UiS Brage
Not a member yet
19747 research outputs found
Sort by
Fra passiv til aktiv aktør i det grønne skiftet - En castestudie av Stavanger Urban Folkehøgskole
Full text linkGjennom en kvalitativ casestudie undersøkes det hvordan Stavanger Urban Folkehøgskole (StUF) kan forstås som en naturnær organisasjon, hvordan elevene opplever sin aktive rolle i det grønne skiftet, samt hvordan samhandling med materialer påvirker deres engasjement og opplevelse. Datainnsamlingen besto av 3 dagers observasjon av to ulike linjer på folkehøgskolen som begge arbeider med materialer og har bærekraft i fokus. I tillegg til dybdeintervjuer med 5 elever på skolen samt intervju av rektoren. Det fremtrer i analysen av StUF gjennom naturnær organisasjonsteori, at tillegg til mange av deres bærekraftige initiativer har skolen en kultur for gjenbruk, engasjement for avfall og å ta vare på det man har. Empirien viser at folkehøgskolens handlingsorienterte tilnærming til bærekraft, hvor elevene får delta aktivt og sette sine egne spor i prosjektene, oppleves som langt mer meningsfull enn en passiv og teoretisk formidling av tematikken. Ved å anvende ny-materialistiske teorier kommer det frem gjennom intervjuene at det å arbeide kreativt med brukte materialer ikke bare styrker engasjementet, men også gir elevene en opplevelse av eierskap og personlig forbindelse til prosjektene. Elevene blir aktiv aktør i dobbel forstand: både i det grønne skiftet gjennom konkrete bærekraftige handlinger og aktiv aktør i samhandling med de ulike materialene på nært hold
En kvantitativ studie av hva som kjennetegner ungdommer som begår regelbrudd i Stavanger.
No full textUngdomskriminalitet har fått stadig større fokus i nyhetsbildet. Det vises til hvordan ungdomskriminaliteten øker, og volden blir grovere. I Stavanger har det de siste årene vært en rekke saker om barn og ungdom som blir utsatt for vold og ranet av andre. Den senere tid har det vært nyhetssaker om svært alvorlige forhold knyttet til gjengkriminalitet, hvor ungdommer fra Stavanger er involvert. Ulike etater og politikere peker på viktigheten av forebyggende tiltak.
I min kvantitative studie er problemstillingen: «Hva kjennetegner ungdommer som begår regelbrudd i Stavanger?». Oppgaven benytter ulike former for regelbrudd, hvor de fleste er av mindre alvorlig grad. Hensikten med studien er å få kunnskap om hvilke faktorer som har sammenheng med regelbrudd hos ungdommer. Dette kan bidra til kunnskapsgrunnlaget om forebygging. Det empiriske grunnlaget for oppgaven er Ungdata undersøkelsen i Stavanger i 2022 for både ungdomsskolen og videregående. Regresjonsanalyser ble benyttet for å finne negative og positive sammenhenger mellom grad av regelbrudd, og ulike variabler. Mine funn er drøftet med utgangspunkt i general strain theory, Merton sitt anomibegrep, og sosialkognitiv teori.
I min studie kommer det frem at 16 prosent har oppgitt å ha begått en form for regelbrudd det siste året. De vanligste regelbruddene er å ikke ha betalt for billett på kollektivtransport eller arrangement, skulket skolen, og bevisst jukset på en prøve eller innlevering. Gutter har noe høyere grad av regelbrudd enn jenter. Videre øker regelbrudd noe med alder. Gode vennerelasjoner, psykiske helseplager og utsatt for mobbing hadde særlig positiv sammenheng med grad av regelbrudd. For negativ sammenheng hadde forholdet til foreldrene og skoletrivsel sterk sammenheng. Familiens sosioøkonomiske status er også en viktig faktor. En egen modell hvor rusmidler ble inkludert, viser at disse variablene i stor grad overtar som negativ sammenheng.
