Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Losnemekanismar og utløp til steinsprang og steinskred ved E6 Langnesberga
No full textFrå 2006 til og med 2022 er det registrert 33 steinsprang og steinskredhendingar på E6 ved Langnesberga i Trøndelag, ein av Noregs hovudfartsårer. Skreda påverkar trafikken, og har fleire gonger stengt vegstrekninga. Dei fleste steinspranga som er registrert har ein størrelse < 1 m3, men eitt steinskred 13. mars 2022 har anslått volum 1000-1200 m3. I tillegg til stenging av vegen utgjer skred på vegen fare for liv og helse. Det er derfor av interesse for Statens Vegvesen å kartlegge losnemekanismar og utløp til potensielle skred langs strekninga. For å vurdere losnemekanismar og potensielle utløp er følgande utført: skrivebordstudie av eksisterande informasjon, fire dagar feltarbeid med sprekkemålingar, kartlegging av svakheitssoner og kartlegging av tidlegare skredhendingar, kinematiske analysar i Dips og StnParabel og modellering av utløp i StnParabel, Rockyfor3D og RAMMS::Rockfall. Bergmassen i skråninga over E6 består i hovudsak av svært oppsprokke berg med mindre områder med kompakt berg mellom. Skråninga har strøk mot nordaust og bratt fall, strøk og fall varierer noko langs strekninga, men er rundt 060/80. Det er til saman identifisert tre sprekkesett. Sprekkesetta som er identifisert har strøk/fall 342/89, 252/27 og 069/57. I tillegg er det mange svakheitssoner i området. Eit sett med gjennomsettande storskala svakheittssoner har orientering SV-NA, desse sonene har stor påverknad på terrenget i området. I tillegg er det målt to sett med svakheitssoner med strøk/fall 329/86 og 044/85. Orienteringa til svakheitssonene stemmer bra overeins med regionalgeologien og storskala forkastingar skildra av Heim (1997). Oppsprekkinga og svakheitssonene gjer at det er fleire moglege losnemekansimar. I område med meir intakt berg kan ein forvente vanlege losnemekanismar som planutgliding, kileutgliding og utvelting. Kinematiske analysar i StnParabel og Dips vil gje truverdige resultat i desse områda. Alle losnemekansimane er moglege. Direkte utvelting er ut i frå Dips mest aktuelt, medan kileutgliding er mest aktuelt ut i frå StnParabel. Ved utfall av mindre steinsprang, der berre ei eller to mindre steinar/blokker med totalt volum < 1 m2 fell ut, er det mest truleg slike enkle losnemekanismar som er aktuelle. I svakheitssoner og meir oppsprokken bergmasse har dei tradisjonelle losnemekansimane truleg mindre påverknad, og utgliding skjer langs fleire ulike plan som saman dannar eit glideplan. I tillegg til bergmassen sin kvalitet påverkar også klima i området losnemekansimane. Vind som påverkar skogen kan gi rystelsar og rotvelte, noko som kan føre til mindre steinspranghendingar. Modelleringar av utløp med blokkstorleik 0,5 m3 i Rockyfor3D og RAMMS::Rockfall, og 1 m3 i StnParabel viser at utløp frå aktuelle losneområder når store delar av den undersøkte strekninga. Utløpsmodelleringane er utført med blokker på 0,5m3 og 1 m3, fordi blokker £ 1m3 er hyppigast registrert langs strekninga og det er denne blokkstørrelsen det er mest realistisk å sette opp sikring for. Utløp frå vegskjeringa rett ovanfor E6 er vurdert å ikkje påverke skredfaren på E6 i stor grad, sidan mesteparten av utløpa vert stoppa av brei grøft. Modelleringa viser også at mesteparten av utløpa som når E6 har losneområde lågare enn 150 moh. Eitt flatt parti ved ca. 150 moh. bremsar og stoppar dei fleste utløpa ovanfrå. Registreringar viser auka hyppigheit av skredhendingar langs strekninga, men dette kjem truleg av endra rutinar på registreringar og ikkje hyppigare skredhendingar. Under feltarbeidet vart det observert mosekledde urar over E6, dette tyder på lite fersk aktivitet og at det truleg var høgare aktivitet på eit tidlegare stadium.Losnemekanismar og utløp til steinsprang og steinskred ved E6 Langnesberg
