Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA): Skriftserien / Oslo and Akershus University College of Applied Sciences
Not a member yet
519 research outputs found
Sort by
The intimate politics of humanitarian labour : Power relations and aid professionals’ experiences in Jordan’s humanitarian aid sector
No full textJordan is a large humanitarian aid hub that has played a significant role in addressing the needs of displaced people from the region. This thesis provides an in-depth exploration of power relations in the humanitarian aid sector in Jordan and examines the experiences of aid professionals working in this sector. By focusing on humanitarian labour in relation to power relations, it discusses the tensions and difficulties that aid professionals face in their work and the way they shape their own role within the sector. The research employs a qualitative approach and is based on one year of research in Amman, Jordan, and on in-depth interviews with thirty-nine aid professionals, both national and international. It analyses the experiences of these aid professionals to answer the following research question: ‘How are power relations in humanitarian aid in Jordan experienced by aid professionals and how do they navigate these dynamics?’. By building upon decolonial theories and broad integrated understandings of labour, this thesis shows how structures of ongoing coloniality and neoliberal influences shape humanitarian labour and the experiences of aid workers in Jordan. Furthermore, it argues that humanitarian labour is deeply personal while influenced by historically constructed power relations, such as ongoing coloniality and neoliberalism. This interplay and the power relations give rise to tensions and challenges within aid work that aid workers must manoeuvre. Humanitarian labour is a dynamic interplay between historically formed colonial power relations, neoliberal dynamics, and the agency of aid workers. The thesis highlights aspects of humanitarian work that often remain more hidden but are vital to the functioning of the humanitarian aid system, such as moral labour and everyday professional resistance. It also addresses other aspects that often go unseen such as the (under) valuation of aid work and aid workers’ precarity. Moreover, by focusing on the less visible aspects of humanitarian labour such as values, moralities, and emotions, this thesis demonstrates how the power relations and the configuration of humanitarian labour in Jordan engenders precarious subjectivities, hidden moral labour, and everyday forms of professional resistance. These power relations underlying humanitarian aid work and the tensions arising from it make aid professionals critique the aid system and express a desire for change. Yet, a central finding of this research is the importance of the personal and intimate in humanitarian work. It underscores how these personal and intimate dimensions, coupled with hidden forms of labour, sustain and reproduce the humanitarian system. This research focuses predominantly on national aid professionals, thereby contributing to the small but growing body of literature that looks at the experiences, roles, agency, and labour of national aid professionals who make up the vast majority of those performing aid work in the Global South. Furthermore, the thesis builds upon insights from humanitarian studies and social work studies to understand the experiences of aid professionals. By exploring the complexities of aid work in Jordan, this research illustrates how everyday realities and practices blur the lines between humanitarian aid and (international) social work, and how the professions are entangled. The thesis therefore argues for more exchange, integration, and collaboration between the fields of humanitarian aid and (international) social work. Finally, the implications of this research’s findings hold relevance for humanitarian aid, (international) social work, and social policy, in the ‘humble hope’ of contributing to a form of humanitarian aid and social provision that is more sustainable, equal and just, and that allows for a ‘pluriversality’ of aid and social service provision.Jordan spiller en betydelig rolle i å møte behovene til sårbare fordrevne mennesker fra regionen. Denne avhandlingen er en grundig utforskning av maktforhold i den humanitære bistandssektoren i Jordan og undersøker erfaringene til humanitære hjelpearbeidere som jobber i denne sektoren. Ved å fokusere på maktforhold innen humanitært arbeid diskuterer den spenningene og vanskelighetene som hjelpearbeidere møter i sitt arbeid og måten de former sin egen rolle i sektoren. Forskningen bruker en kvalitativ tilnærming og er basert på ett års forskning i Amman, Jordan. Intervjuer med trettini hjelpearbeidere, både nasjonale og internasjonale, ble gjennomført. Den analyserer erfaringene til disse hjelpearbeidere for å svare på spørsmålet: «Hvordan oppleves maktforhold i humanitær bistand i Jordan av bistandspersonell, og hvordan navigerer de i disse dynamikkene?». Ved å bygge på dekoloniale teorier og brede integrerte forståelser av arbeid, viser avhandlingen hvordan strukturer av pågående kolonialitet og nyliberal påvirkning former humanitært arbeid og erfaringene til hjelpearbeidere i Jordan. Avhandlingen argumenterer for at humanitært arbeid er dypt personlig, samtidig som det er påvirket av historisk konstruerte maktforhold, som pågående kolonialisme og nyliberalisme. Dette samspillet og maktforholdene gir opphav til spenninger og utfordringer i bistandsarbeidet som hjelpearbeidere må manøvrere innenfor. Humanitært arbeid er et dynamisk samspill mellom historisk dannede koloniale maktforhold, nyliberal dynamikk og hjelpearbeideres handlefrihet. Avhandlingen belyser aspekter ved humanitært arbeid som ofte forblir skjulte, og som er avgjørende for at det humanitære hjelpesystemet skal fungere, som moralsk arbeid og daglig profesjonell motstand. Andre aspekter som ofte forblir usynlige, er (under)verdsetting av bistandsarbeid og hjelpearbeideres usikkerhet. Videre, ved å sette søkelys på de mindre synlige aspektene ved humanitært arbeid som verdier, moral og følelser, viser avhandlingen hvordan maktforholdene og konfigurasjonen av humanitært arbeid i Jordan skaper prekære subjektiviteter, skjult moralsk arbeid og hverdagslige former for profesjonell motstand. Disse maktforholdene som ligger til grunn for humanitært bistandsarbeid og spenningene som følger av det, gjør at bistandspersonell kritiserer bistandssystemet og uttrykker et ønske om endring. Et sentralt funn er den sentrale betydningen det personlige og intime har i humanitært arbeid. Det understreker hvordan disse personlige og intime dimensjonene, kombinert med skjulte former for arbeid, opprettholder og reproduserer det humanitære systemet. Denne forskningen fokuserer hovedsakelig på nasjonale bistandsfagfolk, og bidrar dermed til den lille, men voksende mengden litteratur som ser på erfaringene, rollene, handlefriheten og arbeidskraften til nasjonale bistandsfagfolk. De utgjør faktisk det store flertallet av de som utfører bistandsarbeid i det globale sør. Videre bygger avhandlingen på innsikt fra humanitære studier og sosialfaglige studier for å forstå erfaringene til bistandspersonell. Ved å utforske kompleksiteten i bistandsarbeid i Jordan, illustrerer denne forskningen hvordan hverdagslige realiteter og praksiser visker ut grensene mellom humanitær bistand og (internasjonalt) sosialt arbeid, og hvordan grensene mellom profesjonene utviskes. Avhandlingen argumenterer derfor for mer utveksling, integrering og samarbeid mellom feltene humanitær bistand og (internasjonalt) sosialt arbeid. Til slutt har implikasjonene av denne forskningens funn relevans for humanitær bistand, (internasjonalt) sosialt arbeid og sosialpolitikk, i det "ydmyke håpet" om å bidra til en form for humanitær hjelp og sosialt tilbud som er mer bærekraftig, likestilt og rettferdig, og som gir mulighet for en "mangfoldighet" av bistand og sosiale tjenester
From hospital to municipality: The role of physiotherapists\u27 and occupational therapists\u27 discharge summaries in seamless stroke rehabilitation