Konklusjonen peker i retning av at foreldre som involverer seg og har oversikt over ungdommens fritid, er en stor beskyttelsesfaktor. Videre er god sosioøkonomisk status og skoletrivsel viktige. Å ha venner som normaliserer regelbrudd er den største risikofaktoren. Videre er psykiske helseplager og mobbing knyttet til regelbrudd. Tidlig rusdebut har stor sammenheng med grad av regelbrudd
Tilpasset kroppsøving for alle - En kvalitativ studie av nyutdannede og erfarne læreres inkluderingspraksis i ungdomsskolen
No full textSkolen skal bidra til at alle elever utvikler evnen til å mestre sine liv. Som den eneste obligatoriske samfunnsarenaen for barn og unge, har skolen et særlig ansvar for å nå ut til hele elevmangfoldet. Kroppsøvingsfaget spiller en sentral rolle i dette arbeidet ved å fremme motivasjon for en sunn og aktiv livsstil, også etter endt skolegang.
For at alle elever skal kunne oppleve mestring og deltakelse, er tilpasset opplæring avgjørende. I dagens skole er det et bredt mangfold av elever, og lærernes evne til å tilrettelegge undervisningen er derfor sentral. Denne studien undersøker hvordan nyutdannede og erfarne kroppsøvingslærere tilrettelegger undervisningen med sikte på inkludering av alle elever. Studien belyser også motivasjon i sammenheng med elevens deltakelse og inkludering i kroppsøving.
Studien er gjennomført med en kvalitativ forskningstilnærming. Datainnsamlingen består av åpne observasjoner i rollen som observatør som deltaker, samt påfølgende semi-strukturerte intervjuer. Utvalget inkluderer tre nyutdannede og tre erfarne kroppsøvingslærere fra tre ulike skoler. Alle lærerne har blitt observert en gang og intervjuet en gang.
Funnene viser at alle lærerne anser tilpasset opplæring som et grunnleggende prinsipp i kroppsøving. Både nyutdannede og erfarne lærere benytter metoder som differensiering og strategisk justering av aktiviteter underveis. Likevel fremkommer noen forskjeller: Nyutdannede lærere vektlegger trygghet og kjønnsdeling, mens erfarne lærere fremhever fleksibilitet og spontan tilrettelegging. I tillegg peker lærerne på utfordringer ved tilpasset opplæring som er knyttet til rammefaktorer som tid, bemanning og fysiske forhold.
Nøkkelord: tilpasset opplæring, inkludering, kroppsøving, elevmangfold, motivasjonSchools are expected to help all students develop the ability to master their own lives. As the only mandatory social arena for children and young people, schools carry a particular responsibility to reach the full diversity of students. Physical education plays a key role in this work by promoting motivation for a healthy and active lifestyle, even beyond school years.
To ensure that all students experience a sense of mastery and participation, adapted education is essential. Today’s classrooms reflect a wide range of student backgrounds and needs, making teachers’ ability to adapt instruction especially important. This study explores how newly qualified and experienced physical education teachers adapt their teaching to include all students. The study also examines how motivation relates to students’ participation and inclusion in physical education.
The research is based on a qualitative approach. Data were collected through open observations in the role of participant observer, followed by semi-structured interviews. The sample consists of three newly qualified and three experienced physical education teachers from three different schools. Each teacher was observed once and interviewed once.
Findings show that all teachers consider adapted education a fundamental principle in physical education. Both newly qualified and experienced teachers use methods such as differentiation and strategic adjustment of activities. However, some differences emerged: newly qualified teachers emphasize psychological safety and gender separation, while experienced teachers highlight flexibility and spontaneous adaptation. The teachers also highlight challenges related to adapted education, including framework conditions such as time constraints, staffing, and physical environments.