Nasjonalt regnskap for bærekraftig mobilitet 2022
Full text linkNasjonalt regnskap for bærekraftig mobilitet 2022Regnskapet inneholder tall og fakta om miljøvennlig transport, og omfatter blant annet sykling, gåing, kollektivtransport og delemobilitet. Begrepet bærekraftig mobilitet handler om å ta vare på natur og klima som en fornybar ressurs for mennesker. Det handler også om god helse og mindre ulikheter. Her presenteres nye tall fra nasjonale reisevaneundersøkelser (RVU). Andre viktige kilder er Statistisk sentralbyrå, Helsedirektoratet, Statens vegvesens årsrapporter, Nasjonal Transportplan og Nasjonal vegdataban
Trafikksikkerhetsvurdering av riksvegrutene
Full text linkDenne rapporten gir en trafikksikkerhetsgjennomgang av de 18 riksvegrutene i Norge. Formålet er å vise hvordan man kan identifisere trafikkfarlige vegstrekninger og ruter ved hjelp av en todelt fremgangsmåte: 1. Bruk av SKOST, versjon 1.5 som bygger på en multivariat statistisk modell. SKOST inkluderer data i perioden 2010-2015. 2. Bruk av data fra NVDB. Dataene ble lastet ned med ulykker og trafikkmengde i perioden 2013-2018.Statens vegvesen Vegdirektorate
Kartlegging av soneinndeling som verktøy og metodikk ved lyssetting langs norske veier
Full text linkEn rapport laget for Klima og Miljøseksjonen, Statens vegvesenRapporten bygger på kunnskapsgrunnlag utarbeidet høsten 2021 for arbeid med lysforurensning i vei- og gatelyssektoren i Norge. I rapporten er det lagt vekt på kartlegging av et sone- og lagsystem som metodikk for arbeid med å redusere lysforurensing. Elementer som turisme, næring, vernehensyn og naturmangfold er tatt med i betraktning.
Målet med prosjektet er å kartlegge muligheter og utfordringer innen soneinndeling av områder langs norske veier, med særlig hensyn til sårbar natur og turisme, basert på det kunstige lysets innvirkning. Hensikten er å utarbeide et utkast til en generell metodikk som kan benyttes ved planlegging av nye anlegg, ved vedlikehold og ved armaturbytte, og der det legges vekt på å minimere naturpåvirkning fra lysanlegg i området. I første omgang er hovedfokuset på lyssetting langs nasjonale turistveger, veier som går tett på vernede naturområder, tilhørende rasteplasser og utkikkspunkter. Metodologien skal kunne anvendes av statlige etater, fylkeskommuner og kommuner. Dette prosjektet danner grunnlaget for senere verifisering av utarbeidet metode i et forskningsprosjekt, og deretter utarbeiding av en veileder med retningslinjer og konkrete forslag til lyssetting og reduksjon av lysforurensning i denne typer områder i Norge.
I denne rapporten kartlegges parametere som bør tas hensyn til ved opprettelse av soner langs norske veier, særlig med hensyn til lysforurensning, sårbare naturområder og steder med turistverdi. Det beskrives et avgrenset område i Rondane som eksempel på bruk av verktøyet. Deler av verktøyet er generisk, og deler kan tilpasses lokale hensyn, særlig sårbare arter, ulike sesonger eller når nye behov oppstår.
