Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Blåe og svarte augo: skipnaden av fargeÃÂuttrykk i norrønt
Get PDFI dette stykket legg eg fram ein analyse av fargeord i norrønt, med det fyremålet å røkja etter korleis det norrøne språket klassifiserar og skipar dei grunnleggjande fargeuttrykki sine, på grunnlag av teorien um basic color terms (her grunnleggjande fargeord), fyrst presentera av Brent Berlin og Paul Kay i Basic Color Terms: Their Universality and Evolution (1969), men mykje endra og utvikla sidan av deim og andre vitskapsmenn. Etter å ha jamført dei norrøne fargeordi med kriterii for grunnleggjande fargeord, konkluderar eg med å hævda at norrønt har sju grunnleggjande fargeord: blár, bleikr, grár, grÿnn, hvÃÂtr, rauðr, svartr
Hva skal vi spise?
Get PDFUten å ha empirien for hånd vil jeg allikevel hevde at ikke noe fenomen vies større oppmerksomhet i Norge og andre velfødde nasjoner enn mat. Det er en arena for talløse oppfatninger, meninger, studier og varierende â ofte med motstridende råd. For noen, urovekkende mange, synes riktig mat å bli livets mål og mening, mens for andre, også det urovekkende mange, er mat et problem fordi den er for fet, for søt, og det er rett og slett for mye av den. Og dessuten krangler jo bare ekspertene likevel, så man kan like gjerne skylle ned sine frityrstekte karbohydrater med cola. Matens sentrale rolle i vår kultur, dens fysiske og psykiske betydning, ja hele vår ekstreme opptatthet av riktig kosthold med den mangslungne og til dels motstridende ekspertfauna som følger med, tilsier at et overordnet blikk på tematikken â slik Jan Raa bidrar med, kan være forfriskende og nyttig
Stavangerinspirerte døpefonter på Sørlandet
Get PDFBaptismal fonts on the South Coast of Norway with inspiration from Stavanger CathedralThe choir and Bishopââ¬â¢s chapel of the Cathedral of Stavanger were reconstructed in the Gothic style, after the fire in 1272. This was a novel form of expression directly introduced from abroad, and probably crafted by stone masons and carvers from the south-western parts of England. The fact that these new ideas were reflected in baptismal fonts in the diocese of Stavanger, has misled some scholars to assume that a production centre for fonts was connected to the Cathedral; and, furthermore, that the fonts carved in this workshop were dispersed in the diocese. ââ¬âââ¬âââ¬âIn the article I question these assumptions, focusing mainly on the production material: the soapstone. Five fonts make out the seemingly consistent group: Fjære, Ãyestad, Holt, Tromøy and Stavanger. The first four have survived in churches in the county of Aust-Agder on the South Coast, and the last one in Stavanger Cathedral in Rogaland county. Most of the 224 medieval baptismal fonts which I have recorded up till now, make up natural groups, based on similarities between the three main features: species of rock, typology and decoration. ââ¬âââ¬âââ¬âThe type of rock is fundamental for the discussion of workshop and production. My examinations make evident that the font in Stavanger is carved of a greenish, grey, soft and fat type of soapstone, a type normally found in Rogaland. The four exemplars in Aust-Agder are, on the other hand, made of a grey, micaceous, smooth and medium hard type, characteristic of soapstone in the quarries of Aust-Agder. This means that all five fonts of the group are carved in local stone. Consequently the fonts on the South Coast are not produced in the Cathedral workshop of Stavanger. Fjære, Ãyestad, Holt and Tromøy constitute a subgroup, while the font of the Cathedral remains unique.ââ¬âââ¬âââ¬âAnalysis of the typology of the group shows that Tromøy and Stavanger are basically circular, while the other fonts of the group are octagonal. The decoration is dominated by a frieze running around the bowls; eight gable motifs constitute the frieze. As the gable is a Gothic ornamental element, the group has been named ââ¬Ågable fontsââ¬Â (ââ¬Ågavlfonterââ¬Â) by the author. The gable motif, as well as various ornamental leaves carved on these fonts, is obviously inspired by the ornamental repertory of the choir in Stavanger Cathedral. It has earlier been assumed that the gable fonts were introduced by the font in Stavanger. My view on the relative date of the fonts