NOFIMA Repository
Not a member yet
2784 research outputs found
Sort by
Blue mussel (Mytilus edulis) silage, a possible low trophic marine protein source for Atlantic salmon (Salmo salar L.)
Get PDFpublishedVersio
Kartlegging av konsekvenser ved bortfall av MSC-sertifikat – Faglig sluttrapport
Get PDFBortfallet av MSC-sertifisering for deler av fisket etter torsk og hyse, og hele fiskeriet etter NVG-sild, ga en unik mulighet til å studere betydningen av bærekraftssertifisering for norsk fiskerinæring. Resultatene viser at sertifiseringen er viktig for torsk i enkelte markedsregioner hvor vi finner en betydelig prispremie. Videre fant vi at høyverdiproduktet hyseloins oppnår en betydelig prispremie med MSC-sertifisering i eksportmarkedet. Dette er interessant fordi denne premien – gitt at den deles oppstrøms med produsenter og fiskere – kan bidra til økt fokus på høyverdiprodukter i filetproduksjon og dermed også økt etterspørsel etter høy råstoffkvalitet fra fangstleddet som kreves for slik produksjon. For NVG-sild er analysene begrenset til eksportleddet, men vi finner ingen prispremie for MSC-sertifisering i eksportmarkedet. Samlet sett viser disse resultatene at det finnes prispremier for MSC-sertifisering i noen eksportmarkeder for noen arter og noen produkter. Men for betydelige kvantum fisk (all NVG-sild, filetprodukter av hyse (utenom loins), hel sløyd hyse med og uten hode, og torsk til Øst-Europa) finner vi altså ingen prispremie for MSC-sertifisering i eksportmarkedet. Resultatene for torsk viser også at prispremier deles med fiskekjøpere/produsenter, men også at disse, med unntak for filetprodusenter, men ikke videre med fangstleddet. Dette tyder på at hovedideen med MSC sin markedsbaserte bærekraftssertifisering – at forbrukeres etterspørsel skal lede til prispremier som gir insentiver til mer bærekraftig forvaltning og fiskepraksis – ikke holder. På sikt kan dette være problematisk for MSC fordi de risikerer å miste støtte fra fangstleddet som dekker sertifiseringskostnadene.Kartlegging av konsekvenser ved bortfall av MSC-sertifikat – Faglig sluttrapportpublishedVersio
Økt verdiskaping for norske kålvekster – kartlegging av sensorisk kvalitet og plantestoffer i hodekål, blomkål og bladkål (KålSmak). Delrapport 1
No full textGrønnsaker har hatt en økende omsetning senere år, men kålvekster har ikke hatt samme økning. Prosjektets kompetanseløft skal bidra til økt verdiskaping av norske kålvekster gjennom å etablere og å formidle kunnskap om variasjoner i smaks-, lukt-, og helserelatert kvalitet hos hodekål, blomkål og ulike typer bladkål. Det ble gjennomført feltforsøk med både velkjente og uprøvde kålsorter, og sorter med ulike egenskaper og mulige bruksområder. Det ble funnet store variasjoner i sensoriske egenskaper og helserelaterte innholdsstoffer for hodekål- og bladkål-sortene, mens de hvite blomkålsortene hadde relativt like egenskaper. Spesielt innen hodekål og bladkål var det sorter som spente fra milde til smaksintense, og fra lite til mye aromastoffer. Innholdet av helserelaterte innholdsstoffer var generelt høyere i de smaksintense sortene. Anbefalingen fra prosjektet er å utnytte sortsmangfoldet til økt produktdifferensiering i markedet gjennom å tilby ulike typer og sorter kålvekster til ulike bruksområder. Et større produktmangfold kan gi økt forbruk og verdiskaping for norskdyrket kål. Rapporten ble tilgjengelig for prosjektdeltakere mars 2021 og publiseres som åpen rapport juni 2024 (del 1 og 2).Økt verdiskaping for norske kålvekster – kartlegging av sensorisk kvalitet og plantestoffer i hodekål, blomkål og bladkål (KålSmak). Delrapport 1publishedVersio
Endocrine and Transcriptome Changes Associated with Testicular Growth and Differentiation in Atlantic Salmon (Salmo salar L.)
