Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA): Skriftserien / Oslo and Akershus University College of Applied Sciences
Not a member yet
519 research outputs found
Sort by
GREP-modellen: Gruppeveiledning for ergoterapistudenter i praksis : Manual for GREP-modellen, 2. utg.
No full textGREP-modellen ble utviklet gjennom flere prosjekter og fagutviklingsarbeid i et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus OUS og OsloMet, i perioden 2012-2023. Bakgrunnen for oppstarten av det første prosjektet var et ønske om å bidra til et tettere samarbeid mellom utdanning og praksis samt øke integreringen av teori i praksis. Dette samsvarer med nasjonale føringer som har løftet frem behovet for å styrke kvaliteten i praksisstudier.
Resultatet av disse prosjektene og fagutviklingsarbeidet er modellen som beskrives i denne manualen; GREP – Gruppeveiledning for ergoterapistudenter i praksis, 2. utgave. I dette arbeidet har det vært viktig at alle deler av prosessen ble gjennomført i et likestilt samarbeid mellom utdanning og praksis. Forfatterne av denne manualen har hatt hovedansvaret for prosessen. Det tette samarbeidet har gitt mulighet til å lære av hverandre, skape et felles språk, samt å få forståelse for og kunnskap om hverandres arena, både utfordringer og ressurser. Med denne manualen ønsker vi å
synliggjøre betydningen av dette tette samarbeidet og at teori og praksis henger sammen i et likeverdig forhold.
Modellen og denne manualen er basert på flere års systematisk arbeid. Vi håper den fremover kan
være et viktig bidrag i arbeidet med å styrke kvaliteten i praksisstudiene
NAFO 20 år: - jubileumstidsskrift
No full textNasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) ble opprettet av Utdannings- og forskningsdepartementet i 2004, og i 2024 er senteret 20 år. Dette markerer vi med en stor konferanse og ved å utgi denne artikkelsamlingen. Samlingen består av artikler om temaer som er sentrale for NAFOs arbeid, i tillegg til en presentasjon av NAFOs historie og noen av NAFOs prosjekter. Vi håper at artiklene vil være til inspirasjon for dere som jobber med barnehage og skole - både dere som allerede er involvert i flerkulturell opplæring, og dere som ønsker å lære mer om feltet.
Fagfeltet flerkulturell og flerspråklig opplæring har utviklet seg gjennom årene, og i dag er fagområdene viktigere enn noensinne. De fleste kommuner i Norge har de senere årene tatt imot flyktninger og skal legge til rette for at barnehagene, skolene og opplæringssentrene gjør dette på en god måte. NAFO tilbyr støtte og veiledning innenfor fagfeltet, blant annet gjennom våre nettsteder og ved å tilby kurs og kompetanseutvikling. Vi drifter også nettverk der lærere, PP-rådgivere, kommuner og fylkeskommuner kan utveksle erfaringer og kunnskap. NAFO utvikler dessuten flerspråklige ressurser som kan brukes i barnehage og skole. I tillegg tilbyr vi nettbasert tospråklig opplæring i fag (Fleksibel opplæring) til de kommunene som strever med å få tak i tospråklige lærere.
NAFOs målsetning er å være tett på praksis og bistå med det praksisfeltet har behov for. Vårt mål er at NAFO skal være en pådriver og drivkraft i arbeidet med flerkulturell og flerspråklig opplæring i mange år fremover
“They’re only here to observe”: A study of observation-grounded mentoring practices in student teachers’ practicum
No full textThe practicum is often regarded as the heart of initial teacher education and a space for professional learning where theoretical knowledge and practical experience can mutually illuminate each other. However, existing research indicates considerable variation in mentoring approaches and learning outcomes for student teachers during their practicum period. Calls have been made for stronger connections between school-based and universitybased learning arenas. This thesis critically examines mentoring practices in student teachers’practicum within the Norwegian teacher education context and suggests architectural improvements to support student teachers’ learning to teach. Systematic classroom observation is a common professional development method for inservice teachers’ collaborative pedagogical inquiry. Nevertheless, limited research exists on how grounding student teacher mentoring in systematic classroom observation might impact their learning to teach. The thesis bridges this research gap by empirically investigating ways mentoring conversations structured around observation descriptions and collaborative interpretation of these observations might enhance learning to teach. The research question guiding the investigation is: In what ways might observation-grounded mentoring practices in student teachers’ practicum support learning to teach? The qualitative research in this thesis aims to deepen understanding of observation-grounded mentoring practices in student teachers’ practicum. Comprised of three articles and an extended narrative, the thesis explores how systematic classroom observation can bolster mentoring practices, thereby enriching student teachers\u27 learning to teach. The empirical studies draw on observation data, interviews, reflection logs, and completed observation worksheets from practicum groups of student teachers and their mentors and shed light on various aspects of observation-based mentoring practices through the following three articles: - Article I defines systematic observation and collaborative interpretation of observations as research and development (R&D) activities. A descriptive case study was conducted with participants from two practicum groups from a master’s programme in Norway to examine student teachers’ R&D activities during their practicum period. Seeing R&D activities as social happenings and, thus, a part of a practice, the study uses the theory of practice architectures (Kemmis, Wilkinson, et al., 2014) as a theoretical and analytical lens to examine the organisational conditions that enable and constrain student teachers’ R&D practices. The study found that ambiguous messages about the relevance of R&D activities in practicum could confuse student teachers, potentially hampering their professional learning. However, the study also found that observational tools could provide a common language for collaborative pedagogical inquiry. Drawing from these findings, current research on mentoring, and the pilot testing of observational tools, a mentoring framework was constructed that centred mentoring conversations on observation descriptions. This observation-grounded mentoring framework (OMF) was the foundation for an intervention study. Eight practicum groups comprising three or four first-year student teachers, a school-based mentor and a university-based teacher educator agreed to try the OMF during the practicum period in February 2022. The data were critically examined using two distinct analytical approaches: - Article II examines the OMF intervention through the lens of \u27teacher noticing\u27 (van Es & Sherin, 2002). Noticing is a teacher’s ability to identify important classroom interactions and adapt pedagogical instructions in the moment. The analysis investigates whether the OMF supports student teachers’ learning to notice and, if so, in what ways. The findings indicate that coupling lesson planning with systematic observation in a conversation protocol enhances student teachers\u27 ability to notice significant events in teaching situations and prompts reasoning about teaching and learning through individual and collaborative pedagogical inquiry. - Article III explores the same intervention as Article II but focuses on tripartite mentoring conversations when university-based