No full textBackground: Stroke rehabilitation occurs both in hospitals and within primary healthcare services. The transition between hospital and municipality can be a vulnerable time for patients, and effective communication is crucial for ensuring continuity in rehabilitation. Health policy documents and guidelines set expectations and recommendations to ensure cohesive rehabilitation. Occupational therapists (OTs) and physiotherapists (PTs) play crucial roles in stroke rehabilitation, and their communication and collaboration are therefore the focus of this thesis. Aim: The overall aim of the PhD project was to explore the communication between hospital and municipal PTs and OTs and its influence on continuity in stroke rehabilitation for patients discharged home. Methods: The four papers in the thesis have a qualitative design. Paper I use an adapted priority setting process, where patients, caregivers, and healthcare professionals contributed. The three subsequent studies are built upon these research needs. In paper II, patients\u27 physiotherapy and multidisciplinary discharge summaries are analyzed using qualitative content analysis to explore the content and the extent to which they adhere to recommendations from the stroke care pathway. Papers III and IV consist of semi-structured interviews with patients and municipal OTs and PTs, analyzed using thematic analysis. Paper III explores patients\u27 experiences of follow-up by OTs and PTs, while paper IV explores municipal OTs’ and PTs’ perspectives on hospital-provided information. Results: Paper I outlines a pragmatic priority setting approach and presents a top-10 list of users\u27 research needs. Paper II reveals that PTs more frequently report to the municipalities than OTs, either through discipline specific or multidisciplinary discharge summaries. There are also variations in PTs’ and OTs’ adherence to the pathway recommendations for discharge summary content. Discharge summaries from both PTs and multidisciplinary teams frequently omit descriptions of patients\u27 ability to follow instructions, learn, their motivation, and the intensity of interventions. Both OTs and PTs describe patients\u27 neurological impairments and their impact on daily activities. However, they often overlook patient participation, and PT summaries typically omit goal descriptions. The absence of separate OT summaries from the stroke unit results in a lack of information for the municipal therapists regarding patients\u27 cognitive functions at discharge, as this is seldom referenced in the PT summaries. In paper III patients share a wide range of experiences related to continuity and satisfaction with PTs and OTs. Three themes were evident i) their expectations for municipal follow-up were created during interaction with the hospital\u27s therapists, ii) the experience of involvement affected their experience of continuity and satisfaction with the rehabilitation process both in hospital and in municipalities, and that iii) they faced challenges after hospital discharge related to finding and receiving appropriate level of rehabilitation. Paper IV reveals that many municipal PTs and OTs read and utilize all available information. However, they find that the quality and timeliness of discharge summaries vary, and they call for more detailed descriptions and reflections on impairments, functions, and interventions. The discharge information is used to prepare and plan rehabilitation, and is actively used in interactions with patients, to create trust and manage patients’ expectations. Conclusion: This thesis emphasizes the need for improved communication practices, both across healthcare settings and directly with patients. It uncovers variations in adherence to the guidelines’ recommendations, leading to a lack of information, particularly concerning cognitive function and patient involvement. Municipal therapists, who rely on this information to plan rehabilitation, request more detailed descriptions. Patients, on the other hand, experience a lack of individualized follow-up, which affects their perception of cohesive rehabilitation. By placing greater emphasis on collaborative practices and addressing patients’ individual needs, therapists may help close gaps during transitions between hospital and municipal care, fostering a sense of continuity despite the challenges posed by fragmented healthcare systems
Contrast medium protocols in chest CT : Evaluation of personalized strategies
No full textThe use of intravenous contrast medium (CM) is important in computed tomography (CT) imaging. Iodinated CM, with their high atomic number, are particularly effective in attenuating x-ray beams. This results in improved visualization and differentiation of structures within the body, including in chest CT. The required CM dose vary depending on anatomical region and clinical indication. With the increased variation in patient size globally, personalized CM dosing has become increasingly important. Therefore, research focusing on CM dose optimization is of great importance to ensure high image quality and sustainable use of resources. The first aim of the thesis was to investigate the variation and degree of consensus in chest CT protocols. The study population included members of the European Society of Thoracic Imaging (ESTI), all hospitals in Norway, and university hospitals in Sweden and Denmark. Survey data was collected using an online survey (for ESTI members) or personal email. The study provided data about the most common CM strategies in chest CT. Overall, the results showed large variations in all included CM parameters. Most of the respondents used a fixed strategy for CM dosing, injection rate, and scan delay. The study emphasized the need for further research on personalization of CM dosing as well as the development of standardized protocols and consensus guidelines. The secondary aim was to investigate variations in four different CM dosing protocols used in chest CT imaging regarding to objective image quality. Data was collected using two randomized controlled trials including a total of 364 participants prospectively categorized as normal, muscular, or overweight, based on their respective body compositions. In paper II, a fixed-dose protocol was compared with a combined total body weight and body compositiontailored protocol, while in paper III, CM dose based on the patients’ individual lean body mass (LBM) or body surface area (BSA) was compared with the fixed-dose protocol. Image quality was evaluated based on objective image quality parameters, with a focus on vascular CM attenuation. In the fixed-dose group, 94% of the patients achieved the predefined optimal vascular attenuation, 99% in the body composition-tailored group and LBM group, and 98% in the BSA group. As expected, we observed only minor variations in mean vascular attenuation in normal body composition category patients. Still, our results consistently demonstrated a clear correlation between patient size, CM dose, and vascular attenuation. In paper II, our results showed lower mean vascular attenuation using the fixed-dose protocol compared to a body composition-tailored protocol in muscular and overweight patients. Despite lower CM doses per kg total body weight, the body composition tailored protocol achieved comparable image quality in overweight patients to that of normal category patients, while the higher CM doses in muscular patients, resulted in increased attenuation. In paper III, the highest mean vascular attenuation was observed in the overweight body composition category using both LBM and BSA, while in muscular body composition patients, the highest mean vascular attenuation was achieved using LBM. Importantly, the fixed-dose protocol resulted in the highest degree of outliers, indicating less homogenous image quality. In conclusion, by tailoring CM protocols based on body parameters, more optimized examinations can be achieved, reducing the risk of suboptimal CM use and enhancing overall image quality. This thesis provides new insight into the variations in CM protocols currently used in routine chest CT. Also, the findings from the current studies contribute to a more sustainable use of CM by