NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
Forventninger om fremtiden
Full text linkAntallet som driver jordbruk i Nord-Norge går ned, og det er ingen tegn til at denne utviklingen er i ferd med å snu. Vi har sett på hva som kan bli konsekvensene dersom areal som ligger langt unna nærmeste aktive gårdsbruk går ut av drift.Forventninger om fremtidenpublishedVersio
Smart vanning av plen
Full text linkMangel på reint vann er en av vår tids største globale utfordringer. I California og land rundt Middelhavet blir hageeiere oppfordret til å erstatte naturgress med grus, asfalt eller kunstgress for å spare på vannet. I Norge er sitasjonen ikke like prekær, men også her er kommunene ofte nødt til å innføre vanningsrestriksjoner, enten fordi vannmagasinene når et kritisk nivå eller på grunn av begrensninger med ledningsnettet. Plener og andre grøntareal er viktige for folks trivsel. Derfor ønsker vi ikke å erstatte naturgress med belegningsstein, grus eller asfalt. Men vi kan gjøre mye for å gjøre grøntområdene mer tørkesterke og for å bevare plenens estetiske og funksjonelle egenskaper med redusert vannforbruk. I denne veiledninga skal vi ut fra kunnskap om jord og gress resonnere oss fram til en vanningsmetode som sparer på vannet og som samtidig gir akseptabel plenkvalitet.Smart vanning av plenpublishedVersio
Sortsforsøk i bygg på Tjøtta og Holt - Resultater fra Interregprosjektet Wetgrain (2017-2020)
Full text linkI denne rapporten presenterer vi resultater fra prosjektet WetGrain som var et samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland, innenfor Botnia-Atlantica området. Vi testet ut byggsorter foredlet i Finland, Sverige, Norge og på Island. Forsøkene ble lagt ut på to lokaliteter i Nord-Norge, på Tjøtta i Nordland og på Holt i Troms. Resultatene viste tydelig samspill mellom sort og lokalitet. I perioden med vegetativ vekst tidlig på sommeren utviklet plantene seg fortere på Holt enn på Tjøtta. Da plantene gikk over til generativ vekst, samtidig som daglengden avtok, gikk modningsprosessen saktere på Holt enn på Tjøtta som er lenger sør og har høyere døgntemperatur. De tidlige sortene foredlet på Island og i Finland modnet først under nordnorske forhold. I mange tilfeller ga islandske og finske sorter mer avling og hadde bedre kornkvalitet sammenlignet med de tidlige norske sortene Heder og Tiril.Sortsforsøk i bygg på Tjøtta og Holt - Resultater fra Interregprosjektet Wetgrain (2017-2020)publishedVersio
Resultater fra forsøk på Vestlandet og i Vestfold med provenienser og frøplantasjepartier med gran
Full text linkEn serie forsøk basert på 50 frøpartier av gran og to partier sitkagran fra ulike provenienser og frøplantasjer ble plantet i 2017 og 2018 på Vestlandet og i Vestfold. I et forsøk på dyrka mark i Bergen ble det gjort et stort antall registreringer og målinger: skader og feil, vitalitet, tidlighet, skuddstrekning, høstskudd og høyde. På fem feltforsøk ble det også gjort målinger og registreringer. Noen av disse feltene har stor avgang som spesielt skyltes tørke og angrep av gransnutebiller. Planteproduksjon i Trøndelag uten kortdagsbehandling var også uheldig for partier av mellom-europeisk opprinnelse. For mange av egenskapene er det stor variasjon både innen og mellom partier fra ulike geografiske områder. Partier fra frøplantasjer i Danmark og Skåne skiller seg negativt ut med stor avgang og høy frekvens av trær med høstskudd og tørre topper. Partiene fra Slovakia og Polen har størst høyder, men stor avgang og tørre topper i feltforsøkene. Proveniensene fra de baltiske land er sentskytende, med liten andel trær med høstskudd og midlere antall trær med tørre topper eller andre skader. Det er store forskjeller mellom partiene fra Harz. Spesielt skiller det nyeste frøplantasjepartiet Oberharz Walsrode 2015 seg negativt ut med sen knoppsetting, høy andel trær med høstskudd, stor avgang og mange skader. Av de norske frøplantasjene har Årøy og Sanderud 2015 best høydevekst på Vestlandet, mens den siste er høyest i Vestfold. Årøy har høyest andel trær med høstskudd av de norske frøplantasjene. Proveniensen fra Østlandet har lavere middelhøyder enn partiene fra frøplantasjene. Lavest andel høstskudd har partiene fra frøplantasjene Kaupanger og Undesløs og proveniens L1. Resultatene fra disse forsøkene må vurderes sammen med annen informasjon når anbefalinger skal gis om de beste valg av materialer for plantefelt på Vestlandet. Materialer fra de baltiske land, fra frøplantasjer fra midtre deler av Sverige, fra Årøy og fra Østlandet, sammen med frøpartier fra bestand på Vestlandet, bør testes og følges opp videre.Resultater fra forsøk på Vestlandet og i Vestfold med provenienser og frøplantasjepartier med granpublishedVersio
