NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
NiN-basiskartlegging av utvalgte verneområder i Nordland 2024
Full text linkNIBIO har i samarbeid med Natur og Samfunn AS kartlagt naturtyper og arter i fire verneområder i Nordland i 2024 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer og supplerer forhold som ikke fremkommer fra kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.NiN-basiskartlegging av utvalgte verneområder i Nordland 2024publishedVersio
E18 Vestkorridoren - Miljøovervåking i resipienter 2024
Full text linkStatens vegvesen bygger vei, E18 Vestkorridoren, mellom Lysaker og Ramstadsletta med nytt kollektivfelt, ny sykkelveg, ny vegforbindelse fra Strand til Fornebu og ny fylkesvei mellom Gjønnes og E18. For status i anleggsarbeidene, se https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e18vestkorridoren/lysaker-ramstadsletta/. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført miljøovervåking av vannforekomster som blir berørt av anleggsarbeidet i forbindelse med byggeprosessen. Miljøovervåkingen har hatt som mål å kartlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetselementer og vannkjemi, og eventuelt å avdekke negative konsekvenser av anleggsarbeid på resipientene. Miljøovervåkingen i 2024 viser varierende tilstand for vannforekomstene. Tjernsmyr har bedre kjemisk tilstand i erstatningsdammen (TJE) enn i den originale dammen (TJE-G). Salamanderne har tatt i bruk erstatningsdammen. Stabekken og Gjønnes-/Nadderudbekken viser høye næringsstoffkonsentrasjoner, men ingen forskjell i tungmetallkonsentrasjoner. Øverlandselva har «Moderat» tilstand for næringsstoffer og «God» for tungmetaller. Biologiske undersøkelser indikerer ingen store endringer siden anleggsstart. Holtekilen viser få endringer i næringssalter, med forbedring i total fosfor. Tungmetallkonsentrasjoner er lik tidligere år, med høyeste verdier i mars 2024 på grunn av et uhell. Bløtbunnfauna ved HOL-M er i «Svært dårlig» tilstand, mens HOL-I er «Moderat». Stikkprøver fra renset anleggsvann og tunneldrivevann viste ingen overskridelser av grenseverdier. Resultatene fra Grendehustomta og mellomlageret viste lave verdier for flere tungmetaller, unntatt arsen, samt høye konsentrasjoner av nitrat og total nitrogen. En stasjon i Bærumsbassenget er også omtalt (Bl4), der NIVA, på oppdrag for Fagrådet for vann- & avløpteknisk samarbeid i Indre Oslofjord, utfører pågående overvåking. De undersøkte vannforekomstene ligger i et urbant miljø og er påvirket av avrenning fra veger og tette flater samt andre menneskeskapte utslipp/avrenning.E18 Vestkorridoren - Miljøovervåking i resipienter 2024publishedVersio
Femti år med sikring av nasjonale fjørfegener
Full text linkGenbanken for verpehøns ble i sin tid etablert av Norsk Fjørfeavlslag for å sikre de aktive avlslinjene i tilfelle noe gikk galt på fjørfeavlslagets teststasjon. Fjørfeavlslaget var tidlig ute med også å sikre genmateriale som var på vei ut av det kommersielle avlsarbeidet, slik som jærhøna. Jærhøna ble utviklet som rase fra den norske landhøna tidlig på 1900-tallet og har stått på genbanken siden denne ble etablert i 1973. I 1974 ble genbanken flyttet til Hvam vgs i Nes i Akershus hvor den har vært siden.Femti år med sikring av nasjonale fjørfegenerpublishedVersio
Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Seminaturlig våteng
Full text linkSeminaturlig våteng er grasdominert gammel kulturmark som oppfyller definisjonen for våtmark ved at grunnvannsspeilet står tilstrekkelig høgt gjennom store deler av året, men uten torvdannelse. Seminaturlig våteng gror fort igjen der bruken opphører og er i dag en sjelden naturtype.Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Seminaturlig våtengpublishedVersio
Vegetasjon og beite i Beiarn beitelag
Full text linkNIBIO kartla i 2024 rode 1 i Beiarn beitelag i Beiarn kommune. Resultatene viser at området har gode utmarksbeiter. Dagens beiteutnyttelse er lav, spesielt under skoggrensa, hvor beitepotensialet er særlig stort. Flere dyr på beite er viktig for å opprettholde skjøtselen og beitekvalitetene i området.Vegetasjon og beite i Beiarn beitelagpublishedVersio
Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Seminaturlig eng
