NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
Hemnes kommune - samlet belastning for reindriftsnæringen
Full text linkForeliggende rapport er en gjennomgang og vurdering av hvordan eksisterende og planlagte inngrep og forstyrrelser fører til samlet belastning for reindriftsnæringen i Hemnes kommune. Både Ildgruben og Røssåga/Toven reinbeitedistrikt disponerer beitearealer innenfor grensene til Hemnes kommune. I tillegg har distriktene beitearealer i tilgrensende kommuner til Hemnes slik at inngrep og forstyrrelser i disse kommunene bidrar til økt samlet belastning for reindrifta. For å sikre bærekraftig framtidig drift i begge reinbeitedistriktene foreslås restriktiv praksis ved omdisponering av reindriftas arealer. I rapporten er det foretatt en gjennomgang av verdsetting og vurdering av påvirkning ved planlagte tiltak i arealplanen til Hemnes kommune.Hemnes kommune - samlet belastning for reindriftsnæringenpublishedVersio
Nitrogentap fra jordbruksareal i vannområdet PURA - Beregninger med AGRITIL-N for 2018 - 2022, basert på arealbruk i 2018 - 2022
Full text linkPå oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen AGRITIL-N brukt til å beregne nitrogentap (N-tap) fra jordbruksarealer i 17 tiltaksområder i perioden 2018-2022. N-tap fra dyrket mark er beregnet ut fra årlig avrenning, to-års gjennomsnitt av nitrogenbalanse, andel areal med silt- og leirjord, andel areal med organisk jord, gjennomsnittlig lufttemperatur i mai til august, andel areal med grasdekke gjennom vinteren, andel areal med fangvekst og andel areal med direktesådd høstvekst eller ingen jordarbeiding om høsten. N-tap fra beitearealer er estimert ut fra avrenning. Femårs gjennomsnittlig N-tap fra jordbruksarealet i PURA ble estimert til omtrent 224 tonn/år. N-tapet var omtrent likt i 2018, 2019 og 2020, mens det var mindre i 2021 og særlig i 2022. Gjennomsnittlig årlig N-tap per arealenhet varierte mellom 2,6 og 6,8 kg N/daa/år for de enkelte tiltaksområdene, med et gjennomsnitt for hele PURA på 5,0 kg N/daa/år. Det ble gjennomført tiltak mot N-tap på mellom 32 % og 49 % av arealet med dyrket mark i PURA i 2018-2022. Ingen jordarbeiding om høsten utgjorde størst andel (mellom 23 og 35 %) av arealet i hvert år. Areal med fangvekster utgjorde 3 - 15 % og areal med direktesådd høstkorn/høstoljevekst utgjorde 3 - 6 % av arealet.Nitrogentap fra jordbruksareal i vannområdet PURA - Beregninger med AGRITIL-N for 2018 - 2022, basert på arealbruk i 2018 - 2022publishedVersio
Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Lauveng
Full text linkLauveng kjennetegnes av at både feltsjiktet og tresjiktet høstes til fôr. Skjøtselen følger gjerne en veksling gjennom året med; vårbeiting, sein slått, lauving (styving eller stubbelauving) og høstbeiting. Lauveng er en av våre mest trua kulturbetingede naturtyper, og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel av naturtypen.Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – LauvengpublishedVersio
Kostnader og barrierar for drenering i norsk jordbruk
Full text linkDrenering vert framheva som eit viktig agronomisk tiltak for auka jordbruksproduksjon på den enkelte gard, samt for å betre klima, miljø og jordkvalitet. Dreneringsaktiviteten har lenge vore lågare enn behovet i norsk jordbruk, og ein ønskjer kunnskap om årsaker til dette. I denne rapporten er det sett på kostnader til drenering i ulike produksjonar og med ulikt dreneringsutstyr. Det er også vurdert lønsemd i drenering under ulike føresetnader. Kartlegging av barrierar for har vore ein sentral del av prosjektet. Viser til eige avsnitt med samandrag i rapporten.Kostnader og barrierar for drenering i norsk jordbrukpublishedVersio
Etablering av ny 132 kV kraftlinje Leirosen – Meisfjord i Leirfjord kommune – Konsekvenser for reindriftsnæringen
Full text linkForeliggende rapport er en utredning av konsekvensene for reindriftsnæringen ved etablering av ny 132 kV kraftlinje på strekningen Leirosen – Meisfjord i Leirfjord kommune. Både planområdet og influensområdet har «stor verdi» for Røssåga/Toven reinbeitedistrikt. Samlet belastning for Røssåga/Toven reinbeitedistrikt er stor, og ethvert nytt inngrep vil redusere fleksibiliteten til distriktet. I anleggsperioden vurderes det at påvirkningen på reinen fører til at området blir «sterkt forringet». I driftsfasen er det vurderingen av mulig visuell påvirkning på reinen fra kraftlinja som fører til at influensområdet blir «noe forringet». Dette gir konsekvensgrad «-» (inkludert samlet belastning). Det er foreslått skadereduserende tiltak som er vurdert at reduserer de negative konsekvensene nok til å sikre framtidig drift i Røssåga/Toven reinbeitedistrikt.Etablering av ny 132 kV kraftlinje Leirosen – Meisfjord i Leirfjord kommune – Konsekvenser for reindriftsnæringenpublishedVersio
Optimizing plant species composition of green roofs for ecological functionality and biodiversity conservation
