Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA): Skriftserien / Oslo and Akershus University College of Applied Sciences
Not a member yet
519 research outputs found
Sort by
Utforskende arbeidsmåter i naturfag i grunnskolelærerutdanningen
No full textInquiry-based science education (IBSE) has received increased attention in science education (Kunnskapsdepartementet, 2019), and therefore, science teacher education should provide pre-service teachers (PSTs) with experiences and insights into how IBSE can be utilized with their own students. The aim of this dissertation is to investigate how IBSE is employed within science teacher education for primary and lower secondary levels (years 1-10) and to further develop the use of this approach. The dissertation seeks to answer the research question: How can PSTs in science teacher education be prepared to use IBSE to support students\u27 learning in science? The theoretical framework of the dissertation is based on the double didactic triangle (Ellebæk et al., 2022; Nielsen, 2023) , and the concept of knowledge domains. The framework of knowledge domains encompasses the epistemic, conceptual, social, and procedural knowledge domains (Duschl, 2008; Furtak et al., 2012), as well as the pedagogical (Crawford & Capps, 2018) and affective domains (Jones & Leagon, 2014), given that the focus of the dissertation is connected to teacher education. The dissertation consists of four articles. Article 1 is a systematic literature review, examining 142 studies on the research on IBSE in PST education to investigate how and with which outcomes IBSE is used. The results indicate that the PSTs work with inquiry in the role of learner (inquiry-based learning, IBL) and in the role of teacher (inquiry-based teaching, IBT). Few studies addressed the transition between these two roles. Additionally, IBSE was primarily used within the conceptual, procedural, pedagogical, and affective knowledge domains, whereas fewer studies addressed the epistemic and social domains. The findings highlight both the benefits and challenges of incorporating IBSE in PST education. The article discusses fruitful ways of implementing IBSE in PST education and suggests areas for future research. In Article 2, the study examined how Norwegian teacher educators reflected on how IBSE is implemented in PST education. Through seven focus group interviews, it revealed that IBSE is implemented in different ways and to different extents. Teacher educators prioritized providing PSTs with a theoretical introduction to IBSE and modeling IBSE through specific examples. Less emphasis was placed on IBSE where PSTs was in the teacher role and on reflection on IBSE. Based on the findings, recommendations for how IBSE can be implemented in PST education are provided. In Article 3, the study identified which descriptions of IBSE the PSTs emphasized at the start and end of a science education course in PST education. The PSTs\u27 perspectives were categorized within three areas: The Teacher\u27s Role, The Students\u27 Role, and The Objective of IBSE. In The Teacher\u27s Role, the teacher was initially described as a facilitator of practical activities, but by the end of the course, the teacher was more frequently described as a guide in inquiry-based activities. In terms of The Students\u27 Role, they were initially described as active participants employing a "trial and error" approach, whereas by the end of the course, students were still active but now in a researcher role. Regarding The Objective of IBSE, PSTs initially described it as the acquisition of subject knowledge, but by the end of the course, they described it as involving scientific practices and scientific thinking. The descriptions are discussed in relation to the central ideas of IBSE and the epistemic, conceptual, social, and procedural knowledge domains. In Article 4, an inquiry-based activity was developed to provide PSTs with experiences with educational models and scaffolding in IBT. The activity is based on Argument-Driven Inquiry (ADI), and the PSTs investigated an unknown content in a bucket and developed and refined scientific arguments about the bucket\u27s contents. The study also explored how the activity facilitated PSTs\u27 scientific argumentation. The analysis of the PSTs\u27 arguments show that they differed in whether they argued for the bucket\u27s contents as an entity or individual items of the bucked. This affected their discussions. A holistic approach to the facilitated PSTs\u27 scientific argumentation bucket\u27s contents enhanced the PSTs\u27 opportunities for systems thinking and higher-level learning. Based on the analysis, a revised teaching activity with additional scaffolding is presented. The dissertation contributes to the research field and PST education through an extensive literature review in Article 1 on the use of IBSE in PST education and through the development of a two-dimensional framework based on this review. The framework offers theoretical and methodological contributions that provide new perspectives for analysis. Additionally, the dissertation provides empirical contributions in Articles 2 and 3, which shed light on how IBSE is implemented and perceived in Norwegian PST education. Furthermore, it includes the development of an inquiry-based activity in Article 4. The dissertation can serve as a foundation for further research on how PSTs in science teacher education for primary and lower secondary levels (years 1-10) can be better equipped to use IBSE to support student learning. The findings may also influence the development of professional development courses for science teachers. Although the empirical studies are based in a Norwegian context, the dissertation contributes to the broader knowledge within the international research community regarding the implementation of IBSE in PST education across different countries. As such, the findings have the potential to impact international practices in preparing PSTs in science teacher education for primary and lower secondary levels (years 1-10) to effectively utilize IBSE in science education.Utforskende arbeidsmåter (UA) har fått økt oppmerksomhet i skolens naturfag (Kunnskapsdepartementet, 2019), og derfor bør naturfaglærerutdanningen gi lærerstudenter erfaringer med og innsikt i hvordan UA kan tas i bruk med egne elever. Målet med avhandlingen er å undersøke hvordan UA blir brukt innen naturfag i grunnskolelærerutdanningen og å videreutvikle bruken av denne undervisningstilnærmingen. Avhandlingen søker å besvare problemstillingen: Hvordan kan man forberede grunnskolelærerstudenter på å bruke UA til å støtte elevers læring i naturfag? Avhandlingens teoretiske rammeverk er basert på den dobbeltdidaktiske dimensjonen (Ellebæk et al., 2022; Nielsen, 2023) og begrepet kunnskapsområder (knowledge domains). Rammeverket om kunnskapsområdene omfatter det epistemiske, det konseptuelle, det sosiale og det prosedurale kunnskapsområdet (Duschl, 2008; Furtak et al., 2012), samt det pedagogiske (Crawford & Capps, 2018) og det affektive (Jones & Leagon, 2014), ettersom fokuset her i avhandlingen er koblet til lærerutdanningen. Avhandlingen består av fire artikler. Artikkel 1 er en systematisk litteraturgjennomgang, der 142 studier ble undersøkt om hvordan UA i naturfag i grunnskolelærerutdanningen blir brukt, og hvilke resultater man oppnår gjennom slik arbeidsmåte. Resultatene viser at UA implementeres både gjennom utforskende læring (inquiry-based learning) og utforskende undervisning (inquiry-based teaching). Få studier belyste overgangen mellom disse. I tillegg ble UA benyttet hovedsakelig innenfor det konseptuelle, det prosedurale, det pedagogiske og det affektive kunnskapsområdet; det var færre studier som fokuserte på det epistemiske og det sosiale området. Resultatet fremhever fordeler og utfordringer ved å inkludere UA i naturfag i grunnskolelærerutdanningen. Det blir diskutert fruktbare måter å implementere UA på i naturfag i grunnskolelærerutdanningen, og det blir foreslått områder for fremtidig forskning. I artikkel 2 ble det undersøkt hvordan norske grunnskolelærerutdannere reflekterte over UA i naturfag i grunnskolelærerutdanningen. Gjennom syv fokusgruppeintervjuer kom det fram at UA brukes på forskjellige måter og i forskjellig omfang. Lærerutdannere prioriterte å gi