Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Mye på spill: Den nasjonale debatten om skolegudstjenester belyst med to lokale caser
Full text linkTradisjonen med skolegudstjenester har vært gjenstand for mye offentlig debatt. I denne artikkelen diskuterer jeg to nylige caser som viser håndteringen av julegudstjenester i norske skoler. Hovedfokuset er hva det betyr at det dreier seg om et religiøst ritual, og jeg drøfter hva som står på spill for de ulike aktørene i debatten. Jeg hevder at det dreier seg om kulturell og politisk maktutøvelse med både motstand mot og engasjement for vedlikehold av tradisjonen. Ritualet ses som et middel til sosialisering i kulturen, og jeg viser hvordan den religiøse dimensjonen i dette blir underspilt i en retorikk om kulturarv og verdier. Selv om debatten drives av de få, angår den alle. Fra et minoritetsperspektiv blir den viktig, fordi det er det felleskulturelle som forhandles, og da kan man ikke godta at dette er tuftet på en religion som ikke deles av alle. På den annen side er tradisjonene sterke og viktige for mange. Skolen er ikke og kan ikke være verdinøytral, og da blir spørsmålet om hvilke verdier skolen skal bygge på viktig. Aktørene er seg ikke bevisst hvilket kraftfullt virkemiddel et ritual er. Er det slik at «enkulturasjon», eller gradvis tilegnelse av karakteristiske normer og sedvaner i en kultur, mest effektivt skjer gjennom nettopp ritualer? Er dette er en grunn til at skolens julegudstjeneste blir så viktige
Grunnleggjande spørsmål om språkendring og norsk språkhistorie
Full text linkDenne artikkelen er ein grann omtale og gjennomgang av det fyrste bandet i verket Norsk språkhistorie, som er etla til det nye oppslagsverket for emnet. To sider ved framgangsmåten i denne boka vert kritiserte. For det fyrste vert språkendringar tekne for å vera målretta og heimevaksne i staden for å vera sjølvdrivne endringar som spreier seg gjennom sosial tilpassing. For det andre skil ikkje forfattarane mellom den norske og norsk-danske utviklingslina i språkhistoria, og dei tek norskætta og danskætta språktrekk for å gå ut på det same. Attåt vert ei rekkje andre misgrep i boka framlyfte og drøfte. Jamvel om gjennomgangen av den norske språkhistoria i det store og heile er god, kan ikkje denne fyrsteutgåva nå målet om å verta det nye oppslagsverket for norsk språkhistorie. Difor er det von om at ei ny og omvølt utgåve kan koma på marknaden
The Literary Adaptation of Vǫluspá in Hauksbók and Snorra Edda
Full text linkThe three versions of Vǫluspá display substantial differences in their references to speaker and audience. In 2013, the present author investigated such references in the Codex Regius version of the poem, and argued that the puzzling deictic peculiarities are, in fact, traces of oral performance. The present article concludes the study of speaker and audience in Vǫluspá by offering a detailed analysis of the other versions of the poem, found in Hauksbók and Snorra Edda. It is argued that we encounter higher degrees of literary adaptation in these two versions than that seen in the Codex Regius version. Vǫluspá is a rare case in which the process of the literary adaptation of an oral art form may be investigated in some detail. The adaptation is not primarily explained according to chronological development, but rather according to differing literary purposes and according to a waning understanding of the oral origins of the poem and the oral art form
Troen på folketro
Full text linkThis article is discussing how approaches from Actor-Network theory (ANT) may contribute to the field of folkloristics. I argue that perspectives from ANT can be used in order to better understand the field of folk belief. If the semiotic origin of ANT is not forgotten, it is possible to use the theory as a method to explore how objects are made into signs of belief, and that this can give valuable information on the construction of the objects of folklore studies. Based on Dorothy Noyes notion of a «humble theory» in folkloristics, I argue that perspectives from ANT can analytically unify folkloristic objects «divided» between academia, archives and public practice, by focusing on the relations between them. Further, I discuss Bruno Latour’s notions of «the factish», and «belief in belief» as ways of analytically opening the storied objects of folklore. Finally, I present Anna Tsing’s notion of «worlding» and how it can modify Latours notions and make us see the relational nature of the folkloristic objects, and that this can help us understand folk belief analytically as part of the objects themselves more than a context the objects are present in
Frank Meyer (red.) Norges lyder. Stabbursklokker og storbykakofoni
No full textLyd er noko som alltid omgjev oss, og høyrsla er ein av våre fem sansar. Av og til estetiserer me det me høyrer og kallar det musikk. Og ofte synest me naturlydar som fuglesong, bekkesildring og vindsus i skogen er vakre. Av og til har det me høyrer ein praktisk, kommunikativ funksjon, som signal eller språk. Og, når lyden vert problematisk, til dømes i form av uønska støy, kan han medføra fysiske og psykiske helseproblem
