Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Nyreligiøsitet
Get PDFSpiren til dette temanummeret av Dën ble sådd under et todagers seminar om nyreligiøsitet på Solstrand utenfor Bergen i november 2012. Her ble tidlige versjoner av flere av artiklene lagt frem. Innleggene spente over ulike fagfelt og et vidt spekter av empiriske fenomener. Under den felles oppsummeringen fant vi likevel at minst to grunntema gikk igjen; i tillegg til å omhandle religiøsitet i vår samtid berørte alle på en eller annen måte forholdet mellom religion og sekulære arenaer. Når ideen om et eget nummer av Dën med utgangspunkt i seminaret etter hvert vokste frem, var det derfor naturlig at Nyreligiøsitet â mellom religion og sekularitet ble stående som tema. Gjennom eksempler belyser og diskuterer bidragene i dette nummeret hvordan forholdet mellom religion og ikke-religion stadig utfordres og utfordrer â både på det empiriske plan og når det gjelder hvordan vi som fagpersoner forstår religionsfenomenet
Harald Berggreen, Kjartan Sørland og Vigdis Alver: God nok i norsk? Språk og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk
Get PDFBoka God nok i norsk? Språk og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk tar opp ett av de sentrale spørsmålene i forskning på norsk som andrespråk i et didaktisk perspektiv, nemlig spørsmålet om hvordan en som lærer kan kartlegge språk- og skriveutviklingen hos elever som har et annet førstespråk enn norsk. Begrunnelsen for å spørre ââ¬Åhvordan kartleggeââ¬Â og ikke ââ¬Åhvorfor kartleggeââ¬Â finner vi ç 2-8 i Opplæringslova, som slår fast at elevene har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringa i skolen. Denne paragrafen legger opp til omfattende dokumentasjon og kartlegging av elevenes språkutvikling, og ett sentralt spørsmål er altså: Når er en elev god nok i norsk til å følge all undervisning på norsk? Dette spørsmålet må de lærerne som kjenner elevene best, ha et godt grunnlag for å svare på
PhD-avhandlinger i kulturhistorie
Get PDFKandidat: Anne-Sofie HjemdahlTittel: Liv i museet â KunstindustriÃÂmuseet i Oslo gjør kropp med moteklær 1928â1960Sted: Det humanistiske fakultet, Universitetet I OsloDisputas: 23. august 201
Innflyttertalemåls innvirkning på talemålsÃÂendringer i industristeder
Get PDFArtikkelen er en empirisk undersøkelse av endring i totalt seksten språklige variabler i industristedtalemålene i Sauda og Ãrdal. Det drøftes om talemålsendringene følger typiske mønstre for koinéformingsprosesser, og om innflytternes talemål har direkte betydning for utfallet av prosessen. De to industristedtalemålene viser forskjellige endringsmønstre, både når det gjelder antall varianter i hver variabel, antall språklige endringer og mulige årsaker til disse endringene. Det empiriske materialet viser at innflytternes fødestedstalemål ikke er en direkte årsak til talemålenes utforming i dag, og det argumenteres for at forskjellene mellom industristedtalemålene kommer av at industristedene hadde ulike innflyttingsmønstre og at regionene stedene ligger i, Rogaland og Sogn, er svært forskjellige med hensyn til sentralisering
Om uår og ødegårder i Kongespeilet og andre skriftlige kilder fra høymiddelalderen
Get PDFThe Norwegian scholar Gerhard Schøning wrote in 1761 an article about bad years and crop failure in Trøndelag (Norway). He also pointed out that bad years in early modern times quite often appeared in sequences of three years. The author of the Kingââ¬â¢s Mirror was also well acquainted with bad years and wrote that it was especially bad if they came three years in a row. About the same time (1260) a law amendment was introduced that later became a part of the Frostathing Law.àWe are informed about the problems that arose from deserted farms when it came to passing on messages (by means of budstikka) and moving poor people from farm to farm. Information from the sagas and natural science research suggests severe climatic anomalies in the first half of the 1200s. For this reason, a great many farms had been abandoned long before the Black Death. Thus, the maximum settlement in medieval Norway can go as far back as the first half of the 1200s and that The Black Death was less devastating than previously thought
Medialisering og refortrylling: religiøs endring i Norge
Get PDFIfølge Jonathan Z. Smith hadde religion i Romerriket tre steder (space), nemlig ââ¬Âher, der og hvor som helstââ¬Â, det vil si at religion var knyttet til hjemmet og gravplassen (her), til religiøse institusjoner som templene (der) og til dem som opptrådte mellom de to andre stedene, slik for eksempel astrologer, magikere, spåmenn og spåkoner gjorde (hvor som helst) (Smith 2003). Denne spatiale modellen samler religionenes ulike steder, altså det religiøse feltet, i ett grep, og kan brukes til å illustrere forskyvninger og vise dynamikk og endringer i religionsbildet over tid, slik Smith blant annet gjør. Hans intensjon var ikke å skape en universell modell, men en modell for å skildre religion i middelhavsområdet i antikken. Men modellen kan også overføres til dagens vestlige verden for å beskrive religion slik den opptrer i hjemmene (her) og på kirkegårder (i Norge mellom der og her), i kirker og moskeer (der) og i form av religiøs entreprenørvirksomhet (hvor som helst). I denne artikkelen vil imidlertid Smiths modell bli supplert med et fjerde sted, nemlig ââ¬Âreligion over alt,ââ¬Â som er mediert og medialisert religion (Gilhus 2013)
