UiS Brage
Not a member yet
19747 research outputs found
Sort by
Når terror blir breaking-nyheter
Målet med denne oppgaven er å undersøke hvordan norske riksmedier fremstiller norske terrorhendelser på et breaking-tidspunkt, sammenlignet med internasjonale nyhetsmedier. For å undersøke dette har jeg foretatt en komparativ analyse av det norske riksmediet Verdens Gang (VG) og det internasjonale mediehuset Al Jazeera English. Forskningen i oppgaven baserer seg på funn av tegn til innrammingseffekter i et utvalg av nyhetsartikler fra VG og Al Jazeera fra de samme dagene tre spesifikke norske terrorhendelser skjedde. Oppgaven tar for seg relevant litteratur om rammeteori og effekten av innramming i nyhetssaker om terror. Oppgaven belyser journalistiske utfordringer ved etiske redaksjonelle valg for nyhetsdekningen i en krisesituasjon, i tillegg til forskjellene ved den nasjonale og internasjonale journalistikkens samfunnsrolle i dekning av en krisesituasjon. Oppgaven vil, basert på litteraturen, analysere overskriftene, språkbruken, kildeutvalget, sitatene og de visuelle inntrykkene i nyhetsartiklene, samt diskutere utfordringene rundt innramming i terrordekning på et breaking-tidspunkt. Oppgaven vil forsøke å besvare hvilke aspekter ved terrorhendelsen som fremheves og dempes, og hvordan gjerningspersonene, ofrene og konteksten til angrepne fremstilles i sakene. De viktigste funnene i analysen er at VG generelt benytter seg av en episodisk innramming av sine saker, mens Al Jazeera generelt forsøker å legge til rette for en mer tematisk innramming. Dette forklares med deres ulike journalistiske roller, med VG som anvender seg til et nasjonalt publikum i en krise, og Al Jazeera som anvender seg til et internasjonalt publikum som behøver kontekst
Has the Paris Agreement Changed Employer Demand? Evidence on Sustainability-Related Skills in the Norwegian Labour Market (2012–2022)
Selvtillit og Prestasjon innenfor TeamGym
Det er lite forskning som er gjennomført i den relativt nye gymnastikk disiplinen TeamGym. TeamGym er en individuell lagidrett med tre apparater; trampett, tumbling og frittstående. Det er gjort mye forskning på sammenheng mellom selvtillit og prestasjon innenfor andre idretter eller idrettsgrener, og derfor ser denne studien på sammenhengen mellom selvtillit og prestasjon på trening og i konkurranse for TeamGym utøvere sett i lys av kjønn og nivå. I tillegg vil denne studien undersøke om det er forskjeller mellom kvinner og menn i selvtillit og prestasjon på trening og i konkurranse. Det vil også vurderes om det er noen sammenhenger mellom selvtillit og erfaring innenfor TeamGym for junior og senior nivået. Metoden i denne studien er basert på et tverrsnitt design med en kvalitativ tilnærming ved bruk av et spørreskjema; State Self-Esteem Scale og kvantitative selv-rapporterende spørsmål fra TeamGym. De kvantitative svarene ble transformert til kvalitativ data gjennom å bruke 2022-2024 Code of Points fra European Gymnastics Federation. Utvalget består av 117 norske gymnaster fordelt på junior og senior nivået. Resultatene i studien viser at junior kvinner (n=59) og junior menn (n=3) har en korrelasjon mellom sosial selvtillit og utført hopp på tumbling under konkurranse: r=-,342 for junior kvinner og r=-1 for junior menn. Samtidig viser de en korrelasjon mellom total selvtillit og tumbling konkurranse på r=-,274 for junior kvinner. Det sees en sammenheng mellom tumbling konkurranse og prestasjonsselvtillit på r=1 for junior menn. For senior kvinner (n=35) finner denne studien ingen korrelasjon mellom selvtillitskalene og prestasjon under trening og konkurranse. Studien viser derimot en sammenheng for senior menn (n=20) mellom prestasjonsselvtillit og tumbling konkurranse på r=,456, trampett trening på r=,466 og en sterk korrelasjon mellom prestasjonsselvtillit og trampett konkurranse på r=,540. I tillegg er det en statistisk forskjell mellom menn og kvinner i selvtillit og prestasjon med en p-verdi på p<,001 til p=,019. Studien viser ingen korrelasjon mellom selvtillit og erfaring, men en svak til moderat sammenheng mellom erfaring og prestasjon på trening og i konkurranse for junior nivå med p-verdi innenfor p<,01 og p<,05 nivåene. I tråd med funn og annen forskning fra andre idretter viser denne studien at det finnes en sammenheng mellom selvtillit og prestasjon innenfor TeamGym sett i lys av kjønn og nivå. Utover dette er det en statistisk forskjell i selvtillit og prestasjon mellom kvinner og menn. Mennene har høyere selvtillit enn kvinnene i studien og utfører vanskeligere hopp. Samtidig er det indikasjoner på at andre faktorer spiller inn på prestasjon for senior nivået utover erfaring, hvorav mer trening og erfaring viser en positiv korrelasjon med prestasjoner på junior nivået.
