NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
E16 Bjørum-Skaret - Vannkjemiske og biologiske undersøkelser gjennom anleggsfasen 2024
Full text linkEtter oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum - Skaret har NIBIO med partnere utført undersøkelser av vannkjemi og biologi i vannforekomstene som påvirkes av anleggsvirksomheten. De forhøyede konsentrasjonene av nitrogen i avrenningen fra steinfyllinga i Nordlandsdalen viste avtakende verdier i 2024. I Rustanbekken var konsentrasjonene av nitrogen tilnærmet normalisert i 2024. Bunndyrene viste god eller svært god tilstand i alle bekkene. Tettheten av laks- og ørretunger i Isielva tilsvarte svært god tilstand. Samlet ble økologisk tilstand vurdert som god i Isielva, og moderat i Rustanbekken. I Damtjern- og Nordlandsbekken ble økologisk tilstand vurdert som moderat pga. fortsatt forhøyede konsentrasjoner av nitrogen.E16 Bjørum-Skaret - Vannkjemiske og biologiske undersøkelser gjennom anleggsfasen 2024publishedVersio
Green knowledge - 41 examples from NIBIO’s activities in 2024
Full text linkThrough the report “Green Knowledge 2024”, the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) presents a small selection of our contributions to sustainable solutions for agriculture, forestry, management, and food production. Through our work in Norway and internationally, we are dedicated to contributing to sustainable value creation and forward-looking management of our shared biological resources.Green knowledge - 41 examples from NIBIO’s activities in 2024publishedVersio
A CACTA-like transposon in the Anthocyanidin synthase 1 (Ans-1) gene is responsible for apricot fruit colour in the raspberry (Rubus idaeus) cultivar ‘Varnes’
Full text linkCultivated raspberries (Rubus idaeus L.) most commonly bear small, red, highly aromatic fruits. Their colour is derived predominantly from anthocyanins, water soluble polyphenolic pigments, but as well as red forms, there exist cultivars that display yellow- and apricot-coloured fruits. In this investigation, we used a multi-omics approach to elucidate the genetic basis of the apricot fruit colour in raspberry. Using metabolomics, we quantified anthocyanins in red and apricot raspberry fruits and demonstrated that, in contrast to red-fruited raspberries, fruits of the apricot cultivar ‘Varnes’ contain low concentrations of only a small number of anthocyanin compounds. By performing RNASeq, we revealed differential expression patterns in the apricot-fruited ‘Varnes’ for genes in the anthocyanin biosynthesis pathway and following whole genome sequencing using long-read Oxford Nanopore Technologies sequencing, we identified a CACTA-like transposable element (TE) in the second exon of the Anthocyanidin synthase (Ans) gene that caused a truncated predicted ANS protein. PCR confirmed the presence in heterozygous form of the transposon in an unrelated, red-fruited cultivar ‘Veten’, indicating apricot fruit colour is recessive to red and that it may be widespread in raspberry germplasm, potentially explaining why apricot forms appear at regular intervals in modern raspberry breeding populations.publishedVersio
Jordkartlegging av utmarksareal på Riis, Ås kommune
Full text linkI denne rapporten er det lagt fram resultater fra jordsmonnskartlegging i utmarksareal/skog på Riis gård i Ås. Jordsmonnet viste stor variasjon og hadde klar sammenheng med avsetningstypene. Det ble funnet store områder med sortert sandjord og grusrikt, stein- og blokkrikt jordsmonn utviklet i marine strandavsetninger. Områdene med slikt jordsmonn er vurdert å være svært tørkeutsatt og lite egnet som fremtidig jordbruksareal. Det er også funnet større myrareal som ikke kan dyrkes opp på grunn av forbudet mot dyrking av myr. Det beste jordsmonnet i området ble funnet tilgrensende til jordbruksareal utviklet i hav- og fjordavsetninger. I det området var den udyrka jorda svært lik den som allerede var dyrka, og oppdyrking av slik jord forventes å gi like stort produksjonspotensial som er i jordsmonnet på Riissletta.Jordkartlegging av utmarksareal på Riis, Ås kommunepublishedVersio
Bærekraftig forvaltning av jordbrukets arealbehov
Full text linkRapporten presenterer en analysere av offentlige styringsdokumenter som har betydning for forvaltning av jordbrukets arealbehov, inkludert dyrket, dyrkbart og utmarksareal. Målet var å kartlegge målsettinger og virkemidler for bærekraftig forvaltning på nasjonalt, regionalt (Nord-Norge) og kommunalt nivå (Alta, Tromsø, Vestvågøy). Analysen viser at alle myndighetsnivåer har utarbeidet mål og virkemidler for bærekraftig arealforvaltning. Alta, Tromsø og Vestvågøy kommuner har godt planverk og følger nasjonale og regionale føringer. Vi fant en rekke målsettinger for bærekraftig forvaltning av jordbrukets arealbehov som dekker fire tema: bærekraft, vern av dyrka og dyrkbar jord, aktiv drift av jordbruksareal og bærekraftig forvaltning av beiteareal i utmark. Målsettinger om vern av dyrka jord er mest fremhevet. De viktigste virkemidlene for bærekraftig arealforvaltning inkluderer tiltak for kunnskapsbasert arealforvaltning og økt bevissthet om jordbrukets arealbehov, samt juridiske og økonomiske virkemidler.Bærekraftig forvaltning av jordbrukets arealbehovpublishedVersio
NiN-basiskartlegging av utvalgte verneområder i Innlandet 2024
