UiS Brage
Not a member yet
19747 research outputs found
Sort by
Problematferds påvirkning - Læreres arbeid for å skape et trygt og godt klassemiljø
Full text linkFormålet med vår studie var å undersøke hvilken påvirkning problematferd hadde på klassemiljøet. Denne studien utforsker i tillegg hvordan klasseledere forebygger og håndterer problematferden for å forhindre en negativ påvirkning. På bakgrunn av dette utarbeidet vi problemstillingen «Hva gjør klasseledere for å unngå at problematferd skal påvirke klassemiljøet negativt?». Dette forsøkes besvart gjennom våre tre forskningsspørsmål som omhandler forebygging, håndtering og påvirkning.
Vår studie tok utgangspunkt i kvalitativ forskningsmetode. Vi tok i bruk semistrukturerte intervjuer for å undersøke seks læreres opplevelse av temaet. Alle informantene var/hadde vært kontaktlærere på småtrinnet og hadde rik erfaring med problematferd. Studien er forankret i relevant teori og forskning knyttet til problematferd, hvordan dette påvirker lærerne, samt metoder og strategier for tilrettelegging av trygge og gode klassemiljø. Gjennom en grundig analyse av vårt datamateriale har vi oppdaget flere interessante funn.
Funnene antyder at problematferd har en utelukkende negativ påvirkning på klassemiljøet ved å gjøre elevenes skolehverdag uforutsigbar og utrygg. Dette går på mange måter ut over elevenes trivsel og læring. I tilfeller med problematferd er det viktig å skaffe seg en forståelse av hva som ligger bak atferden. Videre nevnes relasjoner, klasseledelse, forutsigbarhet gjennom tydelige regler og gode rutiner, samt godt skole-hjem samarbeid som sentrale faktorer i både forebygging og håndtering. I tillegg fremkommer det hvordan positive konsekvenser i mange tilfeller, hadde mer for seg enn negative konsekvenser. Studien har også undersøkt hvilken påvirkning problematferden har på læreren, da læreren er en avgjørende faktor i utviklingen av gode klassemiljø. Det hevdes at problematferd fører til en større arbeidsmengde og mer stress for lærerne, noe som vil påvirke både overskudd og arbeidskapasitet. Mye på grunn av manglende tid og ressurser. I denne studien kommer det frem at lærere som ikke opplevde tilstrekkelige støtteordninger hadde mindre kapasitet til å stå i de ulike utfordringene som oppstod, og dermed også mindre overskudd til å både forebygge og håndtere på måter som så langt det lot seg gjøre bidro til et trygt og godt klassemiljø for alle i klassen
Opphavsrett og KI-trening: hvordan åndsverk effektivt kan reserveres mot tekst- og datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet artikkel 4 nr. 3.
Full text linkAvhandlingen undersøker hvordan rettighetshavere effektivt kan reservere sine verk mot tekst- og datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet artikkel 4 nr. 3. Tekst- og datautvinning er en metode som brukes for å trene generative KI-modeller. Metoden innebærer at det lagres et midlertidig eksemplar i KI-modellens minne, ofte av opphavsrettsbeskyttede åndsverk. Slik lagring er ikke tillatt etter åndsverkloven, men digitalmarkedsdirektivet åpner for midlertidig lagring på visse vilkår. Det er disse vilkårene som undersøkes, tolkes og undersøkes i avhandlingen.The thesis analyzes how rights holders can effectively opt out of text and data mining under Article 4(3) of Directive (EU) 2019/790. Text and data mining is a method used to train generative AI models, which involves temporarily storing copies in the AI model’s memory, often of copyrighted works. Such storage is not permitted under the Norwegian copyright law, but Directive (EU) 2019/790 allows temporary storage under certain conditions. These conditions are examined, interpreted, and analyzed in the thesis
An isofagomine analogue with an amidine group in the 1,6-position
Full text linkThe synthesis of an isofagomine analogue with an amidine group in the 1,6-position is described. Density functional theory calculations showed that this compound has a remarkably different charge distribution compared with isofagomine. This may explain why the amidine is a poor glycosidase inhibitor (IC50 > 50 µM against all tested enzymes) compared with isofagomine.publishedVersio
Lærernes forståelse og håndtering av engstelige elever som vegrer seg for å gå på skolen - en kvalitativ intervjustudie.