Keywords: adapted education, inclusion, physical education, student diversity, motivatio
Designforslag Mindremyren
No full textMinde er et byområde sør for Bergen sentrum. Området ligger mellom bydelene Årstad og Fana og har en strategisk plassering mellom byens innfartsveier. Minde har en variert bebyggelse bestående av eldre industribygg, nyere næringsområder, boligområder og knutepunktsfunksjoner som bybanestopp og kollektivknutepunkt. I dag preges området av en pågående transformasjon der tidligere industri- og næringsarealer gradvis omformes til urbane bolig- og næringsområder.
Det har vært en stor endring i byplanlegging de siste årene hvor økt befolkningsvekst på verdensbasis, har endret hvordan man ser på problemer i urban utvikling. Prioriteringene har gradvis lent seg mer på fornyelse framfor ny bebyggelse. Fortetning og bylivskvaliteter må balanseres slik at disse nye byområdene oppleves som attraktive for både beboere og besøkende.
Oppgaven tar for seg transformasjonsområdet på Mindemyren like ved bybanestoppet. Denne strategiske plasseringen åpner muligheten for å utforske flere ulike spennende konsepter innen byplanlegging som Carlos Morenos 15-minuttersbyer og utvikling orientert rundt offentlig transport.
For å besvare oppgavens problemstilling er det fortrinnsvis gjort en analyse av ulike vitenskapelige artikler, deretter en stedsanalyse av planområdet som til slutt forankres i et foreslått designinngrep.
Gjennom oppgaven drøftes og diskuteres ulike spørsmål som står sentralt i den helhetlige problemstillingen og skal sammen være med å belyse ulike problemer som kan oppstå i den praktiske gjennomføringen av 15-minuttersbyen.
Sluttproduktet av oppgaven er en mulighetsstudie med design som ser på de ulike fordelene og ulempene med fortetning som til slutt gir et konkret forslag til hvordan disse problemene kan løses. Det kommer fram i studien at de viktigste faktorene som bidrar til å skape attraktive bydeler er menneskelig skala, åpne første etasjer og positive sanseinntrykk.Minde is an urban area located south of Bergen city centre. The area lies between the boroughs of Årstad and Fana and has a strategic location between the city’s main access roads. Minde features a varied built environment, consisting of older industrial buildings, newer commercial areas, residential neighbourhoods, and key infrastructure such as light rail stops and public transport hubs. Today, the area is undergoing a transformation, where former industrial and commercial sites are gradually being converted into urban residential and business areas.
In recent years, urban planning has undergone significant changes. Global population growth has shifted how challenges in urban development are understood. There is now a greater focus on renewal rather than new development. Densification and qualities of urban life must be balanced so that these new urban areas are perceived as attractive for both residents and visitors.
This thesis focuses on the transformation area at Mindemyren, located near the light rail stop. This strategic location makes it possible to explore several exciting urban planning concepts, such as Carlos Moreno’s 15-minute city and transit-oriented development.
To answer the research question, the thesis is based primarily on an analysis of various scientific articles, followed by a site analysis of the project area, which is finally anchored in a proposed design intervention.
Throughout the thesis, various key questions are discussed that together shed light on different challenges that may arise when implementing the 15-minute city in practice.