teacher educators visit practice schools. Empirical research examining how co-mentoring involving school-based and university-based mentors can strengthen coherence between university and school learning arenas is scant. Thus, using the theory of practice architectures as a lens, the article explores issues of power and knowledge in co-mentoring practices structured by the OMF to determine whether the OMF can facilitate tripartite mentoring conversations as communicative learning spaces (Sjølie et al., 2019) - \u27safe\u27 learning environments where theoretical and practical knowledge mutually enhance each other. Findings show that the OMF facilitated the tripartite mentoring conversations as communicative learning spaces by offering a shared language for collaborative pedagogical inquiry By synthesising findings from the three articles, the thesis identifies four key factors for observation-based mentoring practices that support student teachers\u27 learning to teach: 1. a shared language; 2. observations of pupils\u27 reactions to the lesson; 3. collaborative interpretation of observations; and 4. a conversation protocol. The thesis advocates for collaboration between schools and teacher education institutions in designing adaptable observation-based mentoring frameworks that provide sufficient scaffolding to ensure the four critical factors. In conclusion, the thesis underscores the importance of developing observation skills for student teachers\u27 learning to teach and the value of observation-based mentoring frameworks for supportive mentoring practices. The thesis contributes to research seeking to support student teachers\u27 professional learning and enhance coherence in teacher education.Denne avhandlingen undersøker veiledning basert på observasjon i praksisperiodene til lærerstudenter i Norge. Med tre artikler og en kappe, utforsker jeg hvordan systematisk observasjon i klasserommet kan bidra til veiledning som fremmer lærerstudenters læring. Praksisperioder i lærerutdanningen er en sentral del av utdanningen, hvor man får innsikt i yrkets hverdagslige utfordringer og en mulighet til å koble teori og praksis. Tidligere studier viser imidlertid at det er stor variasjon i veiledning og læring i praksisperioder, og det er derfor et behov for mer forskning på dette feltet. Systematisk observasjon er en vanlig metode for profesjonsutvikling for lærere. Likevel, er det begrenset kunnskap om hvordan veiledning basert på observasjon kan støtte lærerstudentenes læring. Denne avhandlingen bidrar til å tette dette forskningsgapet ved å undersøke hvordan veiledningsamtaler basert på observasjoner kan fremme lærerstudentenes utvikling.Selv om mange forskere understreker viktigheten av en sterk kobling mellom skole og universitet, har det vært få studier som har undersøkt hvordan samveiledning mellom skoleog universitetsbaserte veiledere kunne forbedre koblingene mellom disse læringsarenaene. Denne avhandlingen adresserer behovet for mer detaljert forskning på de organisatoriske faktorene som fremmer eller hindrer læring under veiledning av lærerstudenter når universitetsbasert lærerutdanner besøker praksisskolen. I tillegg ser jeg på hvordan observasjonsbeskrivelser og felles tolkning av observasjonsbeskrivelser kan støtte veiledningspraksis. I den første artikkelen definerer mine medforfattere og jeg systematisk observasjon og felles tolkning av observasjoner som forsknings- og utviklingsaktiviteter. Vi bruker teorien om praksisarkitekturer (Kemmis, Wilkinson, et al., 2014) til å undersøke hvordan organisatoriske forhold påvirker lærerstudentenes forsknings- og utviklingsaktiviteter. Funnene fra kasusstudien viser at lærerstudentene mottok ulike meldinger fra universitetet og praksisskolen angående betydningen av FoU-aktiviteter i praksisperioden, noe som sannsynligvis hemmet deres læring. Studien viser imidlertid at veiledningssamtalene som var forankret i klasseromsobservasjon, bidro til felles refleksjon om hensikten med undervisningstimen. Basert på funnene fra kasusstudien, en pilot studie og tidligere forskning om veiledning, utviklet jeg et veiledningsrammeverk basert på klasseromsobservasjon. Rammeverket forobservasjonsbasert veiledning (ROV) ble undersøkt i en intervensjonsstudie, men fra to ulike perspektiver. Artikkel to utforsker en intervensjon av et veiledningsrammeverk basert på observasjon gjennom lærerens "noticing" perspektiv (van Es & Sherin, 2002). Funnene viser at kombinasjonen av undervisningsplanlegging og systematisk observasjon i et veiledningsrammeverk hjalp lærerstudenter å merke viktige hendelser som de kan justere undervisning etter. I tillegg, fant studien at felles tolkning av observasjoner styrket lærerstudenters bevissthet om elevenes læring. Artikkel tre utforsker den samme intervensjonsstudien som i artikkel to, men ser på veiledningsamtaler når en lærerutdanner fra universitetet besøker skolen. Sammen med min medforfatter ser vi på makt og kunnskap, og undersøker om veiledningsrammeverket basert på observasjon kan skape organisatoriske forhold som tillater veiledningsamtaler å fungere som trygge læringsrom, der teoretisk og praktisk kunnskap kan komplementere hverandre. Teorien om praksisarkitekturer (Kemmis, Wilkinson, et al., 2014) og konseptet ‘communicative learning spaces’ (Sjølie et al., 2019) er de teoretiske verktøyene vi bruker i analysen. Funnene viser at det ramme for observasjonsforankret veiledning (ROV på norsk, OMF på engelsk) skapte muligheter for et felles språk for kollektiv undersøkelser av undervisning og læring. Avhandlingen identifiserer fire sentrale faktorer for observasjonsbasert veiledningspraksiser som støtter lærerstudenters læring om undervisning: 1) Et felles språk; 2) Observasjoner av elevenes reaksjoner på timen; 3) Felles tolkning av observasjoner og 4) En samtaleprotokoll for veiledningsamtaler Dermed fremhever avhandlingen viktigheten av å utvikle observasjonsferdigheter for læring om undervisning, og betydningen av strukturelle rammer forankret i klasseromsobservasjon for en støttende veiledningspraksis. Avhandlingen bidrar til forskning på hvordan man best kan støtte lærerstudenters læring og styrke sammenhengen i lærerutdanningen. Den argumenterer for samarbeid mellom universitet og skole om utforming av veiledningsrammeverk forankret i observasjon, som er fleksibel nok til å tilpasses ulike utdanningskontekster, men strukturert nok til å sikre de fire kritiske faktorene
The quality of rehabilitation services for patients with rheumatic and musculoskeletal diseases
No full textBackground: Patients with rheumatic and musculoskeletal diseases (RMDs) constitute a large and increasing part of people in need for multidisciplinary rehabilitation services. Rehabilitation interventions are complex and individually adapted, and it is of utmost importance to coordinate all involved services to ensure continuous processes for each patient. However, several reports conclude that there is a gap between recommended and current delivery of rehabilitation services, with little coordination and communication across levels of healthcare, and lack of patient involvement in planning of supported self-management and follow-up interventions. Evaluation and improvement of rehabilitation quality may be guided by the three-fold model of structure, process, and outcomes, and capture the perspectives of both providers and patients. The use of quality indicators (QIs) and quality improvement programs (QIPs) are recognized as promising strategies to ensure better quality in healthcare, but these strategies are scarcely used within team-based rehabilitation for patients with RMDs.