lærerstudenter en teoretisk innføring av UA og å modellere UA gjennom enkeltstående eksempler. UA der studenter var i lærerrollen, og refleksjon over UA, ble mindre prioritert. Basert på funnene blir det gitt anbefalinger om hvordan UA kan implementeres i naturfag i grunnskolelærerutdanningen. I artikkel 3 ble det identifisert hvilke kjennetegn på UA i naturfag lærerstudenter vektla i refleksjonsnotater ved begynnelsen og slutten av et naturfagemne i lærerutdanningen. Studentenes beskrivelser ble kategorisert i Lærerens rolle, Elevenes rolle og Målet med UA. I Lærerens rolle ble læreren først beskrevet som en tilrettelegger for praktiske aktiviteter, og ved endt emne beskrevet mer som en veileder i utforskende aktiviteter. I Elevens rolle ble elevene først beskrevet som aktive deltagere der de tar i bruk en «prøve-og-feile»-metode, mens ved endt emne var elever fremdeles aktive, men nå i en forskerrolle. I Målet med UA beskrev lærerstudentene først at UA dreide seg om tilegnelse av fagkunnskap, mens ved endt emne beskrev de at UA handlet om naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter. Beskrivelsene blir drøftet opp mot sentrale ideer for UA og det epistemiske, det konseptuelle, det sosiale og det prosedurale kunnskapsområdet. I artikkel 4 ble det utviklet et undervisningsopplegg som ga lærerstudenter erfaringer med didaktiske modeller og støttestrukturer i utforskende undervisning. Undervisningsopplegget baserer seg på Argument-Driven Inquiry (ADI), og studentene skulle undersøke et ukjent innhold i en bøtte og lage og bearbeide naturvitenskapelige argumenter om bøttas innhold. Studien undersøkte også hvordan undervisningsopplegget la til rette for studentenes naturvitenskapelige argumentasjon. Analysen av studentenes argumentasjon viser at gruppene var ulike når det gjaldt om de argumenterte for innholdet i bøtta som helhet eller som bestanddeler – og dette påvirket diskusjonene deres. En helhetlig tilnærming til bøttas innhold økte lærerstudentenes mulighet for systemtenkning og læring på et høyere nivå. På bakgrunn av analysen blir det presentert et revidert undervisningsopplegg med støttestrukturer. Avhandlingen bidrar til forskningsfeltet og naturfaglærerutdanningen, både gjennom en omfangsrik litteraturgjennomgang i artikkel 1 på bruk av UA i lærerutdanninger og gjennom utvikling, på grunnlag av litteraturgjennomgangen, av et todimensjonalt rammeverk. Rammeverket har teoretiske og metodologiske bidrag som åpner for nye perspektiver i analysen. Avhandlingen gir også empiriske bidrag i artikkel 2 og 3, som belyser hvordan UA i naturfag blir implementert og oppfattet i norsk grunnskolelærerutdanning, samt gjennom utvikling av undervisningsopplegget i artikkel 4. Avhandlingen kan inngå i et kunnskapsgrunnlag for videre forskning på hvordan grunnskolelærerstudenter kan bli bedre på å bruke UA til støtte for elevers læring. Resultatene kan også ha innflytelse på videreutvikling av etter- og videreutdanningskurs for naturfaglærere. Selv om de empiriske studiene er fra en norsk kontekst, bidrar avhandlingen til den generelle kunnskapen i det internasjonale forskningsmiljøet om hvordan UA implementeres i lærerutdanninger i ulike land, og de kan dermed påvirke internasjonal praksis for forberedelse av grunnskolelærerstudenter på å bruke UA i naturfag
Litteraturpolitikk i praksis : Forleggere og statens innkjøpsordning for ny norsk litteratur
No full textThe thesis describes how publishers and the scheme work in relation to one another when literary policy is translated into books. It provides new knowledge concerning publishing in practice and concerning the cooperation between private business actors and governmental bodies about the execution of political objectives on the field of literature. The scheme has been operating in Norway for over fifty years and is the only one of its kind in the world. Every year, all the major publishing houses receive extensive government support for a large number of publications through the Norwegian Publishing Scheme. Up until now the work of publishers in relation to the scheme has been poorly researched. With the help of qualitative in-depth interviews with the publishers with the most experience concerning this comprehensive form of cultural policy, the thesis provides insight into the editor´s perspective. This study finds that experience with the scheme is vital for receiving support for a high number of publications. It demonstrates that tacit knowledge of the production of good literature and familiarity with the purchasing system are two competences that are crucial for the publisher´s success. Through a cultural-sociological lens, this work shows how book editors legitimizes the public support regarding their publications. The study highlights how demands for legitimation manifest themselves all the way down to the user level of the scheme. A vital finding is that the editor´s way of legitimizing mirrors the goal setting of the politics on the field. A key finding is that a political-democratic mindset has become prominent within the framing of the scheme and in the editor’s way of legitimizing the support they receive. An autonomy-aesthetic way of thinking is, nevertheless, strong in the practice surrounding the scheme. These are values that has been central to the scheme since it was created, but are barely visible in the formalities of the scheme as it appears after revision in 2015. The thesis highlights that cooperation can take different forms at different levels in the meeting between private business and cultural policy. It discusses the extent to which the scheme can be said to be corporate at the user level and in the context of cooperation on applying for and assigning public support. It suggests an extension of the term corporative into including the cooperation between single actors and the government in putting political goals into action.Avhandlingen skildrer forleggeres praksis i relasjon til statens innkjøpsordning for litteratur når politikk skal omsettes i bøker. Den gir ny kunnskap om forlagsvirksomhet og innsikt i samarbeid mellom private næringslivsaktører og statlige organer om å iverksette litteraturpolitiske målsettinger. Ordningen har virket i Norge i over femti år – som den eneste av sitt slag i verden. Alle de større forlagene får støtte fra ordningen til et stort antall bokutgivelser hvert år i form av støtte til enkeltverk. Forleggeres arbeid og virke i relasjon til ordningen har vært lite belyst i samfunnsforskningen til nå. Ved hjelp av kvalitative dybdeintervjuer med forlagsredaktører som er blant dem med mest erfaring med dette omfattende kulturpolitiske virkemidlet, får vi innblikk i forlagets perspektiv. Avhandlingen tydeliggjør forlagsredaktørers rolle i det sammensatte systemet som støtteordningen utgjør. Studien finner at håndverket med å jobbe frem god litteratur og kjennskap til søkesystemet, to kompetanser som langt på vei er taus personbasert kunnskap, er avgjørende for at forlagsredaktørene, som søker om støtte, skal lykkes. Arbeidet viser, ved hjelp av en kultursosiologisk innfallsvinkel, hvordan forlagsredaktører legitimerer den statlige støtten til sine utgivelser. Studien viser hvordan behovet for å legitimere ordningen gjennom dokumentasjon manifesterer seg på brukernivå i ordningen. Et sentralt funn er at redaktørenes legitimeringshistorier speiler de litteraturpolitiske målsettingene. En politisk-demokratisk tankegang er fremtredende i de aktuelle redaktørenes måte å legitimere støtten på og i de formelle rammene for ordningen. Parallelt står en autonomi-estetisk tankegang sterkt i redaktørenes praksis. Det er en tankegang som har vært en bærebjelke i ordningen helt fra den ble opprettet, og som fortsatt er et styrende prinsipp, selv om dette kommer lite til syne i de formelle rammene for ordningen. Avhandlingen trekker frem at samarbeid mellom privat næringsliv og myndigheter kan ta ulike former på ulike nivåer i systemet. Den slår fast at ordningen har tydelige korporative trekk i samarbeidet mellom forlagsredaktører som brukere og Kulturrådet som statlig forvalter. Arbeidet taler for en utvidelse av korporatismebegrepet til også å gjelde samarbeid mellom enkeltaktører fra næringslivet og staten om iverksettingen av politiske målsettinger
UNGE HENDER : Grunnskolen som satsningsarena for yrkesfag og håndverksverksferdigheter?
