Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA): Skriftserien / Oslo and Akershus University College of Applied Sciences
Not a member yet
519 research outputs found
Sort by
Between patient participation and healthcare standardization: The ordering of work in managing hand osteoarthritis
No full textIn this dissertation, I have explored the ordering of healthcare work in managing and coping with chronic illness, hand osteoarthritis, at the intersection of patient participation and healthcare standardization. The rising burden from chronic illness calls for new models of care. Care pathways and task shifting strategies are considered relevant responses in developing sustainable healthcare. These new healthcare models, when implemented, contribute to blurring the boundaries between patients and health professional in responding to chronic illness. Transforming working relationships between patients and health professionals from that of cure-and caregiving to partnering and co-creation alters actor positioning and responsibilities, and subsequently, decision-making. Healthcare standardization in tandem with stronger calls for patient participation also contributes to the shaping of healthcare working processes. Consequently, the boundaries between who should do what, when, where, how, and with what knowledge and skills become increasingly flexible as more responsibilities are shifted from health professionals and healthcare institutions to the chronically ill at home. Although healthcare work has been explored and understood from various academic disciplines, positions, and perspectives, the focus on healthcare organizations or healthcare professions often excludes patients from the activities that are involved in the healthcare working processes. At the same time, the literature on the work of patients highlights patient efforts in managing chronic illness. However, exploring the work of patients in combination with the work of health professionals and how those healthcare practices are shaped by patient participation and healthcare standardization, has been less explicitly studied. Against that backdrop, and in conceptualizing work as actions of patients and health professionals in negotiating order and change in the hospital, combined with activities involved in coping with a chronic hand condition at home, this dissertation explores the ordering of work in coping with and managing chronic illness. The dissertation is based on interviews with patients and health professionals, and observations in clinical consultations in two Norwegian hospitals specializing in rheumatology. The results presented in this dissertation are threefold. First, taken-for-granted ideas regarding hand osteoarthritis as ordinary and expected with age shape patient actions. Prior to, during and after clinical encounters, they make efforts to cope with, prioritize, and self-manage a chronic illness that does not warrant healthcare attention. The unacknowledged characteristics of patient work render it invisible despite considerable efforts in everyday life and illustrates how the interconnectedness of patient and health professional working processes are underpinned by negotiations, power, and dependency, which not only shape decision-making but also contribute to keeping the work of patients out of sight. Nonetheless, this articulation work of patients in managing chronic illness contributes substantially to seamless and coherent healthcare. Second, hospital working processes are shaped by a hierarchical ordering that impacts negotiations and decision-making. The diagnostic organization of tasks preserves rheumatologist authority and control over the direction of the trajectory, which in turn sets in motion the work of occupational therapists who enhance their responsibilities through evidence-based recommendations in rheumatology. In this process, occupational therapists align their clinical tasks with the tasks of rheumatologists, which contributes to establishing the necessary congruence to keep the trajectory on course. Although this work is central, the tinkering of occupational therapists is often taken for granted. Third, knowledge about hand OA was constructed from various sources of knowledge that were brought into consultations through a polyphony of ideas to make sense of chronic illness. Reaching new understandings conjointly serves as a catalyst for the activation of subsequent tasks when power is shared to make decisions that are understandable and acceptable to both patients and health professionals. In this process, health professionals use standards as tools rather than rigidly following pre-planned protocols and pathways, which enables the bringing together of relevant tasks into working arrangements. Similarly, in trusting health professionals to set the agenda, patients articulate work and bring tasks together when they make efforts to connect their own lifeworld with the healthcare world of standards. These working processes that are made into being through interaction, highlight the centrality of managing tensions and show how the work that is enacted along the illness trajectory is a complex process of negotiation where the actors depend on each other in ameliorating discontinuous elements to construct a coherent whole. These efforts of patients and health professionals in maneuvering the space between patient participation and healthcare standardization are not tasks that are formalized and assigned to particular actors. On the contrary, they are taken for granted by all stakeholders. Consequently, articulation work gets secondary value rather than being acknowledged as the supra-type of work that enables other work to function and get things accomplished in locally negotiated orders. In this everchanging healthcare environment, it is not just about preparing health systems and health professionals for the major ongoing shift in managing chronic illness through the restructuring of healthcare systems. Equally important is ensuring that patients are adequately equipped to cope with and manage their chronic conditions at home.Denne avhandlingen utforsker organiseringen av helsearbeid i håndteringen av håndartrose i skjæringspunktet mellom pasienters deltakelse og helsetjenestens standardisering. Med økende sykdomsbyrde fra kronisk sykdom etterspørres nye måter å organisere helsetjenesten på. Pakkeforløp og oppgavedeling ansees som relevante strategier for mer bærekraftige helsetjenester. Dagens helsetjenester påvirkes også i stigende grad av standardiseringsprosesser sammen med økende krav om aktiv deltakelse fra pasienter. Samtidig endres forholdet mellom pasienter og helsepersonell når samarbeidet går fra å kurere sykdom og gi omsorg til å omhandle partnerskap og samskaping. Slike forandringer har betydning for aktørenes posisjonering og ansvarsområder når beslutninger skal tas rundt håndteringen av kronisk sykdom. Som en følge blir grensene for hvem som skal gjøre hva, når, hvor, hvordan og med hvilken kunnskap og ferdigheter stadig mer usikre og flytende når ansvar skiftes fra helseinstitusjoner og helsepersonell til kroniske syke hjemme. Arbeidsprosesser i helsetjenestene har blitt utforsket og forstått fra ulike fagdisipliner, posisjoner og perspektiver. Et særlig fokus på helseorganisasjoner og helseprofesjoner har ofte utelatt pasienter fra de aktivitetene som er involvert i arbeidsprosesser. Samtidig fokuserer litteraturen om pasienters arbeid på pasientens egeninnsats i håndteringen av kronisk sykdom. Imidlertid har det vært mindre fokus på hvordan pasienters og helsepersonells arbeid er sammenvevd og hvordan disse felles arbeidsprosessene formes av forventninger om pasienters deltakelse og standardisering av helsetjenester. Mot denne bakgrunnen utforsker denne avhandlingen forholdet mellom pasientdeltakelse og standardisering av helsetjenester i organiseringen av arbeidet med å håndtere kronisk sykdom. Avhandlingen er basert på intervjuer med pasienter og helsepersonell, samt observasjoner i kliniske konsultasjoner ved to norske sykehus spesialisert innen revmatologi. Ved å konseptualisere arbeid som handlinger fra pasienter og helsepersonell i forhandlinger om orden og endring på sykehuset, kombinert med aktiviteter knyttet til håndtering av en kronisk sykdom, søker denne avhandlingen å forstå noe av kompleksiteten som moderne helsearbeidsprosesser innebærer. Resultatene presentert i denne avhandlingen er tredelt. For det første formes pasienters