Aim: The overarching aim was to explore and evaluate ways to measure, monitor and improve quality in rehabilitation services over time. The specific objectives were i) to assess the responsiveness of a QI set for use in rehabilitation, which comprises 19 structure, 11 process, and 3 outcome indicators, ii) to examine the associations between patient-reported quality of processes and clinical outcomes of rehabilitation, and iii) to investigate how a teambased QIP was delivered in rehabilitation practices, focusing on the structure dimension of quality and the providers’ fidelity to the planned processes.
Methods: Three different studies were undertaken to address the objectives, all nested within the Norwegian stepped-wedge cluster-randomized BRIDGE trial. The BRIDGE program, developed to improve coordination, continuity and follow-up, was added to the existing programs at eight rehabilitation centres in secondary care. The program components were motivational interviewing, patient-specific goal setting, written plans for rehabilitation and self-management, digital self-monitoring of progress on outcomes, and tailored follow-up. Data were collected from the provider teams and 293 patients with various RMDs admitted to rehabilitation at the participating centres. The first aim was examined in a longitudinal prepost study, using a construct approach to evaluate the responsiveness of the QI set by testing 62 hypotheses of expected changes in structure, process, and outcomes after adding the BRIDGE program. In the second study, using a longitudinal cohort design, linear and logistic mixed models were used to examine associations between the pass rates of QIs and outcomes (goal attainment, physical function, and health-related quality of life). The third aim was explored in a mixed methods (MMs) study, using a convergent approach to combine and compare quantitative (questionnaires) and qualitative (focus groups) data about program delivery.
Results: Analyses of responsiveness showed that ≤ 25% of the hypotheses were rejected, confirming the QI set’s ability to detect changes in quality of delivered, team-based rehabilitation. In the cohort study, no associations were found between patient-reported pass rates of process indicators and the outcome variables. The MMs study indicated that structural improvements do not necessarily lead to better quality of rehabilitation processes, in terms of the interactions between providers and patients. The results further support that providers’ program fidelity depends on both the rehabilitation content and on how this content is delivered. Potentials for improvements concerned follow-up and supported self-management, as well as the providers’ skills, knowledge and development as specialized rehabilitation workers.
Conclusions: The QI set showed satisfactory responsiveness when applied in team-based rehabilitation for adults with various RMDs, and can be used as a tool to capture changes and monitor maintenance of rehabilitation quality. The set can also be used to establish benchmarks for good quality in rehabilitation, and to evaluate effectiveness of quality initiatives. Based on the results from the second study, we suggest that inferences about quality of rehabilitation should be drawn from complementary information about both structures, processes, and outcomes. Lastly, quality in rehabilitation depends on several contextual factors, which exist at the level of institutions, teams, and individual providers. It seems particularly important to support rehabilitation providers’ confidence in delivering all parts of the intended care, and to develop a culture of continuous improvement within institutions and teams, and across sectors and levels of healthcare.Bakgrunn: Pasienter med muskelskjelettskader, -sykdommer og -plager (MUSSP) utgjør en stor og økende andel av voksne som har behov for tverrfaglig rehabilitering. Rehabilitering er komplekse intervensjoner som krever en kombinasjon av standardiserte og skreddersydde tiltak for hver pasient. Det er et mål at rehabilitering skal være preget av kontinuitet og samordning på tvers av aktører, tjenester og nivåer i helsetjenesten. Flere offentlige rapporter konkluderer imidlertid med at det er et gap mellom anbefalt og reell praksis i rehabiliteringstjenestene, særlig fordi tjenestene er lite samordnet, med lite informasjonsflyt, pasient-involvering, oppfølging og kontinuitet i forløpene. Evaluering og forbedring av kvalitet kan baseres på en tredelt modell som inkluderer struktur, prosess og utfallsmål, samt informasjon om hvordan kvaliteten vurderes av både tilbydere og pasienter. Bruk av kvalitetsindikatorer (KI) og kvalitetsforbedringsprogrammer (KFP) er anbefalte strategier for å sikre helsetjenester av god kvalitet, men er lite brukt i tverrfaglig rehabilitering for pasienter med MUSSP.
Mål: Det overordnede målet var å utforske og evaluere måter å måle, monitorere og forbedre kvalitet i rehabilitering over tid. Mer spesifikt ville vi i) vurdere responsivitet av et KI-sett utviklet for bruk i rehabilitering, som inneholder 19 struktur-, 11 prosess- og 3 utfallsindikatorer, ii) undersøke sammenhenger mellom pasientrapportert kvalitet og kliniske utfallsmål i rehabilitering, og iii) undersøke hvordan et teambasert KFP ble levert i klinisk rehabiliteringspraksis, med fokus på struktur-dimensjonen av kvalitet og i hvilken grad klinikere faktisk leverte programmet som planlagt (program fidelity).
