NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
Det nasjonale programmet for jordkartlegging
Full text linkRapporten beskriver hvordan stedfesting og dokumentasjon av jordsmonnets egenskaper utføres i det nasjonale jordkartleggingsprogrammet (forarbeid, metodikk i felt og etterarbeid). Rapporten inneholder også informasjon om dataforvaltning og formidling av data fra programmet.Det nasjonale programmet for jordkartleggingpublishedVersio
Miljøovervåkingsprogram ved Torp Sandefjord lufthavn. Resultater for kalenderåret 2024.
Full text linkRovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble ikke påvist glykol i ukeblandprøvene fra Rovebekken gjennom avisingssesongen 2024. Kravene i utslippstillatelsen er dermed overholdt. I overvann (St. N og S) mot Vårnes- og Unnebergbekken ble det påvist formiat ved to prøveomganger i desember. Det ble ikke påvist glykol i noen prøver St. N og S. Ved fiskeundersøkelsen i juli 2024 ble det ikke registrert ørretunger på stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms lufthavna. Rett nedstrøms, ved Stavnumveien (R3), ble det registrert både årsunger og eldre fisk (34 fisk/100 m2). Bunndyrundersøkelser vår og høst 2024 på R3 og R3-4 viste «moderat» økologisk tilstand, med en normal sammensetning av bunndyrsamfunnet.Miljøovervåkingsprogram ved Torp Sandefjord lufthavn. Resultater for kalenderåret 2024.publishedVersio
Konsekvensutredning på tema vannmiljø og jordressurser ved terrengregulering med massemottak nordvest for Riisplassene, Ås
Full text linkI denne rapporten er det gjort rede for hvordan etablering jordbruksareal ved Riisplassene (Riis gård) ved mottak av jordmasser fra utbyggingsprosjekter vil påvirke vannmiljø, og i hvilken grad oppfyllingen vil medfører risiko for erosjon, ras og utlekking av stoffer til vannmiljø. Ut fra at utløpsbekkene allerede er noe preget av jordbruksaktivitet i nedbørfeltet, vil endringen i vannkvalitet i bekkene ut fra området bli mindre enn om en vurderer tiltaket i forhold til skogsområder og annen utmark. Uansett vil det bli noe økt utvasking av nitrogen og fosfor som følge av oppdyrking, men det vil neppe gi målbare endringer av vannkvaliteten i Kaksrudbekken når kompenserende tiltak er gjennomført. Tiltaket vil derfor få ubetydelig konsekvens i forhold til forurensningstema. Ettersom oppfyllingen vil foregå på et område med tynt jorddekke i utgangspunktet, og bygges opp mot fast fjell mot vest og nord, vil massene i oppfyllingsområdet bli liggende stabilt slik at utrasing ikke vil forekomme. Hellingsforholdene på jordbruksarealet vil tilpasses høstsådde vekster, slik at det ikke skal oppstå forsenkninger med vannansamling og det legges også vekt på at hellingsforholdene skal være på 2-3 % slik at erosjonsrisikoen blir svært liten. Hovedeffekten av tiltaket vil være at det skapes 70 dekar jordbruksareal av svært høy verdi ved gjenbruk av jordmasser som ellers ville gått tapt ved utbyggingsprosjekter hovedsakelig i Ås og Nordre Follo.Konsekvensutredning på tema vannmiljø og jordressurser ved terrengregulering med massemottak nordvest for Riisplassene, ÅspublishedVersio
Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Naturbeitemark
Full text linkNaturbeitemark er grasdominert seminaturlig eng påvirket av mer eller mindre ekstensivt beite gjennom flere år og lite eller ingen gjødsling. Den kan ha spredt busk- eller tresjikt. Der beitepåvirkningen blir for lav vil naturtypen gro igjen til skog. Det er sjelden beitepåvirkningen blir for høy i naturbeitemark, fordi dyra da vi søke annet beite dersom det er tilgjengelig. Men ved for intensivt beite vil artsmangfoldet kunne gå ned, samtidig som gjødsel og trakk kan skade naturtypen. Den viktigste trusselen mot seminaturlig eng er opphør av beite eller intensivert arealbruk med jordarbeiding eller gjødsling.Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – NaturbeitemarkpublishedVersio
Testing av ulike løktyper for dyrking fra planteløk; dyrkingsegenskaper, lagringspotensiale og innhold av sukker
Full text linkI denne artikkelen presenteres resultater fra forsøk gjennomført i 2023 og 2024 med dyrking av løk fra planteløk. Det ble testet totalt 13 ulike sorter av ulike typer løk (gul, hvit, rosa, søt og salat). Målet med forsøkene var å finne ut om det er potensiale for kommersiell dyrking av planteløk under norske klimaforhold. I tillegg ble det sett på lagringskvalitet og ulike innholdsstoffer i løken.Testing av ulike løktyper for dyrking fra planteløk; dyrkingsegenskaper, lagringspotensiale og innhold av sukkerpublishedVersio