Full text linkGreen roofs provide vital functions within the urban ecosystem, from supporting biodiversity, to sustainable climate-positive ESS provisioning. However, how plant communities should best be designed to reach these objectives, and how specific green roof systems vary in their capacity to support these functions is not well understood. Here we compiled data on plant traits and plant–insect interaction networks of a regional calcareous grassland species pool to explore how designed plant communities could be optimised to contribute to ecological functionality for predefined green roof solutions. Five distinct systems with practical functionality and physical constraints were designed, plant communities modelled using object-based optimization algorithms and evaluated using five ecological functionality metrics (incl. phylogenetic and structural diversity). Our system plant communities supported a range of plant–insect interactions on green roofs, but not all species were equally beneficial, resulting in wide-ranging essentiality and redundancy in ecological processes. Floral traits were not predictive of pollinator preferences, but phylogeny was observed to govern the preferences. Large differences in ecological functionality can be expected between green roofs depending on system design and the extent of the plant community composition. Multifunctionality covariance diverged between systems, suggesting that ecological functionality is not inherently universal but dependent on structural limitations and species pool interactions. We conclude that informed system design has a potential to simultaneously support ecosystem services and urban biodiversity conservation by optimising green roof plant communities to provide landscape resources for pollinating insects and herbivores.publishedVersio
Jorda på NIBIO Tromsø
Full text linkNIBIO Tromsø er verdens nordligste forskningsstasjon i jord- og plantekultur. Det er en ledende forskningsinstitusjon som utforsker jordas egenskaper og bærekraft under arktiske forhold. Det er særlig forskning på jordkvalitet og klimaendringer som er NIBIO Tromsøs bidrag for framtidas matproduksjon.Jorda på NIBIO TromsøpublishedVersio
Beregning av næringsstoffavrenning, inkludert kilderegnskap, i utvalgte vannområder i vannregion Vest-Viken - Vannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og Numedalslågen
Full text linkI denne rapporten er det gjennomført et kilderegnskap for næringsstofftilførsler i deler av vannregion Vest-Viken. Inkludert i beregningene er vannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden, Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og Numedalslågen. Ulike kilder til avrenning av fosfor og nitrogen er kvantifisert, og det er også beregnet effekter av ulike jordbrukstiltak. Regionen er delt opp i vannområder og disse er igjen delt opp i tiltaksomrområder. Beregningene er gjort pr tiltaksområde ved hjelp av modellene Agricat3, AGRITIL-P, AGRITIL-N og WebGIS Avløp. Resultatene fra analysen viser at den største kilden til tilførsler av både totalfosfor (41%) og totalnitrogen (39%) i regionen er jordbruket. De 10 tiltaksområdene med høyest fosfortap hadde store arealer i høyere erosjonsrisikoklasse og høy til svært høy fosforstatus i jord. I syv av disse var det stor andel erosjonsutsatte kulturer som potet og grønnsaker. Tiltaksområdene med lite tap hadde stor andel grasareal. Skog og utmark er også en betydelig kilde, som skyldes at det er store skog- og utmarksområder i regionen, men dette er hovedsakelig naturlig avrenning som bidrar lite til eutrofieringsproblematikken. Sammenlignet med jordbruk bidrar avløp totalt for regionen noe mindre til næringsstofftilførsler, men er naturlig nok også mer konsentrert i tett befolkede områder. Resultatene antyder at det er et betydelig potensial for å redusere tapene av både fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene i regionen gjennom ulike tiltak. Effekten av tiltakene varierer mellom områdene og mellom ulike typer tiltak, mens beste effekten (opptil 80% reduksjon i totalfosfortap) oppnås av kombinasjon av simulerte tiltak for totalfosfor (stubb på alt kornareal, grasdekt kantsone, grasdekt vannvei, redusert P_AL). For nitrogen var fangvekst på alt kornareal det mest effektive simulerte tiltaket (opptil 30% reduksjon i nitrogentapet). Jordbruks- og avløpssektoren må bidra med tiltak der det er nødvendig, med hensyn til total belastning, økologisk tilstand og miljømål i de enkelte vannforekomstene, men her er det kun tiltak i jordbrukssektoren som er modellert.Beregning av næringsstoffavrenning, inkludert kilderegnskap, i utvalgte vannområder i vannregion Vest-Viken - Vannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og NumedalslågenpublishedVersio
Mange arter er fortsatt tilstede
Full text linkEffektivisering og intensivering av jordbruket har vært nødvendig for å nå målet om økt matproduksjon, fø en voksende befolkning og avverge sult, men fikk samtidig negative effekter for naturmangfoldet. Mange av artene som i dag finnes på rødlista er imidlertid fortsatt til stede i landskapet. Det innebærer et potensial for en positiv utvikling for disse artene, om forholdene legges til rette for det.Mange arter er fortsatt tilstedepublishedVersio
Arctic food and energy security at the crossroads
Full text linkArctic food systems blend Traditional Ecological Knowledge with modern, often energy-intensive influences, triggered by colonization. Food systems’ future depends on alignment of tradition with innovation, facilitation of resilience and a heritage-driven interaction with the global economy – at a pace determined by local communities.publishedVersio