in the group diverges from this, but I stick to the earlier date of the group as in general. ââ¬âââ¬âââ¬âMy discussion of the time at which the gable fonts were made is based on the workshop attached to the Cathedral after 1272. The ornaments which the craftsmen employed when rebuilding several of the churches in Aust-Agder, reflect the masonry in Stavanger. The Ãyestad font may have been made as the first one of the group, provided that the time of the construction of the church around 1280 is correct. The font in Fjære Church was probably carved at the time when the church was rebuilt by a team, a few years before 1300. The font in Holt Church seems to be a simplified, but precise and professional version of Fjære; it was probably made a few years after Fjære by a trained stone mason, possibly around 1300.ââ¬âââ¬âââ¬âBased on the type of leaves used on the Stavanger font, I find it most likely that it was made by one of the later stone carvers attached to the Cathedral workshop. Moreover, I also think that the very simple and circular Tromøy was made by another carver at approximately the same time as the one in Stavanger, i.e. a few years after 1300. This would mean that the whole group was produced during a relatively short period, between c. 1275 and 1325.ââ¬âââ¬âââ¬âIn short, the fonts on the South Coast were not dispersed across the diocese from Stavanger â the stone masons and carvers travelled the distances and took on odd local assignments
MuCEM - fra tradisjonelt folkemuseum til dialoginstitusjon. Et nytt nasjonalmuseum i Frankrike
Get PDFEn ny brikke er på plass i den museumsthrilleren som har pågått i Frankrike det siste tiåret, med nedlegginger, fusjoner og nyetableringer av nasjonalmuseene. I juni 2013 åpnet Musée des Civilisations de l’Europe et de la Méditerranée (MuCEM) i Marseille – museet for Europas og middelhavsregionens kulturer. Museet ligger flott til på byens beste tomt, på moloen ved innløpet til den gamle havnen. Hovedbygningen er et modernistisk bygg i glass og betong, tegnet av Rudi Ricciotti. En elegant gangbro binder det sammen med det gamle havnefortet, et vernet kulturminne som er del av museet og byr på mindre utstillingslokaler og 15 mål med trivelige utearealer, restauranter og kafeer. Magasiner og restaureringsatelier har fått et nybygg et annet sted i byen. Med andre ord et nytt milliardprosjekt på kulturfronten – i et land i full økonomisk krise. Og dertil første gang et nasjonalmuseum flyttes ut fra Paris
Bevisbedømmelse i praksis.
Get PDFI hovedoppgaven min var jeg så dristig at jeg forsøkte meg på å definere folkloristikkfaget. Jeg påsto at fagets oppgave var å foreta studier av hvordan fortellende mennesker gjør seg gjeldende i ulike former for fellesskap. Jeg ser jo i ettertid at det er utført mye bunnsolid folkloristisk forskning som faller utenfor en slik definisjon. Samtidig peker definisjonen på noen arbeidsfelt som har vært sentrale i folkloristikkfaget. Folklorister studerer hvordan mennesker fremstiller seg selv som fortellere
Mobbning och social stöd från lärare och klasskamrater: En longitudinell studie av barns erfarenheter av mobbning
Get PDFSyftet med studien är att undersöka elevers utvecklingsvägar när det gäller upplevd utsatthet för mobbning samt att undersöka hur dessa olika utvecklingsvägar är relaterade till elevers upplevda sociala stöd från lärare och klasskamrater. En longitudinell design tillämpades där 3349 svenska elever i årskursena fyra till nio, besvarade en enkät vid två olika tillfällen, separerat med ett år. Fyra olika grupper kunde identifieras inom datamaterialet (1) ej utsatta elever, elever som inte var utsatta för mobbning vid något av mättillfällena, (2) undkomna offer, elever vars situation förändrades till det bättre, (3) nya offer, elever vars situation försämrades samt (4) fortsatt utsatta elever, elever som var utsatta för mobbning under hela mätperioden. Barn som aldrig varit utsatta för mobbning rapporterade de högsta nivåerna av upplevt socialt stöd från lärare såväl som klasskamrater vid mätning två. Gällande socialt stöd från klasskamrater hade undkomna offer högre nivåer än såväl nya som fortsatt utsatta elever. De nådde dock inte upp till samma nivå som de elever som aldrig varit utsatta för mobbning under mätÂperioden. När det gäller lärarstöd fanns dock inga signifikanta skillnader mellan de elever som undkommit mobbning, nya offer eller fortsatt utsatta elever
