NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
Urbant landbruk: På vei mot bærekraftige byer?
Full text linkUrbant landbruk kan bidra til mer bærekraftige byer, men virkningene er mangfoldige og komplekse. Gjennom overvåking kan byer bedre forstå effektene av urbant landbruk. Informasjonen kan deretter bidra til mer målrettet politikk og effektiv planlegging.Urbant landbruk: På vei mot bærekraftige byer?publishedVersio
Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken - 2025
Full text link«Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken» er en årlig utredning og publikasjon fra Budsjettnemnda for jordbruket. Resultatkontrollen belyser utviklingen i jordbruket i relasjon til de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp.publishedVersio
Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Seminaturlig strandeng
Full text linkSeminaturlig strandeng er saltpåvirket kulturmark i øvre del av fjærebeltet i langvarig bruk, hovedsakelig til husdyrbeite. Naturtypen er sjelden gjødslet, men mottar regelmessig tilførsel av næringsstoff fra havet og kan ha høy produksjon. Seminaturlig strandeng (EN) er en av våre mest trua kulturbetingede naturtyper, og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel av naturtypen.Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Seminaturlig strandengpublishedVersio
Referansebruksberegninger 2025. Beregninger basert på driftsgranskingene. Regnskapstall for 2023. Framregnede tall for 2024 og 2025
Full text linkReferansebruksberegningene er beregninger på bruksnivå for ulike produksjoner, bruksstørrelser og områder. Hensikten med beregningene er blant annet å vise inntektsutviklingen og å beregne virkninger av endringer som følge av jordbruksoppgjørene. Referansebruksberegningene er en del av grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene.publishedVersio
Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – kystlynghei
Full text linkKystlynghei forekommer i vintermilde deler langs kysten fra Hvaler i Viken og helt nord til sørspissen av Sørøya i Finnmark. Naturtypen er dominert av lyngarter der røsslyng er den viktigste arten. I kalkrike områder går røsslyng noe tilbake til fordel for gress, urter og einer. Kystlynghei er en av våre mest trua kulturbetingede naturtyper, og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel av naturtypen.Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – kystlyngheipublishedVersio
Phospholipid acyl chain length modulation: a strategy to enhance liposomal drug delivery of the hydrophobic bacteriocin Micrococcin P1 to biofilms
Full text linkThis study describes the development of fusogenic liposomes as a drug delivery system for the hydrophobic antimicrobial peptide micrococcin P1 (MP1). The liposomes were formulated using phospholipids with varying acyl chain lengths, with the goal of improving biofilm eradication. Entrapment of MP1 in liposomes effectively improved its stability in solution, as demonstrated by liquid chromatography-mass spectrometry monitoring over a two-month period. Liposomal entrapment lowered the minimum inhibitory concentration of MP1 against several Staphylococcus aureus strains, including clinical isolates, by 4- to 16-folds. Increasing the phospholipid acyl chain length (16-carbon to 20-carbon) in the liposomal composition, resulted not only in an improved entrapment of MP1, but also higher antibiofilm activity. Confocal laser scanning microscopy imaging revealed that the MP1-loaded liposomal effect was likely due to disruption of the biofilm matrix. At a concentration of 0.25 µg/mL, MP1 loaded in 1,2-diarachidoyl-sn‑glycero-3-phosphocholine (DAPC)-based fusogenic liposomes reduced biofilm cell viability by approximately 55 %, compared to only 15 % with free MP1 equivalents. However, the increased liposomal bilayer hydrophobicity via the longer acyl chains compromised the physical stability of the fusogenic liposomes. While MP1-loaded liposomes based on the shorter 16-carbon acyl chain 1,2-dipalmitoyl-sn‑glycero-3-phosphocholine (DPPC) remained stable for two months, the DAPC liposomes were only stable for two weeks. The physical stability was improved by increasing the concentration of the cationic phospholipid, 1,2-dioleoyl-3-trimethylammonium-propane (DOTAP), from 25 mol % to 50 mol % in the liposomal composition. Overall, these findings highlight the potential of liposomal systems for delivering hydrophobic peptides like MP1 to Staphylococcus aureus biofilms, offering promise for improving the treatment of biofilm-associated infections.publishedVersio
Kunnskap om karbonrike areal
Full text linkI dette prosjektet har NIBIO sammen med Østlandssamarbeidet, tilhørende fylkeskommuner og pilotkommuner arbeidet med å øke kunnskapen om areal som lagrer betydelige mengder karbon i jord og vegetasjon. Disse arealene omtales som karbonrike og er i dette prosjektet definert som skog, åpen myr, torvmark og tresatt myr og jordbruksareal med organisk grunnforhold. Et hovedmål med arbeidet har vært å belyse hvilken betydning karbonrike areal har for opptak og utslipp av klimagasser i Østlandssamarbeidets fylker. Prosjektet har produsert statistikk og kart som viser hvor de karbonrike arealene finnes i fylkene. Det er også gjort rede for hvor store karbonrike areal som har blitt bygget ned de siste årene. I tillegg er det påvist hvilke karbonrike areal som kan bli bygget ned dersom dagens arealplaner realiseres.Kunnskap om karbonrike arealpublishedVersio
Rv. 4 Gran – Jaren. Overvåking av masselager for svartskifer.