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker skolevegring blant engstelige elever, med fokus på hvordan lærere forstår og håndterer denne problematikken. Bakgrunnen for dette er at skolevegring har fått økende oppmerksomhet de siste årene, både i forskningslitteraturen og i media, og vi opplever det som en stadig mer aktuell utfordring i skolen. Mange lærere møter i dag elever som strever med engstelse og skolevegring, noe som gjør det viktig å utvikle kunnskap og kompetanse på området. Vi har derfor tatt for oss forskningsspørsmålet:
“Hvordan forstår og håndterer lærere engstelige elever som vegrer seg for å gå på skolen?”
For å besvare forskningsspørsmålet har vi gjennomført en kvalitativ studie, basert på intervjuer med syv informanter fra fem forskjellige skoler i Norge. Analysen av datamaterialet viser at lærernes håndtering av skolevegring preges av fleksibilitet og individuelle tilpasninger, men fremstår ofte som erfaringsbasert og situasjonsstyrt. Vi identifiserte syv hovedfunn, hvor det kom frem at lærerne brukte ulike kartleggingsmetoder for å få tak i fraværet, og legger vekt på relasjoner, elevstemmen og tilpassede tiltak for å skape forutsigbarhet og tilhørighet i skolehverdagen. Videre viser funnene at lærerne ikke står alene i arbeidet, men involverer hjelpeinstanser for støtte og kompetanseheving, særlig med tanke på å håndtere skole-hjem-samarbeidet.
Studien viser at skolevegring blant engstelige elever er en kompleks utfordring som krever en helhetlig og tverrfaglig innsats. For at lærerne skal kunne tilby god støtte, må det etableres tett samarbeid mellom skolen, hjemmet og hjelpeinstanser. På denne måten kan det utvikles tiltak som er tilpasset den enkelte elevs behov og situasjon.This master's thesis examines school refusal among anxious students, focusing on how teachers understand and manage this issue. The background for this study is the increased attention school refusal has received in recent years, both in research literature and the media, reflecting a growing challenge in contemporary schools. Many teachers today encounter students struggling with anxiety-related school refusal, highlighting the importance of enhancing knowledge and competence in this area. Therefore, our research question is:
“How do teachers understand and manage anxious students who experience school refusal?”
To answer this research question, we conducted a qualitative study based on interviews with seven participants from five different schools in Norway. The analysis of the data indicates that teachers' approaches to managing school refusal are characterized by flexibility and individual adaptations, though often based primarily on personal experience and situational demands. Seven main findings emerged, showing that teachers use various methods to identify and monitor student absenteeism, emphasizing relationship-building, the student's voice, and individually tailored interventions to ensure predictability and a sense of belonging at school. Additionally, our findings reveal that teachers do not manage this challenge alone but actively involve external support services for guidance and competence development, particularly regarding school-home collaboration.
This study demonstrates that school refusal among anxious students is a complex issue requiring comprehensive and interdisciplinary efforts. Effective teacher support necessitates close cooperation between schools, families, and external support agencies to develop interventions that meet each student's specific needs and circumstances
Miljøbetong
Full text linkDenne bacheloroppgaven undersøker hvordan ulike sementtyper påvirker betongens tekniske
egenskaper og miljøpåvirkning. Det legges spesielt vekt på lavkarbonalternativer, ettersom
sement er den største enkeltkilden til CO₂-utslipp fra betongproduksjon. Målet med
undersøkelsen er å vurdere om de mer miljøvennlige alternativene, Schwenk Miljø og Schwenk
Lavvarme, kan fungere like godt i praksis som dagens standardsement, Norcem Standard FA.
Problemstillingen som besvares er: Fungerer lavkarbonsement like godt som standardsement med
tanke på tekniske egenskaper og miljøpåvirkning? Det ble utført ulike laboratorietester for å
undersøke betongens ytelse opp mot kravene i gjeldende standarder. Totalt ble det støpt syv ulike
betongblandinger med variasjon i sementtype, tilslag (naturlig eller knust), og bruk av
tilsetningsstoffer. Betongens egenskaper ble testet gjennom følgende målinger: synk,
temperaturutvikling, densitet, trykkfasthet, elastisitetsmodul, spaltestrekkfasthet og kapillært
vannopptak (PF-metoden). Disse testene danner et solid grunnlag for vurdering av sementtypene.