âHar vi hatt leksehjelp nå?â Sosial utjevning når alle skal med
No full textI en kompleks verden får tiltak og ordninger ofte andre virkninger enn planlagt, fordi det skjer uforutsette ting i omgivelsene. Det kan også være paradokser innebygd i den enkelte ordning som gjør at resultatene ikke blir som forutsatt. I så fall kan selve implementeringen av ordningen preges av dilemmaer som må løses gjennom prioriteringer og kompromisser. I 2010 innførte regjeringen rett til leksehjelp for alle barn i grunnskolens 1.-4. trinn. Vi ser i denne artikkelen nærmere på hvordan ordningen ble implementert og praktisert på fire skoler, og spør hva som skjer når man i skolen skal nå frem til alle elever med det samme tilbudet, og samtidig bidra til å utjevne sosiale forskjeller mellom dem. I artikkelen gir vi en kort bakgrunn for innføringen av leksehjelpsordningen, og viser hvordan den tolkes ulikt av ulike aktører. Vi avdekket at leksehjelpsordningen bærer i seg en spenning mellom det å skulle âfavne om alle eleverâ og samtidig âbidra til sosial utjevningâ. Lokale tilpasninger til dette spenningsforholdet resulterte i svært ulik praksis i skolene. De økonomiske rammene for ordningen ga ikke rom for både høy voksentetthet og høy pedagogisk kompetanse i leksehjelpen. Dermed måtte skolene velge og tilpasse sine valg i spenningsfeltet mellom disse godene etter hva som framsto som mulig å få til, og hvilke hensyn som var viktigst i den lokale konteksten. I artikkelen viser vi hvordan disse forskjellene kan forklares som resultater av valg og prioriteringer som gir ulike praktiske løsninger på ordningens innebygde paradoks
Innledning â Europa og europeisering
Get PDFTemaet for dette nummeret av Sosiologi i dag er Europa og europeisering. I samfunnsforskning og dagligtale er europeisering et begrep som retter oppmerksomheten mot en rekke ulike endringsprosesser og fenomen. I stort dreier det seg om hvordan Europa og ââ¬â¢det europeiskeââ¬â¢ påvirker og påvirkes. Politikk, lover, offentligheter, skolesystem, grenser, identiteter og medier er noen eksempler på tema fra studier av Europa og europeiseringens ulike former
Dødens socialpsykologi - perspektiver på døden i samspillet mellem individ og samfund
Get PDFDenne artikel vil vi med afsæt i en mosaik af teoretiske, begrebslige og empiriske indtryk fra socialpsykologer, sociologer, psykologer, historikere og andre, der har beskæftiget sig med døden, forsøge at tegne konturerne af en âdødens socialpsykologiâ, der ellers kun i begrænset omfang er beskrevet i forskningslitteraturen som en selvstændig tilgang til studiet og forståelsen af døden. Netop døden udgør et oplagt tema, hvis man skal forstå samspillet mellem individ og samfund, der almindeligvis betragtes som socialpsykologiens genstandsfelt. Vi begrænser os i artiklen til i nedslagsform at gennemgå og eksemplificere nogle områder, hvor dødens socialpsykologi vurderes at have en særlig forskningsmæssig berettigelse: døden og tiden, dødsbevidsthed, døden og selvet, døden som afvigelse, døden som overgang og slutteligt døden og håbet
Andrespråksforskningens relevans for språkvitenskapelig teori
Get PDFArtikkelen tar opp forholdet mellom andrespråksforskningen og språkvitenskapelig teori og berører kort emner som andrespråk versus førstespråk, kritisk alder for læring, og grammatikalitet vs. konvensjonalitet. Deretter behandler brorparten av artikkelen to nært beslektede begreper, ëmarkertû og ëdefaultû. Dette er begreper som har relevans også i andrespråksforskningen, og som har vært mye framme i diskusjonen om bøyingsklasse og genus. Fra mitt funksjonalistiske ståsted hevder jeg at begrepene ëmarkertû og ëdefaultû medfører visse farer, og at første- og andrespråksperspektiver kan komplettere hverandre, og faktisk gjør det i mange tilfeller. De indikerer også at vi ikke alltid trenger jakte etter altomfattende ëjernreglerû som skal predikere i streng forstand. Evidens fra andrespråksforskning kan peke i samme retning som evidens fra for eksempel språkhistorie og språkavvik, men det kan være for optimistisk å vente at evidensen fra noe domene er helt entydig. Heldigvis spriker evidensen på noenlunde samme vis