Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Gerda Lechleitner, Susana Sardo, Susanne Ziegler og Ingrid Åkesson (red.): Historical Sources of Ethnomusicology in Contemporary Debate.
Full text linkIn this review, I discuss a book that was recently published by members of the Study Group on Historical Sources of Traditional Music, affiliated with the International Council for Traditional Music (ICTM). The book, edited by Susanne Ziegler, Ingrid Åkesson, Gerda Lechleitner, and Susana Sardo, is en-titled Historical Sources of Ethnomusicology in Contemporary Debate (Ziegler, Åkesson, Lechleitner & Sardo, 2017). It is a unique volume that adds to the growing body of recent publications that seek to develop the field of historical ethnomusicology
Språkressurser, språkvalg og språkskifte: En studie av tospråklige barn fra fem- til tolvårsalder
Full text linkDenne artikkelen presenterer en undersøkelse av språkbruksmønstre hos 16 tospråklige barn når de er fem og tolv år. Dataene er hentet inn gjennom strukturerte intervju med foreldrene og semistrukturerte samtaler med barna selv. Barna var tospråklige både ved fem- og tolvårsalder, men ikke overraskende var bruken av norsk mer dominant ved tolv- enn ved femårsalder. Barnas språkbruk var relativt enspråklig sammen med voksne i hjemmet og voksne i barnehagen/på skolen, mens sammen med søsken og jevnaldrende var språkbruken i sterkere grad preget av flerspråklighet. I løpet av den sjuårsperioden studien dekker, var hjemmet den arenaen som så ut til å gjennomgå den sterkeste endringen i språkbruk. Vi fant i liten grad samvariasjon mellom endring i språkbruk og bakgrunnsfaktorer som for eksempel foreldrenes ankomst til Norge eller foreldrenes utdanning. Vi så imidlertid tendenser til at tidspunkt for barnehagestart, foreldrenes holdninger til språkbruk i hjemmet, og den status og funksjon minoritetselevenes morsmål har i læreplanene, kunne ha betydning for barnas språkvalg
Alexandra Petrulevich: Ortnamnsanpassning som process. En undersökning av vendiska ortnamn i Knýtlinga saga
Full text linkAlexandra Petrulevichs doktoravhandling om Knytlingasagaens vendiske stedsnavn er et imponerende arbeide om et uvanlig komplekst materiale. Vendisk er brukt som en geografisk betegnelse for områdene nær Østersjøkysten mellom Elbe og Oder, der vi finner steder som Rügen, Jomsborg og Svolder. Kontaktspråkene er ulike greiner av slavisk (fremst de utdødde og svakt belagte språka polabisk og pomeransk), nedertysk og nordisk. Det var hovedsakelig dansker som deltok i hærtogene mot vendiske områder, mens historien berettes av islendinger. Sagaen som er kilden til navna, finnes i mange avskrifter, der skrivningen av navna kan variere. Videre er det uklart om navna er tradert direkte fra slavisk eller via et middelnedertysk mellomledd. Kontaktsituasjonen er generelt temmelig dunkel, og det er heller ikke alltid klart hvilke lokaliteter navna refererer til. Som vi ser har Petrulevich gitt seg i kast med et materiale med mange variabler, og hennes kompetanse også i slaviske språk er nok en forutsetning for at arbeidet kunne gjennomføres
Er det så sikkert at alle er namn? Ein merknad om metode og personnamn i urnordiske runeinnskrifter
Full text linkThis article discusses how we can determine which nouns in the Proto-Scandinavian runic corpus are names and which are bynames or appellatives. With regard to making definite distinctions, it seems that the criteria have neither been formulated nor discussed very much. The article presents a critical view of the way in which the problem has been handled hitherto and considers the different criteria that have been applied. Unfortunately, I cannot offer new, better methods for identifying names; my aim is to argue in favour of more explicit criteria and a more careful approach when it comes to pointing out names in the Proto-Scandinavian corpus
Aron W. Hughes & Russell T. McCutcheon (red.). Religion in 5 minutes
No full textI en tid der verdensreligioner som klassifisering er under stadig kritikk, vokser det frem et behov for en innføringsbok i religionsvitenskap som ikke baserer seg på denne grove kategoriseringen. En slik alternativ tilnærming finner man i boken Religion in 5 minutes. Boken gir korte og konsise svar på en rekke spørsmål vedrørende religion som fenomen, og forsøker slik å vise til mangfoldet innenfor religionsvitenskap. Boken består av 81 spørsmål som redaktørene av boken har samlet inn fra sine studenter, og hvert spørsmål blir et eget kapittel. Redaktørene har så invitert en rekke religionsforskere som har besvart spørsmålene i korte artikler på rundt to til tre sider. Kapitlene er delt opp i fire kategorier som omhandler religion som fenomen, spørsmål relatert til spesifikke religioner, spørsmål om religionsvitenskap som akademisk disiplin, og en siste kategori med to avsluttende svar fra redaktørene med deres synspunkter på fremtiden til religions rolle i samfunnet, og som forskningsfelt