emphasizing the importance of personalized dosing to improve image quality, ensure consistency, and explore the potential for overall CM reduction in chest CT scans.Bruk av intravenøst kontrastmiddel (KM) er viktig i mange computertomografi (CT)-undersøkelser. Jodholdige kontrastmidler, med sitt høye atomnummer, er spesielt effektive i å attenuere røntgenstråler. Dette resulterer i forbedret visualisering og differensiering av strukturer og vev i kroppen, også ved CT undersøkelser av thorax (brysthulen). Ulike CTundersøkelser krevere varierende doser av KM basert på anatomisk område og klinisk indikasjon. Med den økende variasjonen i pasientstørrelser globalt, har persontilpasset KMdosering blitt stadig viktigere. Derfor er forskning rettet mot optimalisering av KM-doser av stor betydning for å sikre høy bildekvalitet og bærekraftig bruk av ressurser. Det første målet for avhandlingen var å undersøke variasjonen og graden av konsensus i KMprotokoller for CT-undersøkelser av thorax. Studiepopulasjonen bestod av medlemmer fra European Society of Thoracic Imaging (ESTI), alle sykehus i Norge, samt universitetssykehus i Sverige og Danmark. Datainnsamlingen ble utført gjennom en nettbasert undersøkelse (for ESTI medlemmer) og direkte e-postkommunikasjon. Studien ga informasjon om de mest anvendte doseringsprotokollene og variasjoner i forskjellige kontrastmiddelfaktorer ved CT thorax. Resultatene viste at flertallet av respondentene benyttet en fast doseringsstrategi, injeksjonshastighet og skannforsinkelse. Studien fremhevet behovet for persontilpasset KMdosering, samt utvikling av standardiserte protokoller og felles retningslinjer ved CT thorax. Det andre delmålet for avhandlingen var å undersøke variasjonene ved bruk av fire ulike KMdoseringsprotokoller ved CT thorax, med fokus på forskjeller i objektiv bildekvalitet. To randomiserte kontrollerte studier ble gjennomført for å samle data, hvor totalt 364 pasienter ble prospektivt kategorisert basert på kroppssammensetning som normal, muskuløs eller overvektig. I artikkel II ble en KM-protokoll med fast dose sammenlignet med en protokoll basert på total kroppsvekt og kroppssammensetning. I artikkel III ble KM-dose basert på pasientenes individuelle magre kroppsvekt (lean body mass, LBM) eller kroppsoverflate (body surface area, BSA) sammenlignet med den faste KM-dose protokollen. Bildekvaliteten ble evaluert basert på objektive parametere med primært fokus på vaskulær kontrastmiddelattenuasjon. I den faste KM-dose gruppen nådde 94% av pasientene den forhåndsdefinerte vaskulære attenuasjonen, sammenlignet med 99% i gruppene basert på vekt og kroppssammensetning og LBM-gruppen, og 98% i BSA-gruppen. Som forventet observerte vikun små variasjoner i gruppen med normal kroppssammensetning. Likevel viste resultatene våre konsekvent en klar korrelasjon mellom KM-dose, pasientstørrelse og vaskulær attenuasjon. I artikkel II viste resultatene en gjennomsnittlig lavere vaskulær attenuasjon ved bruk av protokollen basert på fast KM-dose sammenlignet med KM-protokollen basert på kroppssammensetning for muskuløse og overvektige pasienter. Til tross for lavere KM-doser per kg kroppsvekt, oppnådde den persontilpassede protokollen sammenlignbar bildekvalitet hos overvektige pasienter som hos pasienter i normal-kategorien, mens muskuløse pasienter i gjennomsnitt fikk høyere KM-doser, noe som resulterte i økt vaskulær attenuasjon. I artikkel III ble den høyeste vaskulære attenuasjonen observert blant overvektige pasienter i både LBM- og BSA-gruppen, mens for pasientene i den muskuløse kroppssammensetningskategorien ble høyest gjennomsnittlig vaskulær attenuasjon oppnådd ved bruk av LBM-protokollen. Et viktig funn var at den faste KM-dose protokollen resulterte i flest pasienter med HU-verdier under det forhåndsdefinerte bildekvalitetskravet, noe som indikerer mindre homogen bildekvalitet. Studien bekrefter at justering av KM-dose i forhold til pasientstørrelse og kroppstype kan bidra til å optimalisere CT-undersøkelser, redusere risikoen for suboptimal bruk av KM og forbedre den generelle bildekvaliteten. Denne avhandlingen gir ny innsikt i variasjonene i KM-protokoller som for tiden benyttes ved CT thorax. Resultatene fra de randomiserte studiene understreker nødvendigheten av å persontilpasse KM-dosene for å forbedre og optimalisere bildekvaliteten, og utforske potensialet for en generell reduksjon av KM ved CT-undersøkelser av thorax
Exploring immune gene expression in the tumor microenvironment of colorectal cancer: Biomarker potential and association with Fusobacterium spp.
No full textColorectal cancer (CRC) remains a global health burden due to late-stage diagnosis and limitations of current screening methods. While colonoscopy remains the gold standard for colorectal cancer detection due to its high sensitivity, its invasive nature and associated patient burden limit widespread compliance. In contrast, fecal immunochemical testing (FIT) is noninvasive, but its limited sensitivity for early-stage lesions and advanced adenomas underscores the need for more accurate non-invasive biomarkers. The primary aim of this PhD project was to explore the potential of immune gene detection in feces as a non-invasive biomarker for colorectal cancer. Additionally, the project aimed to study the association between the immune gene expression and the colorectal cancer-associated bacterium Fusobacterium. In the first study, we profiled immune gene expression in CRC tumors. We analyzed the expression of 579 immune genes using nCounter technology, focusing on differential expression between tumor and adjacent non-tumorous tissue. A total of 202 differentially expressed genes (DEGs) were identified. Tumors consistently overexpressed pro-inflammatory mediators such as CXCL1, CXCL2, CXCL8, IL1B, IL6, and immune modulators like PTGS2 and SPP1. Reverse transcription qPCR (RT-qPCR) confirmed the findings. Furthermore, RTqPCR was performed on additional samples, including biopsies from polyp patients and healthy controls, as well as from multiple tumor sites within the same CRC patients. The results revealed elevated levels of several immune genes in adenomatous polyps, suggesting a role in early tumorigenesis. The second study explored associations between Fusobacterium and molecular alterations, immunological gene expression, and macrophage polarization in CRC tumors. Tumors with high Fusobacterium levels were linked to microsatellite instability (MSI). Analysis of differential immune gene expression, alongside correlation analyses, identified 25 genes associated with high levels of Fusobacterium, including IL6, CXCL8, SPP1, and IDO1. F. animalis was the most prevalent species found in tumor samples from this patient cohort. Although Fusobacterium adhesin protein 2 (fap2) was not transcriptionally elevated in tumor tissues, the total abundance of fap2 in each sample correlated with the expression of the same genes, suggesting that the load of active Fusobacterium cells is related to, and possibly influences, immune gene expression. The third study addressed the detection of immune gene RNA transcripts in stool. We evaluated RNA extraction and RT-PCR protocols, identifying the Norgen Stool RNA kit combined with SuperScript™ III One-Step RT-PCR as optimal. Using this method, we detected significantly higher levels of PTGS2, IL1B, and CXCL8 in fecal samples from CRC patients compared to polyp patients and controls. IL6 and SPP1 had a lower detection rate in fecal samples, but they were primarily restricted to the CRC group. These findings demonstrate that colorectal cancer-associated immune gene expression patterns can be detected in both tumor tissue and stool samples. Furthermore, they underscore the interplay between Fusobacterium colonization and host immune signaling. These insights lay the groundwork for the future development of non-invasive screening biomarkers based on immune-related transcripts and Fusobacterium-associated signatures
Return-to-work for unemployed people with persistent pain: Adapting and piloting a cohort randomised approach, and exploring obstacles and facilitators using in-depth interviews
