Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Gisle Andersen (red.): Exploring Newspaper Language. Using the web to create and investigate a large corpus of modern Norwegian
Utgangspunktet er prosjektet Norsk Aviskorpus (Norwegian Newspaper Corpus, NNC). Som navnet tilsier, består korpuset av norske avistekster som er samlet inn fra 1998 til i dag. Boken inneholder artikler som beskriver korpuset, og eksempler på hvordan det kan brukes i språkvitenskapelig forskning.Store tekstmengder åpner for nye typer språkstudier. I språkvitenskapelig sammenheng kan man ved hjelp av slike samlinger identifisere nyord og oppdage nye brukskontekster for ord eller uttrykk, leksikografer kan ekstrahere ord som bør inn i ordbøker, eller legge nye bruksmåter til eksisterende ord, språkteknologer kan derivere statistiske språkmodeller til bruk i f.eks. talesyntese eller maskinoversettelse, osv. Som påpekt av Gisle Andersen og Knut Hofland i forordet er avistekster spesielt godt egnet til å bygge en omfattende norsk tekstsamling fordi de har en rimelig balansert tematisk spredning, de er skrevet av profesjonelle skribenter, og de dekker en etter hvert nokså lang periode. Og sist men ikke minst, avistekstene publiseres jevnlig på nett, noe som gjør at dataprogrammer kan laste dem ned daglig uten at utgiveren trenger å bruke ressurser på innsamlingen
Brit Mæhlum og Unn Røyneland: Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter.
Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter er, som undertittelen sier, en introduksjon til norske dialekter og til studiet av dialekter. Norsk- og nordiskstudenter ved universiteter og høyskoler er bokas primære målgruppe, og Brit Mæhlum og Unn Røyneland har som mål å gi en faglig grundig, oppdatert og pedagogisk framstilling av norske dialekter. Ved introduksjons- og lærebøker følger det visse sjangerforventninger. For det første forventes det at den faglige framstillinga tar utgangspunkt i et antatt kunnskapsnivå hos leseren og gir leseren ny kunnskap. For det andre forventes det at det faglige innholdet presenÃÂteres på en tilgjengelig, hensiktsmessig og pedagogisk måte. Spørsmålet for de ulike norskfagmiljøene rundt om, er om disse sjangerforventningene innfris. Er dette en bok som dekker sentrale kompetansemål i de ulike studiene? De som kjenner norsk- og nordiskstudiene i Norge, vil kanskje også spørre om det er nødvendig med en ny introduksjonsbok ettersom det finnes andre bøker på feltet som er delvis overlappende. Hva er nytt og bedre i Det norske dialektlandskapet
Deictic Traces of Oral Performance in the Codex Regius Version of Vëluspá
This article offers an interpretation of the references to the speaker and audience in the Codex Regius version of Vëluspá. It is argued that these expressions can be explained from the background of oral performance, including the much debated references to the speaker in both first and third person. The immediate proximity between speaker and audience enables effects which are documented in oral storytelling from other contexts: the scene of performance is directly associated with the stories being told, even in deictic references. This articleââ¬â¢s point of departure is Lars Lönnrothââ¬â¢s suggestion that Vëluspá presents a double scene, a meaningful interplay between the concrete performance and the mythological frame story referred to in the poem. While Lönnroth commented mainly on Vëluspáââ¬â¢s first eight stanzas, this article investigates the entire poem, as preserved in the Codex Regius manuscript
Nordlys, magi og turisme
Markedsføringen av naturfenomenet Aurora Borealis, eller nordlyset, har i de siste årene fått en særlig oppmerksomhet når det gjelder oppbyggingen av turisme som et vinterprodukt i Nord-Norge. I dette arbeidet benytter både markedsførerne og opplevelsesbedriftenes guider seg av ulike begreper og fortellinger. Formidlingen tar vanligvis utgangspunkt i det som oppfattes som to ytterpunkter. Som naturfenomen finnes det referanser til lysets naturvitenskapelige forklaring, og til den samtidige forskningen som pågår innenfor dette feltet. Men innenfor turismens markedsføring spiller likevel fortidens fortellinger om magiske og ekstraordinære opplevelser, spirituelle erfaringer, urfolksmyter og norrøn mytologi den viktigste rollen. ââ¬âââ¬âââ¬âMed utgangspunkt i noen historiske framstillinger som tidligere reisende har gjort av nordlyset, presenteres et utvalg av vår egen tids fortellinger om nordlyset slik de kommer fram i markedsføring og i guidenes fortellinger til turistene. Formålet er å komme fram til en forståelse av en langvarig interesse for de arktiske områdene og nordlyset hos tilreisende, og vise hvordan mytiske fortellinger og spirituelle erfaringer innenfor moderne turisme inngår i noen allerede etablerte forståelsesrammer
Innledning
I dette nummeret av NOA â Norsk som andrespråk presenterer vi tre artikler som tar for seg tre ulike sider ved forskningsfeltet. Ann-Kristin Helland Gujord gir en betimelig oppdatering for norske lesere på et andrespråksforskningsområde der det har skjedd mye det siste tiåret. I artikkelen trekker Gujord historiske linjer i forskningen og gir samtidig en inngående omtale av nye forskingsfunn og teoretiske nyvinninger. Hun legger særlig vekt på den delen av andrespråksforskningen som har undersøkt betydningen av anlegg for språklæring og motivasjon
Bondekultur i möte med akademikerkulturer i Sverige och Norge. En personlig pendling mellan skilda världar
I bokas forord setter forfatteren publikasjonen inn i en nyere internasjonal trend, hvor nålevende forskere betrakter og bedømmer aktuell forskning, forskningsprosesser og forskningshistorie med utgangspunkt i egen biografi og sin egen vitenskapelige produksjon
