongar blei undersøkte i polarisert lys og Scanning elektronmikroskop. Referansebetongen var minst påverka medan betong med høgt innhald av silikastøv og høgt bindemiddelinnhald hadde ei porøs ytre sone påverka sulfat og magnesium. Betong med kalkfiller viste eit tidleg stadium av thaumasitt sulfatangrep og djupare magnesiumangrep med diffus utluting av sementpastaen. Alle betongreseptane var tydeleg påverka av kloridinntrenging.Statens vegesen Vegdirektorate
Registration and management of risk in all phases of a road project
I dette FoU-prosjektet har vi utarbeidet en prototyp som kan fungere som et risikoregister for ulike faser og fag i et vegprosjekt. Målet med denne piloten er å utforske muligheter til å lage et sømløst og sammenhengende risikobilde på tvers av fagområder og faser, samtidig vil det gi en bedre risikostyring og et bedre beslutningsgrunnlag. Dette for å synliggjøre hvilke hendelser som har vært vurdert i en tidligere fase av et vegprosjekt
Kapasitetskontroll og evaluering av Tromsøbrua
Kapasitetskontroll og evaluering av TromsøbruaAlkali-silika reaksjoner er et problem for mange eldre betongkonstruksjo ner. Tromsøbrua som ble bygd fra 1958 til 1960 er ikke et unntak. Denne masteroppgaven omhandler kapasitetskontroll av Tromsøbrua, både med og uten ekstra krefter som følge av ASR. Det ble også gjennomført en egen vi suell inspeksjon og tilstandsvurdering i samarbeid med MESLA 2.-4. mai 2022. Inspeksjonen handlet i størst grad om overbygningen og søylene, med et ekstra fokus på fugene. Tromsøbrua ble modellert som tre uavhengige deler i Strusoft FEM-Design. Det ble lagt på laster og hentet ut moment-, skjær- og normalkrefter. Las ter, lastkombinasjoner og kapasiteter ble beregnet etter Norsk Standard og Vegnormal N400 Bruprosjektering av Statens Vegvesen. Det ble ved beregninger ikke funnet noe overskridelse av skjærkapasiteten i de kontrollerte snittene, men for noen av snittene overskrider moment kapasiteten. Selv om feltmomentene generelt blir større når ASR-kreftene inkluderes, er ikke dette avgjørende for utnyttelsen. ASR-kreftene, hoved sakelig utvidelsen, har størst innvirkning på støttemomentene nær fuge en. Her er forskyvningen dominerende og øker utnyttelsesgraden fra 0,83 til 1,06. Hvis alle deformasjonslastene sees bort fra, er det kun feltene i plate delen som overskrider momentkapasiteten. Dersom kapasiteten lokalt i tverretningen vurderes, er det mulig å utvide gang- og sykkelbanene med 0,5 m som fylkeskommunen ønsker. Dette gjør derimot at momentkapasiteten i lengderetning vil bli enda mer overskredet. Det anbefales derfor ikke å utvide, i hvert fall ikke før det er gjort mer nøy aktige beregninger med for eksempel omfordeling av krefter. Det samme gjelder ved økning av bruklasse fra BK10/50 til BK10/60, som etter resul tatene presentert her ikke er å anbefale.
Factors that promote or hinder the deployment of MaaS in Norway
Denne rapporten gir en overordnet beskrivelse av rammeverk og forutsetninger som bidrar til å fremme og hemme innføringen av MaaS i Norge. I all hovedsak er det sett på forhold relatert til datagrunnlag, forretningsmodeller, standardisering og arkitektur samt regulering av transportområdet.Statens vegvesen Vegdirektorate
UAS for geohazard surveys relevant for roads
UAS for geohazard surveys relevant for roadsThis report presents a synthesis of the results of a questionnaire distributed to personnel from road administrations in Norway. The aim of the survey was to evaluate the use of uncrewed aircraft systems (UAS), or drones, for assessing roads exposed to landslide, rockfall, and avalanche hazards. Also, the survey aimed to identify the challenges or barriers to uptake. The recipients were identified as key persons in their organizations working with avalanche danger in the road sector. Results from 36 respondents to the questionnaire are summarized along with some recommendations
VURDERING AV FRAMTIDIG TRANSPORTMODELLEBEHOV I OG UTENFOR BYOMRÅDER
VURDERING AV FRAMTIDIG TRANSPORTMODELLEBEHOV I OG UTENFOR BYOMRÅDERStatens vegvesen har i forbindelse med virksomhetstiltaket «transportmodeller-samfunnsøkonomi-grunnlagsdata» igangsatt et arbeid med å komme med innspill til videreutvikling av transportmodellverktøyet i etaten. I forbindelse med dette har Rambøll blitt bedt om å se på hvordan fremtidens transportmodeller bør være i og utenfor byområder på kort (< 4 år) og lang sikt (4-10 år). Problemsstillingen er i hovedsak drøftet gjennom en kombinasjon av litteraturstudier og intervju med ekspertbrukere i inn og utland samt egne erfaringer med verktøyene. Gjennom arbeidet ble det klart at det er størst usikkerhet knyttet til modellutvikling for de strategiske modellene. Det har derfor også vært hovedfokus for arbeidet. Transportmodeller er primært et verktøy for å kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag om hvordan ulike trafikale tiltak er med på å oppnå prosjektets prosjektmål. Målene vil ofte være avhengig av geografisk kontekst. Det vil derfor være ulike mål som er viktig i og utenfor by. I og med at målene vil være forskjellige, vil også analysebehovet være forskjellig. Utenfor by er det et stadig større fokus på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og bruke dette til å prioritere mellom prosjektene gjennom porteføljestyring og optimalisering. I by er det i tillegg et økende fokus rundt å sikre en bærekraftig transportutvikling gjennom nullvekstmålet. Kompleksiteten i det trafikale bildet og mengden aktuelle tiltak er mye større i byområder. Dette gjør at det stilles større krav til transportmodellene i byområder
ISA datakvalitet, oppsummering
Dette prosjektnotatet gir en oppsummering av ISA datakvalitet i Norge etter gjennomføring av et pilotforsøk oktober 2021 i området Oslo-Kongsberg-Drammen-Drøbak. Oppdragsgiver har vært Statens vegvesen, Transport og samfunn.