Det litterære måltid
Get PDFFood for thought and thought for food: Since antiquity the activity of eating and drinking has played an important role in literature. From Homer and Petronius to Rabelais, Flaubert and Günther Grass we find that food and meals accentuate wide-reaching moral and esthetical questions concerning e.g. politics, culture, identity and desire. Literature on food may be divided in distinct categories: First the receipt archive, like we find it in the history of the cook book; second, the scientific literature dealing with nutrition and dietetics; then there is food journalism and critics, where the concept of gastronomy was coined; and finally literary texts, mainly novels, where food is a more or less central subject. This article will focus upon the last two genres. The founding fathers of the concept of gastronomy are Grimod de la Reynière and Jean Anthelme Brillat-Savarin. Their contribution to food journalism as well as to the modern understanding of gastronomy is overwhelming. In the final reading of four authorships, namely Emile Zola, Marcel Proust, Ernest Hemingway and Agnar Mykle, eating and drinking is analysed as cultural and individual acts of reflection
Varför regional kulturpolitik? Legitimeringsberättelser i svenska regioner
Get PDFI denna artikel belyser vi regional kulturpolitik i Sverige, med huvudfokus på de legitimeringsproblem som denna kulturpolitik hittills uppvisat. Vårt syfte är att dels identifiera olika legitimeringsberättelser som använts för att motivera en mer självständig regional kulturpolitik, dels diskutera berättelsernas legitimitet. Vi har identifierat tre typer av legitimeringsberättelser, där den ”välfärdspolitiska berättelsen” rör både den regionala nivåns positionering i en nationell kulturpolitisk kontext och dess ställning i ett regionalt sammanhang. Regionen framställs här som den optimala platsen för att bedriva ”traditionell” kulturpolitik. Den ”essentialistiska berättelsen” gestaltar regionen som en plats med gemensam historia och kultur, medan ”nyttoberättelsen” består av olika delberättelser om hur kultur skapar regionalt mervärde i form av ekonomisk tillväxt, ökad social sammanhållning och/eller platsutveckling. Vi argumenterar för att svårigheterna för den regionala nivån att etablera sig som en autonom politisk aktör på det kulturpolitiska området tydligt relaterar till den regionala nivåns svårigheter med att överlag finna en förankring i en specifik och unik regional värdegemenskap
Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.): Det norske paradoks. Om Norges forhold til Den europeiske union
Get PDFVid en jämförelse framstår den akademiska debatten i Norge om EU och dess demokratiska konsekvenser som mer levande och vital än den i Sverige. Visserligen kämpar även norska akademiker mot ett ointresse bland politiker, journalister och hos allmänheten, men det verkar finnas en skillnad i intresse och i möjligheterna till finansiering för forskning. Kanske är det oklarheterna kring det ââ¬Ânästan medlemskapââ¬Â som följer av EÃS-avtalet som bidrar till intresse i Norge? Möjligen är det faktum att man i Norge till skillnad från Sverige tidigt lyckades etablera ett långsiktigt och fristående samhällsvetenskapligt forskningsprogram, ARENA, som utgör den huvudsakliga skillnaden? Bägge faktorerna bidrar säkert, men det faktum att ARENA har funnits och haft god finansiering har gjort att debatten verkar ha en annan tyngd i Norge â åtminstone i meningen att det finns något fler forskare som lyfter fram och publicerar både normativa och empiriska bidrag till debatten om demokratin, nationalstaten och EU. Boken Den norske paradoks är ett sådant bidrag. Författarna väljer att lyfta fram relationen mellan EU och den norska demokratin utifrån ââ¬Âgrunnlovsideen â et konstitusjonelt styresett basert på en demokratisk grunnlovââ¬Â (sidan 11). Det är därför med förväntan som jag läser boken
Vegarbeid. Transnasjonale relasjoner i perioden 1800-1942: Tre eksempler
Get PDFHvordan er det argumentert for veg i Norge? Hvordan har vegen forandret det norske landskapet? Dette er noen av spørsmålene som stilles i avhandlingen og undersøkes ved tre eksempler knyttet til arbeidet for å bygge veg over Haukelifjell og etableringen av versjoner av Reichsautobahn: For det første, presten Nils Hertzbergs (1749–1841) argumentasjon for veg over Haukelifjell tidlig på 1800-tallet. Dernest, artillerikaptein Hans Hagerup Krags (1829–1907) reise til Sveits i 1863 for å studere alpeveger på oppdrag fra Departementet for det Indre og Veikontoret. Reisen var nok et forarbeid til den planlagte Haukelivegen. Det mest omfattende eksemplet er Den VII internasjonale vegkongress, arrangert av The Permanent International Association of Road Congresses (PIARC) i 1934 i Tyskland. Dels undersøkes det tyske regimets arbeid for å fremme nasjonalsosialistisk politikk og Reichsautobahn til et internasjonalt publikum. Dels analyseres den norske delegasjonens deltagelse ved kongressen og dens argumentasjon for å bygge motorveger etter tysk modell i Norge etter kongressen. Avslutningsvis viser jeg hvordan ambisjonene om motorveg fra Halden til Trondheim ble forsøkt gjennomført av den tyske okkupasjonsmakten frem mot 1942