No full textBackground: Persistent pain is a frequent cause of work disability and welfare benefit payments, posing substantial challenges to the Norwegian welfare system. The return-to-work process for individuals experiencing persistent pain is multifaceted, with limited understanding of the obstacles and facilitators faced by those receiving welfare benefits. An intervention, developed in the UK, targeted unemployed individuals suffering from persistent pain and actively involved them in identifying their individual obstacles to work within a biopsychosocial framework in addition to providing a supported placement. This approach demonstrated a promising 20% return-to-work rate within six-months of follow-up in the UK context. However, it remains uncertain whether this intervention is feasible in the Norwegian context and yield similar results. Aims: 1) To culturally adapt the UK intervention for delivery in Norway, and conduct a national pilot study using a cohort randomised approach; 2) to confirm the feasibility of the adapted intervention prior to conducting a full-scale trial; and 3) to explore the obstacles and facilitators for participants with persistent pain attempting to return-to-work while receiving benefits. Methods: In Paper I, the UK intervention materials were culturally adapted for the Norwegian context through a process that included forward- and back-translation, review and consensus, comprehension testing, and re-designing. A survey was conducted to evaluate the quality, value, acceptability, and clarity of the adapted materials among end-users. In Paper II, a pragmatic cohort randomised controlled approach was used to pilot the adapted intervention. People who were unemployed, who had persistent pain, who were aged between 18 and 64, and who wanted to work, were recruited to an observational cohort study. After baseline measurement, participants were randomly sub-sampled to be offered the intervention, which included individual case management and support, work-familiarisation sessions, and the offer of a six-week part-time work placement. The study assessed recruitment rates and pathways, intervention acceptance rates, data collection feasibility, and the use of video links for work-familiarisation and case manager support. In Paper III, in-depth interviews were conducted using purposive sampling from the cohort, targeting individuals who had either returned to work or had not, based on baseline and six months follow-up data. These interviews were transcribed verbatim and analysed using the Framework method to describe the perceived facilitators and obstacles of returning to work. Results: The intervention material was culturally adapted and translated and found to be of high quality, acceptable, and valued by 45 Norwegian end-users. In the pilot study, 55 participants were included, with 19 being offered the intervention, and eight consenting. Data collection, randomisation, and video-link use were feasible. Challenges included limited recruitment sources, low intervention acceptance rates, and the time-consuming process of identifying and placing participants in work placements. Three participants received a work placement offer, with one completing the placement. Of the 29 participants interviewed, 12 had returned to work, and 17 had not. Key themes that emerged around participants’ experiences of obstacles and facilitators, related to the Norwegian Labour and Welfare Administration, healthcare, psychological, pain, and perceptions of work. Participants viewed the Norwegian Labour and Welfare Administration as a major obstacle to returning to work and improving health, citing a lack of personalised support and care, with an over-emphasis on work ability testing causing fear and distress. The healthcare system was perceived as disjointed, with long waiting times and a tendency to dismiss persistent pain. Key facilitators included fortuitous encounters with supportive and empathic welfare staff and personal attributes like psychological flexibility and determination. Some participants cited ‘luck’ and ‘disability pension’ as facilitators to returning to work. Conclusion: The UK intervention material was able to be adapted for use in Norway. Results from the pilot study suggest that the intervention is feasible for delivery in Norway. Challenges related to low intervention acceptance rates and the process of identifying work placements were addressed before proceeding with the full-scale study. Interviewed participants described significant system and contextual obstacles to return-to-work. An integrated, empathetic, and person-centred pathway within the welfare system may better support individuals with persistent pain returning to work
Developing pre-service teachers’ knowledge about programming in science education : - a TPACK perspective
No full textIn 2020, programming was included in the revised Norwegian science curricula for primary and lower secondary school. This presented the pre-service teacher (PST) education with a problem. Programming had not previously been a part of the school curriculum, so most PSTs would probably have limited knowledge in programming. Also, programming as a part of the science curricula was new, so how to integrate the two would not be obvious. Hence, the PST education would have to provide the PSTs with knowledge of both programming and how it could be integrated into science education. This thesis addresses the issue of how PSTs’ knowledge about programming in science education can be developed in the science teacher education through the following two research questions:
RQ1: What knowledge do PSTs need to integrate programming into science education?
RQ2: How can science teacher education develop PSTs’ knowledge about integrating programming into science education?
This issue was addressed in this thesis using technological and pedagogical content knowledge (TPACK) as a framework for teacher knowledge about programming in science education. The thesis used design-based research as a methodological framework to develop a learning sequence on programmable simulations in science education. The design work was supported by adapting TPACK to programming in science education and developing a questionnaire for measuring it. A survey was conducted to determine the current status of Norwegian PSTs’ TPACK. Multiple data from the field testing of the designed learning sequence were also collected. The qualitative data (e.g., text and observations) were analysed using qualitative deductive content analysis, while quantitative data were analysed using multiple regression analysis. The results from the qualitative and quantitative methods are combined to achieve a more comprehensive picture. The main results of this thesis suggest that PSTs need knowledge in programming and how programming can be integrated with science content. To develop this knowledge, PSTs should be provided with meaningful examples of how programming can be combined with science content (e.g. example of simulation code and how programming can be used to explore science phenomena). Such examples should be combined with scaffolding, for example the use-modify-create approach, to support the development of TPACK for PSTs with limited knowledge of programming and its integration with science content. Crucially, the PSTs should create learning materials and lesson plans to develop their competence in integrating programming into science education
Preparing student teachers for teacher–artist collaboration: A study on aligning the practices of education and art in teacher education