"... Fortrolighed og venskab." Grenseoverskridende transaksjon, soft diplomacy og mat på Nordkalotten i tidlig ny tid
Through 200 years cross-border relations and border issues between Norway and Russia in the High North were solved by means of a specific set of diplomatic mechanisms related to the administration of the ”common district”, fellesdistriktet, between the two states. Since the Middle Ages such districts had existed between the Nordic states and between Russia and her Nordic neighbours, due to the absence of clearly defined state borders. After the escalation of power struggle and even outbreak of war on territorial hegemony on the North Calotte at the end of the sixteenth and early in the seventeenth centuries, several of the districts were either dissolved or reorganised. The district that survived for the longest period of time was that between Russia and Norway. At the same time both Russian and Norwegian state authorities claimed taxation rights and even supremacy in parts of the common district, pretension claims that were continuously mutually presented until the end of the history of the Russian-Norwegian common district. The main aim of the article is to offer an answer to the question why the relations between Russia and Norway were uniquely stable and peaceful through the whole period of two hundred years, in spite of reoccurring episodes of conflict and tensions, and why the common district survived for such a long time. Soft power and soft diplomacy theories are applied to clarify research positions, hypotheses and methods of approach. The empirical evidence for testing the hypotheses is contemporary accounts on a peculiar institute established early in the seventeenth century and operating until the final phases of the common district era to handle the common district challenges, namely a yearly meeting in the town of Kola (Malmis) between local representatives respectively of the Danish-Norwegian king and the Russian tsar, from the second half of the eighteenth century every third year. The institute got the name of ”the Malmis meeting” or ”the Malmis travel.” The outstanding account by the Finnmark bailiff Niels Knag after the Malmis meeting in the winter of 1690–91 is the main source material. A central aspect of the meeting is diplomatic talks, ”in confidence and friendship”, combined with extensive social life not least including food feasting, a phenomenon often presented as a characteristic feature of soft diplomacy
Michael Stausberg (red.), Religionswissenschaft.
Religionsvitenskap kan være gøy! Det sier Michael Stausberg i forordet til denne nye studiehåndboken for tyskspråklige religionsviterspirer. Religionswissenschaft er et omfattende redaktørverk som samler bidrag fra 30 religionsforskere virksomme i Tyskland, Ãsterrike og Sveits. Boken er dermed både et speilbilde av det som rører seg i tyskspråklig religionsvitenskap â spesielt på teori- og metodefronten â så vel som et fagdidaktisk verk til bruk i undervisning. Begge aspekter fortjener omtale
Hvordan realiserer andrespråksbrukere norsk kvantitetsdistinksjon? VarighetsÃÂmålinger i norsk som andrespråk
I denne studien undersøker vi hvordan brukere av norsk som andrespråk med russisk og arabisk som morsmål uttaler norsk kort og lang vokal. Vi målte varigheten av kort og lang /i/, /y/, /Ãâ°/ og /u/ og etterfølgende henholdsvis lang og kort konsonant i setningskontekst. Resultatene blir sammenliknet med tilsvarende målinger hos norske morsmålsbrukere. ââ¬âââ¬âââ¬âNorsk kan regnes som et nivokalsystem, russisk som et femvokalsystem og arabisk som et trevokalsystem. Kort eller lang vokal i trykksterk stavelse gir betydningsforskjell i norsk (legge â lege). Mens arabisk også har en vokalkvantitetsopposisjon, er det ikke tilfelle i russisk. På dette grunnlag forventet vi at de arabisktalende (irakiske) informantene ville mestre det norske skillet mellom kort og lang vokal bedre enn russerne. Hypotesen ble bekreftet, men varigheten av irakernes segmenter er likevel forskjellig fra de norske. Både deres lange vokaler og lange konsonanter er betydelig lengre. /V/-/K/-dyadene for lang versus kort vokal hos russerne overlapper hverandre i relativt stor grad når det gjelder varighet. Generelt viser resultatene at gjennomsnittsverdier ikke gir tilstrekkelig informasjon, men at tolkningen må ta hensyn til kategorier som ord, vokalkategori som kort eller lang, og etterfølgende konsonant
En rådgiverrolle i krysspress? Lokal variasjon og konsekvenser for rådgivningen i skolen
Tema for denne artikkelen er rådgiverrollen i videregående skole. I lovgivning og retningslinjer for rådgivning forstås rådgivernes primære oppgave som det å hjelpe elever til å gjøre gode valg og gi dem valgkompetanse. Til grunn for denne forståelsen ligger antagelser om at både elever og rådgivere er løsrevet fra strukturer og lokale institusjoner. Vår analyse har som utgangspunkt at skolens rådgivere utøver sin rolle på skoler der ulike aktørers forventninger til rådgivningen utgjør kontekstuelle rammer for rådgivningen. I artikkelen undersøker vi hvordan slike kontekstuelle rammer i og rundt den enkelte skole påvirker rådgiveres praksis. Inspirert av Lipskys (2010) teori om bakkebyråkrater, argumenterer vi for at rådgivere operasjonaliserer målsetningene for rådgivningen på bakgrunn av de forventningene de møter i og rundt skolen. Hva som er i fokus for rådgivningen varierer derfor avhengig av hvilke interesser rådgivningen skal ivareta. Rådgivere opplever imidlertid i liten grad at ulike forventninger til rådgivningen kommer i konflikt. Â De unngår opplevelser av konflikt og krysspress fordi de deler den virkelighetsforståelsen som er rådende ved den enkelte skole. Artikkelen er basert på en casestudie av ni videregående skoler