NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
Arealeffekter av økt bruk av lukkede hogstformer
Full text linkDenne arbeidet bygger videre på et tidligere publisert arbeid (NIBIO Rapport 10/48, 2024), der vi ved hjelp av modellbaserte framskrivinger av prøveflatene i Landsskogtakseringen undersøkte effekten av økt andel lukket hogst på CO2 opptaket i norsk skog fram mot år 2100. En sentral forutsetning i prognosene var at årlig hogstkvantum i scenariene med økende andel lukket hogst skulle holdes på samme nivå som i referansescenariet («Business as usual», BAU), der omfanget av lukket hogst ble holdt uendret i forhold til nivået de siste årene. Resultatene viste at scenariet med høyest andel lukket hogst vil kunne øke det akkumulerte CO2-opptaket fram mot år 2100 med 31,8 Mt. Resultatene viste samtidig at dette vil kreve at det drives et aktivt skogbruk med hogst på et større areal for å kunne hogge samme kvantum som i BAU. I denne rapporten belyses nærmere hvilke typer skog som påvirkes av hogst i framskrivingene. Hogstarealet i prognosene fram mot 2100 er derfor fordelt på hogstform, skogtype (hovedtreslag), bonitetsklasser, vegetasjonstyper, klasser mht. driftsveilengde, aldersklasser, samt naturskog/ikke naturskog. Videre angis størrelsesorden av areal i yngre grandominert skog som kan være egnet for omstilling til selektiv hogst på sikt.Arealeffekter av økt bruk av lukkede hogstformerpublishedVersio
Bruk av biorest til produksjon av plengras
Full text linkDigestate from the biogas facility of IVAR at Grødaland, Rogaland County was tested for fertilizer effects in the production of turf gras in a pot experiment at NIBIO Særheim. Digestate was applied to the pot soil, with quantities equivalent to 0, 5, 10 and 20 kg N/daa and compared to mineral fertilizers with the same N-quantities. Germination of the gras seeds was not affected by neither digestate nor mineral fertilizers. The biomass production was largest when fertilized with mineral fertilizer, which increased the gras growth also when 5 kg N/daa was applied, with maximal yield reached at 10 kg N/daa. Digestate increased biomass production significantly, with approximately the same biomass increase from levels of 5 to 10 and to 20 kg N/daa. The digestate had a lower nitrogen use efficiency than mineral fertilizers, due to lack of complete mineralization, or delayed mineralization compared to the time of the plant’s needs for N.Bruk av biorest til produksjon av plengraspublishedVersio
M2907-NOTAT - Oppdatering av tiltaksbeskrivelser for gjødseltiltakene i Klimatiltak i Norge 2024 – Revidert utgave
No full textDette notatet er utarbeidet som del av oppdragsavtale nr. 24087392 for Miljødirektoratet; Oppdatering av tallgrunnlag for gjødseltiltak. Notatet er revidert 8. november, etter innspill fra Miljødirektoratet.M2907-NOTAT - Oppdatering av tiltaksbeskrivelser for gjødseltiltakene i Klimatiltak i Norge 2024 – Revidert utgavepublishedVersio
Økologisk veksthusdyrking i bakken ved norske forhold
Full text linkDet har kommet krav om at økologiske grønnsaker i veksthus skal dyrkes i uavgrensa medium, det vil si uten tett skille til grunnen. Det har ikke vært vanlig i norsk tomat- og agurkproduksjon. I dette prosjektet ble det utført forsøk med dyrking av tomat og agurk i jord iblanda tre ulike typer organisk materiale; kompost, biorest og torv. Avling og plantevekst ble registrert, det samme ble næringsinnhold og biologisk liv i jorda. Det ble også gjort kvalitetsanalyser av fruktene. Avlinga i forsøkene var på høyde med vanlig nivå i økologisk produksjon i avgrensa medium, og nærma seg også avlingsnivåer i konvensjonell produksjon. Resultatene viser at (importert) torv med fordel kan erstattes av lokal produsert biorest eller kompost. God gjødselplanlegging og bruk av flytende næringsløsning gjennom sesongen gjør det mulig å tilføre makro- og mikronæringsstoffer etter plantenes behov. For å kunne sikre god avling over tid er det også viktig å passe på jordkvaliteten og jordhelsa; følge med på jordstrukturen, innholdet av organisk materiale og næringsstoffer og det biologiske livet i jorda. Metodene for å holde kontroll på gjødsling/vanning og jordkvalitet/jordhelse beskrives i rapporten.Økologisk veksthusdyrking i bakken ved norske forholdpublishedVersio
Utredning til dyrevelferdsmelding - Kostnader ved ulike dyrevelferdstiltak for svin, fjørfe og småfe
Full text linkNIBIO har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) utredet effekter og kostnader av et utvalg dyrevelferdstiltak. Utredningen har hatt som hovedformål å se på foretaksøkonomiske konsekvenser av nye krav for gris, fjørfe og småfe, og sekundært overordnede vurderinger av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av kravene, slik som effekter på dyrevelferd og på måloppnåelse i landbrukspolitikken. Arbeidet har vært utfordrende, da det er mange scenarioer involvert, utgangspunktet for dagens produsenter varierer mye, slik at tilpasning til nye krav vil kunne løses på mange måter. Beregningene som er gjort hviler på rekke forutsetninger og forenklinger. Både de foretaksøkonomiske og de samfunnsøkonomiske utregningene må sees i lys av dette, og bør derfor tolkes med forsiktighet. Å beregne de samfunnsøkonomiske konsekvensene er spesielt krevende, da det ikke finnes gode nok datagrunnlag for å slå fast hvordan dagens produsenter vil løse nye krav innenfor en rekke av mulige tilpasninger. Det er likevel gjort en beregning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene, men denne må sees på som en teoretisk beregning som spenner opp et mulig utfallsrom.Utredning til dyrevelferdsmelding - Kostnader ved ulike dyrevelferdstiltak for svin, fjørfe og småfepublishedVersio
