NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
Standardiserte erstatningssatser ved produksjon ut over gjeldende konsesjonsgrenser
Full text linkRapporten inneholder beregninger (oppdatert høsten 2023) av forslag til standardiserte erstatningssatser, som kan nyttes overfor produsenter som har større husdyrproduksjon enn konsesjonsregelverket tillater. Beregningene søker å gi et bilde av normalisert fortjeneste per dyr.Standardiserte erstatningssatser ved produksjon ut over gjeldende konsesjonsgrenserpublishedVersio
Innspill til forvaltningsplan for Sørmarka, Stavanger kommune
Full text linkStavanger kommune ønsker å gradvis å skifte ut flere av bartreslagene i Sørmarka med stedegne løvtrær. I denne prosessen må det tas hensyn til overvannshåndtering og rekreasjonsopplevelsene i dette populære friområdet. Vi gjennomførte en bestandskartlegging av skogen, vurderinger av andre kartfestede data og foreslår ulike tiltak og rekkefølger i gjennomføringen.Innspill til forvaltningsplan for Sørmarka, Stavanger kommunepublishedVersio
Avling og fôrkvalitet i nordnorske utmarksbeiter
Full text linkUtmarka i Nord-Norge representerer en betydelig ressurs for husdyrbeite. Vegetasjonstypene høgstaudeeng og høgstaudeskog er spesielt produktive med stor planteproduksjon og et rikt biologisk mangfold. Disse vegetasjonstypene kan produsere mye fôr gjennom en kort sommer, men det er dårlig kjent hvor stor produksjonen og kvaliteten på fôret egentlig er.Avling og fôrkvalitet i nordnorske utmarksbeiterpublishedVersio
Effekter av flatehogst på bakkevegetasjon i en boreal granskog i V Norge – til 14 år etter hogst
Full text linkDenne 14-årige studien fra Vindberg undersøker hvordan konvensjonell flatehogst og heltrehogst med uttak av hogstavfall (GROT) påvirker bakkevegetasjonens artsmangfold og artssammensetning. I alt ble 121 plantearter registrert i 70 faste vegetasjonsruter à 1 m². Før hogst forekom 87 arter. Etter 14 år var artsantallet økt til 92, men sammensetningen var vesentlig endret: 17 arter forsvant, mens 36 nye etablerte seg. Dette viser at hogst utløser omfattende og langvarige endringer, særlig som følge av økt lysinnslipp, endringer i mikroklima og høyere næringstilgang. Før hogst preget blåbær feltsjiktet. Arten ble sterkt redusert umiddelbart etter inngrepet, men reetablerte seg gradvis, spesielt i konvensjonelle ruter, hvor den etter 14 år nådde opprinnelig dekning. I disse rutene økte også forekomsten av smyle og småbregner. GROT-ruter hadde høyere dekning av nitrofile arter som bringebær og geitrams, som ikke var til stede før hogst. Disse artene etablerte seg i lysåpne og næringsrike forhold. Smyle ekspanderte raskt de første årene, men avtok mot år 14. I bunnsjiktet ble torvmoser, levermoser og bladmoser sterkt redusert etter hogst. Kun etasjemose og fjærmose økte gradvis i dekning. GROT-ruter hadde gjennomgående lavere dekning og færre mosearter. Artssammensetningen endret seg raskt etter hogst, fra dominans av skyggetilpassede arter til økt forekomst av lystolerante arter. Etter seks år begynte noen arter gradvis å nærme seg sin opprinnelige tilstand, men etter 14 år var vegetasjonen fortsatt preget av inngrepet.Effekter av flatehogst på bakkevegetasjon i en boreal granskog i V Norge – til 14 år etter hogstpublishedVersio
Grunnlag for jordvernstrategi for Voss herad