Nøkkelord: TeamGym, Prestasjon, Selvtillit, Trening, KonkurranseThere is limited research conducted on the relatively new gymnastics discipline TeamGym. TeamGym is an individual teamsport consisting of three apparatus: Trampett, Tumbling and Floor. While there is extensive research on the relationship between self-confidence and performance in other sports, this study investigates the connection between self-confidence and performance during training and competition among TeamGym athletes, viewed in light of gender and competition level. Additionally, this study examines whether differences exist between male and female athletes in terms of self-confidence and performance in both training and competition. It also considers whether there is a relationship between self-confidence and experience in TeamGym at both the junior and senior level. The methodology follows a cross-sectional design with a qualitative approach using a questionnaire that includes the State Self-Esteem Scale and quantitative self-reported questions for the TeamGym athletes. The quantitative responses were converted into qualitative data using the 2022-2024 Code of Points from the European Gymnastics Federation. The sample consisted of 117 Norwegian gymnasts, distributed across the junior and senior level. The results show that junior females (n=59) and junior males (n=3) had a negative correlation between social self-confidence and tumbling performance in competition: r=-0,342 for junior females and r=-1 for junior males. Additionally, junior females showed a negative correlation of r=-0.274 between total self-confidence and tumbling performance in competition. For junior males, there was a correlation of r=1 between performance self-confidence and tumbling competition performance. For senior females (n=35), the study found no correlation between the self-confidence scales and performance in training and competition. However, among senior males (n=20), the study identified a positive correlation between performance self-confidence and tumbling competition performance (r=0,456), trampett performance in training (r= 0,466), and a strong correlation with trampett performance in competition (r=0,540). Furthermore, there was a statistically significant difference between female and male athletes in terms of self-confidence and performance, with p-values ranging from p<.001 to p<.019. The study found no correlation between self-confidence and experience, but a weak to moderate correlation between experience and performance in both training and competition at the junior level, with p-values within the p<.01 and p<.05 level. In line with findings form other sports, this study indicates a relationship between self-confidence and performance in TeamGym, considering both gender and level. Additionally, there is a significant gender difference, where male athletes report higher self-confidence than female athletes and perform more difficult acrobatic elements. There are also indications that other factors influence performance at the senior level beyond experience, whereas increased training and experience are positively correlated with performance at the junior level.
