SINTEF Open
Not a member yet
11374 research outputs found
Sort by
High-Frequency Modeling for Determination of Motor Voltage Stresses in a 6.6 kV Variable Speed Drive
Get PDFVariable speed drives (VSDs) cause motor overvoltage stresses to result from fast-front voltage waveforms emerging from the converter, in particular when filters are not installed at the converter output terminals. This work investigates modeling procedures for predicting the overvoltages on a 970 kW 6.6 kV induction motor that is fed from 41-m single-core cables. It is shown that frequency-dependent models for the cables and motor, developed from frequency sweep measurements, can properly simulate the motor overvoltage waveforms that result from converter side voltages with sub-microsecond voltage rise times. The models can also reproduce the damping observed in a 275 kHz oscillation in the motor voltage when the VSD system is operated at full voltage with a series inductor filter included. Usage of simplified models leads to substantial errors in the waveforms.High-Frequency Modeling for Determination of Motor Voltage Stresses in a 6.6 kV Variable Speed DriveacceptedVersio
Experimental Investigation of Towing of a Semi-submersible Floating Offshore Wind Turbine
Get PDFJournal of Physics: Conference Series Purpose-Led Publishing, find out more. Paper • The following article isOpen access Experimental Investigation of Towing of a Semi-submersible Floating Offshore Wind Turbine Decao Yin, Robert Indergård, Halvor Lie and Henning Braaten Published under licence by IOP Publishing Ltd Journal of Physics: Conference Series, Volume 2875, EERA DeepWind Conference 2024 17/01/2024 - 19/01/2024 Trondheim, Norway Citation Decao Yin et al 2024 J. Phys.: Conf. Ser. 2875 012026 DOI 10.1088/1742-6596/2875/1/012026 DownloadArticle PDF Authors References Share this article Article information Abstract The offshore floating wind energy sector is poised for exponential growth in the coming decades. A pivotal challenge within this context is the imperative to substantially decrease the levelized cost of energy (LCOE) to enhance competitiveness. A significant proportion of these LCOE costs are attributable to the towing operations entailed in both the installation of assembled floating wind turbines and the maintenance of major components. Semi-submersibles, characterized by multiple columns and pontoons, represent the prevailing conceptual approach in the industry due to their versatility across varying water depths and their cost-effectiveness in terms of mooring and transportation. Towing model tests for the semi-submersible INO WINDMOOR floating wind turbine have been conducted in the Ocean Basin at SINTEF Ocean. The primary objective of these tests is to investigate critical aspects such as towing resistance and dynamic responses, including vortex-induced motion (VIM) and galloping. This paper presents the experimental set-up and initial findings from the model tests. Through comparative data analysis of selected cases, an enhanced and insightful understanding of the intricate fuid-structure interactions is expected to be achieved. Additionally, it highlights the identification of knowledge gaps and research imperatives aimed at expanding the towing operational criteria, with the ultimate goal of reduction of installation and maintenance costs.publishedVersio
Stabilitet av oljeemulsjoner - Effekt av temperatur og emulsjonsbryter
