NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
Reduced seed viability in exchange for transgenerational plant protection in an endophyte-symbiotic grass: does the defensive mutualism concept pass the fitness test?
Background and Aims Epichloë endophytes are vertically transmitted via grass seeds and chemically defend their hosts against herbivory. Endophyte-conferred plant defence via alkaloid biosynthesis may occur independently of costs for host plant growth. However, fitness consequences of endophyte-conferred defence and transgenerational effects on herbivore resistance of progeny plants, are rarely studied. The aim of this study was to test whether severe defoliation in mother plants affects their seed production, seed germination rate, and the endophyte-conferred resistance of progeny plants. Methods In a field study, we tested the effects of defoliation and endophyte symbiosis (Epichloë uncinata) on host plant (Festuca pratensis) performance, loline alkaloid concentrations in leaves and seeds, seed biomass and seed germination rates. In a subsequent greenhouse study, we challenged the progeny of the plants from the field study to aphid herbivory and tested whether defoliation of mother plants affects endophyte-conferred resistance against aphids in progeny plants. Key Results Defoliation of the mother plants resulted in a reduction of alkaloid concentrations in leaves and elevated the alkaloid concentrations in seeds when compared with non-defoliated endophyte-symbiotic plants. Viability and germination rate of seeds of defoliated endophyte-symbiotic plants were significantly lower compared to those of non-defoliated endophyte-symbiotic plants and endophyte-free (defoliated and non-defoliated) plants. During six weeks growth, seedlings of defoliated endophyte-symbiotic mother plants had elevated alkaloid concentrations, which negatively correlated with aphid performance. Conclusions Endophyte-conferred investment in higher alkaloid levels in seeds -elicited by defoliation- provided herbivore protection in progenies during the first weeks of plant establishment. Better protection of seeds via high alkaloid concentrations negatively correlated with seed germination indicating trade-off between protection and viability.publishedVersio
Hydrophobic and hygroscopic properties of cellulose treated with silicone agents
The effects of various cellulose treatments on the hydrophobic properties and sorption behavior with respect to liquid water uptake and water vapor sorption were examined within the study. Different hydrophobic agents based on silicon compounds were applied to improve the properties of cellulose-based sheets. The 1H,1H,2H,2H perfluorooctyltriethoxysilane treatment increased hydrophobicity significantly, while N-octyltriethoxysilane and inorganic sodium silicate solution treatments only slightly affected the properties. Silicone-cellulose interaction varied, influencing the fiber saturation and moisture content of the material. The swelling differences between untreated and treated cellulose and, consequently, the uncovering of new active sorption sites during a swelling process and the increase in the content of bound water were confirmed by the T2 relaxation times analysis. The GDW sorption model estimated maximum water content but lacked activation dynamics. The blocking phenomenon of active sorption sites together with silicone improved hydrophobicity had different mechanisms for applied agents. The 1H,1H,2H,2H perfluorooctyltriethoxysilane additionally cross-linked silane structure and restricted cellulose swelling.publishedVersio
Chitin-enriched insect frass fertilizer as a biorational alternative for root-knot nematode (Meloidogyne incognita) management
Root-knot nematodes (Meloidogyne spp.) are serious pests of most food crops, causing up to 100% yield loss. Nevertheless, commercial nematicides are costly and harmful to the environment. While the nematicidal potential of crustacean and synthetic chitin has been demonstrated globally, research on the potential of insect-derived chitin for nematode control has received limited attention. Here, seven chitin-fortified black soldier fly frass fertilizer extracts (chFE) were assessed for their suppressiveness of Meloidogyne incognita and impacts on spinach growth in comparison with a commercial nematicide using in vitro and in vivo bioassays. The performance of chFE and control treatments was assessed by determining their effects on nematode egg hatchability; infective juvenile (J2) mortality and paralysis; number of galls, egg masses, and J2s per plant; and spinach root and shoot biomass. In vitro results showed that chFE and commercial nematicide suppressed nematode egg hatchability by 42% and 52%, respectively, relative to the control (sterile distilled water). Up to 100% paralysis was achieved when M. incognita J2s were exposed to either chFE or commercial nematicide. Further, the J2 mortality achieved using chFE (95%) was comparable to the value