Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Med UG in mente
Get PDFDenne artikkelen er en sammenfatning av hovedoppgaven min i norsk som andrespråk ved UiB fra 1995. Hovedoppgaven ble skrevet på en tid da Chomskys parameterteori stod forholdsvis sterkt i andrespråksforskningen. Svært forenklet predikerer parameterteorien at språklæring skjer ved at barnet, ved hjelp av språklig innputt, fastsetter et knippe språklige parametrer på én av to verdier. Et viktig spørsmål i andrespråksforskningen har vært om voksne innlærere har tilgang til den medfødte grammatikken som parametrene er en del av, om parameterverdier kan endres, og hvilken type evidens, negativ eller positiv, som er nødvendig for å endre verdiene. I denne studien undersøker jeg spanskspråklige innlæreres tilegnelse av subjektstvang og foranstillingsinversjon på norsk. Disse grammatiske trekkene er styrt av hver sin parameter, og spansk har etablert en annen parameterverdi for begge trekkene enn vi har på norsk. Dersom spanskspråklige innlærere tilegner seg disse trekkene i det norske mellomspråket, er det et uttrykk for at parametrene har endret verdi
Agnete Nesse: Innføring i norsk språkhistorie
Get PDFFor første gong på ein del år har me fått ei ny innføringsbok i norsk språkhistorie for studentar i norsk/nordisk, skriven av professor Agnete Nesse ved Høgskolen i Bergen (utgjeven medan ho var postdoktor ved UiB). Nesse har sjølv arbeidd med lågtysk i Bergen i tidleg nytid, dialektane i Bergen og Bodø, skriftspråk i dansketida og utviklinga av radiotalemålet på 1900-talet, og har såleis ein brei bakgrunn for å gje seg i kast med eit slikt prosjekt
Ei ny religiøs rørsle tek form
Get PDF13.3.2012 vart Sjamanistisk Forbund godkjent som eige trussamfunn av fylkesmannen i Troms. Godkjenninga innebar oppretting av ein sjamanistisk landsorganisasjon og eit fylkeslag for Tromsø kommune. I søknaden til Fylkesmannen går det fram at forbundet er særleg oppteke av å forvara den samiske og norrøne sjamantradisjonen. Forbundet ynskjer å opna for eigne sjamanistiske seremoniar knytt til dåp, bryllaup, konfirmasjon og gravferder. I tillegg skal trommereiser gjennomførast ved kvart jamdøger og ved fullmåne. Gjennom intervju med aktørane bak opprettinga av Sjamanistisk Forbund set eg i denne artikkelen fokus på den religiøse skapingsprosessen som tek form i forkant og etterkant av godkjenninga. Eg spør kva typar forhandlingar, tilpassingar og møter som oppstår i denne konteksten. Målet er å undersøkja interesser og underliggjande føresetnader involvert i prosessen og visa korleis forbundet, av ulike aktørar, vert gjeve innhald, verdi og meining som eit religiøst trudomssamfunn
Liv Emma Thorsen, Karen A. Rader og Adam Dodd (red.) 2013. Animals on Display: The Creaturely in Museums, Zoos, and Natural History
Get PDFAnimals on Display. The Creaturely in Museums, Zoos, and Natural History setter lys på et viktig tema som framstilling av dyr i kultur- og naturhistorie. Artikkelsamlingen er fundert i et internasjonalt og flerfaglig forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo: ’Dyr som ting og dyr som tegn’. Forfatterne til de 9 kapitlene representerer ulike kunnskapsområder. Spennvidden er stor, noe som illustreres ved at fag som ornitologi, museologi og kulturhistorie finner plass sammen. Det er egen forskning fra ulike posisjoner ved museer og universiteter som presenteres. Artiklene er ulike, men svarer til hovedintensjonene, som redegjort for i innledningen
Antikvarianisme på norsk
Get PDFIver Wiel’s Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdalens Fogderi (Description of the bailiwick of Ringerike and Hallingdal) from 1743 differs in significant ways from the numerous topographic texts that were published in Denmark-Norway in the second half of the eighteenth century. It is above all distinguished by Wiel’s strong antiquarian and historical interests, which made him fill the text with information on ancient monuments and popular traditions. The article presents an investigation of Wiel’s antiquarian work, in particular his discussions of some large drinking horns owned by peasants in Hallingdal
Mat og måltider