Get PDFMålsetning med prosjektet har vært å undersøke effekt av oppvarming av emulsjoner, bruk av emulsjonsbryter, samt kombinasjonen av disse i forbindelse med oljevernaksjoner. Dette ble gjort ved å måle vanninnhold i emulsjoner behandlet med ulike doseringer av emulsjonsbryter, med og uten oppvarming, over 24 timer, for fire ulike kategorier av råoljer. I de undersøkte temperaturområdene ble liten eller ingen effekt på emulsjonenes vanninnhold observert for behandling med oppvarming alene. Tilsats av emulsjonsbryter hadde god effekt på å redusere vanninnholdet i de fleste emulsjonene. Den parafinske oljen som ble undersøkt hadde svært god effekt av emulsjonsbryter, også ved lav dosering av emulsjonsbryter. En tilleggseffekt av oppvarming ble observert sammen med tilsats av emulsjonsbryter. Reduksjonen i emulsjonenes vanninnhold som følge av denne tilleggseffekten var størst for emulsjonene av de naftenske og asfaltenske oljene, som var delvis brutt ved lav dosering av emulsjonsbryter (den parafinske oljen hadde allerede svært god effekt av kun emulsjonsbryter). For den voksrike oljen var denne tilleggseffekten mindre.Stabilitet av oljeemulsjoner - Effekt av temperatur og emulsjonsbryterpublishedVersio
Towards a reduced order model for EVAR planning and intra-operative navigation
Get PDFThe pre-operative planning and intra-operative navigation of the endovascular aneurysm repair (EVAR) procedure are currently challenged by the aortic deformations that occur due to the insertion of a stiff guidewire. Hence, a fast and accurate predictive tool may help clinicians in the decision-making process and during surgical navigation, potentially reducing the radiations and contrast dose. To this aim, we generated a reduced order model (ROM) trained on parametric finite element simulations of the aortic wall-guidewire interaction.publishedVersio
Development of smart control system for leakage warning in compact roofs
Get PDFSmart sensor technologies to monitor temperature and moisture conditions in building components can be used to give automatic warnings for abnormal high levels of moisture. Flat compact roofs are of particular interest in this context, especially due to their vulnerability to rain leakages through the roofing membrane. Installing moisture sensors in such roofs measuring relative humidity (RH) and free water may give an early warning of rain leakages or condensation owing to air leakages from indoors before damage occurs. One challenge is, however, that normal moisture redistribution in the insulation layer over the season or a day may give very high levels of RH in the top or bottom part of the insulation. A sensor system must be able to distinguish between these normal RH levels and leakage events. Together with a sensor technology and control system producer, a semi-quantitative system that defines typical or normal RH levels in the insulation layer of the roof during the year has been developed. To investigate the applicability of such a system, measurements from the compact roofs of two pilot buildings located in Norway have been analysed. The objective has been to identify connections between measured data, occurring climate conditions and seasonal variations. Results may be used to further develop and improve the algorithms of the leakage warning system.publishedVersio
Vanntåke som automatisk brannslokkeanlegg i bygninger. Veileder for valg, dokumentasjon og prosjektering
Get PDFI denne veilederen beskriver vi hva som må vurderes ved prosjektering av vanntåke som automatisk brannslokkesystem i bygninger, og hvordan det kan gjøres. Veilederen behandler både det tekniske anlegget og brannsikkerheten i bygningen. Videre beskriver vi kriterier for anleggets egenskaper og beslutningsgrunnlag for byggherre og prosjekterende. Veilederen bidrar til mer kunnskap om og enklere prosjektering av vanntåkeanlegg for rådgivere som prosjekterer anleggene, samt økt kompetanse hos byggherre når de skal beslutte hvilken type brannslokkesystem de ønsker å benytte i sine bygninger. Veilederen spesifiserer også hvilken type informasjon og dokumentasjon som er nødvendig for prosjektering av vanntåkeanlegg.
Bruk av vanntåke som automatisk brannslokkeanlegg er vurdert etter byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning, samt standarden for prosjektering, installasjon, inspeksjon og ved-likehold av landbaserte vanntåkesystemer, NS-EN 14972-1.