No full textAlthough collaboration with artists is common in the teaching profession, teachers are insufficiently prepared for such collaborations. This article-based thesis investigates how the practices of education and art can be aligned to prepare student teachers for teacher–artist collaboration. Alignment is a useful concept for understanding the relation between teachers and artists who engage with different objectives, knowledge domains and practices in their everyday work. The empirical context is the design of a new course on teacher–artist collaboration in a Norwegian teacher education programme. The Cultural Schoolbag (TCS), a national programme that provides artist visits in schools, serves as a case. Primary data consists of video recordings of participatory design workshops in which participants from the field of education and dance design the new course. Other data consist of artefacts produced in the design process, a survey and reflection notes. Drawing on theoretical underpinnings from sociomaterial theories and social practice theory, I analytically foreground the relations of human and non-human elements of the practices of education and art in sociomaterial arrangements. Based on this foundation, this thesis examines i) how relations between the practices of education and art can be created in teacher education to prepare student teachers for teacher–artist collaboration, ii) what conditions enable the creation of these relations and iii) how these relations can be conceptualised. These and the overall research question are discussed with reference to three articles. The first article provides an in-depth analysis of how the newly developed participatory design method Choreopattern infrastructures a sociomaterial arrangement for aligning participants around a shared matter of concern. Choreopattern uses embodied and aesthetic approaches to design the new course. This article provides an understanding of alignment that involves spatial, mental and emotional alignment and shows how the participants in various ways enact engagement, agency and knowledge. The second article traces the design process of the new course in which student teachers and dance students together create a TCS-dance project. Using materiality and relationality of practice as analytical resources, I identify three patterns of relations that contribute to designing a shared setting between the practices of education and art: convergence, collective enactment and connective segmentation. These patterns indicate that the practices of education and art need to be aligned in various ways in teacher education. The article also highlights the role of materiality in the design process. The third article is a conceptual contribution to what skills student teachers need to acquire to engage in short-term artist visits in schools, which are characterised by the ‘unknown’. I argue that students need to learn to attune to the landscape of affordances in artist visits and direct their attention to particular affordances in that landscape. Teacher education can scaffold a landscape of affordance so that student teachers can develop those skills. Across the articles, the findings show how sociomaterial arrangements can be designed by creating relations between the human and non-human elements of the professions of education and art. I further develop the conceptual potential of alignment in terms of directedness, connectedness and positionality to capture qualities and features of the relation between the practices of education and art. From this perspective, the preparation of student teachers for teacher–artist collaboration is not so much a question of empowerment and levelling out asymmetries but of designing sociomaterial arrangements where the resources of the practices of education and art are brought into alignment. Throughout the discussion, I have highlighted several implications for teacher education, teacher–artist collaboration and research.Lærer-kunstner-samarbeid er blitt vanlig i skolen, men lærere er i liten grad forberedt på slike samarbeid. Denne artikkelbaserte avhandlingen undersøker hvordan lærerutdanningene kan forberede lærerstudentene på samarbeid med kunstnere gjennom å skape forbindelser mellom utdannings- og kunstpraksiser. Det engelske begrepet aligment brukes for å forstå forholdet mellom lærere og kunstnere som i sitt daglige arbeid jobber med ulike mål, kunnskapsdomener og praksiser. Den empiriske konteksten er arbeidet med designet av et nytt kurs i lærerutdanningen som skal forberede studentene på kommende lærer-kunstnersamarbeid. Den Kulturelle Skolesekken (DKS), et norsk program som tilrettelegger for kunstbesøk i skolen, brukes som case. Primærdata består av videoopptak av workshops hvor deltakere fra utdanningsfeltet og kunstfeltet utformer dette kurset. I tillegg brukes artefakter produsert i designprosessen, en spørreundersøkelse og refleksjonsnotater. Med utgangspunkt i sosiomaterielle teorier og sosial praksisteori, setter jeg analytisk fokus på relasjonene mellom menneskelige og ikke-menneskelige elementer av utdannings- og kunstpraksis i sosiomaterielle konstellasjoner (engelsk: sociomaterial arrangements). Med dette som utgangspunkt, undersøker jeg følgende spørsmål: i) Hvordan kan relasjoner mellom utdannings- og kunstpraksis skapes i lærerutdanningen for å forberede lærerstudenter på lærer-kunstnersamarbeid? ii) Hvilke forhold muliggjør relasjoner mellom utdannings- og kunstpraksis i lærerutdanningen? iii) Hvordan kan relasjonene konseptualiseres? Forskningsspørsmålene diskuteres på grunnlag av tre artikler. Den første artikkelen undersøker hvordan en nyutviklet designmetode kalt Choreopattern kan brukes i kursutvikling innen lærerutdanningen med sikte på å tilrettelegge for samarbeid på tvers av profesjoner. Choreopattern består av flere stasjoner som deltakere beveger seg mellom, og det brukes kropslige og estetiske tilnærmiger i designprosessen.Ved bruk av koreografi som teori, gir artikkelen et bidrag til en forståelse av alignment som involverer romlige, mentale og emosjonelle aspekt og viser hvordan deltakerne på ulike måter viser engasjement, agency og kunnskap. I den andre artikkelen følger jeg designprosessen hvor deltakere fra utdanningsfeltet og kunstfeltet utformer kurset. Som del av dette kurset skal lærerstudentene samarbeide med dansekunststudenter om å lage et nytt DKS-prosjekt som de sammen skal implementere som del av lærerstudentenes praksis i skolen. Derfor skal det skapes en felles setting for disse to studentgrupppene. Ved å bruke materialitet og relasjonalitet som analytiske ressurser, identifiserte jeg tre mønstre i hvordan forbindelser ble skapt mellom de to praksisene i lærerutdanningen: konvergens, kollektiv gjennomføring og bindende segmentering. Utoverer det belyser artikkelen materialitetens rolle i designprosessen. Den tredje artikkelen bidrar konseptuelt til å identifisere hvilke ferdigheter lærerstudenter bør utvikle for å kunne delta i lærer-kunstner-samarbeid skolen som fremtidige yrkesutøvere. Her setter jeg søkelys på hvordan lærere kan dra nytte av kunstnerbesøk i skolen som er preget av det \u27ukjente\u27. Jeg undersøker lærerstudentens posisjonalitet og orientering mot de nye sosiomaterielle omgivelsene som oppstår gjennom kunstnerbesøk. Jeg argumenterer for at studentene bør lære å kropslig rette seg (attune) mot handlingsmulighetene (affordances) som oppstår når kunstnere besøker skolen. For at lærerstudentene skal utvikle slike ferdigheter, kan lærerutdanningen skape en sosiomaterial omgivelse som ligner lærer-kunstner samarbeid. På tvers av artiklene viser funnene hvordan sosiomaterielle ordninger kan utformes ved å skape relasjoner mellom de menneskelige og ikke-menneskelige elementene i utdannings- og kunstpraksis. Jeg videreutvikler det konseptuelle potensialet til alignment i form av rettethet, tilknytning og posisjonalitet (directedness, connectedness, positionality) for å fange opp kvaliteter og trekk ved forholdet mellom undervisnings- og kunstpraksis. Fra dette perspektivet handler ikke forberedelsen av lærerstudenter for lærer-kunstner-samarbeid om å gi makt eller utjevne asymmetrier, men om å skape en sosiomateriell ordning der ressursene fra både utdannings- og kunstpraksis bringes i samsvar. Videre diskuterer avhandlingen hvordan materialitet og kroppsliggjorte møter kan muliggjøre forbindelser mellom praksisene. I diskusjonen fremhever jeg en rekke implikasjoner for lærerutdanning, lærer-kunstner-samarbeid og videre forskning
Understanding the mediating role of operational steering information flows on work autonomy in public sector organizations