achieved using commercial nematicide (96%); in all treatments, mortality increased with exposure time. Similarly, up to 85% suppression of gall development was achieved when spinach plants were grown in soil drenched with chFE; up to 79% reduction in egg mass formation and 68% suppression of J2 development in the root system were achieved using chFE. Also, chFE application significantly increased spinach root and shoot biomass by 54%–74% and 39%–58%, respectively, compared to commercial nematicide. Our findings demonstrate the nematicidal potential of chFE and its benefits on crop production. Thus, chFE could be considered as a promising multipurpose, regenerative, and cost-effective input for sustainable management of plant-parasitic nematodes and enhancement of crop yield.publishedVersio
Brukerguide for biorest fra marine råstoffer
Fiskeslam og fiskeensilasje har stort biogasspotensial. Marine råstoffer har derfor blitt ettertraktede substrater i industrielle biogassanlegg. Denne brukerguiden gir informasjon om innhold av næringsstoffer og tungmetaller i biorest fra marine råstoffer.Brukerguide for biorest fra marine råstofferpublishedVersio
Klimagassutslipp og tiltak for landbruket i Gudbrandsdalen - revidert 15.01.2025
Rapporten gir en oversikt over utslipp av klimagasser fra jordbruket og fra arealbrukssektoren i Gudbrandsdalen. Videre har vi vurdert tiltak for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser, med vekt på jordbruk. Ved vurderingen har vi sett etter mulige synergier og målkonflikter med målene i landbrukspolitikken og om tiltaket bidrar til klimatilpasning. Vi anbefaler å prioritere følgende tiltak: Bedret produksjonsstyring, fôrtiltak og agronomi, drenering av mineraljord, bedre håndtering av husdyrgjødsel, økt andel husdyrgjødsel til biogass. I tillegg er det sett overordnet på redusert utbygging av skog og andre karbonrike areal, samt klimatiltak i skogbruket. Skog er sentralt i Gudbrandsdalen, men har ikke vært hovedfokus i denne studien. Denne utgaven av rapporten gir en mer utfyllende beskrivelse av enkelte forhold, hovedsakelig i kapittel 1, 5.5 og 8. I tillegg inneholder den et nytt kapittel om skogforvaltning.Klimagassutslipp og tiltak for landbruket i Gudbrandsdalen - revidert 15.01.2025publishedVersio
Vegetasjon og beite i Bykle. Rapport fra vegetasjonskartlegging i Bykle kommune.
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrene 2022 og 2023 vegetasjonskartlegging i Bykle kommune. I denne rapporten sammenstilles resultatene fra dette arbeidet som omfatter 238 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og avleda temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriver metoden for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og deres fordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, og noen råd til skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.Vegetasjon og beite i Bykle. Rapport fra vegetasjonskartlegging i Bykle kommune.publishedVersio
Funn av rester av plantevernmidler i organiske gjødselvarer i 2023 - Overvåking- og kartleggingsprogram
Rapporten presenterer resultatene fra et Overvåking- og kartleggingsprogram for rester av plantevernmidler i organiske gjødselvarer i 2023, på oppdrag for Mattilsynet. Det ble samlet inn og analysert 60 prøver organiske gjødselvarer, hovedsakelig basert på husdyrgjødsel, kjøkken- og matavfall, hage- og parkavfall, halm og kompost. Det var flest funn i pelleterte produkter, mens dyrkingsmedium/kompost inneholdt minst rester av plantevernmidler. Totalt 32 ulike plantevernmidler og metabolitter av plantevernmidler ble påvist i ulike typer organiske gjødselvarer. Funnkonsentrasjonene var generelt lave (3- 660 μg/kg). Kun 7 plantevernmidler ble påvist i konsentrasjoner over 100 μg/kg. Foruten ugrasmiddelet clopyralid, som var det hyppigst påviste stoffet (19 av 60 prøver), ble plantevekstregulatoren /stråforkorteren chlormequat påvist i 12 av 60 prøver, mens soppmiddelet fluopyram ble påvist i 8 av 60 prøver. Soppmidlene imazalil og pyrimethanil ble påvist i 8 av 60 prøver. For yrkesutøvere som bruker organiske gjødselvarer kan det være problematisk dersom det blir gjort funn av plantevernmidler i matvaren som ikke er godkjent brukt i kulturen eller dersom det blir gjort funn i økologiske produkter. Gitt de lave konsentrasjonene som er påvist i denne kartleggingen, så vil nivået i vegetabilske matvarer etter bruk av disse gjødselvarene sannsynligvis være under tillatte grenseverdier (MRL). Opptaksstudier i matplanter og modellberegninger ville gitt større sikkerhet i konklusjonen. Anbefalingen er å utvikle mer kunnskap og modeller for beregning av opptak av ulike typer plantevernmidler i matplanter som grunnlag for å sette grenseverdier og kunne gjøre en helhetlig risikovurdering.Funn av rester av plantevernmidler i organiske gjødselvarer i 2023 - Overvåking- og kartleggingsprogrampublishedVersio
Regionale miljøkrav i jordbruket i Vestfold og Telemark - Konsekvenser for vannmiljø, matproduksjon og kostnader.
