NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2024 - Rapport fra overvåkings-programmet «Phytophthora ramorum»
Full text linkPhytophthora ramorum er en karanteneskadegjører som kan gjøre alvorlig skade på mange treaktige planter, og som blant annet står bak epidemier i skoger i USA og England der millioner av trær er drept. I 2024 mottok NIBIO totalt 264 prøver tatt ut av Mattilsynet for analyse av P. ramorum, samt bestemmelse av genetiske linjer og genotyper. Prøvene ble analysert med real-time PCR spesifikk for P. ramorum og skadegjøreren ble forsøkt isolert på selektivt vekstmedium for Phytophthora. Videre ble det foretatt mikroskopering av kulturer som vokste frem og sekvensering av ITS-regionen av ribosomalt DNA. Prøveantallet inkluderte 52 prøver fra importsendinger, 65 prøver fra hagesentre, 65 prøver fra planteskoler og 82 prøver fra grøntanlegg. Det ble påvist totalt åtte Phytophthora-arter i 66 av de 264 prøvene (25%). Herav kom tre prøver direkte fra importsendinger, 12 prøver fra hagesentre, 20 prøver fra planteskoler og 31 prøver fra grøntanlegg. P. ramorum ble påvist i 37 av de 264 prøvene (14%). Disse kom fra hagesentre (1 Rhododendron, 2 Vaccinium), planteskoler (11 Rhododendron-, 1 Pieris- og 1 Viburnum) og grøntanlegg (21 Rhododendron). Alle prøvene med påvist P. ramorum i grøntanlegg var fra Rhododendron og de ble påvist i kystområder på Sør-Vestlandet. Påvisning i planteskoler skjedde også på Sør-Vestlandet på Rhododendron, Pieris og Viburnum. I hagesentre ble det påvist seks Phytophthora-arter, inkludert P. ramorum i tre prøver fra Østfold og Trøndelag. Dette er første gang P. ramorum er funnet i Norge på amerikansk hageblåbær (Vaccinium corymbosum). Plantene ble importert fra Belgia i 2023 og hadde overvintret i hagesenteret før prøveuttaket i 2024. Generelt er blåbærslekten (Vaccinium spp.) svært mottakelige for angrep av P. ramorum, og det kan bety at patogenet kan tilpasse seg og lage storskala epidemier på viltvoksende blåbær (V. myrtillus) i norsk natur. Totalt ble 32 isolater av P. ramorum fra OK-programmet 2024 undersøkt for genetiske linjer og multilocus genotyper. Slik populasjonsinformasjon er viktig å vite når det kommer til risikovurdering og kontroll av skadegjøreren. Alle isolater viste seg å være linje EU1. Totalt ble de påvist åtte genotyper i OK-program «Phytophthora ramorum» i 2024, men 57 % var av samme genotype.Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2024 - Rapport fra overvåkings-programmet «Phytophthora ramorum»publishedVersio
Grunneiermedvirkning i skjøtselplanprosesser
Full text linkSlåttemarkene er en kritisk trua naturtype som er avhengig av skjøtsel. I all hovedsak er det grunneieren selv som gjennomfører skjøtselstiltakene og som tar vare på det biologiske mangfoldet. Tilskudd til skjøtselsarbeidet gis via Miljødirektoratets og Landbruksdirektoratets ordninger.Grunneiermedvirkning i skjøtselplanprosesserpublishedVersio
Agricat 2-beregninger av jord- og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2024
Full text linkPå oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2024. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2024 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2024: 64 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 13 % gras, 5 % vårkorn med høstpløying, 8 % høstkorn med høstpløying, 6 % høstharving til vår- og høstkorn, 2 % poteter og grønnsaker og 1 % frukt og bær. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2024 ble beregnet til henholdsvis 2,9 kilotonn SS og 5,1 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,3 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,4 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder. Andelen jordarbeiding om høsten var den laveste som var registrert i perioden 2014-2024, og følgelig var nivå på jord- og fosfortap også det laveste som var beregnet i samme periode.Agricat 2-beregninger av jord- og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2024publishedVersio
