NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
KORNDYRKING – TEMAARK 4. Fra flaggblad til blomstring (BBCH 40 – 65)
Full text linkI denne perioden blir kornplanten ferdig utviklet, og sesongens siste gjødslings- og planteverntiltak må vurderes. Tiltakene tilpasses art, sort, forventa avlingsnivå og situasjonen i åkeren basert på været så langt i sesongen. Målet er en plante som kan produsere stor avling med riktig kvalitet.KORNDYRKING – TEMAARK 4. Fra flaggblad til blomstring (BBCH 40 – 65)publishedVersio
Lang vei til naboen
Full text linkAntallet aktive gårdsbruk i Norge synker, og trenden er tydelig også i Nord-Norge. Samtidig er det en målsetning å øke rekrutteringen til landbruket og å sikre at bonden er del av et fagmiljø. Utviklingen tyder imidlertid på at en gårdbruker i nord må reise stadig lenger for å møte en kollega.Lang vei til naboenpublishedVersio
Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2023. Trendar og utvikling 2014-2023 - Tabellsamling 2019-2023
Full text linkRapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste ti åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk i heile landet. I 2023 var det med totalt 938 bruk, der 100 var frå Rogaland og 56 var frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar; «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder». I 2023 gjekk jordbruksinntekta ned for alle dei presenterte driftsformene i begge regionane. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta, medan sauebruk i Andre bygder hadde lågast jordbruksinntekt. Nettoinvesteringane auka i Andre bygder medan dei gjekk ned på Jæren, samanlikna med året før. Samla gjeld auka i Andre bygder og gjekk ned på Jæren.Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2023. Trendar og utvikling 2014-2023 - Tabellsamling 2019-2023publishedVersio
KORNDYRKING – TEMAARK 1. Planlegging av vekstsesongen
Full text linkEn god plan legger til rette for å utnytte gårdens ressurser best mulig, samtidig som man tar vare på produksjonsgrunnlaget på kort og lang sikt. Planen bør legge til rette for god arbeidsflyt i hele vekstsesongen, og at nødvendige driftsmidler er på plass til riktig tid.KORNDYRKING – TEMAARK 1. Planlegging av vekstsesongenpublishedVersio
Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2023
Full text linkSkogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2023 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Intensiv skogovervåking; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen 2023: økende fangster – særlig i stormrammede områder; (v) Søk etter Ips-arter utenfor det nordvestlige hjørnet av granas utbredelse i Europa; (vi) Askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2023.Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2023publishedVersio
Grunneierne sikrer artsmangfoldet i den kritisk trua og utvalgte naturtypen slåttemark - Men hvordan sikre god inkludering og oppfølging av grunneierne?
Full text linkSlåttemark er en kritisk trua og utvalgt naturtype med egen handlingsplan som er avhengig av skjøtsel. Oppfølgingen skjer etter «Arvesølvmetoden» der det i all hovedsak er grunneieren sjøl som gjennomfører skjøtselstiltakene og derigjennom tar vare på det biologiske mangfoldet. Tilskudd til skjøtselsarbeid gis gjennom ordninger hos Miljødirektoratet som bygger på skjøtselsplan og hos Landbruksdirektoratet som ikke vektlegger skjøtselsplan. Målsetningen i dette prosjektet har vært å undersøke hvordan grunneiermedvirkningen fungerer i skjøtselsplanprosesser og hva som motiverer de grunneierne som driver med skjøtsel, uavhengig av om de har skjøtselsplan eller ikke. Datagrunnlaget er samla inn gjennom en spørreundersøkelse og intervjuer. Resultatene viser at grunneierne ofte er godt involvert i skjøtselsplanprosessen, med god informasjon og mulighet til å påvirke og bidra. De fleste opplever positive effekter av skjøtselstiltakene, noe som styrker motivasjonen til fortsatt arbeid. Negative erfaringer med manglende inkludering forekommer likevel, noe som bør tas til etterretning for å forbedre den videre oppfølgingen av slåttemarkene.Grunneierne sikrer artsmangfoldet i den kritisk trua og utvalgte naturtypen slåttemark - Men hvordan sikre god inkludering og oppfølging av grunneierne?publishedVersio
Fremmede skadelige karplanter i jordbruksarealer ute av drift
Full text linkRapporten sammenstiller kunnskap om hvilken risiko jordbruksarealer ute av drift har for å bli invadert av fremmede skadelige karplanter. Det utredes også hvilke typer jordbruksarealer som er mest utsatt og hvordan landskapet rundt arealene påvirker spredningsrisikoen. I tillegg gir vi anbefalinger om vurderingskriterier som bør legges til grunn ved prioritering av arealer for tiltak, og hvilke tiltak vi anser å være viktigst i forbindelse med jordbruksarealer ute av drift. Arbeidet er knyttet til tiltak 22 i den gjeldende tiltaksplanen «Bekjempelse av fremmede skadelige organismer. Tiltaksplan (2020-2025)».Fremmede skadelige karplanter i jordbruksarealer ute av driftpublishedVersio
Nitrogenbelastning i Haldenvassdraget
Full text linkTotal nitrogenbelastning og de viktigste kildene til nitrogen (N) i Haldenvassdraget og Enningdalselva til Iddefjorden ble estimert ved bruk av en modell (AGRITIL-N) og forskjellige koeffisienter. Totale årlige N-tap i nedbørfeltene i Haldenvassdraget varierte mellom 1247 og 1904 tonn/år i 2013 til 2022. N-retensjon langs vassdraget var omtrent 30 %. Effektiv N-tilførsel til Iddefjorden var derfor estimert til gjennomsnittlig 1069 tonn per år. Jordbruk som kilde sto for nesten 50 % av totale N-tapene i hele vannområdet, avløp for ca. 15 % og skog, åpen fastmark, myr og deposisjon på innsjøer til sammen for ca. 25 %. En sammenligning av målte og estimerte N-konsentrasjoner viste stort sett god overensstemmelse. Se side 5 for hele sammendraget.Nitrogenbelastning i HaldenvassdragetpublishedVersio
M2906-NOTAT - Oppdatering av tallgrunnlaget for tiltaket «redusert matsvinn» i Klimatiltak i Norge 2024
No full textDette notatet er utarbeidet som del av oppdragsavtale nr. 24087383 for Miljødirektoratet; Oppdatering av tallgrunnlaget for matsvinntiltak.M2906-NOTAT - Oppdatering av tallgrunnlaget for tiltaket «redusert matsvinn» i Klimatiltak i Norge 2024publishedVersio
Mest marked, mindre politikk – og dels til besvær. Politikk, marked og forhandling i det norske grøntsystemet
Full text linkThe horticulture sector of Norway is small in terms of number of enterprises and farmed acreage, but important for value created, healthy food consumption, and soil maintenance. In spite of its importance, few agricultural policy instruments work to support growth. Horticulture is more exposed to international competition, more closely integrated in supply chains dominated by distributive corporations and less by strong farmers’ cooperatives and has a low share of economic support compared to other agricultural branches. This has driven the sector towards close, voluntary horizontal cooperation and innovation. This report sees the same pathway as the most relevant recipe for future growth, potentially supported by a more effective public policy for healthy nutrition meaning stimulated consumption of vegetables and fruit. A more active, interventionistic competition policy may also cause significant change in horticulture value chains.Mest marked, mindre politikk – og dels til besvær. Politikk, marked og forhandling i det norske grøntsystemetpublishedVersio