No full textProsjektet undersøker hvordan grunnskolen kan bidra til at flere elever utvikler håndverksferdigheter og motivasjon for yrkesfaglige utdanningsløp. Bakgrunnen er bekymring for økende skoletrøtthet, lav motivasjon og svake faglige forutsetninger blant elever som senere faller fra i videregående opplæring. Forskning viser at frafall ofte henger sammen med manglende grunnlag fra grunnskolen, og dagens teoretiske vektlegging kritiseres for å gi lite rom for praktiske og erfaringsbaserte læreformer. Samtidig peker både arbeidsliv og nasjonale prognoser på et stort behov for fagarbeidere i årene som kommer. Prosjektet retter særlig oppmerksomheten mot arbeidslivsfag og kunst og håndverk – to fag der bruk av verktøy, materialer og praktiske arbeidsprosesser står sentralt.
Gjennom intervjuer på tre ungdomsskoler i Oslo undersøker prosjektet hva som hemmer og hva som fremmer gode læringsforløp innen praktiske fag. Lærere, elever, rådgivere og skoleledere beskriver både muligheter og barrierer – fra tilgang på verksteder, utstyr og kompetanse, til status, struktur og prioriteringer i skolens organisering. Særlig belyses hvordan grunnskolen kan gi elever erfaringer som skaper mestring, motivasjon og yrkesfaglige drømmer.
Prosjektets mål er å synliggjøre hvilke rammer, praksiser og faglige grep som kan gjøre grunnskolen til en reell satsningsarena for yrkesfag og håndverksferdigheter. Gjennom modeller, tematiske analyser og stemmer fra feltet peker rapporten på nødvendige tiltak lokalt og nasjonalt. Ambisjonen er at spørsmålet i prosjektets tittel – Unge hender – grunnskolen som satsningsarena for yrkesfag og håndverksferdigheter? – kan erstattes med et tydelig punktum. Avslutningsvis i rapporten oppsummeres hva som må til for at grunnskolen skal kunne spille en reell rolle i å styrke elevers håndverksferdigheter, yrkesfaglige kompetanse og motivasjon. For å styrke elevenes håndverksferdigheter må skolene prioritere mer tid i verksted, god tilgang på verktøy og materialer samt hensiktsmessige gruppestørrelser. Lærere med håndverks- eller yrkesfaglig bakgrunn fremstår som særlig viktige rollemodeller, og behovet for systematisk kompetanseutvikling er stort. Skoleledelsens støtte og anerkjennelse av praktiske fag er avgjørende for å sikre gode rammer.
Yrkesfag må bli mer synlige i skolehverdagen gjennom konkrete prosjekter, integrering i flere fag og bruk av lærlinger og faglærte som rollemodeller. Arbeidslivsfag bør løftes som et attraktivt fag for alle elever, gjerne som et obligatorisk fag med tydelig yrkesfaglig profil og mulighet for inntektsgivende arbeid og yrkesnære oppgaver.
Til slutt fremheves betydningen av rådgivning, samarbeid med videregående skoler og bedrifter, korrigering av myter om yrkesfag og en bredere kulturendring der yrkesfag anerkjennes som en stolt og likeverdig utdanningsvei
Software development success despite uncertainty and complexity
No full textGood IT solutions are vital to the future of our civilization, so it is important to understand how to build them well. After more than half a century of software development, we still struggle with a basic dilemma: we cannot know at the outset what an IT solution is supposed to accomplish and how it is supposed to behave to do so. There are too many moving parts (complexity) and too many things that can change (uncertainty). The root of the problem is that development work happens in one environment — the development context — while the solution must serve goals in a quite different environment — the operational context. In the development context, people tend to treat complexity and uncertainty as something to be managed adaptively, whereas in the operational context, the aim is to minimize them as much as possible through administrative mechanisms. Enabling leadership is needed to bridge these two. The research findings presented here help address this gap. Experience from “do-or-die” projects during Covid 19 shows that setting difficult, attainable, and meaningful goals allows adaptive leadership to flourish even in environments that are usually run administratively. Studies on data sharing and artificial intelligence likewise demonstrate that adaptive approaches are essential for realizing the benefits of these technologies. However, both research and practice suffer from the lack of good conceptual models of adaptive development work. As a result, professionals and researchers often talk past each other, focusing on different concerns. The articles, therefore, also discuss ambiguities surrounding two phenomena that need clearer descriptions: agile practice and do-or-die projects. For each of these, we propose frameworks suitable for practical discussion as well as further research
Taking Muslim Experiences with Social Exclusion and Inclusion Seriously : From Islamophobia and Racialization towards Lived Misrecognition, Non-recognition, and Recognition
No full textThis thesis addresses the following overarching research question: What constitutes Norwegian Muslim experiences with social exclusion and inclusion? It consists of a synopsis and three research articles. The first article is a literature review, whereas the other two articles are based on focus groups and interviews with Muslims across Norway. The synopsis can be summarized as doing three distinct things. First, it criticizes contemporary scholarship concerned with Muslim experiences with exclusion in the West for failing to adequately account for Muslim experiences with exclusion and inclusion. Second, it demonstrates how this thesis attempts to overcome such inadequacies by means of a constructivist grounded theory approach. And third, it develops a conceptual and theoretical framework that can be used to explore, and understand, Muslim experiences with social exclusion and inclusion in Western contexts. Whereas the synopsis is an overall account of the project, the three articles address separate research questions that, in different ways, are related to the thesis’ overarching research question. Article 1 demonstrates how empirical findings from the qualitative research on the social exclusion of Muslims in the West challenge established grand theory approaches in Islamophobia scholarship. Article 2 shows how religiosity plays a role in Muslim experiences with social exclusion, and argues that such experiences require separate conceptual attention. Article 3 demonstrates the local conditionalities of Muslim interpretations of Quran burnings, and suggests that localities carry the means of mitigating manifestations Islamophobia and racialization. In sum, this thesis makes a theoretical intervention in the field by arguing that contemporary approaches have a series of blind spots that have lead to a failure of properly accounting for the different types of exclusion experienced by Muslims, as well as their experiences of inclusion altogether. The intervention is backed up empirically throughout the three articles, which, simultaneously, provide new knowledge about how Muslims experience exclusion, and inclusion, in Norway
Cataract Surgery and Dry Eye Disease : Prevalence, Effects of Preservative-Free Eyedrops and Artificial Tears in Pre-and Postoperative Care
No full textModern cataract surgery, utilizing advanced lens technology, has evolved into a refractive procedure with a strong emphasis on refractive precision. Achieving this precision requires thorough preoperative assessment and planning, including ocular surface measurements and intraocular dimensions. The tear film is a critical component of the ocular surface, and disruptions due to dry eye disease (DED) can lead to inaccurate measurements. DED is a common and multifactorial condition that causes significant discomfort for the patient and can be triggered by cataract surgery. While numerous studies have focused on dry eye issues following cataract surgery, there is limited attention to preoperative dry eye assessment and treatment. There is generally a lack of consensus on which clinical tests for dry eye may be clinically relevant and uncertainty surrounding pre- and postoperative treatment. This doctoral thesis aims to enhance the understanding of dry eye concerns before and after cataract surgery by exploring the prevalence through various diagnostic tests and investigating the effects of preservative-free eye drops and artificial tears in pre- and postoperative care and additionally, exploring the effect of treatment with artificial tears on keratometry variability and refractive predictability. In a prospective cross-sectional study, we determined the prevalence of DED among patients scheduled for cataract