Inkludert er en veileder for brannprosjektering med fraviksanalyse av bygninger med vanntåke som automatisk brannslokkeanlegg, en veileder for prosjektering av det tekniske anlegget, samt beslutningsstøtte for kommuner og andre byggherrer som vurderer å benytte vanntåke-anlegg i sine bygninger.publishedVersio
Operation and control of compact offshore combined cycles for power generation
Get PDFpublishedVersio
A Comprehensive Assessment of the Morphological Development of Inflorescence, Yield Potential, and Growth Attributes of Summer-Grown, Greenhouse Cherry Tomatoes
Get PDFUnderstanding how cherry tomatoes respond to variations in greenhouse microclimate is crucial for optimizing tomato production in a controlled environment. The present study delves into the intricate relationship between summer-grown cherry tomatoes (Cheramy F1) and greenhouse conditions, exploring the influence of these conditions on growth attributes, inflorescence development, and yield potential. The aim of the study was to characterize the chronology of reproductive events, specifically flowering and fruit stages, in correlation with the prevailing greenhouse climate during the development of the first ten inflorescences on the plant. The performance of each inflorescence has been ranked based on available data, which involve a comparative analysis of both the time duration (number of days) and the frequency of yield-contributing traits, specifically the total number of flowers at the anthesis stage. The duration of each stage required for completion was recorded and presented as a productivity rate factor. Greenhouse conditions exhibited variations during the vegetative and reproductive stages, respectively, as follows: temperature - 25.1 °C and 21.33 °C, CO2 levels - 484.85 ppm and 458.85 ppm, light intensity - 367.94 W/m2 and 349.52 W/m2, and humidity - 73.23% and 89.73%. The collected data conclusively demonstrated a substantial impact of greenhouse microclimate on plant growth, productivity, and inflorescence development. The development of flowers and fruit has been categorized into five stages: the fruit bud stage (FB), the anthesis stage (AS), the fruit setting stage (FS), the fruit maturation stage (FM), and the fruit ripening stage (FR). An irregular productivity and development response was noted across the first (close to roots) to the tenth inflorescence. Inflorescence 5 demonstrated the highest overall performance, followed by inflorescence numbers 4 and 6. The study findings provide valuable insights for enhancing greenhouse operations, emphasizing the improvement of both the yield and growth of cherry tomatoes while promoting environmental sustainability. A statistical analysis of variance was used to rigorously examine the presented results, conducted at a confidence level of p < 0.05. Keywords: greenhouse cultivation; cherry tomatoes; inflorescence development report; growth attributes; productivitypublishedVersio
Universell utforming i grunnskolen. Kartlegging og praksis i norske kommuner
Get PDFBakgrunn
Regjeringen har satt som mål at alle barn skal kunne gå på sin nærskole (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2021). Det innebærer at universell utforming av grunnskolene må prioriteres. Alle landets kommuner er derfor oppfordret til å kartlegge universell utforming på sine skoler for å få bedre oversikt over skolenes tilstand, slik at de kan danne grunnlag for å planlegge, budsjettere og utføre nødvendige utbedringer. Målet med denne studien har vært å undersøke hvordan kommunene kartlegger universell utforming på sine skoler, hvem som involveres, om kartleggingene fører til omfattende oppgraderinger og hvilke brukergrupper som ivaretas av tiltakene.
Metode
En elektronisk spørreundersøkelse (heretter forkortet til SPU) er sendt ut til samtlige 356 norske kommuner. Det kom svar fra 116 kommuner, hvorav 91 av kommunene fullførte SPU. Flertallet av de som svarte, var små kommuner. Utvalget representerer likevel kommuner av ulike størrelser og med god geografisk spredning. Alle fylkene er representert. Selv om oppslutningen er lav, er materialet omfattende nok til å kunne analyseres. I tillegg er det gjort semistrukturerte intervjuer i fire kommuner av ulike størrelser.
Resultater
De aller fleste respondentene som har svart på SPU, har teknisk fagbakgrunn og arbeider innenfor tjenesteområdet teknisk og eiendom. Ansvar for universell utforming inngår i stillingen hos 65 % av respondentene, men ofte i en veldig lav brøk. Godt over halvparten har jobbet med universell utforming i mer enn 5 år. Universell utforming er tema i kommunens planstrategi i 71 % av kommunene som svarte, og kommuneplanens samfunnsdel (KPS) har mål om universell utforming i 67 % av dem. Målene om universell utforming i KPS følges opp med konkrete tiltak i bare 47 % av kommunene. Så mange som 82 % av respondentene oppgir at universell utforming inngår i generell planlegging og gjennomføring. Arbeidet med universell utforming oppgis ellers som organisert med en egen tverrfaglig ressursgruppe, en ressursperson i universell utforming eller en egen ressursgruppe (9 % hver). Bare 17 % samarbeider med andre kommuner om universell utforming. I underkant av 30 % har en plan for kartlegging av sine bygg.
