NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
RoadSens: An integrated near-field sensor solution for 3D forest road monitoring
Get PDFRoadSens is a platform designed to expedite the digitalization process of forest roads, a cornerstone of efficient forest operations and management. We incorporate stereo-vision spatial mapping and deep-learning image segmentation to extract, measure, and analyze various geometric features of the roads. The features are precisely georeferenced by fusing post-processing results of an integrated global navigation satellite system (GNSS) module and odometric localization data obtained from the stereo camera. The first version of RoadSens, RSv1, provides measurements of longitudinal slope, horizontal/vertical radius of curvature and various cross-sectional parameters, e.g., visible road width, centerline/midpoint positions, left and right sidefall slopes, and the depth and distance of visible ditches from the road’s edges. The potential of RSv1 is demonstrated and validated through its application to two road segments in southern Norway. The results highlight a promising performance. The trained image segmentation model detects the road surface with the precision and recall values of 96.8 and 81.9 , respectively. The measurements of visible road width indicate sub-decimeter level inter-consistency and 0.38 m median accuracy. The cross-section profiles over the road surface show 0.87 correlation and 9.8 cm root mean squared error (RMSE) against ground truth. The RSv1’s georeferenced road midpoints exhibit an overall accuracy of 21.6 cm in horizontal direction. The GNSS height measurements, which are used to derive longitudinal slope and vertical curvature exhibit an average error of 5.7 cm compared to ground truth. The study also identifies and discusses the limitations and issues of RSv1, which provide useful insights into the challenges in future versions.publishedVersio
Driftsgranskingar i jord- og skogbruk. Rekneskapsresultat 2023
Get PDFDriftsgranskingane er eit forvaltningsoppdrag som NIBIO utfører for Landbruks- og matdepartementet. Den årlege undersøkinga viser status og utvikling for økonomien i landbruket og får fram verknadene av politikk og rammevilkår. Ho er såleis eit viktig verktøy for forvaltninga. Analysar av granskingsmaterialet gir dessutan grunnlag for rådgiving, forsking og undervisning. Den årlege statusrapporten vert utarbeidd med utgangspunkt i skatterekneskapane til eit representativt og tilfeldig utval av gardbrukarar frå heile landet. For 2023 deltok 938 driftseiningar. Av desse var 98 med i driftsgranskingane i skogbruket.Driftsgranskingar i jord- og skogbruk. Rekneskapsresultat 2023publishedVersio
Deling av presis stedfestet skifteinformasjon i landbruket
Get PDFRapporten er en konseptanalyse knyttet til behovet for å definere presise arealer og dele informasjon om arealers tilstand og bruk i landbruket. Det er lagt bekt på behov, problemformuleringer og mulige overordnede tekniske løsninger for det vi ser på som et digitaliseringstiltak. Rapporten foreslår en videreføring gjennom å utrede en framtidig forvaltnings- og finansieringsmodell i regi av OPS-Landbruk og å teste ut anbefalt konsept gjennom ett eller to Proof of Concept i regi av parter i OPS-Landbruk.Deling av presis stedfestet skifteinformasjon i landbruketpublishedVersio
Torvuttak i det norske klimagassregnskapet
Get PDFNorge utarbeider og sender hvert år inn et nasjonalt klimagassregnskap til FNs klimakonvensjon. Utslipp fra torvproduksjon er en del av dette. I 2015, 2021 og 2023 har det vært gjennomført spørreundersøkelser for å kartlegge omfanget av torvuttak i Norge. Disse tallene blir brukt i det nasjonale klimagassregnskapet. Basert på spørreundersøkelsene var det i perioden 2015–2023 et årlig uttak på gjennomsnittlig 297 000 m3. Dette gir et utslipp på 77 068 tonn CO2-ekvivalenter årlig.Torvuttak i det norske klimagassregnskapetpublishedVersio
Vegetasjon og beite i området Rien – Brekken – Vauldalen - Rapport frå vegetasjonskartlegging i Røros kommune