Sortsforsøk i løk -Resultater fra felt i Trøndelag, Innlandet og Vestfold 2023 og 2024
Full text linkI 2023-2024 ble 20 løksorter testet i feltforsøk på fire lokaliteter i Norge for å vurdere avling, kvalitet og lagringsevne. Sortene inkluderte gule, røde, rosa og hvite kepaløk. Hysinger og Hygate utmerket seg med høye avlinger, god skallkvalitet og lite groing. Preset hadde også god lagringskvalitet, men var mer utsatt for skallsprekker. Rødløksorten Red Lady ga høy avling, men hadde mye groing og vekttap. Rosa sort (BGS244) hadde god lagringsstabilitet. Hvit løk (Albion) viste dårlig lagringsevne og høy råteandel. Det var mer innvendige groer i løken fra Vestfold sammenlignet med løk fra Innlandet og Trøndelag hvilken kan ha sammenheng med vekstsesongens lengde. Resultatene gir grunnlag for å velge sorter med best tilpasning til norske dyrkingsforhold og forbrukerkrav.Sortsforsøk i løk -Resultater fra felt i Trøndelag, Innlandet og Vestfold 2023 og 2024publishedVersio
Tidleg vårgjødsling og hausting av eng - Effekt på avling, fôrkvalitet, næringsstoffbalanse og økonomi
Full text linkFormålet med arbeidet var å teste effekten av tidspunkt for vårgjødsling og for førsteslått på avling, fôrkvalitet og dyrkingskostnader for eng i Vestland fylke. Eit treårig feltforsøk (2022–2024) vart gjennomført ved NIBIO sin forskingsstasjon på Fureneset, der Tidleg og Standard tid for både vårgjødsling og førsteslått blei samanlikna. Tidspunkt for Tidleg vårgjødsling var gjort ved estimert vekststart om våren medan Normal tid for vårgjødsling var 3-4 veker seinare. Tidleg førsteslått var definert som hausting ved 475 døgngrader etter vekststart og Standard til for førsteslått skulle takast 50 døgngrader etter det. Andreslåtten var planlagt 500 døgngrader etter både Tidleg og Standard tid for førsteslått, medan tredjeslått skulle vere i månadsskiftet august-september for alle forsøksfaktorane. Resultat viste at Tidleg vårgjødsling gav i gjennomsnitt 39 % høgare avling i førsteslåtten og 15 % høgare årsavling samanlikna med normal vårgjødslingstid. Tidleg førsteslått gav noko lågare årsavling, men høgare fôrkvalitet, spesielt med tanke på proteininnhald og fordøyelegheit. Tidleg vårgjødsling gav betre nitrogenutnytting, uttrykt som tørrstoffavling per kg nitrogen tilført, men effekten av både tidspunkt for vårgjødsling og førsteslått på nitrogen- og fosforbalansen varierte med engår. Tidleg vårgjødsling reduserte grovfôrkostnadene, men auka behovet for kraftfôr i rasjonen til mjølkeku. Det gjorde at dei totale fôrkostnadane var omtrent like for begge strategiar. Ved avgrensa areal per kvoteliter er tidleg gjødsling og standard slåttetid mest lønnsamt, men ved godt arealgrunnlag kan dyrkingsstrategi med normal tid for vårgjødsling og tidleg førstlått gje betre fôrkvalitet, lågare kraftfôr- og totale fôrkostnader. Konklusjonen er at tidleg vårgjødsling kan gje større avling og betre utnytting av vekstsesongen, men at økonomisk gevinst avheng av mjølkegarden sitt arealgrunnlag og produksjonsmål.Tidleg vårgjødsling og hausting av eng - Effekt på avling, fôrkvalitet, næringsstoffbalanse og økonomipublishedVersio
Store variasjoner i avlingstapet til hjort
Full text linkHjortebestanden i Norge har økt kraftig de siste ti årene, og den har ekspandert til nye områder. For hjorten er innmark et viktig habitat på grunn av mye og næringsrikt fôr. I områder med stor bestand kan beitetrykket på innmark være høyt. Dette forårsaker avlingstap, men det har vært usikkerhet knyttet til omfanget på større skala og hva som påvirker hvor omfanget er størst.Store variasjoner i avlingstapet til hjortpublishedVersio
Handbok for driftsplanlegging - 2024/2025
Full text linkFormålet med denne handboka er å samle data som er relevante når en arbeider med kalkyler, planlegging og økonomisk rådgivning i landbruket på ett sted. Håndboka blir ikke lenger trykket, men legges fritt tilgjengelig på nett. Kalkyledelen blir i tillegg lagt ut under «tjenester» på nibio.no. Derved kan den enkelte enklere sette opp kalkylen med egne forutsetninger.Handbok for driftsplanlegging - 2024/2025publishedVersio