surgery based on its signs and symptoms. Correlation analyses between tests were performed, and the association between DED and its signs and symptoms with age and gender was explored. Furthermore, a prospective randomized interventional trial was conducted where the patients were examined for DED before and six weeks after cataract surgery. We compared the effects on dry eye signs and symptoms of treatment with preservative-free dexamethasone, nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs), and trehalose/hyaluronic acid eyedrops with preservative-containing (benzalkonium chloride (BAC) dexamethasone and NSAIDs eye drops with preservatives after surgery. Last, in a prospective randomized controlled trial, we explored whether treatment with artificial tears before surgery affected the variability of keratometry measurements, improved the refractive precision, and whether the control group with non-dry eyes had better refractive precision than patients with dry eyes postoperatively. The results from Study 1 indicated that the prevalence of DED in patients scheduled for cataract surgery was 55.5% and was associated with the female sex. A majority of patients had meibomian gland dysfunction (MGD), and tear film osmolarity was the most sensitive diagnostic test. Study number 2 found no additional effect on dry eye parameters with treatment using preservative-free medication and lubricants compared to preservative-containing eye drops. Furthermore, patients diagnosed with dry eye preoperatively, regardless of treatment, improved after surgery compared to non-dry eye patients. The last study (Study 3) showed that pre-treatment with artificial tears two weeks before cataract surgery did not enhance the variability of keratometry measurements for patients with dry eyes, and there was no statistically significant difference in refractive precision between treated and non-treated eyes. This thesis highlights the need for a greater emphasis on testing for dry eyes during preoperative examinations, mainly using corneal fluorescein staining (CFS) and testing for tear film stability, as well as assessing Meibomian gland dysfunction (MGD). Before surgery, using topical steroids and NSAIDs, whether with or without preservatives, significantly improved dry eye symptoms in patients who already had symptoms. On the other hand, those with normal tear film before surgery might experience worse symptoms if they use medications that contain preservatives. This shows the importance of choosing preservative-free options whenever possible. Preservative-free treatments are more expensive and harder to handle, which emphasizes the importance of personalized treatment plans. Using artificial tears before conducting ocular biometry did not significantly reduce keratometry measurements\u27 variability for patients with DED before cataract surgery. Furthermore, based on our findings, it\u27s difficult to conclude that using artificial tears in a preoperative setting may benefit the patient.Moderne grå stær kirurgi som benytter avansert linseteknologi har utviklet seg til å bli en refraktiv prosedyre hvor presisjon og treffsikkerhet har stort fokus. For å oppnå denne treffsikkerheten er det viktig med en skikkelig forundersøkelse og planlegging. En slik forundersøkelse innebærer blant annet måling av øyets overflate og intraokulære størrelser. Tårefilmen er en viktig del av øyets overflate, og forstyrrelser i denne på grunn av tørre øyne kan blant annet gi unøyaktige målinger. Tørre øyne er en vanlig og multifaktoriell tilstand som kan forstyrre tårefilmen, gi unøyaktige målinger og betydelig ubehag for pasienten og kan utløses av grå stær- kirurgi. Mens flere studier har fokusert på tørre øyne etter grå stær kirurgi, er det begrenset oppmerksomhet på den preoperative vurderingen og behandling av tørre øyne. Generelt er det manglende konsensus rundt hvilke kliniske tester for tørre øyne som kan være relevante, og det er usikkerhet om den pre- og postoperative behandlingen. Hovedmålet med denne avhandlingen er å bedre forståelsen av tørre øyne før og etter og grå stær kirurgi ved å utforske forekomsten gjennom forskjellige diagnostiske tester, og betydningen av å bruke konserveringsfrie øyedråper og kunstig tårevæske i den pre og postoperative behandlingen. I tillegg utforskes effekten av behandling med kunstig tårevæske på biometrisk variabilitet og refraktiv prediktibilitet. I en prospektiv tverrsnittstudie ble forekomsten av tørre øyne blant pasienter planlagt for grå stær kirurgi bestemt basert på tegn og symptomer. Korrelasjonsanalyse mellom tester ble utført, og sammenhengen mellom tørre øyne og dets tegn og symptomer med alder og kjønn ble utforsket. Videre ble det gjennomført en prospektiv randomisert intervensjonsstudie der pasientene ble undersøkt for tørre øyne før og seks uker etter grå stær kirurgi. Vi sammenlignet effekten på tørre øyne-tegn og symptomer av behandling med konserveringsfrie dexametason, NSAIDs og trehalose/hyaluronsyre øyedråper med konserveringsholdig dexametason og NSAIDs øyedråper med konserveringsmidddelet benzalkoniumklorid (BAC) etter kirurgi hos tørre versus ikke-tørre øyne. Til slutt, i en prospektiv randomisert kontrollert studie, ble pasientene undersøkt før kirurgi, på operasjonsdagen og seks uker etter operasjonen. Vi undersøkte om behandling med kunstig tårevæske før kirurgi påvirket variabiliteten i keratometrimålinger, forbedret den refraktive presisjonen, og om kontrollgruppen med ikketørre øyne hadde bedre refraktiv presisjon enn pasienter med tørre øyne postoperativt. Resultatene indikerte at forekomsten av DED hos pasienter planlagt for grå stær kirurgi var 55.5% og var assosiert med kvinnelig kjønn. Flertallet av pasientene hadde meibomsk kjertel dysfunksjon (MGD), og osmolaritet av tårefilmen var den mest sensitive diagnostiske testen. I studie nummer 2 fant vi ingen tilleggs effekt på tørre øyne med behandling ved bruk av konserveringsfrie medikamenter og kunstig tårevæske sammenlignet med konserverings-holdige øyedråper. Videre så vi at de pasientene som var diagnostisert med tørre øyne preoperativt, uavhengig av behandling, hadde mindre tørre øyne etter kirurgi sammenlignet med ikke-tørre øyne pasienter. Den siste studien viste oss at forbehandling med kunstig tårevæske to uker før grå stær kirurgi ikke forbedret variasjonen i keratometrimålinger for pasienter med tørre øyne, og det var ingen statistisk signifikant forskjell i refraktiv presisjon mellom behandlede og ubehandlede øyne. Denne avhandlingen fremhever behovet for større fokus på testing for tørre øyne under preoperative undersøkelser, hovedsakelig ved bruk av korneal fluoresceinfarging og testing for tårefilmstabilitet, samt vurdering av meibomsk kjerteldysfunksjon. Før operasjonen viste det seg at bruk av topikale steroider og NSAIDs, enten med eller uten konserveringsmidler, betydelig forbedret tørre øyne-symptomer hos pasienter som allerede hadde symptomer. Derimot kan de med normal tårefilm før operasjonen oppleve forverrede symptomer hvis de bruker medisiner som inneholder konserveringsmidler. Dette viser viktigheten av å velge konserveringsfrie alternativer når det er mulig. De høyere kostnadene og tilgjengelighetsutfordringene ved konserveringsfrie behandlinger understreker behovet for personlige behandlingsplaner. Bruken av kunstige tårer som forbehandling før utførelse av okulær biometri syntes utilstrekkelig til å påvirke variasjonen i keratometrimålinger for pasienter med tørre øyne før grå stær-operasjon. Videre, basert på våre funn, er det vanskelig å konkludere med at bruk av kunstige tårer i en preoperativ setting vil være til fordel for pasienten
Public Health Nurses in Child and Family Health Clinics role in preventing and detecting child maltreatment : A mixed-method study
