NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
Pollinerende insekters respons på blomsterressurser og geografisk variasjon i kystlynghei
Full text linkRøsslyng er nøkkelart og den viktigste planten i kystlynghei. I dette pilotstudiet har vi undersøkt hvordan artsmangfoldet av pollinerende innsekter som humler, bier og blomsterfluer varierer i kystlynghei langs en nord-sør gradient fra Helgelandskysten i nord til Lygra i sør.Pollinerende insekters respons på blomsterressurser og geografisk variasjon i kystlyngheipublishedVersio
Selvforsyning med fôr i økologisk melkeproduksjon i Norge
Full text linkI økologisk landbruk er det et mål at gårder med husdyr skal være mest mulig selvforsynt med fôr. Minimumskravet til egenprodusert fôr har over tid blitt høyere. Rapporten presenterer ni økologiske melkeproduksjonsbruk med produksjonsdata og gårdbrukernes tanker om og prioriteringer med hensyn til selvforsyning med fôr. Vi har beregnet ulike mål på gårdenes selvforsyningsgrad og diskuterer hvordan ulike strategier på gårdene virker inn på disse resultatene. De ni økologiske melkebrukene ble valgt ut for å representere ulike klimatiske forhold og tilnærminger til selvforsyning. Data ble samlet inn i 2018 gjennom intervjuer med gårdbrukerne. Resultatene viser at selvforsyning med fôr var et viktig mål for de økologiske melkeprodusentene, først og fremst styrt av egne verdier og mål for økologisk landbruk. Studien viser at ulike strategier kan brukes for å oppnå høy selvforsyningsgrad, avhengig av gårdens beliggenhet, arealgrunnlag, melkekvote og økonomiske situasjon. Bøndenes strategier for å øke eller beholde høy selvforsyningsgrad inneholdt ulike agronomiske tiltak: øke grovfôrkvaliteten gjennom forbedret gjødselhåndtering, drenering og oftere fornyelse av enga. Noen gårder kombinerte høy ytelse med egen produksjon av korn, proteinvekster og oljevekster, mens andre økte selvforsyningsgraden ved å redusere kraftfôrnivået. Alle gårdene i denne studien hadde en høy selvforsyningsgrad med fôr. I 2017 hadde alle over 70 % fôr fra gården eller regionen, medberegnet kraftfôr, som var kravet til regelverket som trådte i kraft i 2024. Selvforsyningsgraden til gårdene varierte mellom 61 % og 100 % på tørrstoffbasis når kun fôr produsert på gården ble inkludert, og mellom 78 % og 100 % når også norskprodusert fôr ble inkludert.Selvforsyning med fôr i økologisk melkeproduksjon i NorgepublishedVersionpublishedVersio
Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Slåttemark
Full text linkNaturtypen slåttemark er kulturmark som har vært sparsomt gjødsla, fortrinnsvis med husdyrgjødsel, og der graset har vært regelmessig høstet som fôr til husdyr. Slåttemark kjennetegnes av et artsrikt feltsjikt, og den ble gjerne også beitet i korte perioder tidlig vår eller om høsten. Naturtypen (CR) er en av våre mest trua kulturbetingede naturtyper, og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel av naturtypen.Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – SlåttemarkpublishedVersio
Testing av jordbærsorter for substratdyrking ved 60°N og 70°N i 2024
Full text linkDokumentet presenterer resultatene fra sortstesting av jordbær utført i 2024 ved NIBIOs forskningsanlegg i Tromsø og Apelsvoll. Hensikten med testen var å identifisere jordbærsorter som kombinerer høy avling med god smak og kvalitet, spesielt under de varierende vekstforholdene i Norge. Den største avlingen på engangsbærene sorter ble registrert hos sorten ‘Parlando’, etterfulgt av ‘Sonsation’ og ‘Falco’. Generelt hadde Tromsø høyere andel store bær sammenlignet med Apelsvoll, og det ble registrert lav utsortering av bær. Avlingen for remonterende sorter varierte fra 900 til 1150 g per plante. ‘Aurora Karima’ hadde høyest avling, mens ‘Florice’ og ‘Favori’ også hadde høye avlinger. Smaken av jordbær ble vurdert basert på sukker- og syreinnhold. ‘Jenkka’ og ‘Magnum’ hadde høyest sukkerinnhold, mens ‘Dahli’ og ‘Parlando’ hadde lavere innhold. Bær dyrket i Tromsø hadde generelt bedre smak enn de fra Apelsvoll.Testing av jordbærsorter for substratdyrking ved 60°N og 70°N i 2024publishedVersio
Totalkalkylen for jordbruket. Jordbrukets totalregnskap 2023 og 2024. Budsjett 2025
No full textTotalkalkylen for jordbruket, som består av Totalkalkylen for jordbrukssektoren og Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter, utarbeides årlig av Budsjettnemnda for jordbruket. Totalkalkylen viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsfaktorer. Seriene i Totalkalkylen for jordbrukssektoren går tilbake til 1959. På grunnlag av produksjonsinntekter, kostnader og budsjettoverføringer beregnes ulike resultatmål i jordbruket. Videre tallfestes antall jordbruksbedrifter, arbeidsforbruket, areal og avlinger, husdyrbestander og -ytelser.publishedVersio
Beitekartlegging for rein. Et forprosjekt for utvikling av metode for kartlegging av reinbeiter
