Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Universell utforming En casestudie om mobilitet og tilgjengelighet i Trondheim sentrum
Full text linkUniversell utforming En casestudie om mobilitet og tilgjengelighet i Trondheim sentrumUniversell utforming er en strategi som sikrer et rettferdig og likestilt samfunn ved å gi alle mennesker like muligheter til å delta og leve selvstendige liv. I Trondheim sentrum er det behov for å gjøre mobilitetsnettverket mer inkluderende for rullestolbrukere gjennom universell utforming. Formålet med forskningen er å undersøke om gatenettverket i Trondheim sentrum er i samsvar med regelverk og veiledere, samt hvordan mobilitetsnettverket for rullestolbrukere kan utbedres i henhold til universell utforming. Studien setter søkelys på hva som fungerer og ikke fungerer i Trondheim sentrum, og gir en pekepinn på hva som bør forbedres i fremtiden. Universell utforming som strategi har som mål å gjøre samfunnets arenaer tilgjengelige for mennesker med ulike funksjonsnivåer for å fremme inkludering og mangfold. Det er et politisk mål at offentlige rom skal være inkluderende og tilgjengelige, og kommunene er ansvarlige for å legge rammene for fysisk utforming av bygg og uteområder. Planlegging er avgjørende for å oppnå disse politiske målene. Denne oppgaven fokuserer på hvordan kommunen ivaretar kravene og målene om universell utforming og tilgjengelighet i gatenettverket av Trondheim sentrum. For å svare på problemstillingen ble casestudie valgt som metode, hvor dokumentanalyse samt kvalitativt og kvantitativt forskningsgrunnlag ble brukt. Dataene ble innhentet gjennom dybdeintervjuer og befaringer med rullestolbrukere samt feltobservasjon. Caseområdet ble avgrenset til å omfatte nordøstre kvarter av Midtbyen, også kjent som handelsstrøket i Trondheim sentrum fordi dette er et område med mange myke trafikanter. Resultatet fra casestudien viser at utformingen av gatene i Trondheim sentrum i stor grad er i henhold til dagens forskrifter og krav. For å utbedre mobilitetsnettverket i henhold til prinsippet om universell utforming viser casestudien at kunnskap, kompetanse og medvirkning må styrkes. Caseområdet er preget av gammel infrastruktur og de barrierene som har størst innvirkning på mobiliteten til rullestolbrukere er ujevnt og taggete underlag. Utfordringer knyttet til kompetanse, ressursbruk, prioriteringer og ikke minst vedlikehold, setter store begrensninger i arbeidet med universell utforming og tilgjengeliggjøring av gatenettverket. Casestudien viser til fire forbedringsområder for fremtidig byutvikling. Disse III omfatter; økt kompetansenivå, styrking av forskrifter og krav, bredere medvirkning og økt etterlevelse av vedlikeholdskrav. For å gjøre mobilitetsnettverket i Trondheim sentrum mer inkluderende for rullestolbrukere, må kommunen ta en større rolle som pådriver for universell utforming. Å sikre at sentrumsområdet er universelt utformet kan oppnås gjennom bredere medvirkning tidlig i planleggingsprosessen og ved å prioritere kompetanseheving og bevisstgjøring om temaet. På denne måten vil Trondheim sentrum bli mer tilgjengelig og tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne
E18 Vestkorridoren Lysaker - Ramstadsletta
Full text linkStatens vegvesen bygger ut E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta. I området mellom Strand og Ramstadsletta skal ny E18 legges i tunnel, Høviktunnelen. Påhugget for tunnelen ligger vest for Drammensbanen ved Høvik, og det er etablert en støttekonstruksjon av forankret rørspunt for å sikre jernbanen mot påhugget.