Kompetansehevende tiltak for universell utforming er i mange kommuner enten gjennomført eller planlagt de siste to årene, ved at ansatte fra flere sektorer har deltatt på konferanse eller kurs, eller at kommunen har arrangert kurs selv. Videreutdannelse blir i liten grad prioritert. En fjerdedel av kommunene deltar i nettverk for universell utforming. Over en tredel "vet ikke" eller har "ikke gjennomført" kompetansehevende tiltak. Flere av disse oppgir manglende økonomi som årsak.
En tredel av kommunene oppgir at de kartlegger sine skoler, og 27 % at de har gjennomført kartlegging. Det kommer fram at enkelte kartlegginger initieres først når det begynner en elev med særskilte behov ved skolen, og at kartlegging ikke anses som nødvendig når skolene er ganske nye.
Kommunene er i svært forskjellige situasjoner. Mange svar kommer fra små kommuner med få skoler. Disse har få skoler som er bygget/ombygget før 2010 og som trenger oppgradering. 55 % av kommunene har 2–10 slike grunnskoler, og de største kommunene har oppgitt at opptil 45 skoler trenger oppgradering. Andelen skoler som trenger oppgradering i kommunene bør påvirke valg av metode for kartlegging.
Som verktøy for kartlegging av universell utforming er FDV-systemer mest brukt av kommunene (38 % av respondentene som kartlegger). 32 % av kommunene svarer at de bruker verktøyet IK-bygg, mens like mange (32 %) svarer "annet" på spørsmålet om bruk av verktøy
Egenutviklede verktøy og verktøyet "Bygg for alle" brukes i mindre grad (hhv. 18 % og 19 %). Andre verktøy nevnes også, som heftene utviklet av KS og prosjekteringsverktøyet (DIBK). Det kommer fram at flere kommuner mener de mangler et godt redskap for kartlegging, og det gjelder både for feltarbeidet og i forbindelse med etterarbeidet og rapporteringen. Mye handler om at verktøyene ikke er kompatible med kommunens digitale FDV-system. Dette synligjør en utfordring som bør adresseres og som kan være en barriere for videre oppfølging og tiltak for universell utforming. Brukererfaringer innhentes i varierende grad.
Det er forbedringsmuligheter i alle fasene av kartleggingen. 39 % av kommunene oppgir at planleggingen av kartleggingen kan bli bedre, og de etterlyser blant annet bedre sam-handling internt (for eksempel mellom Oppvekst og eiendomsforetaket), mer økonomiske ressurser, mer kompetanse og opplæring, bedre systematikk med jevnlige kartlegginger og med faste prosedyrer. I felt etterlyser 29 % av kommunene bedre kjernekompetanse og verktøy som kan brukes av driftsavdelingen, flere måleverktøy for måling av f.eks. luftgjennom-strømning, CO2 og akustikk, mer fokus på riktig registrering av avvik og tilbakemeldinger og metodikk for kartlegging. De 14 % som mener at rapporteringen har forbedringsmuligheter, etterlyser enkel integrasjon av rapport inn i FDV-systemet, tettere samarbeid med teknisk avdeling, tydeligere oppfølging i styringslinjen og åpen tilgang til hva som er kartlagt.
Ansvaret for kartleggingen ligger hos teknisk og eiendom (88 %) i de aller fleste kommunene, etterfulgt av plan og bygg (27 %) og oppvekst og skole (20 %). Over en tredel av kommunene vurderer at de har nødvendig kompetanse til å utføre kartleggingen selv. Kartleggingskompetansen vurderes å ligge hos eiendomsavdelingen, ergoterapeut eller rådgivere for universell utforming.
