NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
Vannovervåking i Morsa 2023 og 2024. Bekker, elver og innsjøer november 2022 - oktober 2024
Full text linkRapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2022 – 31. oktober 2024. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer.Vannovervåking i Morsa 2023 og 2024. Bekker, elver og innsjøer november 2022 - oktober 2024publishedVersio
Viltvennlig skogbruk - Vær mer selektiv med ryddesaga
Full text linkBestandsskogbruket ga grunnlaget for store mengder elg. Hogstflater ble elgens spiskammers. Men er nirvana i ferd med å bli nemesis? Hogstflatene er i endring, og det ser ut til å gå i disfavør av elgen. Dette kan skogbruket bidra til å motvirke.Viltvennlig skogbruk - Vær mer selektiv med ryddesagapublishedVersio
Omfang av flatehogst etter 1940 i Norsk skog – Resultater for Østlandet
Full text linkPå 17- og 1800-tallet var dimensjons- og plukkhogster de dominerende hogstformene i Norge. Resultatet var store områder med glissent bestokket skog og redusert produksjon. Etter andre verdenskrig ble bestandsskogbruk dominerende, med snauhogst og etterfølgende planting som den vanligst forekommende metode for høsting av skogressursene. Flatehogstene har påvirket store skogarealer og mengden naturskog vi har i dag. Dette har ført til debatt om omfanget av flatehogst og medførende påvirkning på skogstruktur og naturmangfold. Målet med arbeidet har vært å estimere hvor stor del av skogarealet i Norge som har vært flatehogd etter 1940 for å støtte debatten med et bedre tallgrunnlag. Resultatet er basert på data fra Landsskogtakseringen og tolkning av flybilder. Fylkene på Østlandet ble prioritert i første del av arbeidet, og vi presenterer her statistikk over hvor mye av skogen som er flatehogd i denne landsdelen, basert på at vi ved utvalgskartlegging har kunnet fastslå om skogen har vært gjenstand for flatehogst eller ikke på 95 % av skogarealet på Østlandet. 44 – 49 % av dagens skogareal på Østlandet har vært flatehogd etter 1940. Den uproduktive skogen er lite berørt (2 – 6 %), mens for den produktive skogen er andel flatehogd areal 53 – 58 %. Andel flatehogd areal er sterkt koblet til bonitet, og for gran- og furudominert skog på høy bonitet er henholdsvis 85 – 90 % og 83 – 92 % flatehogd, mens på lav bonitet er 21 – 25 % flatehogd. Skog i lavereliggende strøk har vært mer påvirket av flatehogst enn skog i høyereliggende strøk. Mellom 65 og 70 % av den produktive skogen under 600 moh. er flatehogd. For høyereliggende produktiv skog (> 800 moh.) er andelen vesentlig lavere, 14 – 22 %. Dette gjenspeiler også at skog med høyere bonitet er mer vanlig i lavtliggende strøk og er lettere tilgjengelig.Omfang av flatehogst etter 1940 i Norsk skog – Resultater for ØstlandetpublishedVersio
Strukturutvikling i norsk melkeproduksjon frem mot 2040
Full text linkDet er usikkerhet knyttet til fremtidig melkeproduksjon i Norge, både produksjonsvolum, geografisk fordeling, og hvilken struktur, lønnsomhet og robusthet som vil karakterisere næringen. En positiv økonomisk utvikling i melkeproduksjonen, kombinert med målrettede støtteordninger for små og mellomstore melkebruk, kan stimulere til økte investeringer også på gårder med mindre enn 30 kyr. Dette kan bidra til å opprettholde dagens produksjonsvolum, og potensielt gi en økning. Hvis lønnsomheten i melkeproduksjonen svekkes, kan det bli utfordrende å opprettholde dagens produksjonsvolum. En akselerert strukturendring i næringen kan resultere i at produksjonen konsentreres i regioner med høy dyretetthet og på gårdsbruk med større kapasitet.Strukturutvikling i norsk melkeproduksjon frem mot 2040publishedVersio
Jorda på NIBIO Landvik
Full text linkLandvik er NIBIOs sydligste forskningsstasjon. Den ligger i Grimstad, i en region som er kjent for å dyrke tidligkulturer av grønnsaker og potet. Stasjonen har stor betydning for bevaring av grønnsaker og bær, samt utvikling av frøproduksjon til blomstereng.Jorda på NIBIO LandvikpublishedVersio
Arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng (ASO)
Full text linkSemi-naturlig eng er svært artsrike blomsterenger som representerer viktige kultur- og naturverdier arvet fra våre forfedre. Det høye biologiske mangfoldet i engene er et resultat av generasjoner med ekstensiv jordbruksdrift i form av beite og slått. På grunn av brakklegging og intensivering i jordbruket er denne naturtypen i sterk tilbakegang og vurdert som truet. Det er derfor etablert et overvåkingsprogram som dokumenterer status og identifiserer endringer i økologisk tilstand, biologisk mangfold og arealet av de få og spredte gjenværende semi-naturlige engene i Norge.Arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng (ASO)publishedVersio
Undersøkelse av kartleggingen av myr i AR5
Full text linkKvaliteten på myrinformasjon i AR5 er undersøkt ved hjelp av feltdata fra Arealregn-skap for utmark (AR18x18). Resultatet viser at 96,4 % av arealet i Økonomisk Kartverk er korrekt klassifisert i hovedkategoriene myr/ikke myr. Feilklassifikasjonene finnes i hovedsak i utkanten av det kartlagte arealet, opp mot fjellet, der store figurer kartlagt som anna jorddekt fastmark kan inneholde betydelige areal med myr.Undersøkelse av kartleggingen av myr i AR5publishedVersio
Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Boreal hei
Full text linkBoreal hei i god økologisk tilstand er en åpen naturtype på grunnlendt mark dominert av lyng og gras, og med et spredt busksjikt av einer, dvergbjørk eller vier. Den forekommer nedenfor skoggrensa og hovedsakelig i seterregionen der naturtypen har oppstått i etterkant av at det ble hogd ut store mengder skog til ved i forbindelse med setring, og der beiting hindret reetablering av skog. Etter at setringen opphørte er mye av den tidligere heia i ferd med å gro igjen.Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Boreal heipublishedVersio
Jordbruket leverer mer enn mat
Full text linkAntallet aktive gårdsbruk i Nord-Norge synker, men de som fortsatt driver har mer areal. Husdyr konsentreres i færre og større enheter. Endringene skaper utfordringer for skjøtsel, som er viktig for naturmangfold og ivaretakelse av landskap og kulturarv. Dette er også tema der det er uttalte målsetninger og internasjonale forpliktelser å ta hensyn til.Jordbruket leverer mer enn matpublishedVersio
Jord- og plantekultur 2025 - Forsøk i korn, olje- og belgvekster, engfrøavl og potet 2024
Full text linkDenne boka, den 33. i rekken, inneholder som vanlig resultater fra forsøk og utviklingsarbeid innenfor korn, oljeog belgvekster, jordbruksfrø og potet. Her finner du de store linjene, sammendrag for resultatene i ulike forsøksserier og konklusjoner fra prosjekter. Enkeltresultater fra forsøk i NLR enhetene finner du i de lokale forsøksmeldingene.publishedVersio