Erfaringsrapporten gir en dokumentasjon av de spesielle sidene ved etablering av støtteveggen, blant annet løsningsvalg, boring av rørspunt, bergfeste, forankring etc.Statens vegvesen Vegdirektorate
Ya bru - Erfaringsrapport
Full text linkDenne rapporten er utarbeidet i forbindelse med et FoU-arbeid for å utvikle en automatisert produksjonsprosess for bygging av stålbruer basert på laser- og laserhybridsveising. Målet med dette arbeidet er å vise at automatisert produksjon med bruk av lasersveis kan gi gevinster både med tanke på kvalitet, økonomi og miljø. Arbeidet har bestått i bygging av overbygning i stål til Ya bru i Kvikne kommune, og har vært gjennomført som et samarbeid mellom Statens vegvesen Divisjon Utbygging og Prodtex. DNV har bidratt som rådgiver på områder som kvalifisering, kvalitetskontroll og kvalitetssikring av laser- og laser-hybrid sveis.Statens vegvesen vegdirektorate
Biofilter som rensemetode for avrenning fra anleggsvirksomhet og sprengsteinsdeponi
Full text linkBiofilter som rensemetode for avrenning fra anleggsvirksomhet og sprengsteinsdeponiAntropogen akselerert eutrofiering, eller kulturell eutrofiering i form av nitrogen tilførsel er blitt et problem for Oslofjorden, hvor konsentrasjonen har økt betraktelig de siste årene. Fokuset ligger på nitrat (NO3 -) og ammonium (NH4 +) som er lett tilgjengelig for primærproduksjon. Disse stoffene kommer i store mengder fra landbrukssektoren. En annen kilde til disse nitrogenfraksjonene kommer fra emulasjonssprengstoff som består av 70% ammoniumnitrat (NH4NO3). I Norge blir det brukt ca. 70 000 tonn i året i forbindelse med sprengningsarbeid. Det er estimert et utslipp på 3000 tonn nitrogen i året til resipienter, dette tilsvarer ca 10% av det landbruket slipper ut. I forbindelse med ny E16 mellom Bjørum (Bærum) og Skaret (Hole), har statsforvalteren satt krav i utslippstillatelsen om at det skal bygges et renseanlegg med rensetrinn for nitrogenforbindelser som skal fungere i og etter anleggsperioden. Deretter har det blitt laget et deponi for steinfylling i Nordlandsdalen. Vannet som passerer deponiet blir traktet nedover i dalen til det blir samlet inn i renseanlegget. Renseanlegget består av et forkammer, dam og to separerte biofiltre/våtmarksfiltre som benytter seg av prosessen denitrifikasjon for å gjøre nitrat om til atmosfærisk nitrogen (N2). Filteret består av 80% flishogd løvtre og 20% grov skjellsand. Omkring på renseanlegget er det automatiske målere som logger data. I juni ble det gjennomført et forsøk der det ble kontrollert tilsatt tunnelvann fra anleggsvirksomheten til et biofilter for å teste hvilken renseeffekt filteret hadde på ulike parametere. Biofilteret ga gode resultater for de ulike nitrogenfraksjonene, men konsentrasjonen av DOC og fosfor økte betraktelig. Biofilterets rensegrad over tid i norsk klima har også blitt sett på, hvor det har blitt lagt vekt på vanntemperatur og hvordan den påvirker biofilteret og korrelasjonen med andre parametere. Siden det er mikrobiologi som styrer prosessen er det veldig komplekse systemer som flere faktorer er med på styre. pH, vannføring, redokspotenialet, ledningsevne og turbiditet blir også diskutert. Dataene som blir brukt er prøver tatt i felt, samt automatiske målinger fra loggere. Mye av datasettet er hentet fra perioden april til september 2022 ettersom at filterets renseevne gikk drastisk ned etter en flomperiode seint oktober i 2022. Vanntemperaturen i filteret er tydelig en viktig variabel for denitrifikasjonen og viser seg å være parameteren som bestemmer mest i følge best subset analsye, etterfulgt av pH, nitrat og redokspotensialet. I slutten av prosjektet har det blitt tilsatt metanol som karbonkilde for å prøve og se om det har en virkning til å øke rensegraden igjen etter en dårlig periode i vinteren 2023. Oppgaven avsluttes med noen punkter om mulige tiltak og endringer som kan sørge for at renseanlegget øker effektiviteten, som bytte og påfyll av filtermasser, benytte seg av grunnvann til og øke temperaturen i vinterperioden og utnytte perioder med lav hydraulisk belastning
Mulig vei framover for etablering av en LUTI-modell i Norge
No full textRapport som viser mulige utviklingssteg på kort og lang sikt for etablering av LUTI modeller i NorgeStatens vegvesen har i forbindelse med vurdering av framtidens transportmodeller og framtidig analysebehov et ønske om å vurdere modeller som «aktivt» behandler endringer i arealbruk. Et sentralt virkemiddel for å oppnå en mer miljøvennlig og ikke minst helhetlig transportplanlegging er gjennom samordnet areal- og transportplanlegging. Denne sammenhengen kan modelleres gjennom bruk av Land Use Transport Interaction models (LUTI-modeller). Dette er modeller hvor arealbruk og transportetterspørsel modelleres i sammenheng gjennom en arealbruksmodell og en transportmodell. I Norge har man til dels startet med etablering av et rammeverk for slike modeller gjennom ArealDataVerktøyet (ADV). ADV leverer forbedrede inndata for areal og arealplaner til regional transportmodell (RTM)