handlinger før, under og etter kliniske konsultasjoner av tatt-for-gitt-ideer om håndartrose som noe som er vanlig og forventet med alderen. Dette gjør pasientens arbeid usynlig til tross for betydelige anstrengelser i dagliglivet, og illustrerer hvordan samspillet mellom pasienters og helsepersonells arbeid er forankret i forhandlinger, makt og avhengighet, som ikke bare påvirker beslutningstaking, men også bidrar til å holde pasientenes arbeid uten a syne. Likevel bidrar arbeidet som pasientene gjør med å håndtere kronisk sykdom i betydelig grad til å forbedre sammenhengen mellom de ulike oppgavene og aktørene gjennom sykdomsforløpet. For det andre er sykehusets arbeidsprosesser formet av en hierarkisk orden som påvirker forhandlinger og beslutningstaking. Den diagnostiske organiseringen av oppgaver bevarer revmatologens autoritet og kontroll over retningen på sykdomsforløpet, noe som setter i gang arbeidet til ergoterapeuter som øker sitt ansvar gjennom evidensbaserte anbefalinger innen revmatologi. I denne konteksten tilpasser ergoterapeuter egne terapeutiske oppgaver til revmatologenes medisinske oppgaver, noe som bidrar til å etablere den nødvendige sammenhengen for å holde behandlingsforløpet på rett kurs. Selv om dette arbeidet er sentralt, blir ofte ergoterapeutenes tilpasninger tatt for gitt. For det tredje er kunnskap om håndartrose konstruert fra ulike kunnskapskilder som bringes inn i konsultasjoner gjennom en polyfoni av ideer for å forstå kronisk sykdom. Det å nå nye forståelser i fellesskap fungerer som en katalysator for aktivering av påfølgende oppgaver når makt deles for å ta beslutninger som er forståelige og akseptable for både pasienter og helsepersonell. I denne prosessen bruker helsepersonell standarder som verktøy i stedet for å følge dem fullt ut, noe som gjør det mulig å samle relevante oppgaver til fungerende arbeidsprosesser. På samme måte og ved å stole på helsepersonell som setter dagsordenen, artikulerer pasienter arbeid og bringer oppgaver sammen når de gjør anstrengelser for å koble sin egen livsverden med helsetjenestens verden av standarder. Slike arbeidsprosesser som blir til gjennom samhandling, understreker viktigheten av å håndtere spenninger og viser hvordan arbeidet som blir utført gjennom sykdomsforløpet er en kompleks forhandlingsprosess der aktørene er avhengige av hverandre for å utjevne ujevnheter og konstruere en sammenhengende helhet. Dette sammenføyningsarbeidet fra pasienter og helsepersonell i å manøvrere mellom pasientdeltakelse og standardisering av helsetjenester er ikke oppgaver som er formalisert og tildelt bestemte aktører. Tvert imot blir de tatt for gitt av alle interessenter. Som en følge, får dette artikulasjonsarbeidet sekundær verdi i stedet for å bli anerkjent og opphevet som overordnet arbeid som muliggjør annet arbeid og gir resultater når pasienter og helsepersonell forhandler i lokale situasjoner. I en helsetjeneste i stadig forandring handler det ikke bare om å forberede helsesystemer og helsepersonell på den store pågående endringen i håndtering av kroniske sykdommer. Like viktig er det å sikre at pasienter er tilstrekkelig rustet til å håndtere sin kroniske sykdom i eget hjemmemiljø
Pedagogies of embodiment: - Exploring pupils’ embodied experiences in physical education
No full textThis thesis explores pupils’ embodied experiences in school physical education, aiming to inform and develop pedagogies of embodiment in physical education. The overarching research question guiding the study is: What characterizes pupils’ embodied experiences in physical education, and how can these experiences contribute to pedagogies of embodiment? I have conducted two studies to answer the research question. First, I conducted a literature review of previous research. A systematic search in relevant databases and journals included peer-reviewed, empirical studies focusing on embodiment in school physical education from a pupil perspective. The articles were analyzed using a thematic approach. The second study is a sensory ethnography. As a participant researcher in a tenth-grade class in Oslo, Norway, I observed all physical education lessons for 5 months (36 lessons) and conducted 17 individual interviews. Through an abductive approach to analysis, I alternated between inductive analyses of the empirical data material and applying phenomenologically informed concepts of embodiment, emplacement, playfulness, pleasure, and intersubjectivity. In Article I, the analysis of the 42 included articles showed how previous research about pedagogies of embodiment revolves around two main themes. Theme A. “Enabling critical reflection” highlights pedagogies of embodiment focusing on developing pupils’ critical thinking skills and providing them with safe spaces for embodied identity work. Theme B. “Exploring (new) movements” shows pedagogies of embodiment facilitating pupils’ exploration of (new) movements to develop body awareness, meaningful experiences, and movement capabilities. The suggested implications for teaching and learning involve pupil-centered and inductive approaches where pupils co-construct the curriculum. Uniting critical thinking and body awareness can be done by setting aside time for reflection before, during, and after activities. Article II shows how pupils’ playfulness created possibilities for pleasure and learning in physical education. The pupils’ playful stance, operationalized as responsive openness, enabled them to be open to the possibilities afforded by their physical and social environment and respond to these by acting. Their playfulness assisted them in creating possibilities for pleasurable experiences, consisting of physical thrill, psychological flow, and social interaction. Playfulness, therefore, appeared to emerge as a criterion for perceiving activities as pleasurable. The findings also illustrate how playful and pleasurable activities offered opportunities for embodied learning, e.g., physical, social, and creative competencies. Suggested implications involve teachers’ openness to letting pupils’ playful and innovative initiatives influence the teaching. Article III showed how pupils’ embodied experiences of social relationships were characterized by establishing, confirming, maintaining, and questioning their belonging to a “we.” Experiencing strong bodily affects together had a bonding effect, and shared experiences contributed to the pupils’ experience of meaningfulness. Experiences of social (in)security affected participation and experience of enjoyment in activity. A safe learning environment and a strong sense of belonging empowered the participants to try new or challenging movements and activities. Questioning their belonging to the “we” appeared to have a negative impact on their interest in exploring movements. Suggested implications include developing empathy and a safe social environment. Building a common “we” may be an important starting point. In the narrative, I discuss how the findings contribute to answering the overarching research question. Firstly, I discuss how the pupils’ embodied experiences can be characterized as emplaced, playful, and shared. Secondly, I outline how these three characteristics contribute to developing existing pedagogies of embodiment. I suggest that “Facilitating playfulness” and “Developing pupils’ sense of belonging” should be considered significant when teaching pedagogies of embodiment.Denne avhandlingen utforsker elevers kroppslige erfaringer i kroppsøving, med mål om å bidra til utvikling av pedagogikk for kroppslig læring (embodiment) i kroppsøving. Det overordnede forskningsspørsmålet for studien er: Hva kjennetegner elevers kroppslige erfaringer i kroppsøving, og hvordan kan disse erfaringene bidra til pedagogikk for kroppslig læring? For å svare på dette spørsmålet har jeg gjennomført to studier. Den første er en litteraturgjennomgang av tidligere forskning. Systematiske søk i relevante databaser og tidsskrifter inkluderte fagfellevurderte, empiriske studier som omhandler embodiment i kroppsøving fra et elevperspektiv. Disse ble analysert ved hjelp av en tematisk tilnærming. Den andre studien er en sensorisk etnografi. Som deltakende observatør i en tiendeklasse i Oslo, Norge, deltok jeg i alle kroppsøvingsøktene i en periode på 5 måneder (36 timer), og gjennomførte 17 individuelle intervjuer. Gjennom abduktiv analyse vekslet jeg mellom induktiv analyse av datamaterialet og anvendelse av fenomenologisk informerte