No full textThis thesis examines how operational steering information flows – flows of information about directives that mandate public service delivery and their application - mediate work autonomy of employees at lower hierarchical levels in public sector organizations. Public services concern all of us. They are delivered according to national or local authorized directives, which are often deliberately vaguely formulated to allow for local adaptations. Employees who deliver these services adapt directives to their specific local situations. Even though these employees are often remotely located from their managers and colleagues, they need to autonomously carry out their work and deliver public services that are aligned with a shared understanding of how to apply directives. This understanding is negotiated between managers and employees, as well as among employees themselves. The primary research aim of this thesis is to explore how flows of operational steering information convey this critical information and enact autonomous and compliant public service delivery. The three articles in this thesis together explore the ways in which flows of operational steering information circulate within public sector organizations and connect employees, fostering a shared understanding of how to apply directives. This, in turn, enables them to autonomously carry out their work. The findings indicate that operational steering information flows have the action-enabling capability, providing employees with useful information to support autonomous and compliant delivery of public services. The combinations and particularly intersections of vertical and horizontal operational steering information flows enable employees to access, negotiate and legitimize a shared understanding of how to apply directives in their local situations. Moreover, the findings demonstrate that operational steering information flows consist of fixed and flexible gatekeeping structures. These structures encompass fixed, pre-defined arrangements of information sources and channels and flexible, varying arrangements of information sources and channels. The interplay between the fixed and flexible gatekeeping structures within operational steering information flows, and these flows\u27 action enabling capabilities, shapes the work autonomy of public sector employees. This study is part of a larger interdisciplinary project titled "Improving trust-based management in Nordic urban governance and management education" (ManagementTRUST). This project evaluated the implementation of trust-based management in the City of Oslo. This management model relies on managers trusting and encouraging their subordinates to autonomously conduct their work which assumes that employees know how to apply directives. This, in turn, emphasises the role of operational steering information flows, providing an interesting context for studying these flows. Data was collected through survey, semi-structured interviews, and non-participant observations. The theoretical contribution of this thesis lies in its novel conceptualizations of operational steering information and operational steering information flows as part of the connecting information infrastructure in the fields of information behaviour and information management. Moreover, this thesis contributes to public administration literature by delineating how operational steering information flows facilitate the negotiation of a shared understanding of appropriate conduct among employees. Furthermore, this thesis adds to the trust-based management literature by elucidating that operational steering information flows mediate work autonomy, thereby supporting implementation of trust-based management. In addition, this thesis provides practical insights into how directives are adapted and applied in public sector organizations, as well as how policy implementations are carried out. Managers in public sector organizations, as well as those responsible for internal communications, may find valuable insights in this study for information management and trust development initiatives in their contexts.Denne avhandlingen tar for seg hvordan flyter av operasjonell styringsinformasjon - informasjon om direktiver som beskriver og fastsetter offentlige tjenester og deres anvendelse - påvirker selvbestemmelse for ansatte på lavere hierarkiske nivåer i offentlige organisasjoner. Offentlige tjenester angår oss alle. Disse tjenestene leveres i henhold til nasjonale eller lokale autoriserte direktiver, som ofte er bevisst formulert vagt for å muliggjøre lokale tilpasninger. Ansatte som leverer disse tjenestene, tilpasser direktivene til deres spesifikke lokale kontekster. Selv om disse ansatte ofte jobber på avstand fra sine ledere og kolleger, må de utføre sitt arbeid og levere offentlige tjenester i samsvar med en felles forståelse av hvordan direktivene skal anvendes. Denne forståelsen forhandles kontinuerlig mellom ledere og ansatte, så vel som mellom ansatte selv. Avhandlingens overordnet forskningsspørsmål er hvordan flyter av operasjonell styringsinformasjon støtter ansatte i å levere offentlige tjenester i samsvar med en felles forståelse av hvordan direktivene skal anvendes. De tre artiklene i denne avhandlingen utforsker hvordan flyter av operasjonell styringsinformasjon sirkulerer innen offentlige organisasjoner og hvordan disse informasjonsflytene muliggjør autonomt arbeid for ansatte. Funnene viser at flyter av operasjonell styringsinformasjon har en «handlingskapabilitet », som er en evne til å formidle nyttig informasjon som støtter ansatte i å utføre sin jobb i samsvar med felles forståelse om hvordan man skal anvende direktiver. Kombinasjoner, og spesielt krysningspunkter, av vertikale og horisontale operasjonelle styringsinformasjonsflyter gir ansatte tilgang til og mulighet til å forhandle denne felles forståelsen. I tillegg viser funnene at flyter av operasjonell styringsinformasjon består av faste og fleksible «gatekeeping» strukturer. Disse strukturene inneholder faste, forhåndsdefinerte sett av informasjonskilder og informasjonskanaler, og fleksible, varierende sett av disse. Når disse er linket med «handlings-kapabilitet», bidrar flytene av operasjonell styringsinformasjon til å støtte og fremme selvbestemmelse. Denne studien er en del av et tverrfaglig prosjekt kalt "Forbedring av tillitsbasert ledelse i nordisk urban styring og ledelsesutdanning" (ManagementTRUST). Dette prosjektet evaluerte implementeringen av tillitsbasert ledelse i Oslo kommune. Denne ledelsesmodellen baserer seg på at ledere stoler på og oppmuntrer sine ansatte til å utføre arbeidet sitt mer autonomt. Forutsetningen for dette er at ansatte vet hvordan man skal anvende direktiver i spesifikke situasjoner, noe som understreker rollen til flyter av operasjonell styringsinformasjon. Dette gir en interessant kontekst for å studere flyter av denne kritiske informasjonen. Data ble samlet inn gjennom spørreundersøkelse, semi-strukturerte intervjuer og ikke-deltakende observasjoner
Flexible and individually tailored services - with the trust model as context
No full textThis thesis draws attention to home-based healthcare services and the trust model as a new means of structuring these services into interdisciplinary teams; it also discusses the involvement of next of kin in the process of striving to provide flexible and individually tailored healthcare services. The changing demographics both nationally and internationally, particularly the increase in the population of older adults, necessitates a restructuring of primary healthcare services worldwide. Norwegian health policies have prompted a need for innovative thinking and one solution that has been adopted is the trust model. This model aims to increase frontline workers’ motivation, service users’ satisfaction, and public trust in home-based healthcare; improve professionalism; and enhance the quality of healthcare by granting professional autonomy and placing trust in frontline workers. The model encourages a shift from a silo-based structure of professions or shared tasks and responsibility to smaller interdisciplinary self-managed teams with the case manager as an equal member. The trust model challenges the typical sectorial division of home-based healthcare services in Norway. The model’s intention is to enable a rapid response to service users’ fluctuating needs, bypassing time-consuming