Keywords: TeamGym, Performance, Self-confidence, Training, Competitio
Study of key heavy minerals of phosphorus- and vanadium-rich mineralized rocks of the Bjerkreim-Sokndal layered intrusion (Rogaland)
This thesis studies vanadium- and phosphorus-bearing minerals in rock samples from the Bjerkreim-Sokndal layered intrusion in Rogaland, Norway. Multiple analytical techniques were applied, such as thin-section evaluation in an optical microscope, X-ray diffraction (XRD), mineral liberation analysis (MLA), and geochemical analyses, to evaluate the abundance and distribution of vanadium and phosphorus in heavy mineral separates from the collected samples. The samples were separated in Australia using Frantz magnetic separation into ferromagnetic, paramagnetic, apatite (> 2.95 g/cm3, 3.3 g/cm3) fractions. These fractions were mounted and scanned using the MLA (mineral liberation analyzer), an electron microscope that utilizes backscattered electrons and software-based mineral classifications to quantify the different mineral species based on their chemical composition. Thresholds for classification had to be manually adjusted to optimize mineral identification. Despite these adjustments, approximately 10-20 % of the counted minerals were unidentified, as they represent lithoclasts composed of multiple mineral phases, including light minerals. The scope of this thesis is the phosphorus-bearing apatites and the vanadium-bearing magnetite. The MLA results, presented in pie diagrams and tables, indicates that the PA1 mounts contain approximately 64% apatite, while the VA1 mounts contain 56% apatite, excluding the nonclassified minerals. In PA1, the fluorapatite makes up 64% of the total apatite and has an average phosphorus content of 14.90 wt%. In the VA1 mounts, fluorapatite constitutes 86% of the apatite, with an average phosphorus content of 15.94 wt%. These values are consistent with the range of phosphorus-rich apatites of 15-19%, reported by Deer, Howie and Zuessman (2013), indicating a high phosphorus concentration in both samples. Geochemical analyses show that the PA1 sample contains 6.06% P2O5, equivalent to 2.7% phosphorus, while the VA1 sample contains 4.8% P2O5, equivalent to 2.1% phosphorus. The vanadium contents in VA1 are 953 ppm (0.0953%), and 700 ppm (0.07%) in PA1. Values over 0.056 - 0.54 wt% are considered high amounts of vanadium in a rock. In both samples, magnetite is identified as the primary host of vanadium, with an average of 0.6 wt%, and maximum values of 1.14 wt% in VA1 and 1.07 wt% in PA1. These results indicate that the VA1 sample contains more vanadium than the PA1 sample, while the PA1 sample contains more phosphorus than the VA1 sample. The results confirm that VA1 is vanadium-rich and PA1 is phosphorus-rich, as described by the mining company that provided the samples. Overall,the samples show significant concentrations of phosphorus and vanadium. Based on these values, 1000 kg of PA1 ore is estimated to contain approximately 27 kg of phosphorus and 0.7 kg of vanadium, while 1000 kg of VA1 is estimated to contain 21 kg of phosphorus and 1
kg of vanadium. The minerals concentration together with the intrusion scale, indicates potential for future resource development
Hypotermi etter perkutan koronar angiografi og intervensjon
Bakgrunn: Akutt koronarsyndrom er ei leiande årsak til sjukdom og død. Perkutan koronar angiografi og intervensjon er viktig som utgreiing og behandling av slike tilstandar. Pasientar som gjennomgår denne prosedyren, risikerer å utvikle hypotermi, definert som kjernetemperatur under 36°C, noko som kan ha negative konsekvensar for pasienten. Lett hypotermi kan gje økt risiko for infeksjon, hypertensjon, takykardi og koagulopati.
Føremål: Føremålet med denne studien var å kartleggje førekomsten av hypotermi blant pasientar som har gjennomgått perkutan koronar angiografi og intervensjon. I tillegg var det ynskjeleg å undersøkje samanhengar mellom ulike kliniske variablar og temperatur, samt å
etter prosedyren.
Metode: En kvantitativ tverrsnittsstudie som omfatta 158 pasientar som hadde gjennomgått perkutan koronar angiografi og intervensjon. Studien blei gjennomført i perioden november 2024 til februar 2025. Data blei samla inn frå elektronisk pasientjournal og kurve, der ei temperaturmåling utført innan 90 minuttar etter avslutta prosedyre, vart inkludert. Data blei analysert med deskriptiv og enkel- og multippel liner regresjonsanalyse.
Resultat: Deskriptive resultat indikerte at hypotermi førekjem etter perkutan koronar angiografi og intervensjon. Av dei 158 inkluderte pasientane, hadde 18 prosent ein kjernetemperatur under 36°C innan 90 minuttar etter avslutta prosedyre. Studien fann at eldre pasientar, og dei som kom heimanfrå og dei som kom akutt inn til denne prosedyren var dei som hadde størst sjanse for å vere hypoterme etter prosedyre. Det var ingen signifikant forskjell mellom dei som fekk varmemadrass versus dei som ikkje hadde varmemadrass.
Konklusjon: Resultata indikerer at det er ein samanheng mellom aukande alder og lågare kroppstemperatur. Det er og indikasjon for samanheng mellom type opphald og førekomst av lett hypotermi
Intensivsykepleieres erfaringer med prosedyren stansteamsykepleier på MIO: En kvalitativ studie
Hensikt:
I denne masteroppgaven har vi undersøkt intensivsykepleieres erfaringer med prosedyren "stansteamsykepleier på MIO" og hvordan de opplever sin funksjon som stansteamsykepleier.