Get PDFNorsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2022 og -24 vegetasjonskartlegging av eit areal på 134 km² i Røros kommune. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 3 avleia temakart for beite for sau og storfe, og barmarksbeite for rein. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjons-typar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beitekvalitet og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.Vegetasjon og beite i området Rien – Brekken – Vauldalen - Rapport frå vegetasjonskartlegging i Røros kommunepublishedVersio
Miljørapport for ORIGO Skibotn deponi og komposteringsanlegg. Årsrapport for 2024
Get PDFRapporten gir oversikt over ulike analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2024. Temperaturovervåking av kompostrankene når de har oppnådd hygieniseringstemperatur (over 55 °C) i 4 uker fungerer og sikrer kontrollen av de aktive rankene på fase 1 når de bør vendes og flyttes til fase 2. Ingen analyser på ferdigsiktet kompost er analysert i 2024. Komposten er ikke benyttet for salg, men blir benyttet inne på anlegget. Det blir fortsatt registrert dager med lukt, men antall dager er redusert fra 38 i 2023 til 30 dager i 2024. Disse er registrert i luktsone 3 sør. Separate analyser av sigevann fra deponi, kompost aktiviteten er vurdert i 2024. Vann fra sedimenteringsdam og grunnvann fra miljøbrønner i 2024 er vurdert. Tidligere økning i konsentrasjoner av næringsstoffer og organisk materiale i sigevann fra deponi og kompostering i rensebasseng før 2 sedimenteringsdammer, viser en reduksjon i 2024. Vannanalyser gjennom 2024 etter infiltrasjon til grunnvann i nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt ingen økning i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. PFAS 22 ble påvist i deponisigevannet i 2023 og 2024. Spor av disse fluororganiske forbindelser ble observert i sedimenteringsdam og miljøbrønn 3 i lave konsentrasjoner (< o,5 μg/l) Analyser av overflatevann i nærmiljøet utenfor anlegget oppstrøms og nedstrøms vise ingen tegn til forurensningsfare. Tiltak for å rydde opp synlig utsig av sigevann ved deponi og myr området nedstrøms i 2023 er stoppet og utført med to sigevannskummer. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.Miljørapport for ORIGO Skibotn deponi og komposteringsanlegg. Årsrapport for 2024publishedVersio
Decadal decline in forest floor soil organic carbon after clear-cutting in Nordic and Canadian forests
No full textNordic and Canadian forests store substantial amounts of carbon (C) and are largely managed in a silvicultural system with clear-cut harvest. Previous meta-analyses of harvesting effects on soil C have shown short- to long-term declines after harvest, but effects of clear-cutting on boreal and northern temperate forest soil C stocks remain unresolved. We harmonized National Forest Soil Inventory (NFSI) data from Sweden, Denmark, Finland, Norway and Canada to examine soil C stocks up to 53 years following clear-cut harvest using a space-for-time approach. We analyzed forest floor and mineral soil C stocks in coniferous and deciduous/mixed forests. Coniferous forest floor C stocks decreased for ∼30 years after clear-cutting: when at its lowest stock level, Picea and Pinus forest floor C stocks had decreased by 23 % and 14 % relative to initial stock levels, respectively. Picea forest floor C stocks then remained close to its lowest levels until 53 years after clear-cutting, while for Pinus-dominated forests they increased again and recovered to the pre-harvest level 48 years after clear-cutting. No C stock changes were detected in the 0–10 cm or 10–20 cm mineral soil layers, while a small increase in 55–65 cm mineral soil was detected in Podzol soils. Data was too limited to detect statistical signals of clear-cutting for deciduous/mixed forests. Our results shows that clear-cut harvest has substantial and long-lasting effects on northern temperate and boreal forest soil C storage, and that combining data from several NFSIs can help elucidate forest management effects on soil C storage. Soil organic carbonForest harvestClear-cuttingBorealTemperateNational forest inventoryNational forest soil inventorypublishedVersio
Effekter av tynningshogst på reinlav