No full textBackground: Living without violence is essential for maintaining good physical and mental health and overall quality of life. The Norwegian Government has prioritized the prevention of domestic violence and the support of victims through policy documents, substantial funding allocation, and departmental initiatives. Child maltreatment, a critical aspect of domestic violence due to its profound and longlasting effects on children\u27s physical and mental health, family dynamics, and broader societal welfare, has significant implications for individuals and communities alike. Child and Family Health Clinics play a pivotal role in Norway\u27s healthcare system by providing universal services through a standardized program that includes a minimum of 14 check-ups before a child reaches school age, with most occurring in the first year of life. These clinics ensure timely identification of health and developmental issues, promote preventive care, and offer crucial guidance to families. Public health nurses, who serve as the primary caregivers at these clinics, are uniquely positioned to identify and prevent child maltreatment due to their regular and early interaction with families, allowing for early intervention and safeguarding children\u27s well-being. Despite these prevention efforts, a 2017 government report, commonly referred to as a White paper, revealed that children were often overlooked in severe cases of maltreatment where earlier intervention was needed. The report highlighted challenges within health services, such as insufficient routine inquiries about maltreatment, lack of knowledge about its symptoms and signs, inadequate support for healthcare workers, and poor collaboration between services. Additionally, a 2019 report by the National Criminal Investigation Service found that over 70 percent of severe maltreatment cases involved children under one year old, with 50 percent involving children under five months. These children are too young to attend daycare, and public health nurses may be the only professionals outside the family who interact with them. However, only two cases were identified through routine examinations. In Norway, research on the role of public health nurses in detecting and preventing child maltreatment is limited. Moreover, there is a lack of detailed data on how the guidelines related to child maltreatment are interpreted and implemented. Aims: This PhD thesis aims to explore the role of public health nurses in Child and Family Health Clinics in detecting and preventing child maltreatment. Additionally, it seeks to identify educational and supportive needs by examining their knowledge, procedures and practices related to child maltreatment at a national level: 1. To explore how public health nurses in Child and Family Health Clinics detect and prevent child maltreatment. 2. To describe the detection and prevention practices of public health nurses in Child and Family Health Clinics and identify factors associated with increased identification of child maltreatment. 3. To investigate public health nurses’ self-perceived competence and decision-making in managing suspected child maltreatment cases. Methods: This doctoral thesis employs a mixed methods approach across three distinct but complementary papers to thoroughly explore the research topic. The methodology begins with qualitative interviews to capture individual experiences, followed by a quantitative cross-sectional study to examine broader trends, and integrates these approaches to gain a deeper understanding of public health nurses’ role in preventing and detecting child maltreatment. The first paper was a qualitative study including semi-structured interviews with fourteen public health nurses from 11 different child and family health clinics. Insights from these interviews and the findings informed the development of a comprehensive questionnaire used in the subsequent papers. The questionnaire covering topics such as demographics, guidelines, experiences with child maltreatment, vignetes, knowledge, and attiudes, with both closed and open-ended response options. The second paper focused on quantitative data, analyzing responses related to guidelines, collaboration, and influencing factors. Descriptive statistics were presented, and univariate and multivariate logistic regression analysis were conducted to identify factors associated with detection of different types of maltreatment. The third study employed a one-phase convergent mixed method approach, integrating qualitatve and quantitative data from the questionnaire. It assessed public health nurses\u27 competence and clinical decision-making using a patent vignete. The mixed method approach provided a thorough and holistic understanding of the data by combining the strengths of both qualitatve and quantitative analysis.The final analysis in paper two and three included responses from 554 public health nurses working in child and family health clinics who partcipated in family consultations. Results: Study one explored how public health nurses detect and prevent child maltreatment, identifying three main themes where the public health nurses was: (i) integrating knowledge into daily work to prevent maltreatment, (ii) striving hard to detect child maltreatment, and (iii) experiencing the assignment to be complex and demanding. Study two confirmed many findings from the first study, showing that public health nurses follow clinical guidelines and use thorough assessment processes to monitor children\u27s well-being and detect maltreatment. However, collaboration with other professionals, such as child protection services and general practioners, was infrequent. Suspicions of maltreatment were generally rare, but associated by public health nurses age and experience, with older public health nurses more likely to suspect physical abuse and those with more education more likely to suspect sexual abuse. Study three revealed that while public health nurses have a high level of recognition of child maltreatment, there is complexity and uncertainty in their assessments. Although they felt confident, few would report concerns to Child Protective Services or the police without further exploration. Conclusion: The three studies collectively provide a broad understanding of public health nurses\u27 roles and practices in detecting and preventing child maltreatment in Norway. Study one highlights the integration of preventive knowledge into daily practice and the challenges public health nurses face, suggesting a need for clearer guidelines, tools, and beter collaboration with other healthcare providers. Study two emphasizes public health nurses\u27 adherence to guidelines and the crucial role of collaboration across different professional groups, while also noting the influence of age and experience on maltreatment detection. Study three identifies a discrepancy between public health nurses\u27 ability to recognize maltreatment and their confidence in managing it, indicating the need for further training and support. Overall, the studies underscore the need for improved collaboration, targeted guidelines, ongoing professional development, and structural changes within healthcare settings to better protect children. They also highlight the importance of providing practical strategies and support to enhance public health nurses\u27 confidence and competence in handling maltreatment cases. Further research should evaluate the effectiveness of interventions such as training programs, initiatives for interprofessional collaboration, and updated guidelines in improving the reporting and management of child maltreatment, with a focus on organizational and educational factors.Bakgrunn: Å leve uten vold er avgjørende for å oppretholde god fysisk og psykisk helse og livskvalitet. Regjeringen i Norge har sat det høyt på dagsorden å stoppe vold i hjemmet og hjelpe de som har vært utsat for det. De har laget offentlige rapporter, git mye penger til dette arbeidet og satt i gang tiltak i de forskjellige departementene. Vold mot barn hører inn under paraplyen av vold i nære relasjoner, og har alvorlige konsekvenser for barn, familier og samfunnet som helhet. Helsestasjon 0-5 år er et gratis og lovpålagt helsetilbud for barn og foreldre, fra fødsel til skolestart. Helsestasjonen tilbyr regelmessige konsultasjoner som følger et standardisert program med minst 14 konsultasjoner før barnet begynner på skolen og hvor de fleste gjennomføres i barnets første leveår. Det er helsesykepleier som utfører de fleste oppgaver i helsestasjonstjenesten. De jobber tett med familier og er på hjemmebesøk allerede kort tid etter fødsel og er derfor i en unik posisjon for å identifisere og håndtere problemer tidlig. Helsesykepleier har derfor en viktig rolle i å forebygge og avdekke vold mot barn. Til tross for innsatsen viser NOU 2017:12 at offentlige tjenester ikke avdekker alvorlig vold og omsorgssvikt effektivt, delvis på grunn av manglende kunnskap. Rapporten ‘Alvorlig vold mot små barn’ fra 2019 bekrefter dette, og viser at 70% av alvorlige voldssaker involverte barn under et år. Disse barna er for små til å gå i barnehage, og helsesykepleiere kan være de eneste utenfor familien som møter disse barna, men kun to tilfeller ble avdekket gjennom ordinære undersøkelser. Det finnes lite forskning på hvordan helsesykepleier arbeider med å forebygge og avdekke vold i praksis, og eter vår kunnskap finnes det ingen norske studier som undersøkt dete på nasjonalt nivå. Hensikt: Denne doktorgradsavhandlingen undersøker hvordan helsesykepleiere på helsestasjon avdekker og forebygger vold mot barn, samt identifiserer kunnskapshull ved å kartlegge helsesykepleieres eterlevelse av nasjonale faglige retningslinjer, tverrfaglig samarbeid, erfaring med og håndtering av vold mot barn på nasjonalt nivå. De inkluderte artiklene har følgende forskningsmål: 1. Å utforske hvordan helsesykepleiere ved helsestasjon avdekker og forebygger vold mot barn. 2. Å beskrive praksis for hvordan helsesykepleiere ved helsestasjon avdekker og forebygger vold på et nasjonalt nivå, samt identifisere faktorer som er assosiert med økt identifisering. 