NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
Beitekapasitet og beitetilhøve på Golsfjellet
Get PDFNorsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2023 ei synfaring i eit inngjerda beiteområde i Gol kommune og Hemsedal kommune. Samla inngjerda areal er 48 km². Heile arealet er tidlegare vegetasjonskartlagt, og det er utifrå vegetasjonskarta laga ei beitekapasitetsberekning for det inngjerda området. Rapporten omtalar òg beitedyra sin bruk av området, på bakgrunn av innsamla data frå radiobjøllar. Det er gjeve ei vurdering av tilstanden til beitevegetasjonen, samt nokre råd kring skjøtsel av beiteområdet og beitebruk.Beitekapasitet og beitetilhøve på GolsfjelletpublishedVersio
Identifisering av skjøtselsbehov for kulturplantenes ville slektninger på Mellom og Østre Bolæren i Færder nasjonalpark
Get PDFRapporten viser resultatene fra prosjektet «Identifisering av skjøtselsbehov for kulturplantenes ville slektninger i Færder nasjonalpark», finansiert av Landbruksdirektoratet og gjennomført i perioden 2022 til 2024. Resultatene viser kartleggingen av arter og populasjoner av kulturplantenes ville slektninger og deres leveområder på Mellom og Østre Bolæren og vurderer eksisterende skjøtselstiltak.Identifisering av skjøtselsbehov for kulturplantenes ville slektninger på Mellom og Østre Bolæren i Færder nasjonalparkpublishedVersio
Økonomien i jordbruket på Vestlandet 2022. Trendar og utvikling 2013-2022 - Tabellsamling 2018-2022
Get PDFEi oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i fylka Vestland og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2022 var det med totalt 908 bruk, der 188 var frå Vestlandet; 129 frå Vestland fylke og 59 frå Møre og Romsdal. Det er ein auke i jordbruksinntekta for bruka på Vestlandet, det er også ein auke på landsbasis frå 2021 til 2022. Jordbruksinntekta er målt som vederlag til arbeid og eigenkapital. Det er stor variasjon mellom ulike produksjonar. Driftsformene mjølk, storfeslakt og sau hadde ein auke i jordbruksinntekta samanlikna med 2021. Det er nedgang i resultatet for frukt- og bærproduksjonen i 2022.Økonomien i jordbruket på Vestlandet 2022. Trendar og utvikling 2013-2022 - Tabellsamling 2018-2022publishedVersio
Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2022. Trendar og utvikling 2013-2022 - Tabellsamling 2018-2022
Get PDFRapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste 10 åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2022 var det med totalt 908 bruk, der 149 var frå Agder og Rogaland; 95 frå Rogaland og 54 frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar; «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder». Jordbruksinntekta gjekk opp for alle driftsformer med unnatak av ammekyr i Andre bygder. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk opp på Jæren medan dei gjekk ned i Andre bygder samanlikna med året før. Samla gjeld auka både på Jæren og i Andre bygder.Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2022. Trendar og utvikling 2013-2022 - Tabellsamling 2018-2022publishedVersio
Oppsummering av resultater fra det treårige prosjektet JorNor (2021–2023) Direktesåing og fangvekster – Jordhelse i Trøndelag og på Østlandet
Get PDFErfaringer fra gårdsforsøk og forsøksfelt i Trøndelag og på Østlandet viser fordeler ved bruk av direktesåingssystem på jordhelsa. Forsøket på Tuv viste at en kan lykkes med fangvekster også i Trøndelag dersom fangvekstene sås samtidig med eller kort tid etter såing av vårkorn. Gårdsforsøket på Østlandet med direktesåing og bruk av fangvekster viste en firedobling av aggregatstabiliteten og antall meitemark – som er viktige parameter for jordstruktur og andre jordfunksjoner.Oppsummering av resultater fra det treårige prosjektet JorNor (2021–2023) Direktesåing og fangvekster – Jordhelse i Trøndelag og på ØstlandetpublishedVersio
Soppskade på barlind i eit naturreservat i Østfold – teikn på auka invasjonspotensiale og risiko?
Get PDFI juli 2024 vart soppen Cryptocline taxicola funnen på europeisk barlind (Taxus baccata) i eit viltveksande bestand i Mærrapanna naturreservat som ligg ved Oslofjorden i Fredrikstad kommune. Angrep av soppen fører til at enkelte nåler eller heile skot visnar. Det er over 20 år sidan soppen vart påvist for fyrste gong i Noreg, men då på barlind i grøntanlegg. Dette er fyrste registrering på viltveksande barlind i Noreg.publishedVersio
Klimarådgiving som omstillingsrettet virkemiddel i jordbruket
Get PDFAfter the Agricultural Settlement 2021, the scheme with subsidies for climate advice was established as a three-year pilot. NIBIO and Ruralis have carried out an evaluation of this pilot, conducting 18 in-depth interviews with farmers and climate advisors, and two surveys among Norwegian farmers. The results show that support and familiarity with the scheme has increased, but that a third of the farmers do not plan to use this. Subsidies is an important reason for farmers to apply for climate advice. Farmers are satisfied with the climate advice, perceiving it contributed to comprehensive knowledge and increased motivation to implement measures. Advisors state that to reduce skepticism, it is important to communicate that climate measures may have positive impact on farm economy and management without increasing workload or investments. Advisers describe lack of capacity as a barrier to increased use of the scheme. We find that the climate advice measure is expedient, recommending the subsidy to continue, as a voluntary scheme. The advisory capacity must be increased, including advisers from a broader range of productions, and that better and more targeted information about the scheme is required.Klimarådgiving som omstillingsrettet virkemiddel i jordbruketpublishedVersio
Standardiserte erstatningssatser ved utrangering av for mange avlspurker
Get PDFRapporten inneholder forslag til standardiserte erstatningssatser som kan nyttes overfor produsenter som utrangerer flere avlspurker enn konsesjonsregelverket tillater. Beregningene søker å gi et bilde av normalisert fortjeneste per dyr.publishedVersio
Matproduksjonspotensiale i Oslo: Betydning av arealressurser og kunnskap
No full textRapporten presenterer muligheter for jordbruksproduksjon i Oslo kommune generelt og for noen typer urbant landbruk spesielt. Vi har analysert jordbruksareal registrert i arealressurskartet AR5, areal som var registrert som fulldyrket på en tidlig versjon av Økonomisk kartverk og som er registrert vegetasjonsdekt i kartet FKB-Grønnstruktur, og areal registrert som dyrkbar jord. Totalarealet tilhørende én eller flere av disse kategoriene er 16.692 dekar. Vi har også studert areal som tidligere har blitt registrert som tilplantet jordbruksareal, og registrert beliggenheten av seks typer urbant landbruk, begge basert på data fra oppdragsgiver. I tillegg til areal er kompetanse en viktig innsatsfaktor. Kunnskap om jordas egnethet, planters vekstkrav, praktisk dyrking og eventuelt regelverk er en forutsetning for at arealenes potensiale for matproduksjon kan utnyttes. Vår konklusjon er at matproduksjonspotensialet i Oslo kommune ikke er utnyttet per i dag. Godt egnete arealer, dog et begrenset mulig produksjonsvolum i forhold til antall innbyggere i kommunen, tilsier at økt produksjon, særlig innenfor urbant landbruk, først og fremst kan bidra til å bygge og vedlikeholde bevissthet og kunnskap i befolkningen om matproduksjon, og om viktigheten av å ta vare på arealressursene.publishedVersio