Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA): Skriftserien / Oslo and Akershus University College of Applied Sciences
Not a member yet
519 research outputs found
Sort by
Vulnerability Assessment of Existing Buildings and Structures
No full textOsloMet Avhandling 2023 nr 34. Amirhosein Shabani. Dissertation for the degree of Philosophiae Doctor (PhD). Department of Built Environment.Faculty of Technology, Art and Design. OsloMet – Oslo Metropolitan University. Autumn 2023.
ISSN 2535-471X ISBN 978-82-8364-519-
Fotnote eller tekst? Arkiv og arkivar i det 21. hundreåret
No full textInnhold:
Kapittel 1 Arkivets makt
Kapittel 2 Frå fag til vitskap
Kapittel 3 Arkiv og samfunnsminne
Kapittel 4 Arkivdanning og arkivsystem
Kapittel 5 Arkivbeskriving
Kapitell 6 Arkiva til alle?
Kapittel 7 Mellom borken og veden
Kapittel 8 Demokratisering av arkive
Den omhyggelig planlagte livsbane: Psykoteknikken og profesjonaliseringen av norske psykologer 1920-1947
No full textThis is a study on the significance of psychotechnics in the professionalization of Norwegian psychologists from 1920 to 1947. During this period, “psychotechnics” referred to applied psychology, particularly in the context of using psychology to streamline and rationalize the workforce. Psychological tests aimed at assessing individuals\u27 unique traits, abilities, and aptitudes played a crucial role. Psychologists and others conducted these tests to determine individuals\u27 suitability for specific jobs and to sort and classify workers. This thesis investigates how psychotechnics contributed to the broader societal legitimacy of both psychologists as a group and psychology as a discipline. In 1920, it was a promising but almost unknown science from abroad, while by 1947, it played a decisive role in advocating for the establishment of a professional psychology program at the University of Oslo. Drawing on perspectives from the history of knowledge, as well as the theory of professions, this thesis explores how psychotechnics arrived in Norway and its influence on Norwegian psychologists. The thesis posits that psychotechnics constituted a unique form of knowledge that circulated among a diverse audience. The study focuses on how this particular form of psychological knowledge affected and shaped the societal role of psychologists, contributing to their employment outside academia in various sectors. Source material is drawn from newspapers, journals, printed books, and archival records. The aim is to contextualize psychotechnics within a broader cultural context, emphasizing interactions, collaboration, and the exchange of psychotechnical knowledge among different professional groups and academic and non-academic actors. Part of the analysis also delves into the impact of psychotechnical knowledge. Through concepts of individualization and subjectification, the thesis analyses how psychotechnical knowledge produced specific forms of subjectivity. By addressing individuals with a promise to uncover their "true" and unique traits, abilities, and aptitudes, psychotechnics generated new forms of self-understanding, particularly among youth seeking employment. The thesis demonstrates how psychotechnical knowledge was initially understood in an international context and how it was disseminated and received in a Norway. As an international science, psychotechnics was crucial for psychologists to gain influence in various societal sectors. In this way, the thesis connects Norwegian history more closely to international, especially Nordic, research on the history of the profession of psychology.Denne avhandlingen er en undersøkelse psykoteknikkens betydning for profesjonaliseringen av norske psykologer i perioden fra 1920 til 1947. «Psykoteknikk» var på denne tiden et begrep for anvendt psykologi, særlig i sammenheng psykologi brukt til å effektivisere og rasjonalisere arbeidslivet. Her spilte psykologiske tester som skulle kartlegge individers særegne egenskaper, evner og anlegg en viktig rolle. De ble av psykologer og andre utført for å undersøke hvilken jobb individer egnet seg til, og for å sortere og klassifisere arbeidere. Især er denne avhandlingen en undersøkelse av hvordan psykoteknikken skjenket både psykologene som gruppe og psykologien som fag en bredere samfunnsmessig legitimitet. I 1920 var det en ny, løfterik, men nesten ukjent