I tillegg ble det gjennomført en casestudie av en garasje over tre plan som skulle støpes i betong,
hvor det ble gjort mengde- og utslippsberegninger for å rangere de ulike reseptene etter tekniske
og miljømessige prestasjoner.
Resultatene viser at alle reseptene tilfredsstiller kravene i henhold til NS-EN 206. Schwenk Miljø
B80 (SKB) oppnådde høyest trykkfasthet med 112 MPa etter 56 døgn, mens Schwenk Lavvarme
B80 (SKB) hadde lavest kapillært vannopptak og størst miljøgevinst. I casestudien ble det
beregnet at denne resepten gir en reduksjon i CO₂-utslipp på 63 % sammenlignet med Standard
FA B55. Oppgaven viser at lavkarbonsementer kan gi både gode tekniske egenskaper og
betydelige miljøbesparelser, forutsatt riktig tilpasning av resepter og herdebetingelser
HMS ved fartøyskontroll - En dokumentanalyse
Full text linkDenne studien undersøker problemstillingen: «Hvordan fungerer tolletatens HMS-arbeid
knyttet til fartøyskontroller?». For å besvare problemstillingen har det blitt utformet tre
forskningsspørsmål:
1. På hvilken måte er det en kobling mellom tolletatens fartøysinstruks og lovverk?
2. Hvordan er tolletatens HMS-arbeid knyttet til kontroll av fartøy sammenlignet med
andre aktører som utfører kontroll?
3. Hvordan er tolletatens HMS-arbeid sammenlignet med relevante aktører innen sjøfart?
Det har blitt benyttet relevant teori i form av begrepsforståelse, systematisk HMS-arbeid og
risiko. Empirien ble samlet inn gjennom en dokumentanalyse, der vi har analysert dokumenter
som er mottatt fra relevante aktører innen kontrollvirksomhet og sjøfart. I tillegg er det samlet
inn empiri gjennom observasjon av fartøysinkvireringskurs, teams-møte og omvisning.
Funnene viser at det er en kobling mellom fartøysinstruksen og lovverk. Tolletaten plikter å
følge arbeidsmiljøloven, noe som gjenspeiler seg i deres arbeid med fartøysinstruksen. Videre
ser man av fartøysinstruksen at tolletaten har brukt Forskrift om arbeidsmiljø mv. på skip som
inspirasjon i sitt HMS-arbeid. Gjennom sammenligning med andre kontrollaktører kommer det
frem mange likheter, noe som kan forklares ut ifra et tett samarbeid. I tillegg hadde tolletaten
ytterlige sikkerhetstiltak i forhold til de andre kontrollaktørene. Funnene tydet også på flere
likheter innen opplæring, av- og ombordstigning, verneutstyr og arbeid i lukkede rom mellom
tolletaten og relevante aktører innen sjøfart. Det fremkommer av resultatene at tolletaten har et
stort fokus på risikovurdering og har en sjekkliste de kan benytte. Likevel kan det stilles
spørsmål til om sjekklisten benyttes og hvordan den oppbevares.
Det kan konkluderes med at tolletatens HMS-arbeid fungerer bra knyttet til fartøyskontroll, på
bakgrunn av den positive koblingen mellom fartøysinstruks og lovverk, samt sammenligningen
som er gjort med relevante aktører
Drivverk for en formel student racerbil
No full textThe objective is to design and build the drivetrain for the ION Racing 2025 Formula Stu-
dent racecar. The previous drivetrain systems were not strong enough to handle the op-
erating loads, mostly due to buckling. Therefore, most of the focus has been on analysing
the strength of each relevant component and reducing stress concentrations.
The project consists of considering multiple components used in the drivetrain, designing
new components where this is relevant, and using a combination of regular calculations
and finite element analysis to calculate the strength of each relevant component.
The final design shows no big signs of failure. In addition, the components has also been
cheap and simple to manufacture while keeping the weight low. The only weak part is
the driveshafts, which could be improved by making new ones of a higher shear strength
material if the budget allows. I would also recommend future designs to consider other
bearings and transmission systems.The objective is to design and build the drivetrain for the ION Racing 2025 Formula Stu-
dent racecar. The previous drivetrain systems were not strong enough to handle the op-
erating loads, mostly due to buckling. Therefore, most of the focus has been on analysing
the strength of each relevant component and reducing stress concentrations.