Den enes død, den andres brød Kampen om (ene)rett til musikkoppvartning på 1700-tallet
Full text linkThe article deals with some atypical and little mentioned cases of access to musician positions in the strictly regulated musical field in Norway in the 18th century. The first case relates to how two blind, untrained brothers got the right to take a lease of musical performances in the parish of Aur -skog at Nedre Romerike. The second case relates to how a previous military achieved a position something between a tender district and a town musi-cian’s office in the deanery of Øvre Romerike. In the third case, the intense struggle by two trained musicians to obtain the right to perform music in public in the town musician’s district of Skien is examined more closely. The three cases have in common a struggle to achieve the right to perform music, and the involvement of the absolutist king in Copenhagen. How-ever, the cases deviate significantly from ordinary procedures of application established by the authorities
Tegnspråklæreres bakgrunn, kompetanse og erfaringer med ulike utdanningsprogram
Full text linkNorsk tegnspråk (NTS) har en nær 200-årig historie. Språket har utviklet seg i skolemiljø og ved andre arenaer der døve barn og voksne har deltatt. I St.meld. nr. 35 (2007–2008) stadfestes statusen til NTS som et av språkene som brukes i Norge. I familier, nettverk og i arbeidsfellesskap rundt tegnspråkbrukere inkluderes mange som brukere av tegnspråk. Det er anslått at vel 16 500 personer bruker NTS. Utbredelse og økt allmenn interesse for NTS gjør det til et fag med stort undervisningspotensiale og til et språk som angår mange (Bergh 2004, Språkrådet 2018). I dag er NTS et språkfag i høyere utdanning og et emne ved opplæringsprogram på mange nivå. Likevel er NTS så vel lingvistisk som didaktisk ennå et ungt språkfag. Politiske føringer tilsier at studietilbudet i NTS skal styrkes med bredere fagtilbud i grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Tema for denne artikkelen er den fagdidaktiske bakgrunnen til NTS-lærere, samt utfordringer ved undervisning i NTS som andrespråk. Fokus er på dagens status for omfang av undervisningstilbudet og tegnspråklæreres kompetanse i det å undervise i NTS som et andrespråk. Artikkelen belyser tegnspråklæreres bakgrunn, kompetanse og erfaringer med ulike utdanningsprogram i andrespråkundervisning
Stian Hårstad, Terje Lohndal og Brit Mæhlum. Innganger til språkvitenskap: Teori, metode og faghistorie.
Full text linkMed Innganger til språkvitenskap har vi fått ei innføring i vitskapsteoretiske spørsmål kring språkvitskapen på norsk. Det er bra. Det er ikkje vanskeleg å vere samd med forfattarane i at språkvitskapen bør interessere seg for det Roger Lass har kalla “metaworries” (s. 11), spørsmål som kva som er studieobjekt(a) i språkvitskapen, og korleis vi kan vinne innsikt i desse. Allereie Saussure slo fast at språkvitskapen ikkje har noko studieobjekt som er gjeve på førehand, men at dette blir til med det perspektivet ein vel
Begrepsmetaforer om KALDT SINNE
Full text linkI denne artikkelen analyseres begrepsmetaforer om KALDT SINNE. I kognitiv metaforteori er det mange studier som har belyst SINNE og det har vært foreslått en rekke begrepsmetaforer. Men så langt har det ikke vært mye fokus på KALDT SINNE. Lakoff & Kövecses (1987) hevder at kaldt sinne representerer undertrykt og kontrollert sinne. Kövecses (2005) utvikler denne forklaringen og foreslår FORNUFTIG ER KALDT. Selv om FORNUFTIG ER KALDT er en overbevisende metafor, er det også flere eksempler i norsk som tilsynelatende ikke stemmer overens med denne metaforen. Følgende to problemer illustreres og diskuteres i artikkelen. For det første representerer kaldt sinne av og til ekstremt intenst sinne. For det andre forekommer kaldt/iskaldt oftere med raseri enn sinne. Artikkelen foreslår at disse to problemene kan forklares med primærmetaforen AFFEKSJON ER VARME, så vel som FORNUFTIG ER KALDT
Nye namn på gammal grunn
Full text linkIn Norway approximately one thousand dithematic names were coined in the years from 1870 to 1980. The coinage of new names was parallel to, and inspired by, the revival of old nordic names (ʻthe nordic name renaissance’) in the same period. Many of the new names had a full nordic character, e.g. Dagbjørg and Dagbjørn. Others were compounds of a foreign first element and a nordic second element, e.g. Dormund and Jonhild. The growth of new names was at its height in the period 1890–1915, and most of the names arose in coastal and urban areas in the western and northern parts of the country. Often parents took one element from their own name to mark family renaming in line with the old nordic variation system. The lower and lower middle classes take a much greater part in the coinage process than the higher classes. There is no systematic correspondence between the making of new nordic names and the written language of the region (nynorsk or bokmål), contrary to a thesis sometimes put forward in Norwegian onomastic literature