begreper om embodiment, tilhørighet til sted, lekenhet, lystbetont aktivitet, meningsfullhet og intersubjektivitet. I artikkel I viste analysen av de 42 inkluderte artiklene hvordan tidligere forskning om pedagogikk for kroppslig læring dreier seg om to hovedtemaer. Tema A. “Muliggjøre kritisk refleksjon” fremhever pedagogikk som inkluderer utvikling av elevers evne til kritisk refleksjon og skaper trygge rom for kroppslig læring og identitetsarbeid. Tema B. “Utforske (nye) bevegelser” viser pedagogiske tilnærminger som legger til rette for elevers utforskning av (nye) bevegelser ved å utvikle kroppsbevissthet, meningsfulle erfaringer og kompetanse. Foreslåtte implikasjoner for undervisning og læring fremhever elevsentrerte og induktive tilnærminger som involverer elevmedvirkning. Tilrettelegging for utvikling av kritisk tenkning og kroppsbevissthet kan gjøres ved å sette av tid til refleksjon før, under og etter aktiviteter. Artikkel II viser hvordan elevers lekenhet skapte muligheter for lystbetonte erfaringer og kroppslig læring i kroppsøving. Elevenes lekne holdning, operasjonalisert som lydhør åpenhet, gjorde dem åpne for mulighetene de fysiske og sosiale omgivelsene tilbød, og til å respondere på disse ved å handle. Lekenheten skapte muligheter for lystbetonte erfaringer, bestående av fysisk spenning, psykologisk flyt og sosial interaksjon. Lekenhet fremsto derfor som et kriterium for å skape lystbetonte erfaringer. Funnene illustrerer hvordan lekne og lystbetonte erfaringer ga muligheter for kroppslig læring, for eksempel fysisk, sosial og kreativ kompetanse. Foreslåtte implikasjoner innebærer at lærere er åpne for å la elevenes lekne og innovative initiativer påvirke undervisningen. Artikkel III viser hvordan elevers kroppslige erfaringer av sosiale relasjoner var preget av å etablere, bekrefte, opprettholde og stille spørsmål ved sin tilhørighet til et felles “vi”. Å oppleve sterke kroppslige affekter sammen bidro til samhold, og delte erfaringer bidro til elevenes opplevelse av meningsfullhet. Erfaringer av sosial (u)sikkerhet påvirket deltakelse og hvorvidt aktivitetene var lystbetonte. Et trygt læringsmiljø og en sterk følelse av tilhørighet styrket deltakerne til å prøve nye eller utfordrende bevegelser og aktiviteter. Usikkerhet rundt egen tilhørighet gruppa så ut til å ha en negativ innvirkning på interessen for å utforske bevegelser i kroppsøving. Foreslåtte implikasjoner inkluderer å utvikle empati og et trygt læringsmiljø. Å bygge et felles “vi” kan være et viktig utgangspunkt. I avhandlingens kappe diskuterer jeg hvordan funnene bidrar til å svare på det overordnede forskningsspørsmålet. For det første diskuterer jeg hvordan elevenes kroppslige erfaringer kan karakteriseres som stedliggjort, lekne og delte. For det andre skisserer jeg hvordan disse tre egenskapene bidrar til å utvikle eksisterende pedagogikk for kroppslig læring. For det andre skisserer jeg hvordan disse tre karakteristikkene bidrar til å utvikle pedagogikk for kroppslig læring, der “tilrettelegging for lekenhet” og “utvikling av elevenes tilhørighet” er betydningsfulle elementer i pedagogikk for kroppslig læring
SK-25-7 Onsdag 1: Innspill til faglig inspirasjon og ettertanke
No full textOnsdag 1
Innspill til faglig inspirasjon og ettertanke
Innhold
Kategorifeil: forklaringer og feilforklaringer i psykologi
Per Holth
Håpet som ingen kunne målbinde: Undereventyret – en håpsappell?
Marit Akerø
Om Æsops og andres fabler
Jorun Fougner
Kan dialogbasert medvirkning bidra til å bedre arbeidsbetingelsene i tradisjonelt autoritære bedrifter? Erfaringer fra Asia
Robert H Salomon
OsloMet Skriftserie 2025 nr 7: Harald Koht, redaktør. Fagsenter for seniorer, OsloMet – storbyuniversitetet. 2025.
ISSN 2535-6984 (trykt)/ISSN 2535-6992 (online)ISBN (trykt): 978-82-8364-702-0/ISBN (online): 978-82-8364-701-3
Lisens: CC-BY-SA 4.0
Copyright: Forfatterne /The authors
Kopiering av tidsskriftet og de enkelte artiklene er kun tillatt på institusjoner som har inngått avtale med Kopinor, og kun innenfor rammen som avtalen omfatter
Tverrsektorielt samarbeid og tidlig innsats for å motvirke ungt utenforskap: - Betydningen av lokale NAV-kontors tilnærminger og integrert tjenestelevering
No full textYouth exclusion is a complex phenomenon, and in this thesis, it refers to young individuals not in education, employment, or training (NEET), a term widely used in international contexts. This encompasses a diverse group of young people in varying situations and with different needs. In Norway, the proportion of young people in NEET situations is relatively low compared to the European average. However, Norway has a subgroup facing higher risks of health problems, early school dropout, and early disability compared to other countries. Exclusion at a young age represents a higher risk of long-term marginalisation, potentially leading to negative consequences for both the individual and society. Therefore, ensuring participation for as many young people as possible is a priority in international and Norwegian policy. The research literature identifies several measures and strategies, both at the individual and organisational levels, that are generally regarded as important when working with young people in NEET situations, such as early intervention and interagency collaboration. However, implementing these initiatives effectively is challenging, and there is a lack of research on their outcomes for young people at risk of exclusion. This thesis focuses on local NAV offices’ approaches to working with young people and how services addressing youth with complex challenges strive to integrate service delivery through interagency collaboration. I also explore how this relates to variations in NEET shares in Norwegian municipalities. The overarching research question is: "What approaches do NAV offices take to local work with youth, and how do different actors integrate service delivery to young people with complex needs? Can local practices help explain variations between municipalities in the proportion of young people outside education and employment?" The thesis primarily focuses on collaboration between the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV), the Follow-Up Service (Oppfølgingstjenesten), and municipal substance abuse and mental health services. Interagency collaboration is analysed through the lens of contingency theory, using the concepts of integration and differentiation to examine challenges and strategies for addressing them. The analysis aims to identify patterns across contexts and compare practices in municipalities with differing NEET proportions. The research design enables comparative studies of municipalities with higher or lower proportions of NEETs than expected (the study’s outcome measure). A quantitative analysis ranked municipalities based on whether the observed NEET rate was consistently lower or higher than expected after controlling for various known risk factors contributing to youth exclusion. Subsequently, qualitative interviews were conducted to explore local interagency collaboration and practices as potential explanatory factors for variations in NEET rates. In the first article of the dissertation, I investigated how NAV managers at 18 NAV offices described the NAV office\u27s role in counteracting youth exclusion. In the second article, I studied integration and differentiation in interagency collaboration between services for young NEETs. This study included municipalities with both higher and lower proportions of NEETs than expected based on the quantitative analysis. These were compared to identify systematic differences and similarities across the municipalities. The third article of the dissertation builds on the findings in the two preceding articles, and through a fuzzy-set qualitative comparative analysis (fsQCA), I explored whether NAV\u27s commitment to early intervention and interagency collaboration, as well as integrated services, can explain why some municipalities have lower NEET shares than expected. The findings reveal important differences in how NAV offices approach youth work. Some offices adopted a proactive approach with a preventive focus involving collaboration with multiple services, while others described a more reactive approach with little emphasis on prevention or interagency collaboration. Further analysis shows that municipalities with fewer NEETs than expected have a higher degree of both preventive efforts and integrated services