The final product is a design-based feasibility study that examines the pros and cons of densification and ultimately presents a concrete proposal for how these challenges can be addressed. The study finds that the most important factors for creating attractive neighbourhoods are human scale, open ground floors, and positive sensory experiences
Forståelse av frivillige organisasjoners risikooppfatning og -politikk i Norge
No full textFrivillige organisasjoner spiller en viktig og kritisk rolle i å håndtere samfunnsutfordringer, risikoer knyttet til miljøvern og ivaretakelse av menneskerettigheter. I dag er det et stort press på NGOer for hvordan de håndterer mange typer risikoer, hvordan de oppfatter risiko og utformer politikk. NGOer opererer i ulike sammenhenger og jobber på ulike områder for å gi et betydelig bidrag og forbedre situasjonen, gjøre en positiv forskjell i samfunnet, øke bevisstheten og forbedre forholdene. Hver NGO har sitt eget unike risikolandskap. Å forstå hvordan ulike kontekstuelle faktorer og forhold, men også organisasjonsdynamikk former risikooppfatninger og -responser, er avgjørende for å forbedre beslutningsprosesser og driftsstrategier.Non-governmental organizations have vital and critical role in addressing societal challenges, risks regarding environment protection, and safeguarding human rights. Nowadays there is a great pressure on NGOs how they deal with many types of risks, how they perceive risk and create policies. NGOs operate in diverse contexts, working in various area in order to make significant contribution and improve the state of art, make positive difference in society, raise awareness and improve conditions. Each of NGOs has its own unique risk landscape. Understanding how different contextual factors and conditions, but also and organizational dynamics shape risk perceptions and responses are crucial for improving decision-making processes and operational strategies
Oxycodone and Morphine Use in Hospitals and Primary Care in Norway 2010–2021: A Nationwide Study
Full text linkBackground
Increasing oxycodone prescribing and its association with opioid-related harms have raised concerns. In Norway, nearly 90% of opioids are prescribed in primary care, making primary care decisions important to overall opioid exposure. In-hospital use may influence primary care practices through several mechanisms. This study analyses oxycodone and morphine use in Norwegian hospitals and its association with primary care prescribing from 2010 to 2021, alongside a review of tender agreements for these medications.
Methods
Morphine and oxycodone, available in all relevant formulations, served as opioid proxies to compare covariation between hospitals and their catchment areas. We analyzed 2010–2021 procurement data from hospital pharmacies and primary care dispensing data from the Norwegian Prescription Database for all hospital trusts. Correlations between hospital and primary care morphine-to-oxycodone prescribing ratios were assessed using Pearson's r. Annual tender agreements were obtained from the national Hospital Procurement Organization.
Results
Hospital oxycodone use increased by 67.0% and primary care prescribing rose by 86.5%. Morphine use increased by 12.6% in hospitals but decreased by 23.2% in primary care. A moderate covariation (Pearson's r = 0.48) between hospital use and primary care prescribing was observed. Hospital tender agreements for morphine declined by 80%, while those for oxycodone remained stable.
Conclusions
Oxycodone use substantially increased relative to morphine in Norwegian hospitals and primary care. Prescription patterns show moderate covariation, suggesting a potential link between hospital and primary care prescribing, though causality remains uncertain. Tender agreements may contribute to prescribing trends in hospitals, with possible associations in primary care.
Significance
This study is the first to provide quantitative evidence of covariation between in-hospital use and primary care opioid prescribing across a national healthcare system. Despite recommendations favoring morphine, oxycodone prescribing continues to rise in Norway, with marked geographical variation. By linking procurement data, prescription patterns and tender agreements, our findings highlight the need to consider hospital practices and structural factors when addressing opioid prescribing. These results offer new insights into potential levers for opioid stewardship across care levels.acceptedVersio
Statistical Shape Analysis of Caudate Nucleus in Parkinson's Disease