Full text linkRapporten beskriver mulig metode for kartlegging av reinbeiter, her definert av fire årstidsbeiter. Utgangspunktet er kartlegging av vegetasjon-/naturtyper som kobles til reinens foretrukne diett gjennom året. Kartleggingen kan utføres ved feltkartlegging, fjernmåling, modellering eller statistiske utvalgsundersøkelser. Modellen som ligger til grunn for å klassifisere et areal som viktig beiteareal er kun basert på vegetasjon-/naturtypenes forventede egnethet som fôrgrunnlag for rein. I praksis vil reinens faktiske arealbruk ha mye å si, og den kan ikke kartlegges gjennom beitekartlegging. Beitekartlegginga sin viktigste funksjon som verktøy ved vurdering av reinbeiteareal, for eksempel i konsekvensutredninger, er å gi en systematisk oversikt over arealene. Beitekartlegging kan ikke erstatte reindriftsutøvernes kunnskap om reinens arealbruk, men være et supplement når en skal vurdere hvilke konsekvenser et tiltak kan få for reindriftsnæringa. Metoden er beheftet med mange usikkerhetsmomenter og må prøves ut og vurderes gjennom uttestinger.Beitekartlegging for rein. Et forprosjekt for utvikling av metode for kartlegging av reinbeiterpublishedVersio
Konsekvensutredning knyttet til ny bru over Lærdalselva - for naturmangfold og naturressurser
Full text linkDenne rapporten utgjør konsekvensutredningen for natur og miljø til detaljreguleringsplan for bygging av fortau langs fv. 271, Sjukehusvegen. Veien er en viktig skole- og transportrute som i dag oppleves som utrygg, spesielt over Øye bru. Denne brua er smal og fungerer som utrykningsvei for ambulanser til og fra Lærdal sykehus. Det regulerte området er urbant og inneholder ingen rødlistearter. Men, utbyggingen vil påvirke det akvatiske miljøet, og sårbare arter som ål og laks er utsatt om vannkvaliteten forringes eller habitatene forandres. Laksebestanden er av nasjonal forvaltningsinteresse med betydelig økonomisk og kulturell verdi lokalt og nasjonalt. Flere gyteområder ble registrert nedstrøms brua. Det er derfor viktig at anleggsvirksomheten foregår i tidsrommet 1. januar til 15. april, når det er minst vannføring og at kantonen bevares så godt som mulig. Utformingen av lyssettingen når brua er i drift, slik at denne reduserer lysforurensning, er tiltak for å unngå negativ innvirkning på gyteatferd til laksefisk og yngelens klekketidspunkt. Tilpassede tiltak vil minimere miljøkonsekvensen, inkludert effekter på vannkvalitet og gyteområder.Konsekvensutredning knyttet til ny bru over Lærdalselva - for naturmangfold og naturressurserpublishedVersio
Renseeffekt i kantsoner med ulik vegetasjon: umettet sone
Full text linkMålet med denne undersøkelsen er økt kunnskap om overvåking av prosessene i umetta sone, og å forstå dominerende transportveier for vann- og næringsstoff (infiltrasjon) i kantsoner med ulik vegetasjon. Det er gjennomført ruteforsøk hvor hver rute representerer kantsoner med hhv. gras, bærbusker og trær. Vi har testet ulike overvåkingsteknikker: avrenningssimulator, bromidtracer og elektrisk resistivitetstomografi (ERT). Ulik vegetasjon har forskjellig rotsystem, noe som påvirker hva som er dominerende infiltrasjon- og transportvei for vann og næringsstoffer i jorda. Resultatene viser at makroporetransport dominerer sterkt i kantsoner med trær, er betydelig men mindre dominerende i områder med busker, og er fortsatt til stede – men i mindre grad – i grasdekte soner. I kantsoner med trær infiltrerer vannet raskere og transporteres dypere ned i jordprofilen enn i områder med gras eller busker. I grasdekte kantsoner beveger fuktighetsfronten seg raskt i overflatelaget, mens dypere infiltrasjon skjer langsommere sammenlignet med soner med trær. Prosjektet viser at vegetasjonstype påvirker både renseeffekt og vanntransport i kantsoner, og prosjektet gir slik verdifull innsikt i utforming av effektive buffersystemer.Renseeffekt i kantsoner med ulik vegetasjon: umettet sonepublishedVersio
Forsøk med ulike tørkestrategier ved lagring av løk
Full text linkLagring av løk deles inn i ulike lagringsfaser; tørking, nedkjøling og selve lagringsperioden med stabil temperatur på 0 °C. Ved langtidslagring er stabil temperatur viktig for å hindre vekttap, høy respirasjon, råte og groing. Tørkefasen er viktig del av lagringen og danner grunnlaget for god lagringskvalitet i løken. Lagringstekniske forhold og varighet av tørkefasen kan påvirke utviklingen av bakterieråte og gråskimmel på lager. Det anbefales temperaturer mellom 20 og 30 °C unde r tørking, med høyest temperatur i økologiske løk for å stoppe utvikling av gråskimmel. Med færre tilgjengelige plantevernmidler og tendenser til mer ustabilt klima om høsten kan lagerråter bli en større utfordring i årene som kommer. Ut fra egne forsøk presenteres det her anbefalinger i forhold til tørketemperaturer og relativ luftfuktighet for løk.Forsøk med ulike tørkestrategier ved lagring av løkpublishedVersio
Vegetasjon og beite fra Vigga til Bøsetre - Rapport fra vegetasjonskartlegging i Lesja kommune
Full text linkNorsk institutt for bioøkonomi har i 2024 utført vegetasjonskartlegging i deler av Lesja kommune, Innlandet fylke. Kartlagt areal er 75 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sau- og storfebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt kortfattede råd om skjøtsel og utnyttelse av beitet.Vegetasjon og beite fra Vigga til Bøsetre - Rapport fra vegetasjonskartlegging i Lesja kommunepublishedVersio