Full text linkI perioden 2019 til 2024 har vannkvaliteten i brønnene i masselageret ved Rv. 4 Gran–Jaren vært forholdsvis stabil, men med enkelte variasjoner. Brønn B2 viste spesielt høye ammoniumkonsentrasjoner i 2021 og 2024, mens B3 hadde økte sulfatverdier i 2024, noe som førte til at tilstanden ble vurdert som dårlig. Sulfatnivåene i B1 og B2 har vært avtagende, men fortsatt innenfor dårlig tilstand. pH-verdiene i alle tre brønner har ligget mellom 7,3 og 8,0, og alkaliteten har variert, med en økning i B3 det siste året. Urankonsentrasjonene i B1 og B2 var fortsatt over WHO sin grenseverdi, til tross for en reduksjon siden 2021. I B3 lå uran innenfor anbefalte nivåer. Bly, kadmium og arsen viste stabile og lave konsentrasjoner. Brønnene oppstrøms masselageret, særlig B05 og B06, hadde i hovedsak lave verdier av næringsstoffer og tungmetaller. Et unntak var B05, som hadde moderat til svært dårlig tilstand for enkelte parametere i 2019, 2020 og 2022. B06 viste forbedringer i ammoniumkonsentrasjonen og redusert sulfatnivå over tid, mens alkaliteten gikk noe ned. Brønn B13 hadde høyere nivåer av ammonium og sulfat enn anbefalt, men nitrat var lavt, og tungmetaller som nikkel og sink har hatt en fallende trend. Nedstrøms viste brønnene B01 til B04 mer varierende resultater. I B01 ble det registrert høye verdier av sulfat og klorid i 2023, som igjen sank i 2024. Konsentrasjonene av tungmetaller holdt seg stabile og innenfor god kjemisk tilstand. B02 hadde en kraftig reduksjon i nitratnivå fra 2022 til 2024. I B03 var ammoniumkonsentrasjonen svært høy i 2024, og selv om uran har blitt redusert, lå det fortsatt over grenseverdien. B04 utmerket seg med høyere gjennomsnittskonsentrasjoner av uran, sulfat og sink sammenlignet med de andre brønnene, men viste kun mindre endringer i tungmetaller i 2024. Når det gjelder resipientene, viste vannprøvene fra Vøyenbekken og utløpet fra Grantunnelens dreneringssystem, TUN-UT, varierende konsentrasjoner av uran, nikkel, sulfat og sink, med høyere nivåer nær tunnelutløpet, særlig i 2020 til 2022. I 2022 var det også svært høye verdier i prøver tatt fra TUN-RØR, kummen som fører vann videre til TUN-UT. I Vigga ble det registrert større variasjoner i næringsstoffer enn i tungmetaller, med høyere ammoniumkonsentrasjoner oppstrøms enn nedstrøms. Urankonsentrasjonene var rundt 0,75 μg/l høyere nedstrøms. Horgenbekken viste spor av påvirkning fra både geologi og jordbruk. Spesielt i 2019 og 2020 var nitratkonsentrasjonene høye oppstrøms, men de sank til sine laveste nivåer i 2024. Tungmetaller, særlig sink og uran, lå høyt i flere år, men verdiene bedret seg mot slutten av perioden. I Nortangenbekken var nivåene av sulfat og tungmetaller generelt høyere nedstrøms enn oppstrøms, med tydelige topper i 2022 og 2023 som ble etterfulgt av en nedgang i 2024. Til slutt viste analyser av bunndyr at den økologiske tilstanden var god eller svært god ved de fleste prøvepunktene. For stasjonene NOR-N og NOR-O var det en forbedring i tilstanden mellom 2020 og 2023, noe som tyder på en positiv utvikling i miljøforholdene i disse områdene.Rv. 4 Gran – Jaren. Overvåking av masselager for svartskifer.publishedVersio
Grønn vekst – kan vi øke produksjonen av frukt og grønt?
Full text linkØkt forbruk av norskprodusert frukt og grønt, fulgt av økt norsk produksjon, vil være viktig for økt selvforsyning av plantebasert mat. Nye sorter, differensierte produkter og bruk av ny teknologi er sentralt for å oppnå dette.Grønn vekst – kan vi øke produksjonen av frukt og grønt?publishedVersio
Tunneldriving med HYPEXBIO. Pilotstudie av utvasking av hydrogenperoksid fra sprengstein og tunnel
Full text linkEtter oppdrag fra HYPEX BIO og SKANSKA har NIBIO gjennomført pilotforsøk for å studere avrenning av hydrogenperoksid ved bruk av HYPEXBIO (HPE) som sprengstoff i Høviktunnelen. Det ble gjennomført containerbaserte utvaskingsforsøk med tunnelstein sprengt med HPE og med tradisjonelt nitrogenbasert sprengstoff (ANE). I tillegg ble renset tunneldrivevann analysert under sprengning med HPE i tunnelen. Avslutningsvis ble det utført et risteforsøk med emulsjon av HPE og ANE, for å studere mobilisering av hydrogenperoksid og nitrogen til vannfasen over tid. Forsøket omfattet ferskvann og sjøvann, samt tilsats av subbus.Tunneldriving med HYPEXBIO. Pilotstudie av utvasking av hydrogenperoksid fra sprengstein og tunnelpublishedVersio