Mer enn halvparten av kommunene samarbeider med profesjonelle innleide aktører. Nær 40 % av kommunene bruker spesialkompetanse ved behov for spesifikke temaer som akustikk. Brukerrepresentanter bidrar eller har bidratt i kartlegginger i over 70 % av kommunene, og Råd for funksjonshemmede deltar i rundt halvparten. De som deltar i felt kan også være representanter fra elevrådet, verneombud og rektor. Universell utforming og kart-legging av universell utforming er tema på møter på tvers av sektorer i 51 % av kommunene. Det anses som sentralt at ansatte i kommunen har eierskap til kartleggingen og vet hva den innebærer. Likevel hender det at eksterne rådgivere gjennomfører kartlegginger uten deltakelse fra ansatte i kommunen. Kommuner søker gjerne bistand hos eksterne konsulenter når kompetanse eller tid er mangelvare, men det kreves god bestillerkompetanse for å velge en rådgiver.
Av temaer i kartlegginger blir framkommelighet best ivaretatt (95 % av kommunene oppgir det). Luftkvalitet og lydmiljø meldes ivaretatt av henholdsvis 76 % og 71 % av kommunene. Lesbarhet av omgivelsene og veifinning oppgis som ivaretatt i nesten like stor grad (64 %). Skolens uteområder er blitt kartlagt gjennom Kartverkets applikasjon i bare 19 % av kommunene. På spørsmål om hva som registreres, melder flest kommuner at de registrerer belysningsstyrke (73 %), blending (70 %), CO2 og temperatur, akustiske forhold/-etterklangstid og egenskaper ved planløsningen som oversiktlighet (64 %) samt markeringer og kontraster (61 %). Bare 53 % oppgir at de registrerer avvik mot minstekravene til universell utforming i byggteknisk forskrift (TEK). Dette er et overraskende lavt tall, tatt i betraktning at kartleggingsverktøyene tar utgangspunkt i TEK17. Bare 22 % kartlegger avvik mot krav i standarden universell utforming av byggverk – NS 11001-1. Kartleggingen vektlegger brukergruppen med bevegelseshemminger i størst grad: Personer som bruker rullestol (95 %) og andre med nedsatt bevegelse (90 %). Personer med nedsatt syn meldes ivaretatt av 80 %.
Likeverdig bruk av skolen vurderes å kunne oppnås av personer som bruker rullestol (67 %), andre personer med nedsatt bevegelse (60 %), personer med nedsatt syn (54 %) og personer med nedsatt hørsel (44 %) etter utførelse av alle identifiserte og nødvendige tiltak. Fremmedspråklige barn og barn med utfordringer i autismespekteret blir i mindre grad ansett å kunne oppnå likeverdig bruk (18 %).
En forholdsvis stor andel bygningsmessige tiltak for universell utforming er utført (67 %), selv om ikke rapport fra kartleggingen foreligger. En årsak til det kan være at kommunens alminnelige verktøy for tilstandsvurdering gir en god nok oversikt over avvik og nødvendige tiltak. Utbedring av inneklimaet (luftkvalitet, belysning og lydmiljø) og montering av automatiske døråpnere er tiltakene som utføres oftest. Bare 37 % av tiltakene utføres på bakgrunn av kartleggingen av universell utforming, 47 % utføres delvis på bakgrunn av kart-leggingen.
Typiske tiltak som gjennomføres ved alminnelig vedlikehold er utbedring av inneklimaet (over 70 % av respondentene), samt installering av automatiske døråpnere (56 % av respondentene). Akustiske tiltak, retting av kontraster og tiltak for trinnfrihet utføres også i den forbindelse.
Lite budsjett pekes på som en barriere for å gjennomføre tiltak hos 79 % av respondentene. Andre barrierer er manglende kompetanse og forankring i kommunen, mangelfull overføring av informasjon eller manglende aksept fra beslutningstager for gjennomføring av tiltakene. En årsak til utsettelse av tiltak kan også være usikkerhet om hva som er gode løsninger.
Kommunene som ikke kartlegger, oppgir blant annet manglende finansiering som en årsak til det. De gjennomfører likevel en rekke tiltak for universell utforming i sammenheng med vedlikehold, som installasjon av solskjerming, montering av automatiske døråpnere og tiltak for trinnfrihet. Flere av disse kommunene har kompetanse om universell utforming i egne rekker.