Prosjektet har erfart en del avvik som kan skyldes forhold relatert til både digital og fysisk infrastruktur. Men, avvikene kan også skyldes bilenes ISA-systemer.
Det er også tatt inn et par relevante kapitler med erfaringer med avvik på fartsgrenser under kjøring i Trondheimsområdet
Dokumentet avsluttes med et forslag til videre arbeid
Scenarioer for bærekraftig mobilitet i norske byer mot 2050v2
Scenarioer for bærekraftig mobilitet i norske byer mot 2050v2Samfunnet rundt oss er i endring, og viktige endringer i samfunnet skjer raskt og med omfattende konsekvenser for hvordan vi bor, lever og forflytter oss. Mobiliteten i samfunnet og transportsystemet er et komplekst system som påvirkes av en rekke eksterne, og usikre, megatrender, trender, drivkrefter og usikkerheter. Hvilke valg vi tar i dag vil ha betydning for hvordan fremtidens mobilitet og transportsystem vil bli. Transportplanleggingen står overfor store utfordringer på vei mot fremtidens mobilitet og transportsystem. Det er derfor nødvendig å utvide perspektivene og utvikle nye metoder og tankesett – hvor målet er å sette oss bedre i stand til å planlegge robuste tiltak og gi gode beslutningsgrunnlag i en fremtid som er usikker. Bruk av scenarioer, og scenariometodikk, gir oss mulighet til å belyse utfordringer og muligheter knyttet til fremtiden og dens iboende usikkerhet på en annen måte enn tradisjonell transportplanlegging. Statens vegvesen har med dette som bakgrunn tatt initiativ til prosjektet Scenarioer for bærekraftig mobilitet frem mot 2050. Hensikten er at scenarioene utarbeidet skal danne grunnlaget for analyser av hvilke tiltak som bør iverksettes for å oppnå en mest mulig bærekraftig mobilitet i små og mellomstore norske byer og tettsteder med 5 000-100 000 innbyggere frem mot 2050. Stein Johannes Brembu har ledet arbeidet som prosjektleder fra oppdragsgivers side. Fra Statens vegvesen har i tillegg følgende bidratt; Zsuzsanna Olofsson, Børge Bang, Lars Christensen, Toril Presttun, Henrik Ness Mikkelsen, Liv Rakel Øvstedal og Ana Kastratovic Johansen. Prosjektteamet i Norconsult har bestått av Linda Alfheim (oppdragsleder), Eivind Jamholt Bæra, Christopher McCormick, Ryan Hamilton, Gunnar Ridderstrøm, Tor Atle Odberg, Einar Bowitz. Glenn Lyons fra University of West England (UWE Bristol/Mott MacDonald) og Charlene Rohr (Mott MacDonald) har bistått i en rådgivende rolle ved sentrale workshops og milepæler. Rapporten er utarbeidet av Norconsults prosjektteam. Glenn og Charlene har ikke vært delaktige i utarbeidelsen av rapporten, herunder de konklusjoner og råd som prosjektet beskriver
Quantity report winter 2021/2022
Denne rapporten er utarbeidet for å få en oversikt over ressursbruken i vinterdriften. Rapporten inneholder tall for salting, sanding og brøyting.Statens vegvesen Vegdirektorate
Herøysund bridge Corrosion on post-tensioned reinforcement
Rapporten omhandler 1) teori om korrosjon på spennarmering 2) beskrivelse av korrosjonsskadene på Herøysund bru 3) resultatene fra undersøkelse av korrosjonstilstanden på spennarmeringen på Herøysund bru 18-1069 4) informasjon fra annen publisert litteratur. Rapporten gir en vurdering av mulige årsaker til korrosjonsskadene funnet på Herøysund bru. Den er på oppdrag skrevet av NTNU og er utarbeidet i delprosjekt 2.4 "Spennarmering". Prosjektet har søkelys på kartlegging av skader og konsekvenser av dette på før- og etteroppspent armering.Statens vegvesen Vegdirektorate