Get PDFpublishedVersio
Low-Cost FPGA Implementation of Deep Learning-Based Heart Sound Segmentation for Real-Time CVDs Screening
Get PDFThe development of real-time, reliable, low-cost automatic phonocardiogram (PCG) analysis systems is critical for the early detection of cardiovascular diseases (CVDs), especially in countries with limited access to primary health care programs. Once the raw PCG acquired by the stethoscope has been preprocessed, the first key task is its segmentation into the fundamental heart sounds. For this purpose, an optimized hardware implementation of the segmentation algorithm is essential to attain a computer-aided diagnostic system based on PCGs. This article presents the optimization of a U-Net-based segmentation algorithm for its implementation in a low-end field-programmable gate array (FPGA) using low-resolution fixed-point data types. The optimization strategies seek to reduce the system latency while maintaining a constrained consumption of FPGA resources, aiming for a real-time response from the stethoscope data acquisition to the CVD detection. Experimental results prove a 64% decrease in latency compared to a baseline version, a 3.9% reduction of block random access memory (BRAM), which is the limiting resource of the design, and a 70% reduction in energy consumption. To the best of our knowledge, this is the first work to exhaustively study different optimization strategies for implementing a large 1-D U-Net-based model, achieving real-time fully characterized performance.publishedVersio
The First Report of Cod Gill Poxvirus in Gills of Atlantic Cod (Gadus morhua L.) Suffering From Cardiorespiratory Disease
Get PDFAtlantic cod farming experiences renewed growth in Norway, and increased awareness is essential to address emerging diseases in this species. There are few reports on gill diseases in cod, and to date, no viral gill infections of cod have been documented. In this study, we collected samples from three sequential time points in summer 2023 from farmed cod suffering from cardiorespiratory disease. We document severe heart and gill pathology, and a novel double-strand DNA virus was discovered in the gills. Through comprehensive genetic characterisation and comparative sequence analysis, this virus was classified as a new species in the genus Poxvirus, designated cod gill poxvirus (CGPV). We demonstrate disease causality with severe gill lesions as shown by histopathology and RNA scope in situ hybridisation, and poxvirus particles were identified in gill epithelial cells by transmission electron microscopy. Further, another gill pathogen not previously described in cod, Candidatus. Branchiomonas cysticola, was identified by pcr and in situ hybridisation. Our findings provide strong evidence for poxvirus in Atlantic cod and underscore the imminent threat posed to Atlantic cod farm industry.publishedVersio
Ferskfiskordningen – En ny evaluering
Get PDFFerskfiskordningen har som formål om å øke tilførselen av fersk fisk til landindustrien utenfor hovedsesongen, og har virket siden 2013. Ordningen ble sist evaluert i 2017. Mandatet for denne evalueringen har vært å vurdere ordningens bærekraft og mulige endringer i innretning for å forbedre ordningen. I rapporten gjennomgås sider ved kysttorskproblematikken (kap. 2), en deskriptiv beskrivelse over år av hvordan ordningen har fungert (kap. 3), før ordningens miljømessige, økonomiske, sosiale og institusjonelle bærekraft analyseres (kap. 4). En egen modell er utviklet som også kan benyttes til å evaluere andre tiltaks bærekraft. Evalueringen konkluderer med at ordningen i stor grad oppfyller sitt primære formål, gjennom å tilrettelegge for økonomisk og sosial bærekraft i foredlingsleddet og i kystsamfunn. Ordningens institusjonelle bærekraft vurderes også som god. Samtidig gir ordningen noen utfordringer for miljømessig og økonomisk bærekraft, og da først og fremst for fiskeflåten. I kapittel 5 trekkes konklusjoner om hvilke justeringer av ordningen som kan bidra til bedre måloppnåelse.publishedVersio
Gradually decreasing daylength after smoltification induced by “winter signal“ reduced sexual maturation in male Atlantic salmon
Get PDFpublishedVersio
Kvalitetsutfordringer på stor snurrevadtorsk - årsaker og mulige tiltak
Get PDFStor snurrevadfanget fisk har andre typer skader enn fisk som er fanget med andre redskap, eksempelvis garn. Målsettingen med arbeidet som presenteres her var å kartlegge type og omfanget av skader på stor snurrevadfanget torsk, samt finne årsakene til slike skader. Det synes å bli flere innvendige skader på snurrevadfanget fisk, slik som knekt rygg og bloduttredelser nær svømmeblæra. Disse skadene er oftest ikke synlig utenpå fisken, men vises etter flekking/filetering. Skadefrekvensen er større jo større fisken er, og gjelder spesielt fisk som er over 8 kg. Skadene oppstår under fangst og håndtering, og det er viktig at fartøyets utrusting tilpasses også stor fisk. I snurrevadfiske er det gjerne større variasjoner i vekt og størrelse på fisk som fanges sammenlignet med andre redskap. Ved prosjektering av nye fartøy er det viktig å ta hensyn til utforming av pumper og rør, og det bør tilstrebes en utforming og konstruksjon av systemet som tar høyde for at stor fisk skal kunne gå uskadet gjennom. Hvis skader observeres på allerede virksomme fartøy, bør rør- og pumpesystem gjennomgås for å kunne kartlegge kritiske punkter og utbedre disse hvis mulig.Kvalitetsutfordringer på stor snurrevadtorsk - årsaker og mulige tiltakpublishedVersio