Rapporten er skrevet av ansatte ved Institutt for Økonomi og IT – Handelshøgskolen - Universitetet i Sørøst-Norge (USN): professor Guðrún Helgadóttir, førsteamanuensis Per Strömberg og professor Dieu Tien Bui sammen med ansatte fra Institutt for optometri, radiografi og lysdesign - Arkitektonisk lysdesign - USN: førsteamanuensis Veronika Zaikina, førsteamanuensis Randi Mork, faggruppeleder Are Røysamb, professor II Terje Christensen og stipendiat Helga Iselin Wåseth
Tilsetningsstoffer til lavtemperaturasfalt
Full text linkTilsetninger til lavtemperaturasfalt (LTA) ble undersøkt med laboratorietesting. Sju LTA tilsetninger i bitumen og polymermodifisert bitumen ble blandet ved 30 °C lavere temperatur enn vanlig. Reologiske egenskaper og vedheft mot steinmateriale ble undersøkt. Undersøkelsen viser at tilsetningene bare bidrar til ca. 5 °C lavere teoretisk blandetemperatur. En smørende effekt må også bidra. Ett av additivene bidrar til stivere bindemiddel. Et annet kan også fungere som vedheftningsmiddel. Effekt av LTA-tilsetninger bør testes på asfaltblandinger med gyratorisk kompaktor.Statens vegvesen Vegdirektorata
Field tests – comparison of pavement damage caused by timber trucks with gross weights of 60 and 74 tons
Full text linkRapporten beskriver gjennomføringen og resultater av to belastningsforsøk utført på fv. 2094 i Våler kommune hvor vegslitasjen for tømmervogntog med bruttovekt 60 tonn (7 akslinger) og 74 tonn (9 akslinger) er sammenlignet. Belastningsforsøkene ble utført i september 2020 og i teleløsningen i 2021. En beregningsmodell (4. potens-regelen) viser at kjøretøyene med totalvekt 74 tonn gir mindre vegslitasje enn den andre kjøretøygruppen under normale forhold. Belastningsforsøkene viser at det motsatte kan være tilfelle for veger med dårlig bæreevne i teleløsningen
Lundevann - feltforsøk med overflatebehandling
Full text linkRapporten gir en oppsummering av resultater fra et feltforsøk med ulike overflateprodukter på Lundevann bru. Små prøveplater ble påført to hydrofoberende impregneringer og to belegg og utplassert på bruas kantdrager i 1998 og 1999. Prøveplatene hadde fire varianter av forbehandling før påføring av produktene: Ingen forbehandling, sandblåsing, herdemembran og herdemembran med etterfølgende sandblåsing. Produktene ble påført platene ved 4 ukers betongalder, impregneringene også ved 1 døgns og 1 års alder. Resultater fra analyser av kloridinntrenging i 2001, 2007 og 2017 inngår i rapportenStatens vegvesen vegdirektorate
Forsterkning av veger [Håndbok V230]
No full textDenne versjonen av V230 (mars 2022) er utgått og erstattet av V230 (Digitale vegnormaler, desember 2022).Denne veiledningen har til hensikt å være et praktisk hjelpemiddel for planlegging og prosjektering av forsterkningstiltak på veg. Veiledningen har to deler:
Del A som omhandler tema knyttet til planlegging og prosjektering av forsterkningstiltak
Del B som inneholder beskrivelser av aktuelle forsterkningsmetoder
Dette er første utgivelse av forsterkningsveiledningen. Den er utarbeidet med grunnlag i Statens vegvesen rapport 373 og 626.Statens vegvese
Geohazard Survey from Air (GEOSFAIR) - Report from field test at Fonnbu March 2022
Full text linkI mars/april 2022 gjennomførte Statens vegvesen, Norges geotekniske institutt og SINTEF en felttest med UAS med ulike instrumenter på forskningsstasjonen Fonnbu i Stryn. Formålet med testen var å evaluere bruken av instrumenterte droner til overvåking og vurdering av snøskredfare. Instrumentene som ble testet inkluderte optisk og termisk avbildning, laserskanning og georadar. Resulterende datasett inkluderte 3D-modeller (punktskyer og høydekart), multispektrale og radiometriske, termiske bilder og radargrammer
- en temaveileder under «Smart mobilitet – veiledning og tiltak»
Full text linkDenne temaveilederen adresserer de mulighetene som (by)kommunene har til å regulere og påvirke innføring og drift av mikromobilitet gjennom planlegging, bruk av regelverk, avtaler og anbudskonkurranser. Den beskriver kommunens muligheter til å bidra til gode mikromobilitetstjenester, både for brukerne, operatørene og lokalsamfunnet som helhet.
Temaveilederen tar for seg byer hvor markedet for mikromobilitet er så stort at oppstart av slike tjenester er kommersielt lønnsomme og hvor operatørene etablerer seg på eget initiativ. Den beskriver også mindre byer og tettsteder hvor det kan være nødvendig for kommunen å etterspørre tjenesten i markedet for å innføre mikromobilitet. Rapporten kan være en hjelp for personer i kommuner og fylker som jobber med transport og mobilitet i et bredt perspektiv. Veilederen er basert på regelverket som er gjeldende per 01.03.2022.Statens vegvesen, Vegdirektorate