NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
Reduserte utslipp av klimagasser fra biorest
Full text linkBiorest fra biogassproduksjon er verdifull gjødsel, jordforbedringsprodukt og kan være en ingrediens i torvfrie vekstmedier. Før bruk må den faste fraksjonen av biorest stabiliseres, for eksempel ved kompostering. Tidligere undersøkelser av klimagassutslipp ved kompostering av biorest har imidlertid skapt behov for ytterligere kunnskap om hvilke forhold som påvirker slike utslipp og hvordan lagring og komposteringen av biorest kan optimaliseres for å redusere klimagassutslipp.Reduserte utslipp av klimagasser fra biorestpublishedVersio
Naturlige betingelser for grønnsaksdyrking, status på dyrking og bærekraft på gårdsnivå
Full text linkRapporten beskriver resultatene av arbeidet som er gjort i arbeidspakke 1 «Økt verdiskaping i norsk grøntnæring – Veivalg GS35 (GrøntStrategi mot 2035)», oppgavene 1.1 og 1.4. De naturlige betingelsene for grønnsaksdyrking er identifisert ved hjelp av stedfestet informasjon om jordsmonnets egenskaper, klimadata og terreng. Resultatene er framstilt i kartløsninga prosjektkilden Veivalg (https://kart19.nibio.no/kilden3). I tillegg er den geografiske utbredelsen av eksisterende grønnsaksdyrking undersøkt og sammenliknet med den geografiske fordelinga av de arealene som har høyt potensial for dyrking av grønnsaker. Det har også blitt utført bærekraftsanalyser på gårdsnivå.Naturlige betingelser for grønnsaksdyrking, status på dyrking og bærekraft på gårdsnivåpublishedVersio
Kantsoner i Lørenskogs jordbruksarealer – Tilstand og tiltaksforslag for forbedring av kantvegetasjonen
Full text linkFlersjiktede og bredere kantsoner langs vassdrag anses som et aktuelt tiltak for å oppnå bedre vannkvalitet, økt naturmangfold og sikring mot (bekkekant)erosjon. Derfor ønsker Lørenskog kommunen en oppdatering av kunnskap om kantsoner, særlig om status for kantvegetasjon langs vassdrag i kommunens jordbruksområder, men også bedre oversikt over særlig erosjonsutsatte områder og en oversikt over aktuelle tiltak. Oppdraget omfattet (1) en kartanalyse med identifisering av bratte bekkekanter, manglende flersjiktet vegetasjon og smale kantsoner, (2) en feltbefaring med vurdering av dagens tilstand og utfordringer i representative områder, og (3) et tiltaksforslag med anbefalinger for forbedring av kantvegetasjonen der denne er mangelfull. Kart alene gir ikke et presist bilde av kantsonens økologiske kvalitet. Feltbefaring er nødvendig for å vurdere faktorer som artssammensetning, fremmede arter og biologisk mangfold. Kartanalysen kan hjelpe å identifisere «hot spots» til befaring og indikere hvor tiltak bør prioriteres, f.eks. bratte områder med helning over 20 grader og jordbrukstype. Det noe uklare arealtypen «åpen fastmark» er det nest mest vanlige arealet og ligger ofte mellom vassdrag og jordbruksområder. Det er ofte observert ensjiktet vegetasjon i disse arealene og disse arealene kan forbedres med f.eks. flersjiktet vegetasjon som bl.a. vil øke biomangfoldet. Majoriteten av arealer med fulldyrka jord i Lørenskog kommune har vegetasjonsdekke mesteparten av året. Denne er allikevel ofte ensjiktet og det anbefales utvidelse av bredde og artssammensetning også her. I tillegg, det mangler initiativer for kantsonearealer mot innmarksbeite. Rapporten beskriver relevante tiltak basert på litteratur, lokal arealbruk og vegetasjonsegenskaper, kommunikasjonsarbeid og digitale verktøy for å styrke arbeidet med kantvegetasjon. Men det påpekes også at kantvegetasjon alene ikke kan rense forurenset vann, da mange dreneringsrør leder urenset vann til vassdragene. Kartlegging av hydrotekniske anlegg kan gi bedre oversikt over avrenningsproblematikken. Et helhetlig landskapsperspektiv, med tiltak på tvers av sektorer og jordbrukstyper, er nødvendig for å forbedre den økologiske og kjemiske tilstanden i vassdragene.Kantsoner i Lørenskogs jordbruksarealer – Tilstand og tiltaksforslag for forbedring av kantvegetasjonenpublishedVersio
Reinbeiting på dyrka mark