Full text linkI samband med utarbeiding av jordvernstrategi har Voss herad tinga faktagrunnlag frå NIBIO. Grunnlaget gjev oversikt over jordbruksareala i heradet, kvalitet og produksjonspotensial. Det gjev vidare oversikt over nedbygd og attgrodd dyrka jord, samt kva som er planlagt nedbygd ut i frå arealpanar i kommunen. Til sist er det nevnt nokre tiltak for å styrke jordvernet.Grunnlag for jordvernstrategi for Voss heradpublishedVersio
Cystenematoder i korn
Full text linkKorncystenematoder er vanlige skadegjørere i korn, som trives spesielt godt der det drives ensidig vekstskifte. Den vanligste arten i Norge er havrecystenematode (Heterodera avenae). Havrecystenematode er påvist i forbindelse med skade i havre, vårhvete, bygg, rug og mais, mens rugcystenematoden i tillegg kan gjøre skade i høstkorn om høsten.Cystenematoder i kornpublishedVersio
Vegetasjon og beite i Åsan–Lonsjølia i Tynset kommune
Full text linkSommeren 2024 kartla NIBIO et areal på 70 km2 i beiteområdet Åsan–Lonsjølia. Resultatene viser at området har svært gode utmarksbeiter med stort beitepotensiale. Utmarka i denne regionen har historisk vært sterkt utnyttet. I beiteområdet ses i dag gjengroing av åpne areal med kratt og lauvtrær, og det er rom for en betydelig økning av beitetrykket.Vegetasjon og beite i Åsan–Lonsjølia i Tynset kommunepublishedVersio
Renseeffekt i kantsoner med ulik vegetasjon – overflateavrenning
Full text linkDet er økt interesse fra forvaltningen om kantsoner langs vassdrag, både grunnet implementering av vannforskriften og tilrettelegging av biomangfold. Ca. 3,5 % av Norges areal har jordbruks-produksjon og det er et mål om å øke denne andelen. Samtidig er det krav om bedret vannkvalitet og økt biologisk mangfold. Kantsoner med blomstereng kan bidra til å bedre vannkvaliteten samtidig som de stimulerer til økt biomangfold. Målet med denne undersøkelsen er økt kunnskap om hvordan kantsoner kan utformes for å redusere overflateavrenning av jord og næringsstoffer fra jordbruks-areal til vann, stimulere til økt biomangfold og samtidig beholde areal i kantsona som jordbruks-areal. Forsøk over en treårsperiode viser at kantsoner med gras og blomster i kornarealer reduserte tap av jord og TOC signifikant, sammenlignet med kornareal uten kantsoner. Det var også større avrenning av TP og TN fra felt uten kantsoner, men dette var ikke signifikant. Det var heller ikke signifikante forskjeller på avrenning av fosfat i felt med og uten kantsoner. Det var ingen signifikante forskjeller på renseeffekt i kantsoner med gras, kontra blomster. Det er behov for ytterligere undersøkelser for bl.a. å få bedre datagrunnlag for renseeffekt i kantsoner med gras kontra blomster: 1) over tid, 2) når kantsonene høstes og 3) undersøke renseeffekt i umetta sone.Renseeffekt i kantsoner med ulik vegetasjon – overflateavrenningpublishedVersio
Vegetasjon og beite i Vestvågøy - Rapport fra vegetasjonskartlegging i Vestvågøy kommune
Full text linkNorsk institutt for bioøkonomi har i perioden 2013-2023 utført vegetasjonskartlegging i Vestvågøy kommune i Nordland. Kartlagt areal er totalt 415 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet.Vegetasjon og beite i Vestvågøy - Rapport fra vegetasjonskartlegging i Vestvågøy kommunepublishedVersio
Study of heritage apple cultivars in Norway
Full text linkThis NIBIO Book presents data of pomological, agronomical, and chemical traits of total 139 heritage and along with some commercial apple cultivars identifying the most important quality parameters, and selecting cultivars with desirable traits giving valuable information for future breeding programs, the fruit industry, processing industry and public awareness.Study of heritage apple cultivars in NorwaypublishedVersio