Utviklingstendenser i europeisk jordbruk: En kompleks virkelighet
Full text linkTil tross for betydelig innsats for å fremme et multifunksjonelt jordbruk i Europa, dominerer fortsatt produksjonsorienterte tilnærminger på gårdsnivå. Antagelig må det sterkere økonomiske og sosiale insentiver til for å motivere gårdbrukere til å ta i bruk mer bærekraftige metoder.Utviklingstendenser i europeisk jordbruk: En kompleks virkelighetpublishedVersio
KORNDYRKING – TEMAARK 7.Høstkorn
Full text linkHøstkornet utnytter høsten og tidlig vår til vekst og får dermed en lengre vekstsesong enn vårkornet. Det betyr at høstkornet har et større avlingspotensial om man lykkes med etablering og overvintring.KORNDYRKING – TEMAARK 7.HøstkornpublishedVersio
Tangenvika - Bane NOR, Mikrobielt indusert korrosjon
Full text linkPelene i Tangenvika er utsatt for MIC. MIC er en korrosjonsform som forårsakes av mikroorganismer gjennom biofilmdannelse og metabolske prosesser som endrer de elektrokjemiske forholdene ved metalloverflater. Flere bakteriearter med kjent evne til å oksidere eller redusere jern ble identifisert i prøvene fra Tangenvika. Basert på de identifiserte mikrobielle samfunnene, er det sannsynlig at begroingen kan bidra til en økt korrosjonshastighet over tid. For å oppnå en nøyaktig vurdering av korrosjonshastigheten, er det nødvendig å utføre empiriske studier under kontrollerte forhold. Dette gjør det mulig å bestemme korrosjonsrater og utvikle egnede tiltak.Tangenvika - Bane NOR, Mikrobielt indusert korrosjonpublishedVersio
KORNDYRKING – TEMAARK 5. Fra blomstring til tresking (BBCH 65 – 99)
Full text linkI perioden fra blomstring til gulmodning mates kornet ved at det skjer en overføring av assimilasjonsprodukter dannet ved fotosyntesen fra strå og blader til kornet. Ekstremvær som fører til legde kan begrense denne prosessen og gi ujevn modning. Etter gulmodning tørker kornet. Hastigheten på nedtørkingen etter gulmodning er helt og holdent avhengig av temperatur og nedbør.KORNDYRKING – TEMAARK 5. Fra blomstring til tresking (BBCH 65 – 99)publishedVersio
Organisk gjødsel frå svart soldatfluge fôra med fiskeslam og ølmesk - Rapport frå forprosjekt 2024
Full text linkMålet med dette forprosjektet var å undersøkje om frass (insekthud, larveavføring og restar av mat) frå svarte soldatflugelarver, fôra med fiskeslam og ølmesk, kan nyttast som plantenæring. Frasset som vart testa, kom frå larver som hadde fått tre ulike diettar: ølmesk åleine, ei blanding av ølmesk og fiskeslam (70/30) og kyllingfôr. Desse tre vart samanlikna med frass av larver som var fôra med ei blanding av frukt- og grønnsakavfall, ølmesk og avrens frå korn (levert av insektprodusenten Pronofa AS), det kommersielle organiske gjødselproduktet Marihøne Pluss (pelletert kyllinggjødsel og beinmjøl), og ein kontroll (ugjødsla torv). Frassprøvane vart analyserte for innhald av plantenæringsstoff og tungmetall. Gjødseleffekten vart undersøkt på tomatplanter, og vurdert ut frå plantevekt, høgd, rotvolum og tal blad og sideskot. Plantene vart òg analyserte for innhald av makro- og mikronæringsstoff, og tungmetall. Det er ikkje funne verdiar over grenseverdien for gjødselklasse 0 (som har dei strengaste krava til tungmetall og som kan brukast utan restriksjonar) i frass eller Marihøne Pluss for tungmetalla bly (Pb), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) eller krom (Cr). Innhaldet av kopar (Cu) og sink (Zn) i frass basert på kyllingfôr ligg like over grenseverdien for klasse 0 gjødsel, men innanfor grenseverdien for klasse 1 gjødsel. Også frass basert på fiskeslam og ølmesk har verdiar av Zn over grenseverdien for klasse 0 gjødsel. Dette påverka likevel ikkje tungmetallinnhaldet i sjølve plantene. Ingen planter hadde innhald av tungmetall over den grenseverdien som er sett for grønsaker. Vi fann at planter som får tilført frass som gjødsel kan veksa like godt som planter som får anna organisk gjødsel, men vi fann også forskjellar mellom frass frå larver som har fått ulik diett. Planter som fekk frass frå Pronofa AS hadde samla betre vekst og utvikling enn planter som vart gjødsla med ølmask-frass, ølmask/fiskeslam-frass, og kyllingfor-frass. Det vart ikkje funne forskjellar mellom planter som vart gjødsla med ølmesk-frass og ølmesk/ fiskeslam-frass. Frass frå Pronofa AS hadde ein effekt på plantevekt og rotutvikling som var samanliknbar med det kommersielle produktet Marihøne Pluss.Organisk gjødsel frå svart soldatfluge fôra med fiskeslam og ølmesk - Rapport frå forprosjekt 2024publishedVersio