NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
Reinbeiting på dyrka mark
Get PDFSom følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et prosjekt i Dønna kommune årene 2019, 2023 og 2024 for å tallfeste eventuelt skadeomfang i eng knyttet til beiting og graving av rein, slik reindrifta blir praktisert på Dønna. Prosjektet fant ikke signifikant avlingstap forårsaket av reinbeiting med det beiteregimet som var praktisert i studieområdet gjennom forsøksperioden. Tydelige, flekkvise graveskader gav avlingstap, men omfanget av skadd areal var for lavt til å påvirke samlet avling på skiftet i vesentlig grad.Reinbeiting på dyrka markpublishedVersio
Beitekapasitet og beitetilhøve på Golsfjellet
Get PDFPå Golsfjellet i Buskerud ligg eit stort inngjerda beiteområde. Dagens dyretal innafor inngjerdinga ligg nær det som er tilrådd. Det er mykje beiting på grasrike areal nær bebyggelse, men mykje av den beste beitevegetasjonen er under attgroing. Med betre fordeling av beitedyra innanfor området vil ein oppnå ein jamnare utnytting av beiteressursane samtidig som kvaliteten på utmarksbeitet oppretthaldast.Beitekapasitet og beitetilhøve på GolsfjelletpublishedVersio
Innledende undersøkelse av trifluoreddiksyre i bekker og grunnvann i jordbruksområder
Get PDFTrifluoreddiksyre (TFA) har blitt påvist i uønskede konsentrasjoner i drikkevann, overflatevann og grunnvann i Europa og Norden. TFA er lite undersøkt i Norge, og NIBIO har, som en del av kunnskapsutviklingen for Mattilsynet, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, utført innledende undersøkelser av TFA i bekker og grunnvann i områder med intensivt jordbruk. For 48 prøver fra bekker varierte påviste konsentrasjoner mellom 290 og 1300 ng TFA/L, med en middelverdi på 678 ng/L. For 50 prøver av grunnvann varierte resultatene mellom 110 og 540 ng/L, med en middelverdi på 264 ng/L. Fire prøver av overflatevann fra råvannskilder for drikkevann varierte fra 220 til 430 ng/L. Tre prøver av drikkevann til abonnent fra tre store vannverk varierte fra 160 til 180 ng/L.Innledende undersøkelse av trifluoreddiksyre i bekker og grunnvann i jordbruksområderpublishedVersio
Hestehold, en del av norsk landbruk
Get PDFHestehold er en del av norsk landbruk og både er, eller skaper næringsaktivitet. Omsetningen per dekar jordbruksareal benyttet til hest er også like stor eller større enn for de fleste andre typiske arealbrukende landbruksnæringer. Det betyr at ringvirkningene av å bruke jordbruksareal til hestefôr konkurrer godt med andre arealbruksalternativer for å skape økonomisk aktivitet.Hestehold, en del av norsk landbrukpublishedVersio
Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Hagemark
Get PDFNaturtypen hagemark er en kulturbetinget naturtype. Den gjenkjennes som en åpen tresatt seminaturlig eng der feltsjiktet gjerne er frodig og grasrikt. Hagemark har vært lite eller sparsomt gjødsla, fortrinnsvis med husdyrgjødsel, og graset har vært kontinuerlig beitet. Naturtypen er vurdert som sårbar (VU), og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel.Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – HagemarkpublishedVersio
KORNDYRKING – TEMAARK 3. Fra stråstrekning til flaggblad (BBCH 30 – 40)
Get PDFDannelsen av sideskudd, busking, er fullført, den første leddknuten blir synlig og stråene strekker seg. Kornplanten vokser raskt, har stort behov for vann og næring, og er utsatt for ulike typer av skadegjørere. Nå er det mye å passe på!KORNDYRKING – TEMAARK 3. Fra stråstrekning til flaggblad (BBCH 30 – 40)publishedVersio
FUNN FRA IDÉVERKSTED I FORBIOCHAR-PROSJEKTET: Potensialet for biokull i norsk skogbruk
Get PDFBiokull blir nevnt som et verktøy for å binde karbon og øke produktiviteten i skogen. Men hva er potensialet i praksis, og hva er de reelle hindringene? For å belyse dette samlet FORBIOCHAR- prosjektet forskere, industri, forvaltning og skogeiere til et idéverksted i Oslo 26. mars 2025. Denne artikkelen oppsummerer de viktigste funnene og diskusjonene fra dagen, og belyser veien videre for bruk av biokull i norsk skogbruk.FUNN FRA IDÉVERKSTED I FORBIOCHAR-PROSJEKTET: Potensialet for biokull i norsk skogbrukpublishedVersio
Lønnsomhet i økologisk dyrking av veksthusgrønnsaker i jord
Get PDFNytt regelverk setter krav til at økologiske veksthusgrønnsaker skal dyrkes i jord og ikke i avgrenset medium som er vanlig i dag. Dette skaper utfordringer for produsentene som må investere både i bygninger og kompetanse for å tilfredsstille de nye kravene. Denne rapporten tar for seg de økonomiske konsekvensene av det nye regelverket. Viser til eget avsnitt med sammendrag i rapporten.Lønnsomhet i økologisk dyrking av veksthusgrønnsaker i jordpublishedVersio
Variasjon i lønnsomhet hos sau og ammeku
Get PDFPå oppdrag fra Bondelagets servicekontor AS har NIBIO med bakgrunn i Driftsgrans-kingene i jord- og skogbruk, sett på faktorer som bidrag til forskjeller i økonomisk resultat innad i produksjonene sau og ammeku. Ved inndelingen av de med best og svakest resultat, har en i hovedsak brukt resultatmålet «årsresultat per familieårsverk». Oppdraget var like mye å vise forskjellene i form av tabeller og figurer, enn å dybdeanalysere resultatene.Variasjon i lønnsomhet hos sau og ammekupublishedVersionpublishedVersio
Reduserte utslipp av klimagasser fra biorest
Get PDFBiorest fra biogassproduksjon er verdifull gjødsel, jordforbedringsprodukt og kan være en ingrediens i torvfrie vekstmedier. Før bruk må den faste fraksjonen av biorest stabiliseres, for eksempel ved kompostering. Tidligere undersøkelser av klimagassutslipp ved kompostering av biorest har imidlertid skapt behov for ytterligere kunnskap om hvilke forhold som påvirker slike utslipp og hvordan lagring og komposteringen av biorest kan optimaliseres for å redusere klimagassutslipp.Reduserte utslipp av klimagasser fra biorestpublishedVersio