Implikasjoner for praksis
Prosessen med å forberede kartleggingen og feltarbeidet i seg selv gir gode muligheter for kompetanseheving internt i kommunen. Det forutsetter at prosessen involverer bredt og på tvers av sektorer i kommunen. For å få størst utbytte av kartleggingen som kompetansehevende aktivitet, bør kommunen selv gjennomføre kartleggingen eller i det minste delta på deler av den. Det kan imidlertid være en utfordring for mange kommuner å frigjøre nok kapasitet til slike aktiviteter, og der svært mange skoler skal kartlegges blir det nødvendig å engasjere eksterne feltarbeidere.
Det ligger et stort potensial i å bedre utnytte eksisterende verktøy for å samle kunnskap om erfaringer i bruk. Tilleggsmodulen for fysisk læringsmiljø i elevundersøkelser er antagelig best kjent i skolen. Men et verktøy tilsvarende tilleggsmodulen kan også bli en plattform for å innhente data om universell utforming i kombinasjon med andre kart-leggingsmetoder. Utdanningsdirektoratets (udir) nettside om universell utforming og fysiske omgivelser kan brukes til å promotere spørreundersøkelser eller intervjuer av dem som best kjenner elevenes behov, og slik være et tilleggsverktøy for kartlegging av universell utforming.
Kartlegginger bør ikke være et mål i seg selv, men et middel som fører til helhetlige oppgraderinger eller til trinnvise og målrettede tiltak for universell utforming. En forutsetning for kartlegging bør derfor være at kommunen også setter av midler til utbedringer.
Å innføre en trinnvis plan for rehabilitering, med tiltak for universell utforming som kan utføres samtidig med andre prioriterte oppgaver, som energitiltak, vil øke sannsynligheten for at universell utforming gjennomføres.
Anbefalinger
Basert på resultatene fra SPU og intervjuene, anbefaler vi følgende aktiviteter som kan styrke arbeidet med å kartlegge universell utforming og bidra til at tiltak gjennomføres i grunnskolene framover:
- evaluere og dokumentere gode eksempler på oppgraderinger til universell utforming
- lage en eksempelsamling med konkrete løsningsforslag og ulike alternativer
- utvikle et kriteriesett for kartlegginger som går lenger enn TEK17, med blant annet løsninger for barn med ulike kognitive vansker
- etablere prosedyrer for valg av rådgiver for kartlegging, for eksempel en mal for kravspesifikasjoner
- gjennomgå eksisterende prosessveiledere for kartlegging og videreutvikle disse med for eksempel råd om når eksterne bør engasjerespublishedVersio
Lessons learned from innovative energy solutions to enable zero emissions area
Get PDFIn line with the EU's vision of "local energy communities", Campus Evenstad, a Norwegian university campus, takes energy actions that contribute to the clean energy transition. The campus has been developed over several years, demonstrating a number of innovative and sustainable technologies and energy solutions, for example, vehicle-to-grid (V2G), biomass-based combined heat and power (CHP), solar energy, energy storage, energy efficiency measures, and a zero-emission building.
The aim of this paper is to share experiences from operations of the energy solutions. The lessons drawn from Campus Evenstad demonstrate that, despite the difficulties associated with being an early adopter, there are valuable learnings and positive outcomes gained from putting solutions into action. The project yields significant insights and practical knowledge that have benefited the property owner, the wider construction industry, and the scientific community at large. Dissemination of the project's experiential knowledge has far-reaching implications for future property concepts and decision-making processes across the industry.
Campus Evenstad is a pilot in The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities (FME ZEN). This paper summarizes the lessons learned from implementing innovative energy solutions, in the process of transforming an existing university campus into a zero-emission neighbourhood. A lot of operational experience has been gained, both on individual technologies and the interaction between these, and the interaction with the national energy system. Dedicated professionals, from the property developer, operating staff, and campus management to researchers, have been central to the realization of the solutions.publishedVersio