across sectors. In contrast, the services were more fragmented and reactive in municipalities with higher NEET shares than expected. Overall, the findings suggest that early intervention and an integrated municipal service apparatus are important for counteracting youth exclusion.Ungt utenforskap er komplekst, og i denne avhandlingen viser det til unge utenfor opplæring eller arbeid, ofte kalt NEET (not in employment, education or training) i en internasjonal sammenheng. Dette inkluderer et mangfold unge mennesker i ulike situasjoner og med ulike behov. I Norge er det en lav andel unge i en NEET situasjon, sammenlignet med gjennomsnittet i Europa, men Norge har derimot en gruppe som har høyere risiko for helseproblemer, tidlig frafall fra utdanning og tidlig uførhet enn andre land. Utenforskap i en ung alder representerer en høyere risiko for å havne i langvarig utenforskap, som kan medføre negative konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Å sikre deltakelse for flest mulig unge er derfor en viktig prioritering i internasjonal og norsk politikk. Forskningslitteraturen viser flere tiltak og strategier både på individ- og organisasjonsnivå, som generelt anses viktige i arbeidet med denne brukergruppen, blant annet tidlig innsats og tverrsektorielt samarbeid. Det er imidlertid komplekst å få innsatsene til å fungere godt, og det mangler forskning om hvilke resultater slike innsatser får for unge i utenforskap. I denne avhandlingen rettes fokuset mot NAV-kontors tilnærminger til arbeidet med unge og hvordan tjenester til unge med komplekse utfordringer jobber for å integrere tjenesteleveringen gjennom tverrsektorielt samarbeid. Jeg utforsker så hvordan dette arbeidet og samarbeidet har sammenheng med omfanget av unge utenfor opplæring eller arbeid i norske kommuner. Avhandlingens overordnede problemstilling er: «Hvilke tilnærminger har NAVkontor til det lokale arbeidet med unge og hvordan jobber tjenestene for å integrere tjenesteleveringen til unge med komplekse utfordringer? Kan lokale arbeids- og samarbeidsformer bidra til å forklare forskjeller mellom kommunene i andel unge utenfor arbeid og utdanning?» I denne avhandlingen er det spesielt samarbeidet mellom arbeids- og velferdsetaten (NAV), Oppfølgingstjenesten og de kommunale rus- og psykisk helsetjenestene som står i fokus. Tverrsektorielt samarbeid analyseres med utgangspunkt i kontingensteori (contingency theory), der begrepene integrering og differensiering brukes for å undersøke utfordringer som kan oppstå og strategier for å håndtere disse. Jeg retter avhandlingens analyser mot å identifisere mønstre på tvers av kontekster, og å sammenligne praksiser i casekommuner med ulike NEETandeler. Prosjektets forskingsdesign muliggjør slike komparative studier av kommuner med høyere og lavere andeler unge utenfor arbeid og opplæring (NEETs) enn forventet (studiens utfallsmål). Gjennom en kvantitativ analyse ble kommunene rangerte basert på at observert NEET-andel var konsekvent lavere eller høyere enn det som kunne forventes etter kontroll for en rekke kjente risikofaktorer for at unge mennesker kan miste tilknytning til arbeid og opplæring. Videre ble det utført kvalitative intervjuer med formål om å studere arbeids- og samarbeidsformer som mulige forklaringsfaktorer til variasjoner i NEET-andeler. I avhandlingens første artikkel undersøkte jeg hvordan NAV-ledere ved 18 NAV-kontor beskrev NAV-kontorets rolle i arbeidet for å motvirke ungt utenforskap. I den andre artikkelen studerte jeg integrering og differensiering i tverrsektorielt samarbeid mellom tjenester til unge utenfor opplæring eller arbeid. Denne studien inkluderte kommuner med både høyere og lavere andeler NEETs enn forventet, basert på den kvantitative analysen. Disse ble sammenlignet for å identifisere systematiske forskjeller og likheter på tvers av kommunene. Avhandlingens tredje artikkel bygger på funnene i de to foregående artiklene, og gjennom en fuzzy-set kvalitativ komparativ analyse (fsQCA) utforsket jeg om NAVs engasjement i tidlig innsats og tverrsektorielt samarbeid, samt helhetlige, integrerte tjenester, kan forklare hvorfor noen kommuner har lavere NEET-andeler enn forventet. Studiene avdekker betydelige forskjeller i hvordan NAV-kontorene tilnærmer seg arbeidet med ungdom. Noen kontorer viste en proaktiv tilnærming med et forebyggende fokus som involverte samarbeid med flere tjenester, mens andre beskrev en mer reaktiv tilnærming uten fokus på forebygging og tverrsektorielt samarbeid. Analysene viser videre at kommuner som har færre NEETs enn forventet, har en høyere grad av både forebyggende innsats og helhetlige, integrerte tjenester på tvers av sektorer. I kontrast er tjenestene mer fragmentert og reaktive i kommuner med høyere NEET-andel enn forventet. Samlet sett viser funnene at tidlig innsats og et integrert tjenesteapparat i kommunene er viktig for å motvirke ungt utenforskap
Effects of aquatic exercise in adults with rheumatic and musculoskeletal diseases
No full textBackground: Rheumatic and musculoskeletal diseases (RMDs) affect millions worldwide, causing pain, and reduced quality of life. In Norway, nearly one in four adults report chronic musculoskeletal complaints. Despite advances in treatment, many continue to experience persistent symptoms. Exercise is key in managing RMDs, yet barriers such as pain and fatigue often hinder participation. High-intensity interval training (HIIT) is a time-efficient and effective alternative. However, evidence on aquatic HIIT (AHIIT) remains limited. This study was conducted in collaboration with the Norwegian Rheumatism Association (NRF), whose peer-led structure enabled AHIIT delivery through community services. Aligned with national health policy promoting decentralised, user-centred support, the intervention was guided by the International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF) framework. To the best of our knowledge, this is the first study to investigate peer-led AHIIT in a community setting.
Aims: The overall aim of this thesis is to enhance knowledge and understanding of the effects of aquatic exercise in adults with RMDs. Specifically, it addresses: i) the effects of AHIIT on exercise capacity in people with chronic conditions, ii) the effects of AHIIT compared with aquatic moderate-intensity continuous training (AMICT) on aerobic capacity and lower limb functional strength in adults with RMDs, and iii) the effects of AHIIT compared with AMICT on patient-reported outcome measures (PROMs) in adults with RMDs, including disease activity, fatigue, pain, physical- and social activities, health-related quality of life (HRQoL), and quality-adjusted life years (QALYs).
Methods: We adopted a quantitative design guided by the Medical Research Council’s framework for complex interventions. In Paper I, we conducted a systematic review and meta-analysis. Eligible participants were adults (≥18 years) living with one or more chronic conditions. The AquaHigh trial (Papers II and III) was a pragmatic, two-arm randomised controlled trial (RCT) conducted across four Norwegian municipalities. The 12-week exercise programmes were supervised by experienced peer leaders. Outcomes were measured at baseline, three and six months. The primary outcome was VO₂peak; secondary outcomes included lower limb functional strength, PROMs, and estimated QALYs. Data were analysed using linear mixed models according to the intention-to-treat principle.
Results: Paper I: We searched six databases. Eighteen RCTs (n = 868) were included. AHIIT significantly improved exercise capacity compared to control (standardised mean difference (SMD) = 0.78, p < 0.00001) and showed a small, significant effect when compared to AMICT (SMD = 0.45, p = 0.01). Effects were comparable to land-based HIIT (SMD = 0.28, p = 0.08). Adherence was high (84–100%). Paper II: Included 89 participants (mean age 62 years, 91% women). A significant between-group difference in VO₂peak was shown in favour of the AHIIT group at three months (1.9 mL·kg⁻¹·min⁻¹, 95%CI 0.45 to 3.77), though this was not sustained at six months. Both groups improved lower limb functional strength, with no significant between-group differences. No adverse events were reported. Paper III: No significant between-group differences were observed at any time point. Both groups showed improvements in PROMs and HRQoL. The AHIIT group demonstrated statistically significant within-group improvements in disease activity, and health utilities.