The project consists of considering multiple components used in the drivetrain, designing
new components where this is relevant, and using a combination of regular calculations
and finite element analysis to calculate the strength of each relevant component.
The final design shows no big signs of failure. In addition, the components has also been
cheap and simple to manufacture while keeping the weight low. The only weak part is
the driveshafts, which could be improved by making new ones of a higher shear strength
material if the budget allows. I would also recommend future designs to consider other
bearings and transmission systems
Spiseforstyrrelsessymptomer blant treningssenterbrukere: Betydningen av opplevd foreldrestil og sosioøkonomisk status
Full text linkHjernevennlig skole i praksis – Læreres erfaringer med tiltak for regulering og læring
Full text linkHensikt og problemstilling:
Studiens hensikt var å undersøke barneskolelæreres erfaringer med implementeringen av «Hjernevennlig skole», og hvordan lærerne opplevde at de hjernevennlige tiltakene fungerer i praksis. Problemstillingen for studien var som følger: hvordan opplever barneskolelærere at tiltakene fra «Hjernevennlig skole» fungerer?». Denne problemstillingen ønsket å utforske hvordan lærerne som benytter hjernevennlig praksis kan legge best mulig til rette og skape trygge rammer for elevene gjennom skolehverdagen.
Utvalg: Utvalget bestod av 13 informanter fra tre ulike barneskoler i Stavanger som deltar i satsningen.
Metode: Studien bygget på et kvalitativt forskningsdesign, og datamaterialet er basert på semistrukturerte fokusgruppeintervju fra tre barneskoler som benytter hjernevennlig praksis i Stavanger.
Hovedfunn: Analysen av datamaterialet identifiserte fire hovedtemaer: relasjonsbygging som grunnlag for læring, lærerens rolle og profesjonsutøvelse, lærerens kunnskap om hjernevennlig praksis og praktiske tiltak og læringsmiljø. Sammen med flere undertemaer bygget dette grunnlaget for ulike prinsipper og tiltak som må praktiseres av lærere for å redusere stress blant elevene for å stimulere til læring.
Konklusjon: Funnene viste at lærerne opplever hjernevennlig praksis som vesentlig for å forstå hensikten med både relasjonsarbeid og struktureringen av undervisningen. Samtidig erfarer lærerne utfordringer når det kommer til balansen mellom faglig utholdenhet og behovet for pauser og bevegelse i et forsøk på å opprettholde regulerte elever som er innenfor læringsvinduet. Studien viser til en felles forståelse av den tredelte hjernen blant personalet for å lykkes med tiltakene. Studien belyser hvordan tiltakene fra den hjernevennlige praksisen kan bidra til å styrke både læreres og elevers reguleringsevne, trivsel, faglig utvikling og diskuterer implikasjoner for videre praksis og forskning.Purpose: The aim of this study was to explore primary school teachers experiences with the implementation of the “Brain-Friendly School” initiative and how they perceive the effectiveness of its strategies in practice. The research question guiding this study is: how primary school teachers perceive the functioning of the measures implemented through the “Brain-Friendly School” initiative?” The purpose of this inquiry was to understand how teachers who apply brain-friendly practices can create safe and supportive learning environments for their students throughout the school day.
Selection: The study includes 13 participants from three different primary schools in Stavanger, all of which are involved in the Brain-Friendly School initiative.
Method: This research was based on a qualitative research design. Data was collected through semi-structured focus group interviews conducted at the three schools practicing brain-friendly education.
Key findings: The analysis of the data revealed four main themes: relationship-building as a foundation for learning, the teacher’s role and professional practice, teachers’ knowledge of brain-friendly education, and practical strategies and the learning environment. Along with several subthemes, these findings pointed at key principles and practices teachers employ to reduce students stress and support learning.
Conclusion: The findings indicate that teachers perceived brain-friendly practice as essential for understanding the purpose of both relational work and structured instruction. However, they also reported challenges in balancing academic endurance with the need for breaks and physical activity in order to maintain student regulation and support learning readiness. The study highlights a shared understanding among staff of the tribune brain model as critical to successfully implementation. Furthermore, the findings illustrated how brain-friendly strategies may enhance both teacher and student regulation, well-being, and academic progress, and offered implications for further practice and research