Lars-Eric Jönsson og Fredrik Nilsson. Kulturhistoria: En etnologisk metodbok
No full textI denne svenske metodeboken tar forfatterne oss med på en reise fra hummerens betydning på overklassens overdådige middagsbord, til spritsmuglere i mellomkrigstiden og til spørrelister om innføring av fjernsyn i Sverige på 1960-tallet, samt en rekke andre temaer. Dette er en interessant og vellykket metodebok, og den anbefales absolutt for studenter, både på høyere og lavere nivå, som ønsker å arbeide med kulturhistorisk materiale
Vadrås
No full textIn Birkenes parish in the county of Aust-Agder, there is a settlement which in official documents bears the rare and obscure name Vadrås. More than a hundred years ago the great Norwegian expert on place-names Oluf Rygh tried to interpret this name, but without any convincing result.In the local oral tradition, the name Vadrås has disappeared, probably more than a hundred years ago. The name used today is «Nedre Tjønntveit». Nevertheless, Vadrås still is the official name of the settlement, the name we find on maps and in indexes of properties. The oldest written forms of the name I found are «Waad Row» 1664, «Vaade Rou» 1668 and «Waadrow» 1670. As a matter of fact all these forms differ very much from the later form «Vadraas»/«Vadrås».The oldest recordings show that the original name of the settlement must have been Vådrau, a compound noun which consists of the adjective våt (= ʻwetʼ) and the noun rauv (= ʻrear, arseʼ). It is easy to understand that this name was not to the owner’s liking. Therefore it was prone to change. «Vadrås» can be considered as a nonsense name, or a compound consisting of a nonsense word vadr and the frequent appellative ås (= ‘hill’)
Våld och Visioner. Möten med högre makter i Peter de Dusburgs Cronica Terre Prussie
Full text linkThe Cronica Terre Prussie by Peter de Dusburg (c. 1330) chronicles the expansion of the Teutonic Order into Prussia and the Baltic region. Predominantly occupied with armed conflict, the work also contains a considerable number of accounts of miracles and wonders, the contents of which have not previously been studied as a corpus. This article attempts a quantitative and qualitative analysis of these accounts and argues that they serve as ideological propagandist vehicles for explaining and justifying the occupation of the Prussian and Baltic lands by the Teutonic Order. The article also suggests the possibly intended use of the chronicle to serve as a didactic basis and a knowledge framework for sermons, and as such that the intended primary audience would have been the priest brethren of the Teutonic Order
Kristin Melum Eide, Arnold Dalen, Tor Erik Jenstad og Ola Stemshaug: Fosenmåla.
Full text linkDenne boka handlar, som tittelen seier, om fosenmåla – men her kan ein gjera to presiseringar. For det første omfattar fosenmåla ikkje berre dialektane på Fosenhalvøya. Dialektane på Hitra og Frøya og i Agdenes og Lensvik blir òg rekna til denne gruppa. For det andre er det altså snakk om norske dialektar. Eg nemner dette fordi sørsamisk jo òg tradisjonelt blir snakka i det området som denne boka tar for seg, utan at denne påpeikinga på nokon måte er meint som kritikk
Wagener, Terje: The History of Nordic Relative Clauses.
Full text linkDen relativa satsfogningen utgör ett klassiskt studieobjekt inom språkhistorisk forskning, och till raden av tidigare nordistiska undersökningar (bl.a. Klockhoff 1884, Wenning 1941, Lindblad 1943 och Stroh-Wollin 1997) kan nu läggas ytterligare ett viktigt bidrag: Terje Wageners The History of Nordic Relative Clauses. Verket utgör en omarbetad utgåva av doktorsavhandlingen ”The history of Norwegian relative clauses” som Wagener försvarade vid Universitetet i Oslo i februari 2014. Själva utgångspunkten för studien bildar relativsatskonstruktionerna i de nordiska fornspråken (främst fornvästnordiska), och därefter diskuteras relativsatsernas senare historia mot bakgrund av i första hand norska och i andra hand danska data. Vissa utblickar görs också mot det svenska språkområdet medan utvecklingen i isländska inte behandlas