Conclusion: This thesis supports the use of aquatic exercise as a tolerable and effective intervention for adults with RMDs. AHIIT may improve aerobic capacity and contribute to symptom relief and enhanced HRQoL. The findings highlight the therapeutic potential of aquatic environments and the value of peer-led exercise in community settings. By applying the ICF framework and the biopsychosocial model, the study may demonstrate how improvements in aerobic capacity can positively impact function and social participation. These results add to the evidence base for sustainable, accessible strategies in the management of RMDs and align with national policy goals for decentralised, user-centred support
Generation of full-length mRNA transcriptome and miRNA target prediction resources utilized in the study of miRNAs associated with response to Moritella viscosa infection in Atlantic salmon
No full textAtlantic salmon (salmo salar) is an important aquaculture species around the world. Infectious diseases, including the bacterial pathogen Moritella viscosa, which causes Winter Ulcer disease, remains a significant issue for salmon aquaculture. As part of the efforts to counter these problems, researchers have studied the genetic component of the Atlantic salmon’s disease response to viral and bacterial pathogens. MicroRNAs (miRNAs) are regulatory non-coding RNAs that play important roles across many species in fine-tuning the expression levels of proteins through targeted binding to mRNA transcripts. Included among the transcripts they regulate are many which encode immune-pathway proteins. The study of which genes are post-transcriptionally regulated by miRNAs in Atlantic salmon has, however, been hampered by the lack of access to 3’UTRs from full-length (FL) sequenced mRNA transcripts. An evolutionarily recent whole-genome duplication event in salmonids makes the short-read sequencing methods less reliable at producing such information, as these methods are less capable at differentiating between transcripts that are splice variants of each other or are from highly similar paralogs. We developed a generalized bioinformatics pipeline for the generation and functional annotation of full-length transcriptomes based on hybrid-corrected PacBio long-read SMRT sequencing to address the lack of full-length resources. This pipeline was employed to produce a de novo transcriptome for Atlantic salmon consisting of 71 461 FL sequenced mRNAs from 23 071 loci. Comparisons to the existing transcriptome resources revealed that the FL-transcriptome verified many of the predicted transcripts in the refseq database (25% of reference). However, the majority of the transcripts (70% of the FL-transcriptome) were novel splice variants or from uncharacterized paralogs. All transcripts in the FL-transcriptome unambiguously tied the UTR sequences to the CDS of the specific isoform or paralog variants. Capitalizing on this, all the unique 3’UTR sequences from the mRNA transcriptome were extracted in silico and used in miRNA target gene prediction analysis. The target prediction analysis utilized a weighted hybrid verification approach where each predicted target transcript had to be supported by the RNAHybrid algorithm as well as at least two of three other common target prediction tools. The complete set of target gene predictions, published as the MicroSalmon database, allowed users to search for the predicted targets of each of the Atlantic salmon miRNA along with their functional annotations. Known and putative novel cis-regulatory motifs present in the 3’UTR of each of the FL-transcripts were also characterized and may be searched for in the database. Differential expression studies of miRNAs (small RNA sequencing) and mRNAs (microarrays) identified 52 guide miRNAs and ~4500 protein coding transcripts associated with M. viscosa infection. The observation of concurrent changes in expression levels (both miRNAs and mRNAs) helped identify input lists for MicroSalmon, and predicted target genes of the disease responding guide miRNAs were identified among the differentially expressed protein coding transcripts. These functionally annotated target genes were subsequently used in enrichment analyses. These revealed that target transcripts of the disease-associated miRNAs were significantly overrepresented in gene networks associated with immune response, response to bleeding, wound healing, cell cycle control and response to stress. The distribution of enriched biological functions seemed to be partially tissue-specific, with headkidney materials expressing genes related to haemostasis and general immune responses, while the lesion site materials showed enrichment of genes related to death and breakdown of infected cells and the growth of new cells. Several orthologs of the conserved disease responding miRNAs displayed similar disease-related responses in other species, supporting them having the same roles in Atlantic salmon. These miRNAs also included teleost-specific immune miRNAs like miR-2188 and miR-7132. In conclusion, this study provided important new knowledge suggesting that certain miRNAs have important functions in response to bacterial infections. The findings may be utilized in future studies investigating whether the disease responding miRNAs have potential as infection biomarkers, as therapeutic tools, or as biomarkers in marker assisted breeding.Laks (salmo salar) er en viktig oppdrettsart for akvakulturnæringen. En av utfordringene for oppdrettslaks og villaks er smittsomme sykdommer. Blant disse er bakterien Moritella viscosa som forårsaker vintersår. Denne sykdommen forårsaker redusert livskvalitet og høy dødelighet blant oppdrettslaks. Som en del av arbeidet for å bekjempe denne typen sykdommer har forskere studert det genetiske grunnlaget for laksens respons på infeksiøse sykdommer. En type gener av særlig interesse er mikroRNA (miRNA). Disse spiller en viktig rolle i regulering og finjustering av ekspresjons-nivået til bestemte proteiner i mange arter ved å lede et stort enzymkompleks til spesifikke mRNA-transkripter (målgener). Mange slike målgener er nøkkelgener i immun-gen nettverk. Det har til nå vært vanskelig å studere funksjonene til miRNA i laks fordi målgenene er lite kjent. Dette skyldes blant annet manglende tilgang på 3’UTRer fra full-lengde sekvenserte transkripter. Karakterisering av kodende gener har generelt vært særlig utfordrende i laks på grunn av en salmonide-spesifikk hel-genom duplisering. Massiv parallell-sekvenserings metoder, som til nå har vært benyttet for å sekvensere transkripter, har ikke vært gode verktøy for å karakterisere transkripter når genomet, etter en slik relativt nylig hel-genom duplisering, har mange nesten identiske paraloge gener og pseudogener. I dette prosjektet benyttet vi hybrid-korrigering av PacBio SMRT-sekvenserte transkripter og en egenutviklet bioinformatikk-pipeline for å generere et de novo full-lengde mRNA transkriptom med komplette UTRer. Denne transkriptom-ressursen med 71 461 komplette transkripter fra 23 071 loci ga eksperimentell verifisering av 25% av referansetranskriptene for laks i refseq databasen. De fleste av transkriptene var imidlertid nye varianter av kjente gener (70% av transkriptomet). UTR-sekvensene til disse transkriptene og alle kjente miRNA fra laks ble benyttet i in silico prediksjoner for å finne sannsynlige målgener for hvert enkelt miRNA. Denne metoden var basert på vektet gjensidig bekreftelse, slik at hvert målgen var støttet av RNAhybrid-algoritmen samt minst to av de tre lignende prediksjonsalgoritmene vi benyttet for målgenprediksjoner. Det endelige settet med målgener for hvert miRNA ble publisert som en søkbar database (MicroSalmon). Denne databasen lar også brukere søke opp den funksjonelle (biologiske) annoteringen for alle de ulike målgenene. Databasen inneholder videre en oversikt over andre kjente og potensielt nye cis-regulatoriske elementer i UTR sekvensen til alle laksetranskriptene. Disse ble også identifisert via in silico metoder. Full-lengde transkriptomet og MikroSalmon var essensielle ressurser som ble benyttet i siste del av prosjektet. I denne delen identifiserte vi miRNA og proteinkodende gener som endret uttrykk i fisk smittet med M. viscosa. Disse analysene identifiserte 52 biologisk viktige miRNA (guide miRNA) og ~4500 mRNA som responderte på infeksjon med M. viscosa. De samtidige endringene i ekspresjonsnivå mellom miRNA og mRNA ble lagt til grunn for identifikasjon av målgener for de 52 guide miRNAene. Søk etter målgener i MicroSalmon ble derfor begrenset til de ~4500 M. viscosa-responderende transkriptene. Målgenene ble videre brukt i anrikelses-analyser som bekreftet at miRNA målgenene var overrepresentert i immungen nettverk og andre prosesser relatert til sykdomsrespons som sårheling, celledød, og respons til stress og blødning. Denne responsen fremstår som delvis organspesifikk. Det var en overvekt av gener relatert til generelle immunfunksjoner og produksjon av nytt blod i hodenyreprøver, mens hud og muskelprøvene nær sår hadde en overvekt av gener relatert til celledød og vekst av nytt vev. Disse resultatene samsvarer godt med studier fra andre arter, som også indikerte at mange av miRNAene identifisert som sykdomsresponderende i laks har viktige roller i lignende prosesser selv i fjernt beslektede arter. Analysene identifiserte også noen sykdomsresponderende miRNA som er spesifikke for teleost-fisker, deriblant miR-2188 og miR-7132. Denne studien gir ny viktig kunnskap om rollene til mange miRNA i respons på bakterielle infeksjoner i laks. Disse funnene kan legges til grunn for undersøkelser av fremtidig anvendelse av disse miRNAene ved biomarkør-assistert oppdrett av laks, eller som diagnostiske infeksjonsmarkører. Manipulering av deres uttrykk kan potensielt også være et terapeutisk virkemiddel som kan redusere skadevirkningene av M. viscosa-smitte i oppdrettsnæringen