bureaucratic procedures. The trust model places trust in the professional competence and experience of frontline workers who interact directly with service users and their next of kin, thereby improving the flexibility and individual tailoring of healthcare services. This thesis adopts an explorative, interpretive qualitative approach based on a constructivist epistemology and presents four articles. The first article discusses the needs-led research process that was conducted when devising the research question for this thesis. The process was inspired by James Lind Alliance (JLA) and other involved representatives from the homebased healthcare service, service users, next of kin, and other stakeholders within the field. Between March 2021 and April 2023, empirical data were collected through observations of meetings in the context of home-based healthcare, individual- and focus-group interviews with frontline workers, and individual interviews with next of kin within a large municipality in Norway. Thematic analysis was used to systematise and interpret patterns across the data. The theory of Street-level bureaucracy, inspired by Lipsky, combined with previous research were used in the discussions. The results reveal that aiming for flexible and individually tailored services through the structure of home-based services described within the trust model is complex and intricate. The previous work frames, such as purchaser-provider model and other organisational frames, limited the frontline workers’ professional autonomy to provide flexible and individually tailored services. Furthermore, being separated from peers of professions or those related to tasks and responsibilities resulted in a need for dual belonging for the frontline workers. In order to exploit the professional competence or knowledge for specific tasks and responsibilities, the frontline workers emphasise the importance of not only being organised into an interdisciplinary team but simultaneously also maintaining a belonging to their peers. Lastly, the trust model points to the involvement of service users and next of kin as a necessary task in the service tailoring. This thesis indicates that the involvement process has numerous facets; however, unspoken expectations and a wish for situational partnership appear to be important challenges. In summary, this thesis argues that the trust model’s aim of creating flexible and individually tailored services meets barriers regarding the structures that frame the frontline workers’ possibilities to fully enact the professional autonomy and discretion they are given. It is recommended that policymakers, managers, and employees within home-based health services keep these results in mind and incorporate them into future planning of new solutions, altered work methods, or restructuring of home-based health services.Denne avhandlingen retter oppmerksomheten mot tillitsmodellen, som er en ny måte å strukturere hjemmebaserte helsetjenester på gjennom opprettelse av tverrfaglige geografiske team og involvering av brukere og deres pårørende. Basert på blant annet den demografiske utviklingen internasjonalt og nasjonalt fremhever helsepolitiske føringer et behov for blant annet nyskapende tenkning og omstrukturering av helsetjenestene. Kommuner i Norge har valgt ulike tilnærminger til disse anbefalingene, hvor tillitsmodellen er ett alternativ. I tillitsmodellen beskrives tillit som en strategi og arbeidsform med formål om å skape bedre tjenester til innbyggerne og bedre samhandling mellom kommunen og innbyggerne. Modellen legger opp til en nedtoning av bestiller-utfører-modellens skille mellom tildelingskontor og utøvende helsepersonell, og oppfordrer til organisering av tverrfaglige avdelinger framfor profesjonsbaserte avdelinger. Intensjonen er mindre, selvstyrte tverrfaglige team hvor de ansatte, sammen med brukerne og deres pårørende, skal forme tjenestene brukerne har behov for, beslutte vedtakstid og omfang av tjenestene. Det handler om involvering av tjenestemottakere og pårørende i beslutninger som angår dem, og det handler om medarbeidere som får økt tillit til å gjøre faglige vurderinger av behov for tjenester og justere disse ved endret helsetilstand. Målet er blant annet å skape fleksible og individuelt tilpassede tjenester, og avhandlingen søker å undersøke spørsmålet om hvordan tillitsmodellen er med på å muliggjøre denne skreddersømmen av hjemmebaserte helsetjenester. Avhandlingen er basert på kvalitative data, en fortolkende tilnærming, med utgangspunkt i en konstruktivistisk kunnskapsforståelse. Fire artikler presenteres i avhandlingen. Den første beskriver behovsidentifiseringsprosessen som ble gjennomført for å utarbeide relevante forskningsspørsmål. Prosessen var inspirert av James Lind Alliance og involverte representanter fra den hjemmebaserte helsetjenesten, tjenestebrukere, pårørende, og andre interessenter innen feltet. De tre andre artiklene baserer seg på empiriske data samlet inn fra mars 2021 til april 2023, gjennom observasjoner av møter innen hjemmebaserte helsetjenester, individuelle- og fokusgruppeintervjuer med ansatte i hjemmebaserte helsetjenester, og individuelle intervjuer med pårørende. Studien er gjennomført i en stor kommune i Norge. Tematisk analyse ble brukt til å systematisere og tolke mønstre på tvers av datamaterialet. Bakkebyråkrati (Street-level bureaucracy), inspirert av Lipsky, er benyttet som teoretisk perspektiv, sammen med tidligere forskning for å diskutere funnene. Funnene indikerer at arbeidet med å skape fleksible og individuelt tilpassede tjenester gjennom en ny strukturering av hjemmebaserte helsetjenester som beskrevet i tillitsmodellen er komplekst og sammensatt. Ved å strukturere førstelinje-arbeiderne inn i tverrfaglige team uten å endre rammene rundt blir det nødvendig for de ansatte å balansere rammene som følger bestiller-utfører-modellen opp mot tillitsmodellens intensjon, og deres eget faglige ansvar inn i det daglige arbeid med brukerne og deres pårørende. I spenningsrommet oppstår det noen paradokser for de ansatte i det de skal benytte det faglige handlingsrommet tillitsmodellen tilbyr, hvilket igjen medfører at det å tilby fleksible og individuelt tilpassede tjenester blir utfordrende. Videre viser funnene at det å være adskilt fra kolleger innen samme profesjon eller de som innehar samme oppgaver og/eller ansvar, resulterer i et behov for dobbel tilhørighet. For å utnytte den profesjonelle og faglige kompetansen påpekes viktigheten av ikke bare å være organisert i et tverrfaglig team, men samtidig også opprettholde en tilhørighet til deres profesjonelle og faglige miljø. Tillitsmodellen peker på involvering av brukere og pårørende som nødvendig for individuell tilpasning av tjenestene. Funnene i denne avhandlingen indikerer at involveringsprosessen er mangefasettert, men uuttalte forventninger og ønske om situasjonsavhengig involvering ser ut til å være hovedutfordringene, noe som hindrer samskapning av tjenestene. Oppsummert argumenterer denne avhandlingen for at tillitsmodellens mål om å skape fleksible og individuelt tilpassede tjenester møter barrierer med tanke på strukturene som begrenser de ansattes muligheter til fullt ut å utøve det faglige handlingsrommet de er gitt. Det anbefales at politikere, ledere og ansatte innen hjemmebaserte helsetjenester er oppmerksomme på, og tar med disse resultatene i videre planlegging av nye løsninger, endrede arbeidsmetoder eller omstrukturering av hjemmebaserte helsetjenester
Flexible and individually tailored homebased healthcare services – with the trust model as context