Get PDFI dette nummeret av TfK innleder vi en serie korte artikler om nylig avlagte PhD-grader, der kandidatene selv presenterer sine avhandlinger. Først ute er Anne-Sophie Hjemdahl og Guro Flinterud. Andre vil følge i senere numre
PhD-avhandlinger i kulturhistorie
Get PDFKandidat: Guro FlinterudTittel: A Polyphonic Polar Bear: Animal and Celebrity in Twenty-first Century Popular Culture. Sted: Det humanistiske fakultet, Universitetet I OsloDisputas: 3. mai 201
Redaksjonelt
Get PDFNr. 1-2/2014 av Tidsskrift for kulturforskning er igjen et varia-nummer, med to artikler og en serie bokessays og -meldinger, i tillegg til presentasjoner av to ferske dr. handlinger i henholdsvis kulturhistorie (UiO) og kulturvitenskap (UiB). Artiklene kretser rundt 1700-tallets kulturhistorie. Anne Eriksen skriver om tidens kunnskapsregimer og historieforståelse, belyst gjennom topografisk litteratur, mens Einar Niemi gir oss et innblikk i matens og måltidets rolle for krig og fred - et kanskje litt overraskende glimt av et av diplomatiets mindre omtalte virkemidler. Norsk kulturhistorie/kulturvitenskap har nå fått sin historie beskrevet innenfor to permer. Redaksjonen var av den oppfatning at et slik verk fortjente noe mer enn en bokmelding. Vi ønsket verket og ikke minst feltet belyst av nordiske kolleger, sett fra deres ulike historiografiske posisjoner. Fire etnologer/folklorister fra fire nordiske land har tatt hansken opp
Waldorfpedagogiken â religion eller inte?
Get PDFWaldorfpedagogiken har utvecklats från antroposofin och används idag i skolor över hela världen. Antroposofin uppfyller flera av de viktigaste kriterierna i de vanligaste definitionerna av religion. àI denna artikel behandlas frågan om huruvida waldorfpedagogiken ska uppfattas som religiös eller inte. Mitt material består av skriftliga och elektroniska källor av olika slag, intervjuer samt observationer på en waldorfskola. Frågan kommer att diskuteras utifrån tre aspekter: ideologisk frikoppling, lärarens roll samt potentiellt religiösa inslag relaterade till morgonspråket och religionsundervisning. Jag föreslår att waldorfpedagogiken ska ses som en hybrid i den terminologi som Siv-Ellen Kraft använder. En hybrid är en företeelse där en förÃÂståelse med religiösa inslag utgör en av flera möjligheter (Kraft 2011: 78). Trots tillämpandet av detta perspektiv kvarstår dock andra problematiska områden gällande relationen mellan waldorfpedagogik och religion
Språklig registerdanning og verditilskriving: Betegnelser på nye måter å snakke norsk på i Oslo
Get PDFI artikkelen undersøker jeg hvilke betegnelser som brukes om nye måter å snakke norsk på i flerspråklige områder i Oslo, og hvordan slike talestiler gjenkjennes, betegnes og knyttes til bestemte personer av gitte grupper. Det empiriske utgangspunktet er 100 002 besvarelser fra den såkalte Oslo-testen, en storskala nettbasert spørreundersøkelse om språk i Oslo som blei publisert på Aftenpostens nettsider våren 2010. Analysene viser at respondentene gjenkjenner enkelte språkstrukturelle og leksikalske trekk som en særegen måte å snakke norsk på. Dette er trekk som gjennom tidligere forskning er knytta til flerspråklige ungdomsmiljø i Oslos østlige bydeler. Analysene bekrefter at det på folkemunne er etablert flere betegnelser knytta til slike talestiler, og at slike betegnelser ofte representerer stereotype kategoriseringer og forestillinger om språkbruk og språkbrukere. Den mest frekvente betegnelsen på slik språkbruk er ââ¬Âkebabnorskââ¬Â, men også ei rekke andre betegnelser er i bruk, som for eksempel ââ¬Âinnvandrernorskââ¬Â og ââ¬Âpakkisnorskââ¬Â eller svært nedsettende karakteristikker som ââ¬Âapespråkââ¬Â eller ââ¬Âretardedââ¬Â. Analysene viser dessuten at resÃÂponÃÂdentenes bosted og kjønn har betydning for hvilke betegnelser de tar i bruk. Menn tar i langt større grad enn kvinner i bruk negative betegnelser for å karakterisere slike talestiler. Betegnelsen ââ¬Âkebabnorskââ¬Â blir i større grad brukt av respondenter bosatt i Oslo øst enn i Oslo vest, og sammenligna med betegnelser av entydig negativ karakter, kan dette tyde på at termen ââ¬Âkebabnorskââ¬Â har gjennomgått ei diskursiv nøytralisering