Impact assessment of climate change on tangible cultural heritage
No full textThe present Ph.D. thesis quantitively examines the impact of climate change on specific cultural heritage (CH) assets, focusing on two historic timber buildings, two pieces of furniture, and brick masonry walls located in Tønsberg, southern Norway. The research employs experimental methods to analyse the deterioration of these assets and implements numerical simulations to assess future deterioration risks and to propose adaptation measures. The thesis contributes to the existing literature on quantifying the deterioration of tangible CH in the context of climate change through several key advancements. First, it investigates case studies which have not been studied before. Second, it intends to simulate the deterioration of the CH assets in high accuracy, by taking into account the temperature and humidity conditions on the material level, the material properties and other unique characteristics of the items of interest. This is achieved by combining appropriate hygrothermal and deterioration models. Additionally, within the context of improving the accuracy of the simulations of the historic timber building, a methodology was introduced which leverages material properties from an existing database, measurements and simulations of the hygrothermal performance of specific building elements, and a statistical index to ultimately select the material properties for the timber buildings. Third, the thesis utilizes data from a climate reanalysis to evaluate the accuracy of climate model results. Lastly, it compares the results of climate-based and material response-based risk assessment approaches in context of climate change. The thesis provides a comprehensive overview of the underlying concepts and theories, including details on the heat, air, and moisture (HAM) transfer software that has been used, global and regional climate models, representative concentration pathways, the fifth generation of the European Centre for Medium-Range Weather Forecasts atmospheric reanalysis. The experimental part of the thesis documents the deterioration patterns and mechanisms of the CH assets of interest. Part of it is the analysis of samples of fungi collected from the two timber buildings. Moreover, the monitored HAM performance of the two case studies is used for a better-informed selection of the material properties used within the numerical models. Whole-building HAM models are utilized to calculate temperature and relative humidity of materials or indoor air under climate change scenarios. The outputs of these simulations are then used in damage functions and deterioration models. For the timber buildings, the risk of mould growth on building components is assessed, while the investigation of the furniture covers mould growth, insect attack, chemical and mechanical deterioration risks. The brick masonry walls are evaluated for frost damage risk. Further, simulations employing climate v reanalysis data are conducted to assess the accuracy of climate model results. The thesis also presents a comparison between material response-based risk assessment (for timber and brick masonry components) and climate-based assessment. Survey results indicate a significant risk of fungal deterioration for the timber buildings, with the biological infestation predominantly observed on horizontal and north-oriented timber surfaces.Moreover, the two pieces of furniture exhibit notable mechanical deterioration, fading, and embrittlement of the paint. Finally, the brick masonry walls have shown granular disintegration and cracking, with the damaged bricks primarily found on facades facing southeast, south, and southwest. Simulation results reveal an increasing mould risk for untreated timber surfaces due to climate change, particularly on horizontal and north-oriented surfaces. On the contrary, treated surfaces show no mould risk. Recommendations include replacing rot-infested building elements, cleaning and treating degraded exterior areas, interior cleaning, removal of organic materials, and improving natural ventilation by opening doors during working hours. Increased mechanical and chemical deterioration risks are calculated for the furniture under present and future conditions, with the possibility of favourable conditions for temperature-dependent insect growth in one of the furniture-housing rooms. Relocation to a conditioned room is highly recommended. For the brick masonry walls, there is a decreasing trend in frost damage risk due to climate change. Unconditioned rooms with southeast-facing walls are experiencing the highest risk, while conditioned rooms with northwest and west orientations are facing the lowest risk. The comparison between climate-based and material response-based approaches indicates that the latter provides a better-informed deterioration risk assessment, accounting for microclimate and material properties of building components. The thesis concludes that future research shall improve the limitations of the current work and further include an economical perspective into the deterioration risk assessment.I denne doktorgradsavhandlingen presenteres en kvantitativ undersøkelse av klimaendringers påvirkning på spesifikke kulturminner. Det som undersøkes er to historiske trebygninger, to møbler, samt teglsteinsvegger i Tønsberg i Sør-Norge. Eksperimentelle forsøk utføres for å vurdere forringelsen av nevnte aktivum, og numeriske simuleringer implementeres for å vurdere forringelsesrisikoer og foreslå tilpasningstiltak. Avhandlingen bidrar til den eksisterende litteraturen om kvantifisering av forringelse av materiell kulturarv i forbindelse med klimaendringer, gjennom flere viktige fremskritt. For det første undersøkes case-studier som ikke tidligere har blitt studert. For det andre har den til hensikt å simulere forringelsen av kulturminner med høy nøyaktighet, ved å ta hensyn til temperatur- og fuktighetsforhold på materialnivå, materialegenskaper og andre unike egenskaper ved de aktuelle gjenstandene. Dette oppnås ved å kombinere hygrotermiske modeller med forringelsesmodeller. Med hensikt å bedre nøyaktigheten til simuleringer av historiske trebygg, introduseres også en metodikk som benytter seg av materialegenskaper fra en eksisterende database, samt målinger og simuleringer av den hygrotermiske ytelsen til spesifikke bygningselementer og en statistisk indeks for å til slutt velge materialegenskaper for trebygningene. For det tredje anvendes data fra en klimareanalyse for å vurdere nøyaktigheten av klimamodellresultater. Til slutt sammenlignes resultatene fra klimabaserte og materialresponsbaserte risikovurderingsmetoder i forbindelse med klimaendringer. Avhandlingen gir en omfattende oversikt over underliggende konsepter og teori, detaljer om programvaren som ble anvendt for simulering av varme-, luft- og fuktighetsoverføring, globale og regionale klimamodeller, representative konsentrasjonsbaner og den femte generasjonen av European Centre for Medium-Range Weather Forecasts atmosfæriske reanalyse. Den delen av avhandlingen som omfatter eksperimentelle forsøk, dokumenterer mønstre og mekanismer for forringelse av de aktuelle kulturminnene. Her inngår prøveanalyser av sopp som er samlet inn fra de to trebygningene. Observasjoner av varme-, luft- og fuktighetsoverføring fra de to case-studiene brukes så for å fastslå materialparametere som inngår i de numeriske modellene. Helbygnings hygrotermiske modeller brukes til å beregne temperatur og relativ fuktighet for materialer eller inneluft under klimaendringsscenarier. Resultatene benyttes videre i skademodeller og forringelsesmodeller. I trebygningene vurderes risikoen for muggvekst på bygningskomponenter, mens møbelundersøkelsen omfatter vurdering av risiko for muggvekst vii og insektangrep, samt kjemisk og mekanisk forringelse. Teglsteinsveggene vurderes for frostskaderisiko. Videre utføres simuleringer basert på klimareanalysedata for å vurdere nøyaktigheten av klimamodellresultater. Avhandlingen tar også for seg sammenligning av materialresponsbasert (for tre- og teglsteinskomponenter) og klimabasert risikovurdering. Undersøkelsene viser betydelig risiko for soppforringelse i trebygningene, med størst forekomst på horisontale og nordvendte treoverflater. Videre viser møblene tydelig mekanisk forringelse, falming og malingssprøhet. Til slutt viser teglsteinveggene oppløsning og sprekkdannelse, hovedsakelig med forekomst på sørøst-, sør- og sørvestvendte fasader. Simuleringsresultatene viser økende risiko for mugg på ubehandlede treoverflater som følge av klimaendringer, spesielt på vannrette og nordvendte flater. Derimot viser behandlede flater ingen risiko for mugg. Basert på dette anbefales utskifting av råteskadede bygningsdeler, rengjøring og behandling av forringede utendørsområder, innvendig rengjøring, fjerning av organiske materialer, samt forbedring av naturlig ventilasjon ved å åpne dører i arbeidstiden. Økt mekanisk og kjemisk forringelsesrisiko av møblene beregnes under nåværende og fremtidige forhold, med mulighet for temperaturavhengig insektvekst i ett av møbelrommene. Det anbefales sterkt at disse flyttes til et klimatisert rom. Når det gjelder teglsteinveggene, er det en nedadgående trend i risiko for frostskade grunnet klimaendringer. Ikke-klimatiserte rom med sørøstvendte vegger har høyest risiko, mens klimatiserte rom med nordvest- og vestvending har lavest risiko. Sammenligningen mellom klimabaserte og materialresponsbaserte tilnærminger indikerer at sistnevnte er bedre egnet for å gjøre innsiktsbaserte vurderinger av forringelsesrisiko, ved at også mikroklima og materialegenskaper for bygningskomponentene tas i betraktning. Avhandlingen konkluderer med å oppfordre til videre forskning der denne studien har sine begrensninger, og å inkludere et økonomisk perspektiv i vurderingen av forringelsesrisiko.