Innlandsull. Økt verdiskaping av ull hos sauebønder i Innlandet fylke
Full text linkDenne rapporten forteller om noen av årsakene til at sauebønder som har raser med pigmentert ull, får lite igjen økonomisk. Det presenteres noen muligheter og barrierer for økt bruk og videreforedling av nedklassifisert eller såkalt lavverdiull basert på intervjuer med et lite utvalg sauebønder i Innlandet, fra et webinar og fra en pilotundersøkelse om nedklassifisert ull sin egnethet som vekstmedium for planter til bruk i gartnerier og til hobbydyrkere. Målet med arbeidet er å bidra med kunnskap om muligheter for økt verdiskaping av nedklassifisert pigmentert ull. Denne studien viser at nedklassifisert eller såkalt lavverdiull fra f.eks. fargede spælsauer, har flere potensialer innen (i) miljøvennlig klesproduksjon, (ii) til ullpellets brukt som gjødsel, (iii) til nedbrytbare plantepotter og (iv) akustiske vegg- og himlingsfliser i ull og til bruk innen (v) hagebruk som bla vekstmedium for planter og til jorddekke. Det finnes en del forhold som kan begrense mulighetsrommet. At bonden knapt får betalt for pigmentert ull er en av de viktigste hindringene for økt bruk. På omsetnings- og salgssiden er det også flere svakheter ved at det omtrent ikke finnes aktører som kjøper opp og videreforedler ullen.Innlandsull. Økt verdiskaping av ull hos sauebønder i Innlandet fylkepublishedVersio
Avling og fôrkvalitet i nordnorske utmarksbeiter
Full text linkMålet med denne undersøkelsen var å undersøke avlingsnivå og fôrkvalitet gjennom en hel vekstsesong, både i ubeita vegetasjon, men også avlingsutvikling og fôrkvalitet ved gjentatte avbeitinger. Tørrstoffavling og fôrkvalitet ble bestemt ved hvert høstingstidspunkt. Et høyt antall kjente beiteplanter i prøvematerialet indikerer at faktisk nyttbar avling er høy. En total tørrstoffproduksjon på 538 kg TS/daa i høgstaudeeng og 188 kg TS/daa i høgstaudeskog tilsier også at med riktig dyreantall, målrettet beite og kontinuerlig foryngelse av plantematerialet, kan dyrene høste betydelige mengder fôr med tilfredsstillende kvalitet gjennom en hel beitesesong.Avling og fôrkvalitet i nordnorske utmarksbeiterpublishedVersio
Inngangsverdier i Miljøregistrering i Skog: Et verktøy for avgrensning og prioritering av komplementære livsmiljøer
Full text linkI denne rapporten undersøker vi bruken av inngangsverdier for registrering av livsmiljøer i MiS, og vi gjør en ny vurdering av livsmiljøer og prioritering av disse. En gjennomgang av 31 ulike MiS takster viste at kravene for registrering som MiS-livsmiljø som regel ble satt høyere i takstene enn i den opprinnelige instruksen fra 2001, og særlig for de vanligste livsmiljøene. Simuleringer basert på data fra Landsskogtakseringen viste at valg av inngangsverdier i ulik grad påvirker hvor mye areal som blir registrert. Oseaniske lauvtrær (i boreonemoral regnskog) og Sandskogsmark foreslås som nye livsmiljøer i MiS, mens kelo-ved, søyleeiner, barlind og styvingstrær foreslås som aktuelle tilskudd til listen over spesielle livsmedier som registreres som enkeltforekomster
Jorda på NIBIO Særheim
Full text linkSærheim forskningsstasjon ligger i den fruktbare Jær-regionen, som er kjent for ei moldrik morenejord. Jorda gir gunstige forhold for dyrkning av grønnsaker og grovfôr. På Særheim utføres banebrytende forskning som ikke bare forbedrer avlingene, men også bidrar til bærekraftig landbruksmetoder.Jorda på NIBIO SærheimpublishedVersio
Effekter av jordløsning – er det lønnsomt? - Kalkulasjoner basert på forsøk i prosjektet Optikorn