Full text linkNIBIO har kartlagt naturtyper og arter i tre verneområder i Innlandet etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer og utdyper kartleggingens kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp, samt artsfunn. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.NiN-basiskartlegging av utvalgte verneområder i Innlandet 2024publishedVersio
Spruce bark beetle. Population monitoring in Norway in 2024
Full text linkIn 2024, spruce bark beetle (Ips typographus) catches decreased in all counties except Telemark, Sør-Trøndelag, and Nordland. The highest catches this year were observed in Telemark and Buskerud. In Telemark, the catches are the highest recorded since the major spruce bark beetle outbreak that started in the mid-1970s. In Buskerud, while catches have declined compared to last year, they remain historically high. In Oppland, the catches have decreased markedly from the record-breaking year of 2023 but remain at moderately high levels. Across Southern Norway, this year’s catches are slightly above the 46-year average. The relatively high catches in Buskerud and Oppland are likely a delayed response to the storm damage in November 2021, as municipalities heavily affected by the storm report especially high catches. Additionally, field reports in 2024 indicate attacks on standing trees in areas with much windfall after the 2021 storm. Many of these damage reports likely pertain to trees attacked by beetles in 2023 or earlier but that are only now showing visible symptoms. The 2024 bark beetle season was characterized by extremely dry and warm weather in May, followed by a very wet summer with normal to slightly below-average temperatures. The warm May weather coincides with the beetles' primary flight period, favoring beetle dispersal and egg-laying. Additionally, the dry conditions in May may have stressed spruce trees, reducing their resistance to beetle attacks. The wet weather later in the summer likely benefited the trees while being sub-optimal for the beetles. Overall, the weather conditions during the 2024 season were probably relatively favorable for the beetles. A temperature-based development model estimate that, by September 17, the spruce bark beetle could have completed two generations near the Oslofjord, along the southern coastline, and in low-lying inland valleys. However, these model results do not necessarily mean that the beetles completed two generations in 2024 but indicate that conditions were warm enough to make it possible.Spruce bark beetle. Population monitoring in Norway in 2024publishedVersio
Kartlegging av utbredelse og spredningsfare for fremmedarter – Jomfruland og Jomfruland nasjonalpark.
Full text linkDenne rapporten er skrevet på oppdrag for Jomfruland nasjonalparkstyre og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark etter kartlegging av utbredelse og spredningsfare for fremmedarter på Jomfruland. Kartleggingen foregikk over to dager og resulterte i mange funn av fremmedarter på øya. Fremmedarter er globalt en av de største truslene mot biologisk mangfold. Deler av Jomfruland er utvalgt kulturlandskap og nasjonalpark. Øya inneholder store naturverdier knyttet til ulike naturtyper og et stort biologisk mangfold. Spredning av fremmedarter på Jomfruland fra fritidsboliger og private hager, campingplasser, påslag fra sjø m.m er økende. Vi beskriver i denne rapporten funn av registrerte fremmede arter, tiltak samt prioritering av bekjempelse mot de fremmede artene.Kartlegging av utbredelse og spredningsfare for fremmedarter – Jomfruland og Jomfruland nasjonalpark.publishedVersio
Roadmap to sustainably develop the European seaweed industry
Full text linkHow to build a sustainable seaweed industry is important in Europe’s quest to produce 8 million tons of seaweed by 2030. Based on interviews with industry representatives and an expert-workshop, we developed an interdisciplinary roadmap that addresses sustainable development holistically. We argue that sustainable practices must leverage synergies with existing industries (e.g. IMTA systems, offshore wind farms), as the industry develops beyond experimental cultivation towards economic viability.publishedVersio
Scenarioer kornvisjoner
Full text linkNIBIO har utredet konsekvenser ved oppfyllelse av visjonene om høy norskandel i mathvete (90 %) og effekten av «mer og bedre grovfôr». Dette er gjort for både dagens kosthold og for de nye norske kostsrådene. Med dagens kosthold og oppfyllelse av 90 % mathvete-visjonen vil det bli utfordrende å få nok hveteareal, da dette må øke fra ca. 800 000 daa til 1 046 000 daa. Dette vil gi utfordringer på fôrsiden, med manglende arealer til bygg og havre. Det er skissert to alternative løsninger for hvordan en skal få nok arealer og det er beregnet endringer i dekningsbidrag for kornprodusenten. Dekningsbidragberegningene viser det er utfordrende å motivere produsentene til å endre vekstskifte mot mer hvete, da dette har høyere risiko og en ofte ikke oppnår høyere dekningsbidrag/dekar enn ved dyrking av bygg. Med unntak av driftsenheter i sone 3 med alternativ 1, vil driftsenhetene få et redusert dekningsbidrag per daa som følge av endret vekstskifte. Aggregert over alle dekar som skal skifte kornsort i sone 1 og 3 blir sum endret dekningsbidrag mellom 6,5 og -6,3 millioner kroner for hhv alternativ 1 og 2.Scenarioer kornvisjonerpublishedVersio