3. Å undersøke helsesykepleiere ved helsestasjon selvrapporterte kompetanse og håndtering i saker hvor det er potensiell mistanke om et barn er utsatt for vold, samt utforske hvilke vurderinger helsesykepleiere gjør i en slik sammenheng. Metoder: Denne doktorgradsavhandlingen har en mixed method design over tre forskjellige, men komplementerende artikler for å grundig utforske forskningsemnet. Doktoravhandlingen begynner med kvalitative intervjuer for å fange individuelle erfaringer, eterfulgt av en kvantitativ tverrsnitts studie for å undersøke bredere trender, og integrerer metodene for å få både bredde og dybdekunnskap om helsesykepleiers rolle i å avdekke og forebygge vold mot barn. Den første artikkelen hadde et kvalitativ eksplorerende design med individuelle intervju som metode. Det ble utført fjorten semi-strukturerte intervju med helsesykepleiere fra 11 forskjellige helsestasjoner i fem ulike fylker. Funnene fra disse intervjuene ble dereter inkorporert i utvikling av spørreskjemaet brukt i studie 2 og 3. Spørreskjemaet besto av totalt 128 spørsmål og 46 oppfølgingsspørsmål, organisert i fem seksjoner, inkludert demografi, nasjonale faglige retningslinjer og erfaring med vold mot barn, vigneter, kunnskap og holdning. Spørreskjemaet inkluderte både lukkede og åpne svaralternativer. Andre artikkel var en tverrsnitts studie som utelukkende fokuserte på data av kvantitative svar om nasjonale faglige retningslinjer, samarbeid og erfaring med vold, og hvilke faktorer som påvirket identifisering av mistanke om vold mot barn. En deskriptiv oppsummering av dataene ble presentert med frekvens, prosent og gjennomsnit. For å undersøke bakgrunnsfaktorene som var assosiert med økt identifisering av de ulike typer vold, gjennomførte vi en to-trinns logistisk regresjonsanalyse. Tredje artikkel benytet en konvergent mixed method i en fase, hvor kvalitative og kvantitative data fra spørreskjemaet ble integrert. Studien vurderte helsesykepleieres kompetanse og kliniske beslutningsprosess ved bruk av tre ulike pasientvigneter. Mixed method tilnærmingen ga en mer omfattende og helhetlig forståelse av dataene, da den kombinerer styrkene til både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Resultater: Studien en undersøkte hvordan helsesykepleiere opplever å oppdage og forebygge vold mot barn, og indentifiserte tre hovedtemaer: helsesykepleier (i) integrerer kunnskap for å forebygge vold mot barn som en naturlig del av arbeidet, (ii) streber etter å oppdage vold mot barn, og de (iii) opplever oppgaven som kompleks og krevende. Studie to bekreftet mange av funnene fra den første studien, og viste at helsesykepleierne følger de kliniske retningslinjene og bruker en rekke vurderinger for å oppdage og forebygge vold mot barn. Samarbeid med andre instanser, som barnevernstjenesten, fastleger og sykehus forekom sjelden og var begrenset. Videre viste funnene at selv om de fleste helsesykepleiere hadde erfaring med å Konklusjon: De tre studiene gir til sammen en omfattende forståelse av helsesykepleieres rolle og praksis i å avdekke og forebygge omsorgssvikt i Norge. Studie én fremhever integreringen av kunnskap om forebygging i daglig praksis og de utfordringene sykepleiere står overfor, noe som antyder behovet for tydeligere retningslinjer, verktøy og bedre samarbeid med andre helseaktører. Studie to bekrefter helsesykepleieres integrering av retningslinjer og betydningen av tverrfaglig samarbeid, samtidig som den påpeker hvordan deres alder og erfaring påvirket evnen til å avdekke av omsorgssvikt. Studie tre identifiserer et gap mellom helsesykepleieres evne til å gjenkjenne omsorgssvikt og deres opplevelse av trygghet i å håndtere slike tilfeller, noe som indikerer behovet for yterligere opplæring og støtte. Totalt set understreker disse studiene behovet for forbedret samarbeid med andre instanser, målretede retningslinjer, behov for kontinuerlig fagutvikling og tilrettelegging for å forbedre arbeidet med å forebygge og avdekke vold mot barn. Studien illustrerer også behovet for å gi helsesykepleiere praktiske strategier og støtte for å øke deres trygghet i å håndtere saker når de har mistanke om vold. Videre forskning bør evaluere effekten av intervensjoner som opplæringsprogrammer, tverrfaglige samarbeidsinitiativer og oppdaterte nasjonale faglige retningslinjer, for å forbedre rapporteringen av vold mot barn. Videre forskning bør også undersøke organisatoriske forhold og utdanningsfaktorer
Teacher professionalism and digitalisation: Digitalisation as a nexus of teacher professionalism
No full textThis article-based thesis addresses the relationship between teachers, educational policy and digital artefacts and explores how the complexity of teacher professionalism is challenged by the digitalisation of society. The digital experiences and visions of teachers, student teachers, pupils, policymakers and other actors are consciously and subconsciously being brought into schools, leading to increasingly digitalised working conditions for teachers. Although numerous studies have pointed to teachers’ need to accept, adapt or transform accordingly, less attention has been paid to teachers’ significance as a transformative part of this relationship. This thesis contributes to this limitation by exploring the aspect of teachers as professional agents of change in a digitalised teaching context. The empirical data consist of Norwegian educational policy documents at the intentional level, including reports to the Storting (white papers) and strategies. Additionally, semi-structured in-depth interviews were conducted with 15 Norwegian lower secondary teachers. The discussions in the three articles centre on theories on positioning, modes of agency and sense of agency. The overarching theoretical framework in the extended abstract concerns teacher professionalism theory, in addition to drawing on positioning theory, artefacts theory and teacher professional agency theory. The first article investigates teacher professionalism in the context of digitalisation by analysing how Norwegian policy documents position teachers as professional agents in digitalised teaching environments, identifying 11 teacher positions. While these positions accommodate various modes of teacher agency, there is an emphasis on positioning teachers as passive agents, in the sense that they are expected to comply mainly with political career programs and policy definitions of a teacher’s role. The article argues that the political intentions for Norwegian teachers are orientated towards a collectiveness, which implies that choices should be made for the benefit of collective society or collective professional practices. It is further suggested that this collectiveness can limit teachers’ individuality and hinder the implementation of policy intentions. The second article explores teachers’ reflections regarding the digitalisation of schools and focuses on teachers’ sense of agency within the realm of digitalisation. Predominantly, the teachers viewed digitalisation positively, appreciating its flexibility and the new possibilities that come with it. This positivity seemed to trigger theteachers’ motivation to rethink their professional practices. However, the teachers also recognised the societal requirement to be positive and curious about the digitalisation of education. The article suggests that teachers’ sense of agency should be appreciated as continuously constituted in several intertwined relationships. The concepts of ‘agentic space’ and ‘modalic space of agency’ are introduced as valuable tools for exploring the relational aspect of teachers’ sense of agency. The third article, based on the same data as the second, explores the role of digital artefacts in teachers’ reflections on professional practice within the realm of digitalisation. It is argued that artefacts are activated through teachers’ practices and that teachers’ activation of digital