Metoder: Forskningsspørsmålene ble besvart gjennom tre delstudier som alle inngikk i en større randomisert kontrollert studie med trappetrinn-design (BRIDGE studien). BRIDGE programmet, som ble utviklet for å bedre kvalitet og samordning, ble implementert ved åtte norske rehabiliteringssentre i spesialisthelsetjenesten, med planlagt kontinuitet og oppfølging i kommunene. Komponentene i programmet var motiverende intervju, pasientspesifikk målsetting, skriftlige planer for rehabilitering og egeninnsats, digital monitorering av fremdrift i forhold til utfallsmål, og planlagt og skreddersydd oppfølging etter utskrivelse. Data ble samlet inn fra de tverrfaglige teamene ved hvert senter og fra totalt 293 pasienter med ulike MUSSP som var henvist til rehabilitering ved sentrene. I en longitudinell før-etter studie ble KI-settets responsivitet undersøkt ved testing av 62 hypoteser om forventede endringer i struktur, prosess eller utfallsmål etter implementering av BRIDGE programmet. Sammenhenger mellom pass rates av KI og hvert utfallsmål (måloppnåelse, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet) ble undersøkt ved lineære og logistiske regresjonsanalyser (mixed models) i en kohortstudie, mens et konvergent mixed methods (MMs) design ble benyttet for å kombinere og sammenligne kvantitative (spørreskjema) og kvalitative (fokusgrupper) data om levering av BRIDGE programmet.
Resultater: I den første delstudien ble ≤ 25% av hypotesene forkastet, noe som bekrefter at KI-settet har tilfredsstillende evne til å fange opp endringer i tverrfaglige rehabiliteringstjenesters kvalitet. I kohortstudien ble det ikke funnet noen sammenhenger mellom pasientrapporterte pass rate-verdier for prosessindikatorene og utfallsvariablene. Resultatene i MMs-studien indikerte at forbedringer i struktur ikke nødvendigvis fører til bedre kvalitet i rehabiliteringsprosessene hva angår prosedyrer og samspill mellom klinikere og pasienter.Videre underbygger resultatene at klinikernes troskap til programmet avhenger både av innholdet i kvalitetsforbedringsprogrammet og måten programmet blir levert på. Avdekkede forbedringsområder omfattet oppfølging etter utskrivelse og støtte til egenmestring, samt å støtte klinikerne i deres videreutvikling av kunnskap og ferdigheter som trengs for å veilede pasientene i egenmestring og livsstilsendringer over tid.
Konklusjoner: KI-settet er godt egnet til å fange opp endret eller opprettholdt nivå i rehabiliteringstjenestenes kvalitet, og kan brukes for å monitorere kvalitet i tverrfaglig rehabilitering for voksne med MUSSP. Indikatorsettet kan videre brukes for å etablere grunnlag for sammenligning på tvers av institusjoner og nivåer i helsetjenesten, og for å evaluere effekten av kvalitetsforbedringstiltak. For å få et samlet bilde av kvalitet i rehabilitering bør vurderinger, beslutninger og kvalitetsforbedrende tiltak baseres på informasjon om både strukturer, prosesser og utfallsmål. Kvalitet i rehabiliteringstjenester påvirkes i stor grad av kontekstuelle faktorer på institusjons-, team-, og individnivå. Ledere bør derfor iverksette tiltak for å støtte klinikernes videreutvikling av kunnskap og fortrolighet med intervensjoner som inngår i alle trinn i rehabiliteringsprosessen. Det er også nødvendig å utvikle en kultur for kontinuerlig forbedring innen institusjoner og tverrfaglige team, samt på tvers av aktører og tjenestenivåer i rehabilitering
Grunnskolelærerutdanningene – fullføring og frafall
No full textOsloMet Skriftserie 2024 nr 3, Lasse Holtar. SPS – Senter for profesjonsforskning. OsloMet – storbyuniversitet. 2024
ISSN 2535-6984 (trykt)/ISSN 2535-6992 (online)ISBN 978-82-8364-570-5 (trykt)/ISBN 978-82-8362-571-2 (online)
 
Bakpå og frampå: Programnotat til fakultetets KI-strategi
No full textHvordan skal vi forholde oss til kunstig intelligens (KI) i høyere utdanning? I dette notatet analyserer vi en rundspørring blant UH-ansatte på SAM, om deres tanker om og erfaring med KI i høyere utdanning og forskning. Rundspørringen ga både kvantitative og kvalitative data, og analysen kombinerer enkel statistikk med en enkel innholdsanalyse. Analysen trekker også på opplysninger fra et arbeidsmøte hvor KI i høyere utdanning ble diskutert, og på en ustrukturert informasjonsinnhenting fra instituttene ved SAM. Basert på analysen argumenterer vi for at fakultet både er langt frampå og langt bakpå vedrørende KI-teknologi. UH-ansatte ved SAM er langt frampå med bruk av KI-teknologi og bruker KI mye og til mye forskjellig, inkludert sentrale akademiske oppgaver. Derfor er også fakultetet langt bakpå med strategiarbeidet, og det haster å komme i gang med fellestenkningen rundt hva vi regner som god og grei bruk. Vi argumenterer også for at SAM har mange strategiske muligheter hva gjelder bruk og tematisering av KI i forskning og undervisning. Dessuten argumenterer vi for at SAM har et særlig ansvar for å bidra med systemiske perspektiver til universitetets retningslinjer og fagmiljøenes tenkning om KI. Analysen av rundspørringen gir flere nyttige innspill i så måte, og i notatet diskuterer vi flere av disse. Til sist gir vi 7 gode råd til fakultetets strategiarbeid
In search of the disappeared: The information practices of families of disappeared persons in Colombia
No full textEnforced disappearance is the elimination or concealment of bodies and information about the whereabouts of a person that has been illegally detained by a powerful actor. Most of the perpetrators of enforced disappearance are nation-states; yet, problematically, they are also responsible for establishing justice. The search for the disappeared is mainly a search for information about what happened to a person. Those who search are mainly the relatives of the disappeared, often with the help of NGOs. Concerns of, what information is available, and how to record, organize, protect, and preserve it for posterity, are central to the field of enforced disappearances, both for those who search and for scholars. The information sought is to achieve the social, political, and legal aim of accountability. To help respond to these concerns, this project studies the overall information-seeking process of these families and what other practices are developed throughout the families’ search to helpthem deal with the obstacles that arise. Using a practice-based approach, document analysis, and interviews of family members (five individuals, of which four became case-studies) and four NGOs who assist the families in their search, the aim is to reveal existing information practices at the grassroots level and their consequences; what they mean not only for the individual families but for the wider society. The study is contained within the location of Colombia as a useful example of the current practice of enforced disappearance occurring under democratic