Get PDFDenne studien undersøker effekten av tynningshogst på forekomsten av reinlav i Pasvikdalen, et område der både skogdrift og reindrift er viktige næringer. Resultatene viser at tynningshogst kan fremme en økning i lavforekomsten sammenlignet med ikke-tynnete kontrollområder, men det tar flere år før denne økningen blir signifikant. Lavforekomsten varierer imidlertid betydelig både innen og mellom lokaliteter, noe som sannsynligvis skyldes varierende miljøforhold og kort tidsramme for observasjoner. Studien understreker viktigheten av riktig håndtering av hogstavfall for å minimere negativ innvirkning på skogbunnen. Samling og komprimering av kvist i kjøretraséer fremskynder nedbrytning og reduserer langvarig påvirkning. Det anbefales også at fremtidige studier inkluderer både før- og etter-data for å kunne dokumentere lavens utvikling bedre, samt at langsiktige studier bør se på interaksjonen mellom tynningshogst, lavforekomst og reindrift over tid. Ekskludering av reinbeiting i visse områder kan gi et klarere bilde av effektene fra hogst alene. Samlet sett er tynningshogst en positiv faktor for lavforekomsten i denne studien, men videre forskning er nødvendig for å sikre at skogbruk og reindrift kan sameksistere bærekraftig.Effekter av tynningshogst på reinlavpublishedVersio
Naturlige betingelser for grønnsaksdyrking, status på dyrking og bærekraft på gårdsnivå
Get PDFRapporten beskriver resultatene av arbeidet som er gjort i arbeidspakke 1 «Økt verdiskaping i norsk grøntnæring – Veivalg GS35 (GrøntStrategi mot 2035)», oppgavene 1.1 og 1.4. De naturlige betingelsene for grønnsaksdyrking er identifisert ved hjelp av stedfestet informasjon om jordsmonnets egenskaper, klimadata og terreng. Resultatene er framstilt i kartløsninga prosjektkilden Veivalg (https://kart19.nibio.no/kilden3). I tillegg er den geografiske utbredelsen av eksisterende grønnsaksdyrking undersøkt og sammenliknet med den geografiske fordelinga av de arealene som har høyt potensial for dyrking av grønnsaker. Det har også blitt utført bærekraftsanalyser på gårdsnivå.Naturlige betingelser for grønnsaksdyrking, status på dyrking og bærekraft på gårdsnivåpublishedVersio
Kantsoner i Lørenskogs jordbruksarealer – Tilstand og tiltaksforslag for forbedring av kantvegetasjonen
Get PDFFlersjiktede og bredere kantsoner langs vassdrag anses som et aktuelt tiltak for å oppnå bedre vannkvalitet, økt naturmangfold og sikring mot (bekkekant)erosjon. Derfor ønsker Lørenskog kommunen en oppdatering av kunnskap om kantsoner, særlig om status for kantvegetasjon langs vassdrag i kommunens jordbruksområder, men også bedre oversikt over særlig erosjonsutsatte områder og en oversikt over aktuelle tiltak. Oppdraget omfattet (1) en kartanalyse med identifisering av bratte bekkekanter, manglende flersjiktet vegetasjon og smale kantsoner, (2) en feltbefaring med vurdering av dagens tilstand og utfordringer i representative områder, og (3) et tiltaksforslag med anbefalinger for forbedring av kantvegetasjonen der denne er mangelfull. Kart alene gir ikke et presist bilde av kantsonens økologiske kvalitet. Feltbefaring er nødvendig for å vurdere faktorer som artssammensetning, fremmede arter og biologisk mangfold. Kartanalysen kan hjelpe å identifisere «hot spots» til befaring og indikere hvor tiltak bør prioriteres, f.eks. bratte områder med helning over 20 grader og jordbrukstype. Det noe uklare arealtypen «åpen fastmark» er det nest mest vanlige arealet og ligger ofte mellom vassdrag og jordbruksområder. Det er ofte observert ensjiktet vegetasjon i disse arealene og disse arealene kan forbedres med f.eks. flersjiktet vegetasjon som bl.a. vil øke biomangfoldet. Majoriteten av arealer med fulldyrka jord i Lørenskog kommune har vegetasjonsdekke mesteparten av året. Denne er allikevel ofte ensjiktet og det anbefales utvidelse av bredde og artssammensetning også her. I tillegg, det mangler initiativer for kantsonearealer mot innmarksbeite. Rapporten beskriver relevante tiltak basert på litteratur, lokal arealbruk og vegetasjonsegenskaper, kommunikasjonsarbeid og digitale verktøy for å styrke arbeidet med kantvegetasjon. Men det påpekes også at kantvegetasjon alene ikke kan rense forurenset vann, da mange dreneringsrør leder urenset vann til vassdragene. Kartlegging av hydrotekniske anlegg kan gi bedre oversikt over avrenningsproblematikken. Et helhetlig landskapsperspektiv, med tiltak på tvers av sektorer og jordbrukstyper, er nødvendig for å forbedre den økologiske og kjemiske tilstanden i vassdragene.Kantsoner i Lørenskogs jordbruksarealer – Tilstand og tiltaksforslag for forbedring av kantvegetasjonenpublishedVersio