artefacts creates different spaces for negotiating the affordances that both teachers and artefacts bring with them. It is argued that teachers activate digital artefacts as dominating the teacher–digital artefact relationship, although teachers perceive themselves as dominant. The article argues that teachers seem to live under the impression that digital artefacts are untransformable; therefore, their practice might be predisposed to transformation by the affordances of digital artefacts. The findings in the three articles illuminate the complexity of teacher professionalism in the realm of digitalisation, which is further explored in the extended abstract by way of three entry points: (1) the relationship between policy intentions and teachers’ reflections, (2) the relationship between teachers, peers and digital technology and (3) the relationship between teachers and digital artefacts. The extended abstract’s overarching discussion of teacher professionalism within the realm of digitalisation highlights the significant position of digitalisation as a nexus connecting various aspects of teacher professionalism. In this connecting role,digitalisation forms teachers’ professional knowledge to primarily concern experience-based and tool-orientated knowledge. It is further argued that this implies that society’s trust in teachers with regard to digitalisation is primarily based on such knowledge, which may downplay the value of academic knowledge. This thesis highlights digitalisation as a complex process that shapes and is shaped by the relationships in which it is involved. It is argued that the aspect of digitalisation as a tool as well as the relational processes involving, and following in the wake of, digitalisation in the teaching profession should be explored and brought to light to fully understand the role of digitalisation as a nexus of teacher professionalism. By becoming aware of both the tool and relational aspects of digitalisation in teacher professionalism, it is suggested that teachers would be better equipped to initiate more transformative practices
Vulvodynia in heterosexual relationships: Understanding the role of social context and interpersonal dynamics
No full textVulvodynia, a chronic genital pain disorder affecting about 15% of women, is linked to health issues like anxiety, depression, sexual dysfunction, distress, and other pain conditions. Often invisible beyond the woman\u27s partner and overlooked, it can affect the male partner\u27s sexual and mental health. Partner responses to pain, one of the most studied interpersonal factors influencing vulvodynia, can influence emotional regulation and relationship outcomes. Despite increased focus, vulvodynia remains under-researched, particularly its impact on partners and relationships. The thesis investigates the relational aspects of vulvodynia, exploring how the condition affects not only the women but also their partners, providing insights into the role of partners in the treatment and management of vulvodynia. In Study I, we explored the experiences of eight couples, focusing on how contextual factors influenced the women’s pain-coping strategies. In Study II, we explored the ambivalence and distress of the same male partners about conflicting masculine ideals. In Study III, we explored the associations between different partner responses (facilitative, solicitous, and negative) and demographic and psychosexual variables, as well as differences between men who reported being currently sexually active versus inactive. The three studies reveal that vulvodynia presents numerous challenges for couples, including understanding the condition, facing social exclusion, and navigating complex sexual norms. Male partners experience significant distress managing conflicting masculinity ideals and sexual expectations. The findings also highlight the link between partner responses and psychosexual health outcomes, relationship satisfaction, and the importance of mental health in managing vulvodynia. The couples’ experiences highlight the need for increased public awareness of vulvodynia, improved healthcare, and more open communication between partners. Based on our findings, we propose that the inclusion of both partners in the treatment of vulvodynia may be beneficial for improving relational dynamics, especially related to partner responses to pain and validation.Vulvodyni, en langvarig smertetilstand i vulva som rammer rundt 15% av kvinner, er assosiert med flere helseproblemer som angst, depresjon, seksuell dysfunksjon, samt andre smertetilstander. Smerten forblir ofte oversett og usynlig for andre enn kvinnens partner, og den påvirker også partnerens seksuelle og mentale helse. Partners respons på smerten, en av de mest studerte interpersonlige faktorene som påvirker vulvodyni, kan påvirke emosjonsregulering og utfall for forholdet. Til tross for økt fokus på vulvodyni er det fortsatt for lite kunnskap om vulvodyni generelt og spesielt lidelsens innvirkning på partnere og forhold. Denne avhandlingen undersøker de relasjonelle aspektene ved vulvodyni og utforsker hvordan denne smertetilstanden påvirker både kvinnene og deres partnere, og gir innsikt i partnerens rolle i behandling og håndtering av vulvodyni. I studie I utforsket vi erfaringene til åtte par, med fokus på hvordan kontekstuelle faktorer påvirket kvinnenes mestringsstrategier. I studie II utforsket vi ambivalens og engstelse rundt etterlevelsen av motstridende maskuline idealer hos de samme mennene. I studie III utforsket vi sammenhengene mellom og forskjellige partnerresponser (støttende, omsorgsfulle og negative) og demografiske og psykoseksuelle variabler, samt forskjeller mellom menn som rapporterte å være seksuelt aktive i forhold til inaktive. De tre studiene viser at vulvodyni bidrar til mange utfordringer for par, blant annet å forstå tilstanden, håndtere sosial ekskludering, samt å navigere komplekse seksuelle normer. Mannlige partnere opplever betydelig stress ved å håndtere motstridende maskulinitetsidealer og seksuelle forventninger. Funnene fremhever også sammenhengen mellom partneres respons på smerte og psykoseksuelle helseutfall, tilfredshet med parforholdet, samt betydningen av mental helse i håndtering av vulvodyni. Parenes erfaringer understreker behovet for økt bevissthet rundt vulvodyni i samfunnet, bedre helsehjelp, og mer åpen kommunikasjon innad i parene. Basert på disse funnene foreslår vi å inkludere partnere i behandlingen av vulvodyni for å forbedre pardynamikken, spesielt knyttet til partneres respons på smerte og validering
“Youth voices matter!” Safety and meaningful participation: Perspectives of youth and staff in Norwegian residential facilities
No full textIn recent years, safety considerations have been at the forefront of work with children and youth (hereafter, youth) in residential facilities. In particular, the awareness of safety as fundamental to staff-youth relationships and to youth well-being has informed the research in these environments. The underlying assumption of this dissertation is that perceiving that one is safe is essential if one’s care and treatment are to be effective. Studies have shown that youths’ descriptions of life in residential care can reflect feelings of unsafety and lack of participation. Reports suggest as well that both staff and youth at Norwegian residential facilities experience a lack of safety and security. The three aims of this dissertation are (1) to illuminate youth and staff perceptions and experiences of safety in residential facilities, (2) to investigate staff and youth experiences of meaningful participation and conflict management, and (3) to investigate staff perceptions of the effects of their having attended the Basic Training Program in Safety and Security. The first article of this dissertation, a mapping literature review (Slaatto, et al., 2021a), included 14 studies that were conducted in residential and hospital/psychiatric facilities and a small number that were conducted in juvenile justice facilities. The review indicates that both youth and staff have had negative experiences of physical restraint. The findings also show that the number of conflicts/aggressive incidents and the use of restraint and seclusion (R&S) can be reduced by implementing various interventions, such as education and training programs. Additionally, the results of the review show that research is limited and that further studies are needed on both the effects and experiences of physical restraint and the effectiveness of de-escalation measures in preventing violence and aggression. The second article (Slaatto, et al., 2021b) investigates staff perceptions of their safety and their experiences with the Basic Training Program in Safety and Security. Findings show that staff regard safety as essential and perceive enhanced safety to correlate with increased predictability, stability, team coordination, education and training, organizational support, and trusting and supportive relationships. Also, staff believe that the basic training program has improved their safety by enhancing their awareness of conflict situations before, during, and after they occur and by contributing to more systematic work processes and more cooperative and coordinated teamwork. The third article (Slaatto et al., 2022) examines youths’ perceptions of their safety and experiences of staff behaviors and attitudes. Findings suggest that youths’ private rooms and the location of the rooms, as well as youths’ relationships with staff are important to their perceptions of safety. Another important finding is that some youths perceived their everyday life in residential facilities to be on hold, and that they are just waiting for their lives to start. Youths also reported that they do not see themselves as meaningful to others and so have nothing to get up for in the morning. The study also found that youths who voice their opinions feel powerless, reporting that it is pointless to argue with staff or complain to state administrators. Findings with respect to youths’ perceptions of staff attitudes and behaviors indicate the importance of staff’s communication abilities. One of the main findings reported in the fourth article (Slaatto et al., 2023) is the shortcomings in the facilitation and implementation of meaningful participation for youth living in residential facilities. The article finds weaknesses with respect to the level of information that youth receive and how they receive it. The extent of information provided is dependent on youths taking the initiative to ask for it. The article also identifies challenges to the fulfillment of the requirement that youth be permitted and encouraged to express their views freely and have their views taken into account. These findings indicate that youth in residential facilities experience a lack of control and influence over their lives. Several youths stated that, no matter what they say, they cannot change staff members’ minds. The article concludes that the three dimensions of participation are not all fully present. Each of the four articles presents a different picture of life in residential care in Norway. The dissertation has several novel findings and contributes to knowledge of how youth and staff experience safety, conflict management, and meaningful participation in residential care. It also deepens understanding of youth perspectives on living in residential facilities and highlights safety as an important concern for youth as well as for staff. The main positive finding is that staff experienced an increased feeling of safety after attending the Basic Training Program in Safety and Security. Findings also point to two concerns. One is that both staff and youth perceive challenges to achieving meaningful participation of youth, with one possible consequence being that the youth do not experience real influence over their lives. The other concern is that youth describe sitting in their rooms, waiting for life to start and not knowing what the future will bring.I arbeid med barn og ungdom på barneverninstitusjoner får trygghet og sikkerhet stadig større oppmerksomhet i flere land. Særlig rettes det fokus på trygghet som noe fundamentalt for relasjoner mellom ansatte og ungdom, og for ungdommens personlige utvikling og helse. Tidligere forskning og offentlige rapporter viser at ungdom beskriver livet på barnevernsinstitusjoner som tidvis utrygt og med mangel på medvirkning. I tillegg viser rapporter som omhandler arbeidsmiljø at personale opplever utrygghet ved blant annet å være utsatt for vold i ulike former. En antakelse i denne norske avhandlingen er at opplevelse av trygghet er grunnleggende for den relasjonelle kontakten mellom ungdom og personale. Videre antas det at trygghet er avgjørende for at omsorg og behandling skal virke etter intensjonene. Målene med denne avhandlingen er derfor (1) å belyse ungdom og ansattes oppfatninger og erfaringer med trygghet på barnevernsinstitusjoner, (2) å undersøke ansatte og ungdoms erfaringer med meningsfull medvirkning og konflikthåndtering, og (3) å undersøke ansattes erfaringer med å delta i opplæringsprogrammet i trygghet og sikkerhet. Hver av de fire artiklene som denne avhandlingen bygger på, belyser ungdoms og ansattes perspektiver på hvordan det er å bo og jobbe på barnevernsinstitusjoner. Ett av fem hovedfunn knytter seg til hvordan ungdom har mulighet til meningsfull medvirkning. Avhandlingen viser svakheter ved både om ungdom får tilpasset og tilstrekkelig informasjon om sine rettigheter og om hva som skal skje fremover. Særlig byr det på utfordringer å skape muligheter for at de får gitt uttrykk for sine meninger på et fritt grunnlag, da det er store forskjeller i maktposisjon mellom ungdom og ansatte. Flere ungdommer uttrykker at uansett hva de sier så endrer ikke personalet sin mening om hvordan noe kunne være eller bli. Flere sier også at det heller ikke fører til noe om de klager til statsforvalteren. Samtidig som ungdom har lovhjemlet rett til beskyttelse, har de også rett til medvirkning. Funnene i denne avhandlingen kan tyde på at disse to hensynene er utfordrende å forene i praksis, og at ungdom ikke opplever medvirkning etter intensjonene. Deres erfaringer er preget av mangel på kontroll, oversikt og innflytelse i egne liv. Ytterligere et funn handler om hvordan ungdom opplever hverdagen. De lever et liv på vent og bare venter på at livet skal begynne. Noen av ungdommene rapporterte at ingen trenger dem, og at det ikke er noen vits i å stå opp om morgenen. Dette tyder på at deres liv på barnevernsinstitusjon har lite innhold og mening for dem. Videre viser avhandlingen et tredje funn; at ungdom opplever trygghet relatert til fysiske omgivelser, særlig deres egne rom og plasseringen i huset, noe som har fått lite oppmerksomhet i tidligere forskning. De angir også at opplevelse av grad av trygghet relateres til ansatte og andre ungdommer. Funnene som gjelder ungdoms erfaringer med hvordan ansatte møter dem, indikerer at det har stor betydning hva de ansatte faktisk gjør og hvordan de gjør det. Ungdommenes stemmer i denne avhandlingen bidrar til en utvidet forståelse av perspektiver på å bo på en barnevernsinstitusjon. Det fjerde hovedfunnet er knyttet til ansattes erfaringer med å delta i opplæringsprogrammet i trygghet og sikkerhet og viser at de opplever å ha fått økt bevissthet i forebygging, håndtering og bearbeiding av konfliktfylte og uønskede situasjoner. De rapporterer også økt bevissthet og trygghet før de tar i bruk fysisk tvang. De har bedret sine ferdigheter i kommunikasjons, bruker metodisk refleksjon mer, søker å forebygge aggresjon og konflikt, har bedre teamkoordinering og samhold ansatte mellom, samt har en økt oppmerksomhet på egne og andres reaksjoner og aksjoner. Avhandlingens gjennomgang av litteratur viser at forskning er begrenset på effekt av intervensjoner for å forebygge og håndtere aggresjon og vold i barnevernsinstitusjoner. Det samme gjelder effekt og erfaringer ved bruk av tvang. Forskningen indikerer også at både ungdom og ansatte har negative erfaringer med bruk av fysisk makt. Funnene i gjennomgangen viser at antallet konflikter og aggresjon, samt bruk av tvang kan reduseres ved å implementere ulike intervensjoner, slike som opplæring og ulike treningsprogrammer. undersøke ansattes erfaringer med å delta i opplæringsprogrammet i trygghet og sikkerhet. Denne avhandlingen bidrar til å forstå viktigheten av trygghet og meningsfull medvirkning i barnevernsinstitusjoner, og hva som påvirker dette. Selv om funnene er begrenset til norske statlige barnevernsinstitusjoner, vurderes de som relevante for ungdomsinstitusjoner generelt, både for ungdommene og for de ansatte der. Offentlig forvaltning kan gjøre seg nytte av funnene i avhandlingen og sørge for tilstrekkelig kompetanse, utvikle støttesystem og innvilge ressurser som bidrar til økt kvalitet. Ettersom de ansatte spiller en viktig rolle i ungdommenes liv, er det deres kommunikasjon og interaksjoner med de som i stor grad påvirker hvordan ungdom opplever både trygghet, innflytelse og mening i sine liv. Oppsummert viser avhandlingen at trygghet, medvirkning og kompetent personale er viktige forutsetninger for å være en god barneverninstitusjon