Metode og utvalg:
Vi brukte en kvalitativ metode og gjennomførte semistrukturerte intervju av 10 intensivsykepleiere, fordelt på 3 fokusgruppeintervjuer. Alle informantene hadde erfaring som stansteamsykepleier ved en medisinsk intensiv overvåkningsavdeling (MIO).
Hovedfunn/resultater:
Resultatene viste at praktisk erfaring og regelmessig trening som stansteamsykepleier var viktigere enn selve prosedyren. Funksjonen som stansteamsykepleier ble beskrevet som variert, hvor medikamenthåndtering ble trukket frem som et tydelig og veldefinert ansvarsområde som var godt integrert i teamarbeidet. Samtidig opplevde intensivsykepleierne opplæringen som stansteamsykepleier som ustrukturert og preget av tilfeldigheter. Det var mye utstyr å ha oversikt over og utstyret var ikke optimalt organisert. Resultatene viste også at ansvaret for stanscallingen, sammen med ansvaret for pasienter kunne være en utfordring for stansteamsykepleiere.
Konklusjon:
I denne studien ble praktisk erfaring og regelmessig trening fremhevet som viktig for å oppleve trygghet som stansteamsykepleier. Intensivsykepleierne opplevde funksjonen som både viktig og variert, men at den innebar mange oppgaver. Den uoversiktlige organiseringen av utstyret kunne forsinke responstiden og føre til mangler ved utrykning. Stansteamsykepleierfunksjonen krever fleksibilitet, samarbeid og kompetanse for å balansere ansvaret for stanscallingen og ansvaret for egne pasienter i avdelingen. Det kunne vært fordelaktig med to definerte stansteamsykepleiere per vakt for å dele på ansvaret.Purpose:
In this master’s thesis, we explored the experiences of intensive care nurses with the procedure "resuscitation team nurse at the Medical Intensive Observation unit (MIO)" and how they perceived their role as resuscitation team nurses.
Method and sample:
We used a qualitative method with semi structured interviews of 10 intensive care nurses, divided into 3 focus group interviews. All informants had experience as resuscitation team nurses at MIO.
Main findings/results:
Findings revealed that practical experience and regular training were emphasized as more important than the procedure. The role as a resuscitation nurse was described as varied, with medication management highlighted as a clear and well-defined responsibility that was well integrated into the teamwork. At the same time, the intensive care nurses experienced the training as unstructured and characterized by randomness. There was a lot of equipment to keep track of, and the equipment was not optimally organized. The results also showed that the responsibility for the resuscitation calls, along with the responsibility for patients, could be a challenge for the resuscitation team nurses.
Conclusion:
In this study, practical experience and regular training were identified as important for experiencing confidence as a resuscitation team nurse. The intensive care nurses experienced the role as both important and varied, yet it included many tasks. The disorganization of equipment could cause delays response time and lead to inadequacies during emergencies. The role of the resuscitation nurse requires flexibility, collaboration, and competence in order to balance the duty for emergency calls with that of their own patients at the ward. It may be beneficial to have two designated resuscitation nurses on every shift to share the responsibility
From ‘Its not my’ to ‘It will not happen again. I’am so sorry’ The impact of L2 pragmatic instruction on young EFL learners’ use of apologies
This study aims to explore the impact of explicit instruction on young learners’ (YLs) ability to acquire English as a foreign language (EFL). Second language (L2) pragmatics focuses on how language is used and interpreted in a given social context and is heavily dependent on who the speaker and the receiver is (Derakhshan & Shakki, 2023; Taguchi & Roever, 2017). Given its focus on language use in context, L2 pragmatics is an important topic for English language teaching in the national curriculum in Norway (Utdanningsdirektoratet, 2020), which states that learners should be able to use polite expressions and adapt their language to different situations. More specifically within L2 pragmatics, the present study focuses on the speech act of apologising. A total of 16 participants generated apologies in a pre- and post-test. The cartoon discourse completion task (DCT) contained five different scenarios in which a character had to apologise, and the learners produced utterances in writing by filling out speech bubbles. These tests were conducted before (pre) and after (post) an instructional period. The instruction included four lessons, each lesson lasting 60 minutes. Each lesson introduced different apology strategies. As this study took a