 
Patient engagement in the development and delivery of healthcare services
No full textBackground: Patient engagement (PE) has gained significant international prominence at the societal level (macro), the organizational and system level (meso) and the individual level (micro) in recent decades. PE is politically rooted to ensure that patients’ perspectives, preferences, needs and values are considered in the development of health services and in personal interaction with the health service. PE can be described as the process of improving the interaction between health personnel, patients, families and carers’ competences to facilitate and support patient involvement in order to ensure quality, safety and person-centred health services. Although the idea of PE is well recognized, patients’ preferences and needs are not always prioritized in the healthcare service, and there is a need for more knowledge about PE in the development and delivery of healthcare services.
Objectives: The overall purpose of the project was to explore PE in the development and delivery of healthcare services. More specifically, we wanted to: I) Summarize available knowledge about how patient representatives are engaged in the development and delivery of healthcare services, and how such engagement can affect the quality of healthcare services. II) Translate, validate and culturally adapt the Public and Patient Engagement Evaluation Tool (PPEET) Organization Questionnaire from English to Norwegian. III) Examine how patient representatives in patient advisory boards describe their organization, influence and impact on decision-making processes at rehabilitation centres. IV) Explore associations between patient involvement in the rehabilitation process and changes in function and goal attainment.
Methods: The research questions were answered using three different designs. I) A scoping review was carried out to summarize knowledge about PE at the meso level based on wide systematic literature searches conducted in MEDLINE, EMBASE, Cochrane and PsycINFO databases for the period 2005 to 2022, limited to studies in English, Norwegian, Swedish or Danish. II, III) A Canadian questionnaire to measure PE at the meso level, the PPEET, was translated, validated and culturally adapted to a Norwegian context (Evaluation form for user involvement (EBNOR)) through forward-back translation and interviews with patient representatives. The validity was then examined by testing hypotheses in a cross-sectional study with 47 respondents recruited from patient advisory boards (PABs) from 36 different rehabilitation centres. To examine how patient representatives from PABs describe their organization and influence at the meso level, these data were also used to answer the research questions in study III. IV) More than 2 000 participants from the longitudinal multi-centre study RehabNytte evaluated perceived PE in their own rehabilitation trajectory by checking the PE domain of the quality indicators for rehabilitation, in addition to data about function (Patient-Specific Functioning Scale) and personal characteristics. In the analyses, categorical data were summarized into modal values using frequencies and percentages. Free-text responses were analysed and coded into categories as barriers or facilitators to PE. The association between patient involvement and function, and goal achievement was explored with t-tests and regression analyses.
Results: I) The scoping review included data from 37 studies, and found that hard, operationalized outcomes of PE were lacking. Hard outcomes can be reduced costs and improved physical function. The review also found that PE processes can be facilitated by dedicated finances for PE education, and by ensuring sufficient representativeness among the different stakeholders like patient representatives, healthcare professionals and managers. II) A total of 150 patient representatives from PABs were invited and 47 responded to the translated version of the PPEET. Interviews with patient representatives confirmed the relevance of the content, and the completed questionnaire showed sufficient data quality and construct validity. III) Results from Paper III showed that the representatives from PABs in rehabilitation were generally satisfied with how PE was structured, but they also reported that invisible social PE barriers such as hard-to-understand language could hinder PABs’ influence. IV) The findings from the longitudinal study showed a positive association between patient involvement in the process of goal setting in rehabilitation and improved function, and goal attainment.
Conclusions: There is a lack of hard, operationalized outcomes as a result of PE at the meso level. EBNOR was considered a valid questionnaire that can be recommended for evaluating PE at the meso level in a Norwegian context. PAB representatives in Norway experienced that their engagement strengthened the organization, but at the same time, they reported a lack of influence. Involvement in goal setting was associated with improved function and goal attainment, which highlights the importance of structures that facilitate meaningful PE.Background: Patient engagement (PE) has gained significant international prominence at the societal level (macro), the organizational and system level (meso) and the individual level (micro) in recent decades. PE is politically rooted to ensure that patients’ perspectives, preferences, needs and values are considered in the development of health services and in personal interaction with the health service. PE can be described as the process of improving the interaction between health personnel, patients, families and carers’ competences to facilitate and support patient involvement in order to ensure quality, safety and person-centred health services. Although the idea of PE is well recognized, patients’ preferences and needs are not always prioritized in the healthcare service, and there is a need for more knowledge about PE in the development and delivery of healthcare services.
Objectives: The overall purpose of the project was to explore PE in the development and delivery of healthcare services. More specifically, we wanted to: I) Summarize available knowledge about how patient representatives are engaged in the development and delivery of healthcare services, and how such engagement can affect the quality of healthcare services. II) Translate, validate and culturally adapt the Public and Patient Engagement Evaluation Tool (PPEET) Organization Questionnaire from English to Norwegian. III) Examine how patient representatives in patient advisory boards describe their organization, influence and impact on decision-making processes at rehabilitation centres. IV) Explore associations between patient involvement in the rehabilitation process and changes in function and goal attainment.
Methods: The research questions were answered using three different designs. I) A scoping review was carried out to summarize knowledge about PE at the meso level based on wide systematic literature searches conducted in MEDLINE, EMBASE, Cochrane and PsycINFO databases for the period 2005 to 2022, limited to studies in English, Norwegian, Swedish or Danish. II, III) A Canadian questionnaire to measure PE at the meso level, the PPEET, was translated, validated and culturally adapted to a Norwegian context (Evaluation form for user involvement (EBNOR)) through forward-back translation and interviews with patient representatives. The validity was then examined by testing hypotheses in a cross-sectional study with 47 respondents recruited from patient advisory boards (PABs) from 36 different rehabilitation centres. To examine how patient representatives from PABs describe their organization and influence at the meso level, these data were also used to answer the research questions in study III. IV) More than 2 000 participants from the longitudinal multi-centre study RehabNytte evaluated perceived PE in their own rehabilitation trajectory by checking the PE domain of the quality indicators for rehabilitation, in addition to data about function (Patient-Specific Functioning Scale) and personal characteristics. In the analyses, categorical data were summarized into modal values using frequencies and percentages. Free-text responses were analysed and coded into categories as barriers or facilitators to PE. The association between patient involvement and function, and goal achievement was explored with t-tests and regression analyses.