No full textThis thesis draws attention to home-based healthcare services and the trust model as a new means of structuring these services into interdisciplinary teams; it also discusses the involvement of next of kin in the process of striving to provide flexible and individually tailored healthcare services. The changing demographics both nationally and internationally, particularly the increase in the population of older adults, necessitates a restructuring of primary healthcare services worldwide. Norwegian health policies have prompted a need for innovative thinking and one solution that has been adopted is the trust model. This model aims to increase frontline workers’ motivation, service users’ satisfaction, and public trust in home-based healthcare; improve professionalism; and enhance the quality of healthcare by granting professional autonomy and placing trust in frontline workers. The model encourages a shift from a silo-based structure of professions or shared tasks and responsibility to smaller interdisciplinary self-managed teams with the case manager as an equal member. The trust model challenges the typical sectorial division of home-based healthcare services in Norway. The model’s intention is to enable a rapid response to service users’ fluctuating needs, bypassing time-consuming bureaucratic procedures. The trust model places trust in the professional competence and experience of frontline workers who interact directly with service users and their next of kin, thereby improving the flexibility and individual tailoring of healthcare services. This thesis adopts an explorative, interpretive qualitative approach based on a constructivist epistemology and presents four articles. The first article discusses the needs-led research process that was conducted when devising the research question for this thesis. The process was inspired by James Lind Alliance (JLA) and other involved representatives from the homebased healthcare service, service users, next of kin, and other stakeholders within the field. Between March 2021 and April 2023, empirical data were collected through observations of meetings in the context of home-based healthcare, individual- and focus-group interviews with frontline workers, and individual interviews with next of kin within a large municipality in Norway. Thematic analysis was used to systematise and interpret patterns across the data. The theory of Street-level bureaucracy, inspired by Lipsky, combined with previous research were used in the discussions. The results reveal that aiming for flexible and individually tailored services through the structure of home-based services described within the trust model is complex and intricate. The previous work frames, such as purchaser-provider model and other organisational frames, limited the frontline workers’ professional autonomy to provide flexible and individually tailored services. Furthermore, being separated from peers of professions or those related to tasks and responsibilities resulted in a need for dual belonging for the frontline workers. In order to exploit the professional competence or knowledge for specific tasks and responsibilities, the frontline workers emphasise the importance of not only being organised into an interdisciplinary team but simultaneously also maintaining a belonging to their peers. Lastly, the trust model points to the involvement of service users and next of kin as a necessary task in the service tailoring. This thesis indicates that the involvement process has numerous facets; however, unspoken expectations and a wish for situational partnership appear to be important challenges. In summary, this thesis argues that the trust model’s aim of creating flexible and individually tailored services meets barriers regarding the structures that frame the frontline workers’ possibilities to fully enact the professional autonomy and discretion they are given. It is recommended that policymakers, managers, and employees within home-based health services keep these results in mind and incorporate them into future planning of new solutions, altered work methods, or restructuring of home-based health services.Denne avhandlingen retter oppmerksomheten mot tillitsmodellen, som er en ny måte å strukturere hjemmebaserte helsetjenester på gjennom opprettelse av tverrfaglige geografiske team og involvering av brukere og deres pårørende. Basert på blant annet den demografiske utviklingen internasjonalt og nasjonalt fremhever helsepolitiske føringer et behov for blant annet nyskapende tenkning og omstrukturering av helsetjenestene. Kommuner i Norge har valgt ulike tilnærminger til disse anbefalingene, hvor tillitsmodellen er ett alternativ. I tillitsmodellen beskrives tillit som en strategi og arbeidsform med formål om å skape bedre tjenester til innbyggerne og bedre samhandling mellom kommunen og innbyggerne. Modellen legger opp til en nedtoning av bestiller-utfører-modellens skille mellom tildelingskontor og utøvende helsepersonell, og oppfordrer til organisering av tverrfaglige avdelinger framfor profesjonsbaserte avdelinger. Intensjonen er mindre, selvstyrte tverrfaglige team hvor de ansatte, sammen med brukerne og deres pårørende, skal forme tjenestene brukerne har behov for, beslutte vedtakstid og omfang av tjenestene. Det handler om involvering av tjenestemottakere og pårørende i beslutninger som angår dem, og det handler om medarbeidere som får økt tillit til å gjøre faglige vurderinger av behov for tjenester og justere disse ved endret helsetilstand. Målet er blant annet å skape fleksible og individuelt tilpassede tjenester, og avhandlingen søker å undersøke spørsmålet om hvordan tillitsmodellen er med på å muliggjøre denne skreddersømmen av hjemmebaserte helsetjenester. Avhandlingen er basert på kvalitative data, en fortolkende tilnærming, med utgangspunkt i en konstruktivistisk kunnskapsforståelse. Fire artikler presenteres i avhandlingen. Den første beskriver behovsidentifiseringsprosessen som ble gjennomført for å utarbeide relevante forskningsspørsmål. Prosessen var inspirert av James Lind Alliance og involverte representanter fra den hjemmebaserte helsetjenesten, tjenestebrukere, pårørende, og andre interessenter innen feltet. De tre andre artiklene baserer seg på empiriske data samlet inn fra mars 2021 til april 2023, gjennom observasjoner av møter innen hjemmebaserte helsetjenester, individuelle- og fokusgruppeintervjuer med ansatte i hjemmebaserte helsetjenester, og individuelle intervjuer med pårørende. Studien er gjennomført i en stor kommune i Norge. Tematisk analyse ble brukt til å systematisere og tolke mønstre på tvers av datamaterialet. Bakkebyråkrati (Street-level bureaucracy), inspirert av Lipsky, er benyttet som teoretisk perspektiv, sammen med tidligere forskning for å diskutere funnene. Funnene indikerer at arbeidet med å skape fleksible og individuelt tilpassede tjenester gjennom en ny strukturering av hjemmebaserte helsetjenester som beskrevet i tillitsmodellen er komplekst og sammensatt. Ved å strukturere førstelinje-arbeiderne inn i tverrfaglige team uten å endre rammene rundt blir det nødvendig for de ansatte å balansere rammene som følger bestiller-utfører-modellen opp mot tillitsmodellens intensjon, og deres eget faglige ansvar inn i det daglige arbeid med brukerne og deres pårørende. I spenningsrommet oppstår det noen paradokser for de ansatte i det de skal benytte det faglige handlingsrommet tillitsmodellen tilbyr, hvilket igjen medfører at det å tilby fleksible og individuelt tilpassede tjenester blir utfordrende. Videre viser funnene at det å være adskilt fra kolleger innen samme profesjon eller de som innehar samme oppgaver og/eller ansvar, resulterer i et behov for dobbel tilhørighet. For å utnytte den profesjonelle og faglige kompetansen påpekes viktigheten av ikke bare å være organisert i et tverrfaglig team, men samtidig også opprettholde en tilhørighet til deres profesjonelle og faglige miljø. Tillitsmodellen peker på involvering av brukere og pårørende som nødvendig for individuell tilpasning av tjenestene. Funnene i denne avhandlingen indikerer at involveringsprosessen er mangefasettert, men uuttalte forventninger og ønske om situasjonsavhengig involvering ser ut til å være hovedutfordringene, noe som hindrer samskapning av tjenestene. Oppsummert argumenterer denne avhandlingen for at tillitsmodellens mål om å skape fleksible og individuelt tilpassede tjenester møter barrierer med tanke på strukturene som begrenser de ansattes muligheter til fullt ut å utøve det faglige handlingsrommet de er gitt. Det anbefales at politikere, ledere og ansatte innen hjemmebaserte helsetjenester er oppmerksomme på, og tar med disse resultatene i videre planlegging av nye løsninger, endrede arbeidsmetoder eller omstrukturering av hjemmebaserte helsetjenester