quantitative approach, the aim was to investigate the apology strategies pupils employed during the pre-instruction test and the post-instruction test. The findings demonstrated that pupils preferred the first apology strategy Expression of an apology, during both the pre- and post-test. Interestingly, it was also noted that although the quantity of strategies remained somewhat unchanged, the quality of the apologies produced was considerably higher for the post-test. In other words, pupils were familiar with apologies in English and used them frequently during the pre-test. This study suggests that instruction benefited their structural use and variation of apologies.This study aims to explore the impact of explicit instruction on young learners’ (YLs) ability to acquire English as a foreign language (EFL). Second language (L2) pragmatics focuses on how language is used and interpreted in a given social context and is heavily dependent on who the speaker and the receiver is (Derakhshan & Shakki, 2023; Taguchi & Roever, 2017). Given its focus on language use in context, L2 pragmatics is an important topic for English language teaching in the national curriculum in Norway (Utdanningsdirektoratet, 2020), which states that learners should be able to use polite expressions and adapt their language to different situations. More specifically within L2 pragmatics, the present study focuses on the speech act of apologising. A total of 16 participants generated apologies in a pre- and post-test. The cartoon discourse completion task (DCT) contained five different scenarios in which a character had to apologise, and the learners produced utterances in writing by filling out speech bubbles. These tests were conducted before (pre) and after (post) an instructional period. The instruction included four lessons, each lesson lasting 60 minutes. Each lesson introduced different apology strategies. As this study took a quantitative approach, the aim was to investigate the apology strategies pupils employed during the pre-instruction test and the post-instruction test. The findings demonstrated that pupils preferred the first apology strategy Expression of an apology, during both the pre- and post-test. Interestingly, it was also noted that although the quantity of strategies remained somewhat unchanged, the quality of the apologies produced was considerably higher for the post-test. In other words, pupils were familiar with apologies in English and used them frequently during the pre-test. This study suggests that instruction benefited their structural use and variation of apologies
Fritidsgolferes indre motivasjon for å delta i golf. En kvalitativ intervjuundersøkelse.
Sammendrag
Formål: I denne studien ønsket jeg å undersøke hvilke faktorer som gir fritidsgolfere indre motivasjon for å delta i golf. Som teoretisk ramme for undersøkelsen ble Self-Determination Theory (SDT) benyttet.
Design: Kvalitativ strukturert intervjuundersøkelse.
Datakilder: Primærdata er hentet fra 8 personlige intervjuer med fritidsgolfere. Sekundærdata er hovedsakelig hentet fra databasen Google Scholar.
Metode: Data ble analysert ved bruk av refleksiv tematisk analyse.
Utvalg: Utvalget består av 8 informanter, alle menn, med et aldersspenn på 21-28 år. Deres erfaring med golf, det vil si hvor lenge de hadde spilt, varierte mellom 3 og 15 år.
Resultater: SDT viste seg som relevant og nyttig basis for overordnet forståelse og rammeverk for hva som gir fritidsgolfere indre motivasjon. Det ble identifisert 15 underkoder av motiverende faktorer. Funnene viser at den indre motivasjonen påvirkes av ulike sider ved bl.a. sosialt fellesskap, selvbestemmelse og personlig mestring.
Konklusjon: Golf bidrar overordnet til aktivitetsglede, individuell motorisk og teknisk utvikling og fleksibel sosial samhandling. De identifiserte faktorene viser samlet sett et bredt bilde av hva som er med å gi indre motivasjon og idrettsglede ved golf. Sammenlignet med andre fritidsaktiviteter viser resultatene at golf er en idrett med en unik kombinasjon av personlig frihet, teknisk utfordring og sosial tilhørighet.
Nøkkelord: Fritidsgolfere. Unge menn. Indre motivasjon. Self-Determination Theory
Digitalisert endringshåndtering i totalentrepriser – struktur, samhandling og gevinst
Denne masteroppgaven undersøker hvordan digitale prosjektstyringsverktøy kan forbedre endringshåndteringsprosessen mellom totalentreprenører og byggherrer i byggebransjen. Byggeprosjekter kjennetegnes av kompleksitet og hyppige endringer som kan føre til forsinkelser, kostnadsoverskridelser og tvister. Studien har som mål å identifisere hvordan digitalisering kan bidra til en mer strukturert, effektiv og transparent prosess, og hvilke utfordringer som må håndteres for å oppnå vellykket implementering.