KORNDYRKING – TEMAARK 2. Fra svart til grønt (BBCH 00 – 30)
Full text linkEtablering av en ny plantebestand legger grunnlaget for årets avling. Det er viktig at dette blir gjort på en god måte, slik at avlingspotensialet ikke begrenses av dårlig etablering. Nedenfor finner du gode råd om etablering og stell av åkeren frem til strekkingsperioden.KORNDYRKING – TEMAARK 2. Fra svart til grønt (BBCH 00 – 30)publishedVersio
Overvåking- og kartleggingsprogram for furuvednematode og Monochamus i 2024
Full text linkOvervåkingsprogrammet i 2024 undersøkte om karanteneskadegjøreren furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) var til stede i hogstavfall fra furu eller i furubukker av slekten Monochamus. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall ble det tatt 403 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) med tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Agder og Innlandet. Flisprøvene ble inkubert ved 25 °C i to uker, før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i ni flisprøver fra Innlandet. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 9737, vært negative for furuvednematode. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker ble feller med kjemiske attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp nær vareimportsteder i Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland og Trøndelag. Ingen Monochamus-biller ble fanget, noe som kan tyde på at varer importert til de overvåkte importstedene ikke inneholdte levende Monochamus-biller. Fraværet av Monochamus-biller i fellene tyder også på at det var lite naturlig hjemmehørende Monochamus-biller i overvåkingsområdene.Overvåking- og kartleggingsprogram for furuvednematode og Monochamus i 2024publishedVersio
En reisevei som blir stadig lenger
Full text linkPå samme måte som andre arbeidstagere har også gårdbrukeren en reisevei for å komme seg på jobb. I gårdbrukerens tilfelle er det avstanden mellom eget bosted, som oftest driftssenteret for gårdsbruket, driftsbygninger og jordbruksarealene som skal skjøttes. Vi har sett på hvordan avstanden til jordbruksarealene endres gjennom en periode på ti år i de tre nordligste fylkene. Resultatene viser at avstandene øker. Ikke fordi jordbruksarealet flytter seg, men fordi det blir stadig færre gårdbrukere.En reisevei som blir stadig lengerpublishedVersio
Vegetasjon og beite i Åsan Lonsjølia beitelag. Rapport fra vegetasjonskartlegging i Tynset kommune
Full text linkNorsk institutt for bioøkonomi har i 2024 utført vegetasjonskartlegging i deler av Tynset kommune, Innlandet fylke. Kartlagt areal er 70 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sau- og storfebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt kortfattede råd om skjøtsel og utnyttelse av beitet.Vegetasjon og beite i Åsan Lonsjølia beitelag. Rapport fra vegetasjonskartlegging i Tynset kommunepublishedVersio
Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2023 - Trender og utvikling 2014-2023
Full text linkRapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2013-2023. Det presenteres nøkkeltall for fylker på Østlandet, Østlandet som helhet, Østlandet flatbygder og Østlandet andre bygder, etter utvalgte driftsformer. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Etter ett relativt godt år på Østlandet i 2022, viser de fleste nøkkeltall en negativ utvikling for 2023. Generelt har Østlandet gjort det svakere enn resten av Norge. Det er spesielt kornbruk som bidrar til de svake resultatene, noe som slår spesielt ut for flatbygdene.Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2023 - Trender og utvikling 2014-2023publishedVersio