Full text linkA major challenge in the research field of Parkinson’s disease (PD) is identification and diagnosis of patients with early PD. In this thesis, we represent the caudate nucleus of patients with early PD (PG) and of healthy controls (CG) using shape models. For instance, by using LPDSRep and SPHARM-PDM. We analyse and compare the caudates between the groups through hypothesis testing and construction of regression models. The results reveal no differences of caudate size between PG and CG, however, the caudates of healthy controls appear more curved than those of early PD. The results suggest that while there is no clear evidence of brain atrophy of caudates in early PD, there may be a tendency of a general loss of structure in the caudates of patients with early PD.A major challenge in the research field of Parkinson’s disease (PD) is identification and diagnosis of patients with early PD. In this thesis, we represent the caudate nucleus of patients with early PD (PG) and of healthy controls (CG) using shape models. For instance, by using LPDSRep and SPHARM-PDM. We analyse and compare the caudates between the groups through hypothesis testing and construction of regression models. The results reveal no differences of caudate size between PG and CG, however, the caudates of healthy controls appear more curved than those of early PD. The results suggest that while there is no clear evidence of brain atrophy of caudates in early PD, there may be a tendency of a general loss of structure in the caudates of patients with early PD
Håndtering av utfordrende kundeatferd i gjestfrihetsbransjen
No full textFormålet med denne bacheloroppgaven er å undersøke hvilke strategier som benyttes i gjestfrihetsbransjen for å håndtere kundeuhøflighet. Problemstillingen som danner utgangspunkt for denne bacheloroppgaven er Hvilke strategier benyttes i gjestfrihetsbransjen for å håndtere kundeuhøflighet? For å besvare problemstillingen vår har vi gjennomført en kunnskapsoppsummering basert på et systematisk søk og analyse av 10 vitenskapelige artikler. Utvalget ble gjort på bakgrunn av definerte inklusjonskriterier og eksklusjonskriterier, og artiklene ble vurdert gjennom to faser. Først tittel og abstrakt, og deretter fulltekst. Vi har videre analysert innholdet tematisk for å kunne identifisere mønstre og strategier på ulike nivåer. Funnene våre viser at strategiene for å håndtere kundeuhøflighet kan deles på tre nivåer. De tre nivåene er individnivå, organisasjonsnivå og samfunnsnivå. På individnivå vektlegges behovet for emosjonell regulering, konflikthåndtering og tilgang til psykologisk støtte. På organisasjonsnivået fremheves betydningen av tydelige retningslinjer, ledelsesstøtte og opplæring. På samfunnsnivå fremstår det som nødvendig med økt bevissthet rundt hva som anses som akseptabel kundeatferd, samt et bredere ansvar for å ivareta ansatte gjennom bransjestandarder og politiske tiltak. Vi kan dermed konkludere med at kundeuhøflighet er et komplekst fenomen som krever et helhetlig perspektiv. Strategiene bør derfor ikke bare fokusere på individuelle mestringsteknikker, men også på strukturelle tiltak i organisasjon og samfunn. Det er dermed særlig behov for økt oppmerksomhet rundt de langsiktige konsekvensene av kundeuhøflighet og hvordan dette kan påvirke ansatte over tid
Å holde roen: Læreres mestring av alvorlige atferdsvansker i norsk barneskole
No full textDenne studien undersøkte hvordan lærere i grunnskolen opplevde og håndterte alvorlige atferdsvansker hos elever. Bakgrunnen var en erkjennelse av at utagerende og forstyrrende atferd skaper betydelig stress og utfordrer både klasseledelse og lærernes psykiske helse. Formålet var å avdekke lærernes subjektive erfaringer, mestringsstrategier og behov for støtte.
Data ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med fire lærere fra barnetrinnet. Materialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse, hvor seks hovedtemaer ble identifisert: Profesjonell bakgrunn, kjennetegn ved utfordrende elevatferd, emosjonelle reaksjoner og mestringsstrategier, støtte, samarbeid og evaluering, forebygging og forberedelse, samt personlig utvikling og mestring.
Hovedfunnene viste at bred pedagogisk erfaring og spesialpedagogisk etterutdanning styrket lærernes vurderinger og handlingsrepertoar. Utagerende atferd ble beskrevet som uforutsigbart og truende, og utløste sterke fysiologiske reaksjoner og behov for kortvarige pauser, kollegial avlastning og pusteøvelser. Systematisk forebygging gjennom tydelige rutiner, tilpasset undervisning og kriseprosedyrer dempet både hyppighet og intensitet av konflikter. Gjennom refleksjon og kollegiale evalueringer utviklet lærerne økt emosjonell robusthet og fleksibilitet i sine responser.
Implikasjonene pekte på at skoler bør etablere robuste støttesystemer med strukturerte kriseprosedyrer, regelmessig kollegaveiledning og målrettede intervensjonsprogrammer for stressmestring. Videre forskning anbefales å inkludere elevperspektivet og
longitudinelle studier for å evaluere tiltak i ulike skolekontekster