vitenskap fra utlandet. I 1947 spilte den en avgjørende rolle i argumentasjonen for å opprette et embetsstudium (profesjonsstudium) i psykologi ved Universitetet i Oslo. Ved hjelp av kunnskaps- og profesjonshistoriske perspektiver undersøker denne avhandlingen hvordan psykoteknikk kom til Norge, og hvilken innflytelse den fikk blant norske psykologer. Avhandlingen tar utgangspunkt i at psykoteknikken var en særegen form for kunnskap som ble sirkulert blant et heterogent publikum. Undersøkelsen er særlig orientert mot spørsmålet om hvordan denne bestemte formen for psykologisk kunnskap påvirket og formet psykologenes samfunnsrolle og hvordan den bidro til å gi dem arbeid utenfor akademia i ulike samfunnssektorer. Kildematerialet er hentet fra aviser, tidsskrifter, trykte bøker og sakarkiver. Hensikten er å se psykoteknikken i en bredere kulturell kontekst med særlig henblikk på interaksjoner, samarbeid og utveksling av psykoteknisk kunnskap mellom ulike profesjonsgrupper, og akademiske og ikke-akademiske aktører. En del av analysen handler også om hva psykoteknisk kunnskap gjorde. Gjennom begreper om individualisering og subjektivering gjøres det en analyse av hvordan psykoteknisk kunnskap produserte bestemte former for subjektivitet. Ved å henvende seg til individet med et løfte om å avdekke deres «egentlige» og særegne egenskaper, evner og anlegg, produserte psykoteknikken nye former for selvforståelse hos blant andre ungdommer på leting etter arbeid. Avhandlingen viser hvordan psykoteknisk kunnskap først ble forstått i en internasjonal kontekst, og på hvilken måte den ble spredd og mottatt i en norsk sammenheng. Som en internasjonal vitenskap var psykoteknikken viktig for at psykologene som ekspertgruppe fikk gjennomslag i flere samfunnssektorer. Avhandlingen knytter på denne måten den norske historien tettere opp til internasjonal, og særlig nordisk, forskning på psykologiprofesjonens historie
Like lærere leker best. Om lærerspesialistenes rolle i skolen og profesjonen
No full textOsloMet Avhandling 2021 nr 32. Marte Lorentzen. Ph.D.-avhandling. Senter for profesjonsstudier. OsloMet – storbyuniversitetet. Høst 2021.
ISSN 2535-471X (trykt)/ISSN 2535-5414 (PDF)ISBN 978-82-8364-332-9 (trykt)/ISBN 978-82-8364-562-0 (PDF
Labour market participation of young disabled people in Norway – A study of gendered, structural, and persistent inequality
No full textOsloMet Avhandling 2023 nr 28, Jannike Gottschalk Ballo. Dissertation for the degree of philosophiae doctor (PhD). PhD program in Social Work and Social Policy. OsloMet – Oslo Metropolitan University. Spring 2023
ISSN 2535-471X (trykt)/ISSN 2535-5414 (online)ISBN 978-82-8364-497-5 (trykt)/ISBN 978-82-8364-512-5 (online
Myhre matematihkkakárten vuoddo- ja joatkkaskuvlii
No full textTilgjengelig kun i nedlastbar versjon
Myhre matematihkkakárten vuoddo- ja joatkkaskuvlii/ Myhres kartleggingsprøve, samisk utgave
ISBN 978-82-488-0038-5
Revidert utgave 2011
Arbeidsmarkedssituasjonen til nyutdannede fra bachelor- og masterprogrammene ved Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet
No full textOsloMet Skriftserie 2023 nr 5 av Pål Oskar Hundebo. Senter for profesjonsstudier. OsloMet – storbyuniversitetet. 2023.
ISSN 2535-6984 (trykt)/ ISSN 2535-6992 (online)ISBN 978-82-8364-499-9 (trykt)/ ISBN 978-82-8362-500-2 (online)
Control Principles for Autonomous Communication Networks
No full textOsloMet Avhandling 2023 nr 23, Azza H. Ahmed. PhD program in Engineering Science. Department of Computer Science. Faculty of Technology, Art and Design. OsloMet – Oslo Metropolitan University. Spring 2023
ISSN 2535-471X (trykt)/ISSN 2535-5414 (online)ISBN 978-82-8364-490-6 (trykt)/ISBN 978-82-8364-506-4 (online
«Hva gjør vi nå?» Alvorlige foreldrekonfliktsaker i barnevernet
No full textOsloMet Avhandling 2023 nr 5 av Cecilie Sudland. Ph.d. i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Fakultet for samfunnsvitenskap. OsloMet – storbyuniversitetet.Vår 2023
ISSN 2535‐471X (trykt)/ISSN 2535‐5414 (online)ISBN 978‐82‐8364‐463‐0 (trykt)/ISBN 978‐82‐8364‐502‐6 (online
Rekruttering til profesjonsutdanninger
No full textOsloMet Skriftserie 2023 nr 16
Håvard HellandLasse HoltarKristin Vikan Sjurgard
SPS Senter for profesjonsforskning. OsloMet – storbyuniversitet. 2023
ISSN 2535-6984 (trykt)/pISSN 2535-6992 (online)ISBN 978-82-8364-556-9 (trykt)/ISBN 978-82-8362-557-6 (online)