Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)

Ã¢â¬ÂLove is all around usÃ¢â¬Â, heter det i en sang. Lett omskrevet kan vi si at dufter, syns- og andre sanse- og følelsesinntrykk omgir oss i kjærlighetslivet som på andre områder. Sanseiakttakelse er ikke begrenset til iakttakelse av kjensgjerninger, men innbefatter alt det vi forstår ved å befinne oss i en omgivelse (BÃ¶hme 1995). Når vi sanser en atmosfære eller settes i en bestemt stemning er det sjelden de enkelte sanser hver for seg involveres, men et samspill eller syntese av sanser (jf. Adolphe 1988, Albertsen 1999)

Skogheim, Ragnhild

Sanser og følelser
Ragnhild Skogheim
”Love is all around us”, heter det i en sang. Lett omskrevet kan vi si at duf-
ter, syns- og andre sanse- og følelsesinntrykk omgir oss i kjærlighetslivet som
på andre områder. Sanseiakttakelse er ikke begrenset til iakttakelse av kjens-
gjerninger, men innbefatter alt det vi forstår ved å befinne oss i en omgivelse
(Böhme 1995). Når vi sanser en atmosfære eller settes i en bestemt stemning
er det sjelden de enkelte sanser hver for seg involveres, men et samspill eller
syntese av sanser (jf. Adolphe 1988, Albertsen 1999). Sanseinntrykk kan
være til glede og irritasjon, påtrengende og ubehagskapende, men kan også
fremkalle gode minner og følelser. Storbyer har gjerne sin spesifikke lukt
(utover eksos), og de som stadig vender tilbake til ”sin” by vil gjerne føle seg
hjemme når de kjenner denne lukten. Dette gjelder enten lukten oppleves
som behagelig eller ikke. Lukt er i stor grad et subjektivt fenomen; det noen
opplever som ubehagelig og påtrengende, kan andre like, eller ikke legge
merke til i det hele tatt. Den luktfrie by vil mangle et viktig atmosfæreska-
pende element, hevder Bömhe, som sidestiller en by uten lukt med et men-
neske uten karakter. Noen har nese som egner seg spesielt godt som arbeids-
redskap (jf. parfymetestere), og lukt og smak henger nært sammen (jf. kaffe-
og vinsmakere). 
I sansenes rangordning rager kanskje synssansen over de andre. Det reg-
nes ikke som like dramatisk å miste luktesansen eller hørselen som å bli fra-
tatt synsevnen. Ikke alle ser det slik; for eksempel uttalte en mann som mis-
tet luktesansen at det var som å bli rammet av blindhet: ”Life lost a good deal
of its savour – one doesn’t realize how much ”savour” is smell. You smell peo-
ple, you smell books, you smell the city, you smell the spring – maybe not
consciously, but as a rich unconscious background to everything else. My
whole world was radically poorer” (Sacks, 1987). Flere av bidragene i dette
nummeret har et multisensorisk perspektiv (snarere enn å betrakte én sans
som overordnet andre), hvor samspillet og kompleksiteten i hvordan vi san-
ser ”verden” er det sentrale. Bidragene har sjangermessig stor spennvidde, fra
SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 35, NR. 1/2005 3
2005-1 ombrukket  03-03-05  13:57  Side 3
vitenskapelige artikler og essay til mer subjektive betraktninger med utgangs-
punkt i egne lukterfaringer. 
Når vi har kalt nummeret ”Sanser og følelser” bunner det i en erkjennelse
av at selv om det kan være en nær forbindelse mellom sanser og følelser, er
de ikke overlappende begreper. I essayet til Jonas Frykman og Orvar Löfgren
er det følelser som er det sentrale anliggende. Forfatterne stiller ikke spørs-
mål om hva følelser er, men bruken av begrepet i kulturanalyser. I essayet
tematiseres også hva det innebærer at 1990-tallet er blitt beskrevet som følel-
senes tilbakekomst, følelser som kulturelt, sosialt og historisk fenomen og
hvordan ulike faglige disipliner behandler følelser.
Gunvor Christensen knytter i sin artikkel forbindelsen mellom sanser og
følelser relatert til homoseksuelle, fetisjistiske og sadomasochistiske praksiser
som utfoldes i noen byrom som kan betegnes som ”queerrom”. Disse rom-
mene fungerer som arenaer for å inngå i seksuelle relasjoner, eksperimentere,
forføre, cruise og leve ut fantasier. Blikket har i disse relasjonene en sentral
plass; med blikket betrakter man kroppens estetikk, rommets utsmykning og
det spektakulære sosiale samværet. 
Pål Veidens fokus er lukt, hvor han stiller spørsmålet om det er mulig å
si noe sosiologisk interessant om lukt. Forfatteren nærmer seg dette gjennom
ord og begreper og en delvis personlig empiri, som han selv sier. Artikkelen
understreker det subjektive element i hvordan vi sanser (i dette tilfellet) luk-
ter omgivelsene, men blir det da sosiologi? spør forfatteren. 
I sitt miniessay understreker Andreas Hompland ytterligere det subjekti-
ve og idiosynkratiske aspektet ved duft, ved å ta utgangspunkt i egne ubeha-
gelige erfaringer i møte med parfymerte kvinner (spesielt), menn og omgi-
velser. Siktemålet er å beskrive noen metodologiske implikasjoner av ubeha-
get i den sensate kulturen, og gjøre sosiologi ut av småting, etter arven fra
Vilhelm Aubert.
Følelser, nærmere bestemt knyttet til boksing, er også tema i bøkene som
omtales av Arne Dulsrud. Det er Loïc Wacquant: Body and Soul. Notebooks
of an Apprentice Boxer og Geir Angel Øygarden: Den brukne neses estetikk. En
bok om boksing.
Temaet følges opp i Bjørg Åse Sørensens omtale av Lars Dahlgren og
Bengt Starrins bok Emotioner, vardagsliv & samhälle, en introduktion till emo-
tionssociologi.
4 SANSER OG FØLELSER
2005-1 ombrukket  03-03-05  13:57  Side 4
Litteratur
Adolphe, Luc (1998) La recherche sur les amibiances architecturales et urba-
nes. I: Les cahiers de la recherche architecturale 42/43. Marseille: Editions
Paranthèses, 7-11
Albertsen, Niels (1999) Urbane atmosfærer. I: Sosiologi i dag nr. 4
Böhme, Gernot (1995) Atmosphäre. Essays zur neuen Ästhtik. Frankfurt a.
Main: Suhrkamp Verlag
Sacks, O. (1987) The Man Who mistook his Wife for a Hat. London:
Duckworth
RAGNHILD SKOGHEIM 5
2005-1 ombrukket  03-03-05  13:57  Side 5


Not a member yet

Sanser og følelser

1,170

1,281