Utbedring av E39 Vågsbotn - Hordvik med fokus på oppgradering av kryss, fremme trafikkflyten og økt trafikksikkerhet
Full text linkUtbedring av E39 Vågsbotn - Hordvik med fokus på
oppgradering av kryss, fremme trafikkflyten og økt
trafikksikkerhetDenne bacheloroppgaven er utarbeidet av to studenter med stor interesse for vegfaget ved Høgskolen på Vestlandet. Oppgaven omfa)er prosjektering og =lre)elegging for en mer trafikksikker og bærekraTig oppgradering av strekningen E39 Vågsbotn – Hordvik i Bergen Kommune. Vegen har store uXordringer kny)et =l kapasitetsproblem med stor gjennomgangstrafikk, inkludert en betydelig andel tung trafikk. Gjennomgående er det dårlig trafikksikkerhet og varierende vegstandard. Med utgangspunkt i ulykkene som har hendt i området vil hovedfokus i oppgaven være på utbedring av det trafikkfarlige Steinestøkrysset og utbedring av gang-sykkelveg langs hele vegstrekningen. Fire ulike kryssalterna=ver blir vurdert e)er konsekvensutredning med prissa)e og ikke-prissa)e konsekvenser. Det anbefalte krysset vil ha størst posi=v effekt på trafikksikkerheten i området. I =llegg vil det bli vurdert trafikksikkerhets=ltak for myke trafikanter. Det anbefalte krysset blir prosjektert i tråd med Statens Vegvesens håndbøker. Gangsykkelvegen blir uXormet slik at den i liten grad skal komme i konflikt med sideområdene og eiendommer. Sam=dig er det prioritert grunn for å gjøre dagens gang-sykkelveg tryggere og mer a)rak=v. For å frems=lle anbefalt forslag =l ny) vegkryss og utbedret gang-sykkelveg beny)er vi dataprogrammene Novapoint for å prosjektere veg og terreng. De)e grunnlaget beny)er vi for å lage tekniske tegninger av planområdet i AutoCAD
Undersøkelse knyttet til erfaringer med N601 og NEK600:2021
Full text linkUndersøkelse knyttet til erfaringer med N601 og NEK600:2021Statens vegvesens vegnormal 601:2017 ble revidert og utgitt i ny utgave N601:2021. Innhold om beskrivende krav for prosjektering og utføring, som tidligere inngikk i vegnormalen, gis nå ved en ny standard, NEK600. Standarden er utarbeidet av en komité, NK300, med representanter fra Statens vegvesen og bransjeaktører. NEK600 er mer detaljert og omfattende enn den tidligere vegnormalen. Omleggingen av N601 innebærer et nytt regelverksregime der vegnormalen gir funksjonskrav til sikkerhet og henviser til NEK600 for å oppfylle kravene. Multiconsult engasjert av Statens vegvesen til å innhente kunnskap og erfaringer fra ulike aktører knyttet til omleggingen av vegnormal N601 fra regelstyrte- til funksjonsstyrte krav. For å svare ut Statens vegvesens behov ble det utført spørreundersøkelse og intervjuer med relevante aktører. Gitt et noe begrenset informasjonsgrunnlag, fremstår omleggingen som et positivt grep og en forbedring fra det forrige regelverksregimet. Sikkerheten i elektriske anlegg oppleves som høyere, der NEK600 gir god metodikk for hvordan sikkerhetskravene i N601 kan ivaretas. Funksjonsstyrte krav gir rom for mer innovative løsninger, men for å benytte dette handlingsrommet kreves det høy faglig kompetanse. Samtidig øker omleggingen forankringen i bransjen gjennom NK300, som tilhører det etablerte fagmiljøet Norsk Elektroteknisk Komité (NEK). Dette gir økt eierskap for regelverket gitt ved vegnormalen og standarden. I tillegg gir et koordinert fagmiljø bedre forutsetninger for raskere teknologisk integrasjon. For at omleggingen skulle bli vellykket, var suksesskriterier som et sterkt fagmiljø og en god organisering viktige. Samtidig er det egenskaper ved N601 som gjorde den særlig egnet for en omlegging. Den er begrenset til ett fagområde, elektro, og for dette området eksisterer det et omfattende lovverk å støtte seg på. Det foreligger en viss risiko ved å benytte funksjonskrav i den lovfestede vegnormalen dersom det ikke finnes øvrig lovverk som gir rammer for handlingsrom ved veganlegg. Funksjonskrav er mer åpne for tolkninger, og en standard som ikke er lovfestet kan avvikes. For fremtidig regelverksutvikling er verdt å merke seg at en funksjonsstyrt utgave av vegnormalen stiller høyere krav til kompetanse når man skal avvike fra standarden enn ved en regelstyrt utgave. Fra omleggingen av N601 bør man ta med læringspunkter knyttet til aspekter som bransjeforankring, arbeidsmetodikk, og støtteprodukter. Samtidig er det rom for forbedring etter omleggingen til N601 og NEK600, der utviklingen videre bør fokusere på forbedret informasjonsflyt og tydeliggjøring av hensikten bak kravene.Statens vegvese
Nitrogenrensning for avrenning fra anleggsvirksomhet og sprengsteinsdeponi.