Results: I) The scoping review included data from 37 studies, and found that hard, operationalized outcomes of PE were lacking. Hard outcomes can be reduced costs and improved physical function. The review also found that PE processes can be facilitated by dedicated finances for PE education, and by ensuring sufficient representativeness among the different stakeholders like patient representatives, healthcare professionals and managers. II) A total of 150 patient representatives from PABs were invited and 47 responded to the translated version of the PPEET. Interviews with patient representatives confirmed the relevance of the content, and the completed questionnaire showed sufficient data quality and construct validity. III) Results from Paper III showed that the representatives from PABs in rehabilitation were generally satisfied with how PE was structured, but they also reported that invisible social PE barriers such as hard-to-understand language could hinder PABs’ influence. IV) The findings from the longitudinal study showed a positive association between patient involvement in the process of goal setting in rehabilitation and improved function, and goal attainment.
Conclusions: There is a lack of hard, operationalized outcomes as a result of PE at the meso level. EBNOR was considered a valid questionnaire that can be recommended for evaluating PE at the meso level in a Norwegian context. PAB representatives in Norway experienced that their engagement strengthened the organization, but at the same time, they reported a lack of influence. Involvement in goal setting was associated with improved function and goal attainment, which highlights the importance of structures that facilitate meaningful PE
Pulsed Ultrasonic Fields : Numeric Methods and Measurements
No full textThis report is a summary of the medical ultrasound activity at Oslomet over several years. The modelling of pulsed field propagation and generation is based on the method of the spatial impulse response method. A novel numeric algorithm for calculating the spatial impulse response has been developed and tested. The novel algorithm uses weighted binning to reduce the numeric noise in the calculation and the computation time can therefore be reduced. The method can be used for any source function. The method has been tested by comparison to piecewise analytic solutions and measurements. The measurements have been done in a water tank with several transducers as sources. Some of the transducer’s impulse responses were modified by digital inverse filtering. Measurements of pulse responses and beam profiles have verified the calculation method. Measurements of harmonic generation and propagation has been demonstrated, showing a narrower beam profile. Depth resolution was measured by applying deconvolution and the theoretical minimum of one-half period was achieved.Denne rapporten er en oppsummering av den medisinske ultralydaktiviteten ved Oslomet gjennom flere år. Modelleringen av pulset bølgeutbredelse og generering er basert på metoden med den romlige impulsrespons (SIR). En ny numerisk algoritme for beregning av den romlige impulsresponsen er utviklet og testet. Den nye algoritmen bruker vektet diskretisering for å redusere den numeriske støyen i beregningen, og beregningstiden kan derfor reduseres. Metoden kan brukes for alle kildefunksjoner. Metoden er testet ved sammenligning med stykkevise analytiske løsninger og målinger. Målingene er gjort i en vanntank med flere transdusere som kilder. Noen av transduserens impulsresponser ble modifisert med digital invers filtrering. Målinger av pulsrespons og stråleprofiler har verifisert beregningsmetoden. Målinger av harmonisk generering og utbredelse er demonstrert, og viser en smalere stråleprofil. Dybdeoppløsning ble målt ved å bruke dekonvolusjon og det teoretiske minimum på en halv periode ble oppnådd
Forming and fatigue in floating photovoltaic structures: Approaches based on continuum mechanics
No full textThe research presented in this thesis are related to the structural analyses of a floating photovoltaic (FPV) concept developed by Sunlit Sea AS. They use a metallic buoyant float structure that acts as a thermal bridge between the water body and the photovoltaic panels. For the solution to be commercially viable, the structure must be efficient in terms of heat transportation and material use. This has motivated the company to explore innovative structural designs, where the current solution is a shallow-draft shell structure made up of two formed aluminum alloy sheet components. As the platform must maintain its structural integrity throughout the intended lifetime, fatigue failure due to ocean wave-induced wave loads is a concern. This thesis presents new models and approaches for the analysis of such structures. One of the key contributions is a submodeling technique that incorporates sheet metal forming (SMF) effects in the structural analysis of formed components. For a critical component region, sheet metal forming simulations are conducted in LS-DYNA to obtain realistic geometric configurations and distributions of residual stresses and material thinning. Then, a simplified service load analysis of the complete structure is performed to obtain boundary conditions for the LS-DYNA model by using a mapping technique based on normalized segment length interpolation. It is shown how a continuum mechanics-based fatigue model can be combined with SMF submodeling to estimate the structure’s fatigue life under high-cycle loading. It is revealed that the continuum mechanics fatigue model cannot correctly predict shear stress-dominated fatigue failure for materials that display brittle or very ductile fatigue behavior. This results in two proposed modifications to enhance the model’s efficacy. The first modification adopts a Hershey-Hosford function to generalize the endurance surface formulation. This solves the issue for isotropic ductile metallic materials where the relationship between the fatigue limits in fully reversed shear stress and fully reversed normal stress varies from 1/2 to 0.585. The second modification proposes a conditionally convex endurance surface that allows the model to take on any relationship between the shear and normal stress fatigue limits by considering the effect of the Lode angle. This is of significant interest for exploring float designs based on additive manufacturing, since these materials reportedly display highly brittle fatigue behavior.Dette arbeidet tek føre seg problemstillingar knytt til konstruksjonstekniske analysar av eit konsept for flytande solcellepanel utvikla av Sunlit Sea AS. Konseptet baserer seg på ein flåtekonstruksjon av metall som fungerer som ei kjølande bru mellom vatnet og solcellepanela. For at løysinga skal vere kommersielt levedyktig, må flåten fungere effektivt med omsyn til varmetransport og materialbruk. Difor utforskar selskapet kreative konstruksjonsløysingar. I dag består flåten av ein skallkonstruksjon, sett saman av to forma platekomponentar av aluminium. I alle tilfelle må konstruksjonen vere levedyktig gjennom den tiltenkte levetida. Sidan solcelleanlegga er tiltenkt bruk i mellom anna marine miljø, er utmattingsbrot grunna bølgelaster ei utfordring. Denne avhandlinga presenterer nye metodar og modellar for konstruksjonsanalyse av slike komponentar. Eit av dei viktigaste bidraga er ein delmodelleringsmetode for å innlemme ringverknadar frå formingsprosessen av metallplater. Plateforminga vert simulert i LS-DYNA for ein kritisk del av konstruksjonen for å kartlegge realistisk geometri, materialtynning og fordeling av restspenningar. Ein forenkla analysemodell som omfattar heile flåten vert brukt til å berekne randvilkåra for delmodellen. Desse vert så overført mellom modellane ved å interpolere langs ekvivalente randgrenser. Det vert vist korleis ein utmattingsmodell basert på kontinuumsmekanikk kan kombinerast med delmodellering av formingsprosessen for å estimere flåtekonstruksjonen si levetid under høgsykliske laster. Det vert avdekka at utmattingsmodellen, for svært sprø eller svært duktile materiale, gjev uriktige predikasjonar når skjerspenningar er dominerande. Dette resulterer i to ulike forslag til modifikasjonar av modellen. Fyrst vert det føreslått å ta i bruk ein Hershey-Hosford-funksjon for å skildre uthaldsflata i spenningsrommet. Dette løyser problemet for duktile materiale der forholdet mellom utmattingsgrensene for skjer- og normalspenning varierer frå 1/2 til 0.585. Deretter vert det føreslått å bruka ei vilkårsbunden konveks uthaldsflate som tek omsyn til Lode-vinkeleffekten. Med denne formuleringa gjev modellen korrekte utmattingsgrenser for skjer-dominerte spenningshøve, uavhengig av kva forholdet mellom utmattingsgrensene for skjer- og normalspenning er. Dette er interessant for vidare utforsking av flåtedesign basert på additiv tilverknad, då desse materiala viser seg å ha svært sprø utmattingseigenskapar