Full text linkNaturtypen seminaturlig eng omfatter all grasdominert gammel kulturmark der arealbruken er udefinert i forhold til om bruken har vært til slått eller beite. Naturtypene slåttemark, lauveng, naturbeitemark og hagemark er alle undertyper til seminaturlig eng med spesifisert arealbruk. For å bevare disse naturtypene for fremtiden er de avhengig av fortsatt skjøtsel, enten ved slått eller beite eller ved en kombinasjon av disse.Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Seminaturlig engpublishedVersio
Foredling av storfegjødsel: Fosfor- og nitrogeneffekter av nye gjødselprodukter
Full text linkMed det nye gjødselregelverket står landbruket i husdyrtette regioner overfor utfordringer knyttet til fosforoverskudd, noe som krever nye løsninger for gjødselhåndtering. Denne rapporten presenterer forsøk med gjødselprodukter fra storfegjødsel, hvor maursyre ble tilsatt for å løse partikulært fosfor som fosfat. Etterpå ble storfegjødselen separert med skruepresse i en fosforanriket flytende og en fosforredusert fast fase. Løst fosfat i den flytende fasen kan felles som struvitt, men det ble ikke utført i dette prosjektet. Forsuringen viste seg vellykket ved å øke andelen fosfor som var løselig i H2O og NaHCO3, og å øke fosforandelen i den flytende og redusere fosforandelen i den faste fasen. I et veksthusforsøk med bygg ga ikke-surgjorte produkter fosforopptak på nivå med mineralgjødsel, mens surgjorte produkter hadde lavere opptak på grunn av sinkforurensning. Nitrogeneffekten var generelt lavere enn forventet for alle produktene, sannsynligvis på grunn av metodiske begrensninger i veksthusforsøket. Resultatene viser at metoden for forsuring og separering har potensial til å forbedre utnyttelsen av fosfor i husdyrgjødsel. For at metoden skal bli en praktisk løsning, kreves imidlertid forsøk som viser vellykket felling av fosfat som struvitt, samt vurderinger av behandlingens miljømessige og økonomiske bærekraft. Sinkforurensning må også unngås for å sikre optimal fosforutnyttelse.Foredling av storfegjødsel: Fosfor- og nitrogeneffekter av nye gjødselprodukterpublishedVersio
Rådgivning i reindriften - status, behov og organisering
Full text linkClimatic changes have led to an increased need for development of green energy and subsequent use of areas for such development, areas that historically have been used by Sami reindeer herders as grazing areas for their animals. Parallel to this, climatic changes and development of new technology, has, and will most likely continue to affect and change the traditional way of herding reindeer. This report has investigated if the necessary advisory services are available for reindeer herders in Norway to meet these changes and if the advisory services available today needs to be reorganized, strengthened or expanded in order to be sufficient for the reindeer herders needs.Rådgivning i reindriften - status, behov og organiseringpublishedVersio
Dyrkingsveiledning for økologisk agurk og tomat i jord i veksthus
Full text linkNye regler for økologisk landbruk krever at økologiske grønnsaker dyrkes i uavgrensa medium, det vil si uten tett skille mellom vekstmediet og den stedlige grunnen. Det betyr at økologisk agurk og tomat ikke lenger kan dyrkes i sekker eller matter med torv eller andre vekstmedier; de må dyrkes i grunnjorda eller ha forbindelse til denne. Det har ikke vært vanlig å dyrke på denne måten i kommersielle norske økologiske veksthus. Det kan derfor bli en utfordring for dyrkerne, og det kreves noen tilpasninger av dyrkingsmetoden og en mer langsiktig tenking, når det kommer til gjødsling, jordhelse og biologisk liv i jorda. Erfaringer fra Norge og andre nordiske land viser at det lar seg gjøre å dyrke på denne måten og at det kan gi like stor avling som ved dyrking i sekk.Dyrkingsveiledning for økologisk agurk og tomat i jord i veksthuspublishedVersio
Verdifulle kulturlandskap. Utprøving av metode for å fastsette lokalitetskvalitet for biologisk mangfold i syv landskapslokaliteter
Full text linkDet er i alt registrert 237 tilskuddsberettigede lokaliteter i datasettet for verdifulle kulturlandskap, med et samlet areal på 2177 km2. Mange av disse lokalitetene innehar kvaliteter som er viktige for biologisk mangfold. I denne rapporten har vi undersøkt syv slike lokaliteter med en målsetning om å prøve ut metoden som ble utviklet i 2023 for å klassifisere lokalitetene i datasettet etter de biologiske kvalitetene. Resultatene har blitt brukt til å videreutvikle metode.Verdifulle kulturlandskap. Utprøving av metode for å fastsette lokalitetskvalitet for biologisk mangfold i syv landskapslokaliteterpublishedVersio