Full text linkNitrogenrensning for avrenning fra anleggsvirksomhet og sprengsteinsdeponi.Norge benyttes nesten 70 000 tonn av sivilt sprengstoff. Sprengstoffet som benyttes inneholder om lag 70 % ammoniumnitrat. Fra dette har det blitt beregnet et nitrogentap til vannforekomster ligger på om lag 3000 tonn. Det vil derfor kunne forventes økt konsentrasjoner av nitrat. Denne oppgaven består av evaluering av et biofilter i Nordlandalen, som er det første i Norge. Biofiltret vil skal omgjøre til atmosfærisk nitrogen. Dataene som blir brukt i oppgaven kommer fra måleutstyrene MPS-D8 multiparameter fra SEBA, der loggerne kommer fra UnilogCom. Måleutstyret i Nordlandsdalen måler prøver kontinuerlig og lastes opp på SEBA sine sider. Videre støttes ukentlige prøver fra Eurofins som blir tatt hver fredag. Fysiske faktorer som vanntemperatur, redox, pH og ledningsevne blir sett opp mot filtrets evne til å rense nitrat. Samt blir ulike fraksjoner av Tot-N sammenlignet med rensegraden. Rensegraden av filtret holdt seg relativ godt gjennom tunnelforsøket med relative høye verdier av nitrat inn. Til tross for perioder med mye tørke holdt rensegraden seg ganske høyt gjennom året. Likevel vil det forventes å endre seg ved mye nedbør og over teoretiske drift verdier. Største bidragene til rensegraden i filtret kom fra vanntemperatur, redox, pH og nitrat inn. Etter sommerperioden ble det store flomepisoder ved Nordlandsdalen medført at rensegraden sank. Dette kan være grunnet fysiske skader filtret påtok under flomperioden, men dette må undersøkes mer. Ved flomperiodene ble flere av de automatiske målerne overveldet, siden det kom mer nitrat inn enn det sensorene kunne håndtere, og det var sensorfeil ved starten av året. Høye konsentrasjoner av DOC vil føre til økt datafeil av sensor. Data fra de automatiske målingene ble tatt fra april-september, for å se bort ifra korrupt data. Ved mindre data vil det bli et bedre dataoppløsningen som kan fortelle om filtrets funksjon. Prøvene fra Eurofins vil være med på å støtte data fra perioden april-september, samt resten av året. Der rensegraden er lav så ser det til å kunne hjelpe med dossering av metanol. I 2023 førte dosseringen av metanol i biofiltret til en dobbelt økning av rensegraden. Metanoldossering vil videre sett til en mulig løsning for å kunne øke rensegraden ved kaldere perioder. Rensegraden av filtret vil være stort avhengig av diverse parametere, som vanntemperatur, redox, pH og ledningsevne for å kunne rense med høyest mulig rensegrad. Filtret vil ikke kun bli påvirket av disse parameterne, og andre faktorer skal ikke bli utelukket. Lengre drift og grundig overvåkning vil medføre til et klarere bilde av regnekapasiteten av filtret ved Nordlandsdalen
Sur avrenning frå rusta svovelførande gneis
Full text linkRapporten gir eit samandrag av 20 års erfaring med ekstrem sur avrenning frå rusta svovelførande gneis i Lillesand. Undersøkingane bygger på mineralidentifikasjon ved røntgendiffraksjon og kjemisk mikroanalyse; pH-målingar, vasskjemi og stabilisotopar for sporing av forureiningskjelder. Jarosittførande gammal djupforvitring er hovudårsaka til rask syredanning medan pyrrhotitt har ei svært underordna rolle. Resultata har viktige konsekvensar med tanke på klassifiseringssystem for syredannande bergmasseStatens vegvesen Vegdirektorate
Levetid for vegdekker Norge og Sverige
Full text linkLevetid for vegdekker Norge og SverigeVegDim er et FoUI-program i regi av Statens vegvesen (2018–2024) med mål om å utvikle og ta i bruk et digitalt dimensjoneringssystem for vegoverbygninger, ERAPave PP. I samband med utviklingen av ERAPave PP gjennomføres det en rekke utredningsoppgaver knyttet til vegteknologi og vegoverbygninger. Denne rapporten omfatter utredninger som er gjennomført for å sammenligne levetid for vegdekker på riksveger i Norge og i Sverige