Full text linkDenne rapporten presenterer resultater fra prosjektet ‘Adaptation strategies for increased cereal production under a wetter future climate’. Dette er et forskerprosjekt som har blitt gjennomført i tidsperiden 2018-2022. Jordløsning etter pakkeskader har vært tema i arbeidspakke 1 i prosjektet. Det er foretatt forsøk på 2 lokaliteter, Øsaker og Apelsvoll. I forsøkene er det gjennomført pakking av jorda ved å kjøre hjul i hjul på rutene med 4-6 ganger med tungt utstyr. For å løsne jorda er det brukt ulike strategier; Mekanisk jordløsning ved hjelp av jordløsner og bruk av sålebryter påmontert plog. Dessuten er det foretatt biologisk jordløsning ved bruk av forskjellige planter med røtter som har egenskaper som kan løsne pakket jord. I tillegg er det på noen av rutene brukt kalk for å stabilisere jorda etter jordløsning. Alle de ulike strategiene for å løsne pakket jord medfører ekstra kostnader i form av mekanisk utstyr, driftsmidler og arbeid. I denne delen av prosjektet har vi sett på om det er lønnsomt å løsne pakket jord, og forskjellen i lønnsomhet mellom de forskjellige strategiene. Lønnsomhet er vurdert som forskjell mellom verdiendring av avling og kostnader til innsatte tiltak. For mekanisk jordløsning var den beste strategien å bruke plog med sålebryter. Det ble beregnet å gi et lite pluss i nettoverdi mellom verdi av avlingsøkning og kostnader ved tiltaket. Bruk av jordløsner kom ut med et resultat rundt null. Bruk av biologisk jordløsning kom ut med negativt resultat for alle vekstene. Hovedårsaken til det var lavere avling ved samdyrking. Fangvekstene konkurrerte med bygg, og ga dermed lavere kornavling. Bruk av store mengder kalk til å stabilisere jorda etter løsning, ga også negativt økonomisk resultat. Mange faktorer spiller inn nå man skal undersøke effekt av jordløsning. Det er derfor vanskelig å måle effekteten av hvert enkelt tiltak. Forsøkene gikk over en relativt kortvarig periode, og langtidsvirkning er derfor ukjent. Forsøkene har vist at det ikke er særlig lønnsomt med jordløsning. Det viktigste tiltaket med tanke på jordpakking, vil være å forebygge pakkeskader. Skulle det likevel være behov for å løsne arealer, vil bruk av plog påmontert sålebryter være et godt alternativ.Effekter av jordløsning – er det lønnsomt? - Kalkulasjoner basert på forsøk i prosjektet OptikornpublishedVersio
Oppdatert kunnskapsgrunnlag for direkte utslipp av lystgass fra dyrka mark – Mineralgjødsel og husdyrgjødsel
Full text linkRapporten gir en gjennomgang av metodikken som brukes i utvalgte europeiske land for å beregne direkte lystgassutslipp fra dyrka mark ved tilførsel av mineralgjødsel og husdyrgjødsel og en vurdering av overføringsverdi til Norge. Videre gir rapporten en vurdering av om Norge bør gå fra standard faktorer til en eller flere nasjonale faktorer og hvilke feltforsøk dette i så fall hadde krevd. Rapporten inneholder også en vurdering av om det er flere faktorer som bør disaggregeres enn vått/tørt klima og mineralgjødsel/husdyrgjødsel og hva dette i så fall vil kreve av nasjonale utslippsfaktorer.Oppdatert kunnskapsgrunnlag for direkte utslipp av lystgass fra dyrka mark – Mineralgjødsel og husdyrgjødselpublishedVersio
Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2023 - Utviklingstrekk 2014-2023 Tabellsamling 2019-2023
Full text linkRapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 107 driftsregnskap for 2023 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». På gjennomsnittsbruket gikk lønnsomheten ned med 21 prosent fra 2022 til 2023. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 352 200.Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2023 - Utviklingstrekk 2014-2023 Tabellsamling 2019-2023publishedVersio