Full text linkSom følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et prosjekt i Dønna kommune årene 2019, 2023 og 2024 for å tallfeste eventuelt skadeomfang i eng knyttet til beiting og graving av rein, slik reindrifta blir praktisert på Dønna. Prosjektet fant ikke signifikant avlingstap forårsaket av reinbeiting med det beiteregimet som var praktisert i studieområdet gjennom forsøksperioden. Tydelige, flekkvise graveskader gav avlingstap, men omfanget av skadd areal var for lavt til å påvirke samlet avling på skiftet i vesentlig grad.Reinbeiting på dyrka markpublishedVersio
Beitekapasitet og beitetilhøve på Golsfjellet
Full text linkPå Golsfjellet i Buskerud ligg eit stort inngjerda beiteområde. Dagens dyretal innafor inngjerdinga ligg nær det som er tilrådd. Det er mykje beiting på grasrike areal nær bebyggelse, men mykje av den beste beitevegetasjonen er under attgroing. Med betre fordeling av beitedyra innanfor området vil ein oppnå ein jamnare utnytting av beiteressursane samtidig som kvaliteten på utmarksbeitet oppretthaldast.Beitekapasitet og beitetilhøve på GolsfjelletpublishedVersio
Innledende undersøkelse av trifluoreddiksyre i bekker og grunnvann i jordbruksområder
Full text linkTrifluoreddiksyre (TFA) har blitt påvist i uønskede konsentrasjoner i drikkevann, overflatevann og grunnvann i Europa og Norden. TFA er lite undersøkt i Norge, og NIBIO har, som en del av kunnskapsutviklingen for Mattilsynet, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, utført innledende undersøkelser av TFA i bekker og grunnvann i områder med intensivt jordbruk. For 48 prøver fra bekker varierte påviste konsentrasjoner mellom 290 og 1300 ng TFA/L, med en middelverdi på 678 ng/L. For 50 prøver av grunnvann varierte resultatene mellom 110 og 540 ng/L, med en middelverdi på 264 ng/L. Fire prøver av overflatevann fra råvannskilder for drikkevann varierte fra 220 til 430 ng/L. Tre prøver av drikkevann til abonnent fra tre store vannverk varierte fra 160 til 180 ng/L.Innledende undersøkelse av trifluoreddiksyre i bekker og grunnvann i jordbruksområderpublishedVersio
Hestehold, en del av norsk landbruk
Full text linkHestehold er en del av norsk landbruk og både er, eller skaper næringsaktivitet. Omsetningen per dekar jordbruksareal benyttet til hest er også like stor eller større enn for de fleste andre typiske arealbrukende landbruksnæringer. Det betyr at ringvirkningene av å bruke jordbruksareal til hestefôr konkurrer godt med andre arealbruksalternativer for å skape økonomisk aktivitet.Hestehold, en del av norsk landbrukpublishedVersio
Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Hagemark
Full text linkNaturtypen hagemark er en kulturbetinget naturtype. Den gjenkjennes som en åpen tresatt seminaturlig eng der feltsjiktet gjerne er frodig og grasrikt. Hagemark har vært lite eller sparsomt gjødsla, fortrinnsvis med husdyrgjødsel, og graset har vært kontinuerlig beitet. Naturtypen er vurdert som sårbar (VU), og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel.Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – HagemarkpublishedVersio
KORNDYRKING – TEMAARK 3. Fra stråstrekning til flaggblad (BBCH 30 – 40)
Full text linkDannelsen av sideskudd, busking, er fullført, den første leddknuten blir synlig og stråene strekker seg. Kornplanten vokser raskt, har stort behov for vann og næring, og er utsatt for ulike typer av skadegjørere. Nå er det mye å passe på!KORNDYRKING – TEMAARK 3. Fra stråstrekning til flaggblad (BBCH 30 – 40)publishedVersio
FUNN FRA IDÉVERKSTED I FORBIOCHAR-PROSJEKTET: Potensialet for biokull i norsk skogbruk
Full text linkBiokull blir nevnt som et verktøy for å binde karbon og øke produktiviteten i skogen. Men hva er potensialet i praksis, og hva er de reelle hindringene? For å belyse dette samlet FORBIOCHAR- prosjektet forskere, industri, forvaltning og skogeiere til et idéverksted i Oslo 26. mars 2025. Denne artikkelen oppsummerer de viktigste funnene og diskusjonene fra dagen, og belyser veien videre for bruk av biokull i norsk skogbruk.FUNN FRA IDÉVERKSTED I FORBIOCHAR-PROSJEKTET: Potensialet for biokull i norsk skogbrukpublishedVersio