Det ble gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse blant totalentreprenører, byggherrer og rådgivere. Undersøkelsen kartla praksis for håndtering av endringsmeldinger, opplevde utfordringer og vurderinger av digitale verktøy som forbedringstiltak. Data ble analysert gjennom deskriptiv statistikk, faktor- og korrelasjonsanalyser for å avdekke sentrale mønstre og sammenhenger.
Resultatene viser at dagens praksis for endringshåndtering er preget av stor variasjon i kommunikasjonsmetoder. Selv om e-post og digitale systemer er utbredt, benyttes fortsatt muntlig kommunikasjon og byggemøter, noe som svekker sporbarhet og struktur. Kvaliteten på endringsmeldinger er også en utfordring, da mange forespørsler mangler nødvendige detaljer og dokumentasjon, noe som fører til behov for oppfølgende spørsmål og forsinkelser i beslutningsprosessen. Tidspress og høy arbeidsbelastning gjør det utfordrende å følge opp endringer systematisk, noe som øker risikoen for tvister og økonomiske tap.
Studien indikerer at digitale verktøy, særlig prosjektstyringssystemer og samhandlingsplattformer, kan bidra til å standardisere prosesser, styrke dokumentasjon og bedre samhandling mellom aktørene. Respondentene ser potensial for bedre oversikt, redusert risiko og økt effektivitet. Samtidig avdekkes motstand, spesielt blant erfarne aktører med tilknytning til tradisjonelle arbeidsformer. Dette understreker behovet for tilpasning til eksisterende prosesser og målrettet opplæring. Funnene støtter tidligere forskning på kompleksitet og digital modenhet i byggebransjen og bidrar med empirisk innsikt fra norske totalentrepriser.
Studien anbefaler videre forskning på hvordan spesifikke digitale verktøy og teknologier som kunstig intelligens kan anvendes for å forutsi og håndtere endringer proaktivt. Vellykket digitalisering krever en helhetlig tilnærming som kombinerer teknologisk innovasjon, organisasjonsutvikling og kompetanseheving.
Nøkkelord: Endringshåndtering, byggebransjen, digitalisering, prosjektstyringsverktøy, tvister, effektivitet og standardisering.This master's thesis examines how digital project management tools can improve the change management process between design-build contractors and project owners in the construction industry. Construction projects are characterized by complexity and frequent changes that may lead to delays, cost overruns, and disputes. The aim of the study is to identify how digitalization can contribute to a more structured, efficient, and transparent process, as well as to explore the challenges that must be addressed to ensure successful implementation of such tools.
A quantitative survey was conducted among design-build contractors, project owners, and consultants. The survey mapped current practices for managing change requests, identified experienced challenges, and evaluated digital tools as improvement measures. Data were analyzed using descriptive statistics, factor analysis, and correlation analysis to identify key patterns and relationships.
The results show that current change management practices are characterized by significant variations in communication methods. While email and digital systems are widely used, verbal communication and site meetings still play a key role, undermining traceability and process structure. The quality of change requests is also problematic, as many lack necessary details and documentation, leading to follow-up questions and delays in decision-making. Furthermore, time pressure and high workloads make it difficult for project stakeholders to systematically manage changes, increasing the risk of disputes and financial losses.
The findings suggest that digital tools, particularly project management systems and collaboration platforms, can help standardize processes, improve documentation, and enhance collaboration among stakeholders. Respondents perceive benefits in terms of improved overview, reduced risk, and increased efficiency. However, the study also reveals resistance to digitalization, particularly among more experienced actors accustomed to traditional work methods. This highlights the need for technology to be adapted to existing processes and for targeted training initiatives. The findings support previous research on complexity and digital maturity in the construction industry and contribute empirical insights from Norwegian design-build projects.
The study recommends further research on how specific digital tools and technologies, such as artificial intelligence, can be applied to predict and proactively manage changes. Successful digitalization of change management requires an integrated approach combining technological innovation, organizational development, and competence enhancement.
Keywords: Change management, construction industry, digitalization, project management tools, disputes, efficiency, standardization.