rule, yet characteristic to Latin American nation-states for decades. This study is organized around the production of three research articles. The first article looks in depth at the personal collections that families are creating with the help of NGOs and family organisations, to understand how and why they are created, who the creators are and what these collections mean for society. The aim is to begin the process of conceptualising these collections and include them in the wider concept of human rights archives. The second article looks at the trajectory of the seeking process including some of the complexity of the sociocultural barriers the families face that have led them to gather and create records. The third article focuses on one case study which highlights the process that has led to the creation of a personal archive, and how it is being used for purposes of accountability and memorialisation. The last article is, in turn, a concrete example of the conceptualisation made in the first article: an example of an archive of the disappeared. The capstone paper adds a more extensive and comprehensive discussion of the findings, explaining how the families carry the burden of proving the crime happened in order to counter the denial of the state and their refusal to investigate. Hence, they carry the burden of finding information and documenting the disappearance to assist formal investigation processes. I show how their records have indeed been used and absorbed by NGOs and transitional justice mechanisms due to the informational values they carry. I also show how families learn to share their knowledge within their communities, sharing their stories but also their methods. The study’s main contribution is to the field of archival studies in the conceptualisation and highlighting of an existing documentation practice, the creation of personal collections I have named archives of the disappeared. By conceptualising these collections, I establish their place under the umbrella term of human rights archives and demonstrate how they contribute to building social accountability. For information studies, the research implies looking at concepts such as information needs, seeking, barriers, and use in new contexts (armed conflict, mass violations) that can help strengthen these concepts by testing them in new ways. The study has taken concepts from two neighbouring disciplines (information studies and archival studies) and combined them to produce something new; an understanding that, in contexts of mass violations and informal systems, accountability is bound up with information-seeking and use, something which needs to be more widely researched. One material output of this is the human rights documentation emerging from the grassroots level, conceptualised as records and archives. The practical contributions are that it highlights the work of informal recordkeepers and the role of recordkeeping training in NGO work which could benefit from more attention and support from archival scholars and practitioners. It also demonstrates the potential of non-institutional recordkeeping as a method for building social accountability. For human rights practice, it contributes to acknowledging where foundational human rights documentation comes from. It reveals how the families of the forcefully disappeared play a critical, yet rather unrecognized role at the front line of recordkeeping and knowledge creation.Tvungne forsvinninger innebærer bortføring av personer og tilbakeholdelse av informasjon om hva som har skjedd med dem. I de fleste tilfeller er det statlige aktører som er ansvarlige for tvungne forsvinninger. Samtidig er det også statlige aktører som er ansvarlige for rettsoppgjør. Leting etter forsvunne er først og fremst en leting etter informasjon. Det er stort sett de pårørende som leter; ofte ved hjelp av NGO-er. Sentrale spørsmål for både pårørende, NGO-er og forskere, er hvilken informasjon som er tilgjengelig, hvordan tvungne forsvinninger kan dokumenteres, og hvordan informasjon kan organiseres, beskyttes, og ivaretas for ettertiden. Dokumentasjonen skal bidra til å oppnå et sosialt, politisk, og rettslig mål om å holde noen ansvarlig for det som har skjedd. I avhandlingen studeres familienes informasjonssøkingsprosess, samt andre informasjonspraksiser som utvikles under deres forsøk på å overkomme hindringene de møter. Ved hjelp av en praksisbasert tilnærming, dokumentanalyse, og intervjuer med pårørende (fem individer, hvorav fire er case-studier) og fire NGO-er som hjelper de pårørende i deres leting, søker avhandlingen å identifisere informasjonspraksis på grasrotnivå, og konsekvenser både for de pårørende og samfunnet. Undersøkelsens setting er Colombia. Colombia er et eksempel på et land med demokratisk styresett, men med mange tvungne forsvinninger, en praksis karakteristisk for latinamerikanske land i flere årtier. Avhandlingen hviler på tre forskningsartikler. Den første artikkelen tar for seg de personlige samlingene pårørende etablerer ved hjelp av NGO-er og familieorganisasjoner. Hvordan og hvorfor ble samlingene laget, hvem har laget dem, og hva betyr de for samfunnet? Målet er å konseptualisere disse samlingene som en del av menneskerettighetsarkiver. Den andre artikkelen ser nærmere på selve søkeprosessen, og kompleksiteten i de sosiale og kulturelle hindringene de pårørende møter som har ledet dem til å samle dokumentasjon. Det rettes oppmerksomhet mot rollen NGO-er og familieorganisasjoner har når det gjelder å veilede i aktivisme og i å lære de pårørende å bevare dokumentasjon. Den tredje artikkelen er en casestudie i prosessen som leder til etablering av et personlig arkiv, hva arkivet betyr, og hvordan det blir brukt for ansvarliggjøring og som et minnesmerke for den forsvunne. Den tredje artikkelen er samtidig et eksempel på et arkiv for de forsvunne; konseptualisert i den første artikkelen. Kappen gir en bredere og mer omfattende diskusjonen av funnene, og forklarer byrden de pårørende har ved å måtte bevise at en forbrytelse har funnet sted i møtet med fornektelse fra statlige aktører som ikke vil etterforske. De pårørende må finne informasjon og dokumentere at en forsvinning har funnet sted for å bygge opp under en formell etterforskning. Jeg viser hvordan pårørendes dokumentasjon er blitt brukt av NGO-er og i forbindelse med overgangsrett (transitional justice)-mekanismer. Jeg viser også hvordan pårørende lærer å dele kunnskap med lokalsamfunnene; ved å dele sine erfaringer og fremgangsmetoder. Avhandlingens hovedbidrag er til fagfeltet arkivstudier, og ligger i konseptualiseringen og oppmerksomheten som rettes mot en eksisterende dokumentasjonspraksis; opprettelsen av personlige arkiv som jeg har kalt de forsvunnes arkiv. Ved å konseptualisere disse arkivene, gir jeg dem en plass under