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har satt opp noen forslag til ulike vannmiljøtiltak som vurderes inkludert i ny forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket. NIBIO har utredet hvilke effekter tiltakene kan ha på næringsstofftap, matproduksjon og kostnader. Tiltakene gjelder for areal med korn, oljevekster, potet og grønnsaker i tre virkeområder: Vestfold, Grenland og Midtre Telemark. Beregning av jord-, fosfor- og nitrogentap fra jordbruksareal er gjort med modellene Agricat2 og AGRITIL, med grunnlagsdata fra offentlige kart og dataregistre som inputdata. Tiltakenes effekter på matproduksjon er beregnet utfra forventet effekt på avling knyttet til endret jordarbeidingsmetode eller bortfall av produksjonsareal. Kostnader beregnes utfra forskjell i dekningsbidrag med og uten tiltak, inklusive maskiner og arbeid og eksklusive evt. tilskudd. Statsforvalteren har bidratt med lokalt tallgrunnlag for en del faktorer som er brukt i beregningene. Tiltakene som er vurdert, er som følger, med tiltakseffekt på fosfor- og nitrogentap beregnet som prosent reduksjon i forhold til totale tap fra alt jordbruksareal, og ingen andre tiltak gjennomført: 1) buffersoner rundt nedløpskummer: 1-5 % for fosfor og <1 % for nitrogen; 2) gras eller stubb i dråg: 15-30 % for fosfor og ca. 1 % for nitrogen, gras mer effektivt enn stubb; 3) buffersoner langs vassdrag: 10-20 % for fosfor og ca. 1 % for nitrogen; 4) stubb/plantedekke på flomutsatt areal: ikke tallfestet; 5) stubb/plantedekke på areal med stor til svært stor erosjonsrisiko: 30-45 % for fosfor og 1-3 % for nitrogen; 6) minst 60 % stubb eller plantedekke på alle foretakenes fulldyrkede areal: 30-45 % for fosfor og 1-4 % for nitrogen; og 7) fangvekster: 30-50 % for fosfor og 5-10 % for nitrogen, gitt etaberling i stubb på areal med stor til svært stor erosjonsrisiko eller 60 % plantedekke, og på 80 % av potet- og grønnsaksareal med tidligkulturer. Effektene er beregnet per kommune, og vil være annerledes for enkeltnedbørfelt med annen vekstfordeling enn i kommunene. Det er spesielt viktig i nedbørfelt med mye potet- og grønnsaksareal, der effekten av tiltak vil være større enn det som er beregnet per kommune. De fleste tiltakene vil gi noe avlingsreduksjon. Unntaket er fangvekst som sås etter potet og grønnsaker, og før eller etter høsting av korn. For grasdekke i dråg og grasdekte kantsoner tilsvarer avlingsreduksjonen hele avlingen man ville forventet på det beslaglagte arealet, her beregnet til totalt ca. 5400 tonn korn og 3300 tonn potet og grønnsaker. Kostnader ved gras i dråg er estimert til 1,5-3 mill. kroner på kornareal og 3,7-9,5 mill. kroner på potet- og grønnsaksareal. Tilsvarende kostnader for grasdekte kantsoner er henholdsvis 1,3-2,3 mill. kroner og 3,2-8,1 mill. kroner. På kornareal vil buffersoner med stubb i dråg eller langs vassdrag gi lavere avlingsreduksjon enn grasdekke. Forventet avlingsreduksjon ved endret jordarbeiding til korn i erosjonsrisikoklasse 3-4 er beregnet til 2000-2800 tonn, avhengig av om evenetuelt høstkorn blir direktesådd eller høstharvet. Dersom mer areal legges om (60 % stubb eller plantedekke), blir avlingsreduksjonen 4200-6000 tonn korn. Kostnadene ved jordarbeidingstiltakene er beregnet til mellom 7 og 20 mill. kroner.Regionale miljøkrav i jordbruket i Vestfold og Telemark - Konsekvenser for vannmiljø, matproduksjon og kostnader.publishedVersio
Screening av ugrasmidlers selektivitet i gjenlegg og frøeng av tolv ulike grasarter
publishedVersio
Droner som FKT II - bruk av droner som forebyggende tiltak i beitenæringen
Utmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi i hvilken grad det kan oppdages kadaver av sau og rein i utmark med bruk av droner i åpen og spesifikk kategori sammenlignet med Norske kadaverhunders standard for finsøk. Vi undersøker om droner er egnet til å sjekke ut hvorvidt et dødsvarsel fra GPS-merket sau eller tamrein er ekte eller falsk alarm. Med bakgrunn i gjeldende regelverk diskuterer vi med hvilke metoder droner kan benyttes i skadefellingssituasjoner. Utredningen er basert på feltforsøk, erfaringer, personlig kommunikasjon og faglitteratur. Droner var mer effektive til å finne kadaver som ligger åpent i terrenget sammenlignet med Norske kadaverhunders standard, målt i suksessrate og tidsbruk. Søk BVLOS med GPS-posisjon har den høyeste suksessraten og er lite tidskrevende. Kamerateknologien til moderne droner er god nok til å identifisere skadeomfang av dyr på bakken og kan bidra til å dokumentere tapsårsaker og t.o.m. forbedre dyrevelferd på utmarksbeite. Per dags dato kan en forvente at drone brukes som hjelpemiddel i en skadefellingssituasjon til søk etter dyret (termisk spor, RGB kamera, spor i snø), ved å forstyrre dyret og evt. drive dyret mot fellingslaget og ved å bedøve dyret. Mens drone kan ikke brukes til jakt, kan Miljødirektoratet gi dispensasjon. Erfaringsverdier og et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag mangler.Droner som FKT II - bruk av droner som forebyggende tiltak i beitenæringenpublishedVersio