paraplyen menneskerettighetsarkiv, og viser hvordan de bidrar til sosial ansvarliggjøring. For fagfeltet informasjonsstudier, innebærer avhandlingen at begreper som informasjonsbehov (information needs), informasjonssøking (information seeking), informasjonsbarriere (information barriers), og informasjonsbruk (information use) ses på i en ny kontekst (væpnet konflikt, menneskerettighetsbrudd), noe som kan bidra til å styrke begrepene. Avhandlingen har tatt begreper fra to tilgrensende disipliner (informasjonsstudier og arkivstudier) og kombinert dem for å produsere noe nytt; en forståelse av at ansvarliggjøring henger sammen med informasjonssøking og informasjonsbruk når konteksten er menneskerettighetsbrudd og arbitrært byråkrati. Et materielt eksempel på dette er menneskerettighetsdokumentasjon som er laget på grasrotnivå, konseptualisert som nedtegnelser og arkiver. Avhandlingens praktiske bidrag er å belyse dokumentasjonsarbeidet pårørende gjør, og rollen NGO-er spiller når det gjelder opplæring. Dette arbeidet ville ha nytt godt av mer oppmerksomhet fra forskere og arkivister. Avhandlingen demonstrerer også potensialet ikkeinstitusjonell dokumentasjonsforvaltning har som metode for å holde aktører sosialt ansvarlig. For menneskerettighetsfeltet er avhandlingen en påminnelse om hvor grunnleggende menneskerettighetsdokumentasjon kommer fra. Den viser hvordan forsvunne personers pårørende spiller en avgjørende, men allikevel lite anerkjent rolle når det gjelder å få frem dokumentasjon og kunnskap om tvungne forsvinninger
Resilient Networks for Critical Services
No full textNetwork services play a pivotal role in today’s society, serving the needs of businesses, governments and for individuals in their daily life. While we often take the seamless functionality of the Internet for granted, its growing use by Critical Services underscores the escalating importance of comprehending both resilience and security challenges.
The interconnected networks that make up the Internet are operated by various actors such as enterprises, governmental agencies, and content delivery networks (CDNs), in addition to global and local Internet Service Providers (ISPs). Maintaining these network services is a complex task. Numerous components could potentially disrupt the service, and it is essential for network service operators to understand the risks associated with each component.
Network security encompasses three fundamental objectives: Confidentiality, Integrity, and Availability [1]. Confidentiality and integrity are often addressed together, due to shared common attack vectors and mitigation solutions. Ensuring availability, however, presents a distinctive challenge. The primary focus of availability is to guarantee that the network service remains operational and usable. Although breaches in confidentiality and integrity can have indirect effects on availability, the nature of risk mitigation strategies differs significantly. In this setting, resilience and redundancy are central concepts.
Together, the papers in this thesis analyse the complete risk landscape applicable to delivering a resilient network for critical services. A majority of the research is performed on the Media Network Services (MNS) global video conferencing network, chosen for its relevance to risk management, and the applicability of results to other network operators.
Papers I and VI use 18 months of measurement data to analyse the root causes of network outages, revealing that the most important outages stem from leased Internet links, physical faults, and human errors. In contrast, relatively few are attributed to local network faults or malicious attacks. This insight into the root causes serves as a
foundational understanding for subsequent analyses. Paper II presents 5 years of risk registry data highlighting the role of management standards like ISO27001 in risk reduc- tion, showcasing their efficacy in fostering a robust risk management framework across various organizational levels. Paper III delves into the intricate domain of Internet risks, demonstrating effective mitigation strategies to enhance network resilience against out- ages, packet loss and high latency originating from the Internet. Paper IV establishes a co-variation between organisations’ security implementations and adherence to two secu- rity standards, Mutually Agreed Norms for Routing Security (MANRS) and ISO27001. By verifying Resource Public Key Infrastructure (RPKI) participation, IP spoofer pro- tection, and Internet risk scores for organizations adhering to MANRS and/or ISO27001, we demonstrate that a security-aware company culture is connected to better security practices.
Recent paradigm-shifting incidents like COVID-19 and the Russian incursion into Ukraine demonstrate the importance of considering governance risks. Paper VII extends the scope to encompass national governance risks, specifically the high dependency of national web services on foreign micro services and cloud services, highlighting the im- perative of considering broader contextual factors.
Drawing from the collective insights of these papers, combining the theoretical analyses with experiments on an operational network and real-life experiences, Paper V emerges as a synthesis, proposing an innovative cohesive 10-layer model that pragmatically organizes identified risks. This model stands as a testament to the integration of empirical findings into a practical framework, and the results can be generalized to a range of different networks. By utilizing the 10-layer model, network operators will reduce their availability risk and deliver a higher quality service to their customers.Nettverkstjenester har en viktig rolle i dagens samfunn. Bedrifter, myndigheter og enkeltpersoner er avhengige av Internett i sitt daglige virke. Nettverkene som til sammen utgjør Internett, driftes av forskjellige aktører som bedrifter, offentlige etater og innholdsnettverk (CDN-er), i tillegg til globale og lokale internettleverandører (ISP-er). Drift av disse nettverkstjenestene er en kompleks oppgave. Tallrike komponenter kan potensielt forstyrre tjenesten, og det er viktig for nettverkstjenesteoperatører å forstå risikoen knyttet til hver komponent. Nettverkssikkerhet omfatter tre grunnleggende mål: konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet [1]. Konfidensialitet og integritet blir ofte behandlet sammen, da de har felles angrepsvektorer og løsninger. Å sikre tilgjengelighet er en separat utfordring. Hovedfokuset for tilgjengelighet er å garantere at nettverkstjenesten er operativ og kan brukes. Selv om brudd på konfidensialitet og integritet kan ha indirekte påvirkning på tilgjengelighet, er typen risikoreduserende strategier forskjellig, og redundans er sentralt. Sammen analyserer artiklene i denne avhandlingen det komplette risikolandskapet som skal til for å levere et stabilt nettverk for kritiske tjenester. Store deler av forskningen er utført på Media Network Services’ (MNS) globale videokonferansenettverk. Dette nettverket er valgt på grunn av relevansen for risikostyring, og anvendeligheten av resultater for andre nettverksoperatører. Paper I og VI bruker 18 måneders måledata for å analysere de grunnleggende årsakene til nettverksavbrudd, og avslører at de viktigste bruddene stammer fra leide linjer, fysiske feil og menneskelige feil. Derimot tilskrives relativt få nettverksproblemer til lokale nettverksfeil eller ondsinnede angrep. Denne innsikten i de grunnleggende årsakene fungerer som en basis for etterfølgende analyser. Paper II presenterer 5 år med risikoregisterdata for å fremheve rollen til standarder som ISO27001 for reduksjon av risiko og viser effekten av å implementere et robust rammeverk for risikostyring på tvers av ulike organisasjonsnivåer. Paper III ser på internettrisiko, og demonstrerer effektive avbøtende strategier som forbedrer nettverkets motstandskraft mot avbrudd, pakketap og høy latenstid der årsakene skyldes Internett. Paper IV viser en samvariasjon mellom organisasjoners sikkerhetsimplementeringer og overholdelse av to sikkerhetsstandarder, Mutually Agreed Norms for Routing Security (MANRS) og ISO27001. Ved å verifisere RPKI-deltakelse (Resource Public Key Infrastructure), IP-spooferbeskyttelse og Internett risk score for organisasjoner som følger MANRS og/eller ISO27001, demonstrerer vi at en sikkerhetsbevisst bedriftskultur er koblet til bedre sikkerhetspraksis. Nylige hendelser som COVID-19 og den russiske inntrengningen i Ukraina viser viktigheten av også å vurdere governance-risiko. Paper VII utvider forskningen til å omfatte nasjonale styringsrisikoer, spesielt den store avhengigheten til nasjonale webtjenester av utenlandske mikrotjenester og skytjenester, og understreker nødvendigheten av å vurdere bredere kontekstuelle faktorer. Med utgangspunkt i den kollektive innsikten fra disse artiklene, ved å kombinere de teoretiske analysene med eksperimenter på et operativt nettverk og erfaringer fra det virkelige livet, fremstår Paper V som en syntese, og foreslår en innovativ 10-lags modell som pragmatisk organiserer identifiserte risikofaktorer. Denne modellen integrerer empiriske funn i et praktisk rammeverk, og resultatene kan generaliseres til en rekke ulike nettverk. Ved å bruke 10-lagsmodellen vil nettverksoperatører redusere sin tilgjengelighetsrisiko og levere tjenester av høyere kvalitet til sine kunder
Cost of Illness due to Back Pain in Older People:: Healthcare utilization, modifiable prognostic factors, and the measurement properties of self-reported productivity loss using the iMTA Productivity Cost Questionnaire
No full textIntroduction: Back pain imposes substantial individual and societal costs, and with an aging population and an increasing number of older people with back pain, these costs are likely to increase in the years to come. To improve the use of scarce healthcare resources and reduce the economic burden on our healthcare systems, it is vital to map healthcare utilization and related costs and identify modifiable prognostic factors of the high costs related to healthcare utilization. No such studies have been conducted among a sample of exclusively older people, although the prevalence of seeking healthcare for back pain increases with age. Furthermore, to promote comprehensive healthcare economic evaluations, there is a need for valid generic instruments for measuring productivity costs. Productivity costs often reflect a large part of total costs related to health and healthcare interventions.
Aims: The primary aim of this thesis was to develop new knowledge on the cost of illness due to back pain among older people, to describe healthcare utilization and estimate associated costs among older people seeking primary care due to back pain (Paper I) and to identify modifiable prognostic factors of high costs related to healthcare utilization (Paper II). A secondary aim was to evaluate the measurement properties of the iMTA Productivity Cost Questionnaire (iPCQ) (Papers III and IV).
Methods: Papers I and II were conducted using a cohort study design with one-year of followup. Data from the Back Complaints in the Elders (BACE) consortium in Norway (BACE-N) and the Netherlands (BACE-D) were used. BACE-N included 452 people aged ≥ 55 years seeking Norwegian primary care with a new episode of back pain, and BACE-D included 675 people aged > 55 years seeking Dutch primary care with a new episode of back pain. In Paper I, healthcare utilization and related costs were described for the whole BACE-N sample as well as for patients with different risk profiles according to the STarT Back Screening Tool (SBST). In Paper II, potential modifiable prognostic factors of high costs related to healthcare utilization were identified in BACE-N, and the findings were then replicated in BACE-D. In Papers III and IV, the content validity, construct validity, criterion validity, and test-retest reliability of the iPCQ were evaluated in two different Norwegian samples. Paper III was a cross-sectional study, including a test-retest assessment, of 115 patients with musculoskeletal disorders referred to an outpatient rehabilitation clinic. Paper IV was a cross-sectional study, including one year of retrospective public registry data on absenteeism, among 144 people who had been on sick leave for at least four weeks due to musculoskeletal disorders.
Main results and conclusions: In Paper I, the one-year mean and median total cost per patient were estimated at €825 and €364, respectively. The largest cost category was primary care consultations (56% of total costs). Imaging rate was 34%. A total of 34-45% of patients used medication, and the most widely used type was paracetamol (27-35% of patients). Patients with medium and high risk of persistent disabling back pain according to the SBST had a significantly higher degree of healthcare utilization compared to patients with low risk. In Paper II, four modifiable prognostic factors associated with high costs related to healthcare utilization were identified and replicated: a higher degree of pain severity, disability, and depression, and a lower degree of physical health-related quality of life. In Paper III, the content validity of the iPCQ was found to be sufficient, construct validity was confirmed, and test-retest reliability was acceptable. In Paper IV, self-reported productivity loss by the iPCQ showed good agreement with public registry data regarding the occurrence and duration of long-term absenteeism. However, the iPCQ does not cover part-time sick leave and overestimated the number of days with complete absenteeism with median 17 days.
Implications: This thesis provides knowledge that can be used to inform the use of scarce healthcare resources and reduce the economic burden of back pain on healthcare systems. Decreasing the use of imaging and paracetamol seem to be important areas for quality improvement in primary care management of older patients with back pain. In addition, pain severity, disability, depression, and physical health-related quality of life are potential target areas for interventions directed towards reducing high costs related to healthcare utilization among these patients. Moreover, this thesis contributes knowledge useful for conducting comprehensive health economic evaluations which include productivity costs. The iPCQ can be recommended as a useful tool for measuring three important components of productivity costs among people with musculoskeletal disorders: absenteeism, presenteeism, and costs related to unpaid work.Bakgrunn: Ryggsmerter medfører betydelige individuelle og samfunnsmessige kostnader. Med utgangpunkt i en aldrende befolkning og et økende antall eldre med ryggsmerter, forventes disse kostnadene å øke i årene som kommer. For å forbedre bruken av begrensede helseressurser og redusere den økonomiske belastningen på helsevesenet, er det viktig å kartlegge helsetjenesteforbruk, relaterte kostnader samt å identifisere modifiserbare prognostiske faktorer for høye kostnader relatert til helsetjenesteforbruk. Ingen slike studier har blitt utført på et utvalg av utelukkende eldre personer, til tross for at forekomsten av å søke helsehjelp for ryggsmerter øker med alderen. For å fremme helhetlige helseøkonomiske vurderinger, er det behov for valide generiske instrumenter som måler produktivitetskostnader. Produktivitetskostnader reflekterer ofte en stor del av de totale kostnader knyttet til helse- og helsetiltak.
Formål: Det overordnede formålet med denne avhandlingen var å utvikle ny kunnskap om kostnader relatert til ryggsmerter blant eldre personer; å beskrive helsetjenesteforbruk og estimere relaterte kostnader blant eldre personer som søker primærhelsetjeneste på grunn av ryggsmerter (artikkel I) samt å identifisere modifiserbare prognostiske faktorer for høye kostnader relatert til helsetjenesteforbruk (artikkel II). Et sekundært formål var å evaluere måleegenskapene til «the iMTA Productivity Cost Questionnaire (iPCQ)» (artiklene III og IV).
Metode: Artiklene I og II ble utført ved bruk av et kohortstudiedesign med ett års oppfølging. Data fra «Back Complaints in the Elders (BACE)» konsortiet i Norge (BACE-N) og Nederland (BACE-D) ble brukt. BACE-N inkluderte 452 personer i alderen ≥ 55 år som søkte norsk primærhelsetjeneste på grunn av en ny episode med ryggsmerter. BACE-D inkluderte 675 personer i alderen > 55 år som søkte nederlandsk primærhelsetjeneste på grunn av en ny episode med ryggsmerter. I artikkel I ble helsetjenesteforbruk og relaterte kostnader beskrevet for hele BACE-N utvalget og for personer med ulike risikoprofiler i henhold til «the STarT Back Screening Tool (SBST)». I artikkel II ble potensielle modifiserbare prognostiske faktorer for høye kostnader relatert til helsetjenesteforbruk identifisert i BACE-N, deretter ble funnene replikert i BACE-D. I artiklene III og IV ble innholdsvaliditet, konstruktvaliditet, og kriterievaliditet samt test-retest reliabilitet av iPCQ evaluert i to forskjellige norske utvalg. Artikkel III var en tverrsnittstudie, med en test-retest-vurdering, av 115 pasienter med muskel- og skjelettplager henvist til poliklinisk rehabiliteringsklinikk. Artikkel IV var en tverrsnittstudie, inkludert offentlig registerdata for sykefravær målt ett år retrospektivt, av 144 personer som hadde vært sykemeldt i minst fire uker på grunn av muskel- og skjelettplager.
Hovedresultater og konklusjoner: I artikkel I ble ett års gjennomsnitts- og median totalkostnad per pasient estimert til henholdsvis €825 og €364. Den største kostnadskategorien var primærhelsetjenestekonsultasjoner (56% av totale kostnader). Bildediagnostikk frekvensen var 34 %. Totalt 34-45% av pasientene brukte medisiner, den mest brukte typen var paracetamol (27-35 % av pasientene). Pasienter med middels og høy risiko for vedvarende funksjonsbegrensende ryggsmerter, ifølge SBST, hadde et signifikant høyere helsetjenesteforbruk sammenlignet med pasienter med lav risiko. I artikkel II ble fire modifiserbare prognostiske faktorer assosiert med høye kostnader relatert til helsetjenesteforbruk identifisert og replikert: en høyere grad av smerteintensitet, funksjonsbegrensninger og depresjon samt en lavere grad av fysisk helserelatert livskvalitet. I artikkel III ble innholdsvaliditeten til iPCQ funnet å være tilstrekkelig, konstruktvaliditeten ble bekreftet, og test-re-test reliabiliteten var akseptabelt. I artikkel IV viste selvrapportert produktivitetstap målt med iPCQ godt samsvar med offentlig registerdata for forekomst og varighet av langtidssykefravær. Imidlertid dekker ikke iPCQ deltidssykefravær og overestimerte antall dager med fullstendig sykefravær med median 17 dager.
Implikasjoner: Denne avhandlingen gir kunnskap som kan brukes til å informere bruken av knappe helseressurser og redusere den økonomiske belastningen av ryggsmerter på helsevesenet. Å redusere bruken av bildediagnostikk og paracetamol ser ut til å være viktige områder for kvalitetsforbedring i primærhelsetjenestebehandlingen av eldre pasienter med ryggsmerter. I tillegg er smerteintensitet, funksjonsbegrensninger, depresjon og fysisk helserelatert livskvalitet mulige målområder for intervensjoner rettet mot å redusere høye kostnader knyttet til helsetjenesteforbruk blant disse pasienter. Videre gir denne avhandlingen kunnskap som kan fremme gjennomføringen av helhetlige helseøkonomiske vurderinger, hvor produktivitetskostnader er inkludert. Instrumentet iPCQ kan anbefales som et nyttig verktøy for å måle tre viktige komponenter av produktivitetskostnader blant personer med muskel- og skjelettplager: sykefravær, sykenærvær og kostnader knyttet til ulønnet arbeid
Fullføring og frafall ved OsloMet – storbyuniversitetet
No full textOsloMet Skriftserie 2024 nr 1, Lasse Holtar og Kristin Vikan Sjurgard. SPS – Senter for profesjonsforskning. OsloMet – storbyuniversitet. 2024.
ISSN 2535-6984 (trykt)/ISSN 2535-6992 (online)ISBN 978-82-8364-565-1 (trykt)/ISBN 978-82-8362-566-8 (online