Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Om kunnskapsgrunnlaget for to grammatiske teoriar
Get PDFArtikkelen freistar å kaste eit vitskapsteoretisk lys over to utvalde språkvitskaplege retningar.1 Med utgangspunkt i Karl R. Poppers normative krav til vitskaplege teoriar drøftar vi kunnskapsgrunnlaget for dei to motstridande grammatiske teoriane strukturalisme og generativ grammatikk. Av drøftinga går det fram at både dei europeiske strukturalistane og generativistane med visse modifikasjonar arbeider innanfor den hypotetisk-deduktive metoden som Popper set fram som den einaste vitskapleg gyldige. Derimot har dei to paradigma heilt ulik tilnærming til Poppers falsifikasjonsprinsipp. Strukturalistane avviser dette prinsippet både på ontologisk og epistemologisk grunnlag, medan generativistane berre framviser ein generell skepsis mot naiv falsifisering. Når det kjem til Poppers krav til universalitet, prediksjon og forklaring, syner artikkelen at det generative programmet har langt større ambisjonar enn det strukturalistiske, sidan ein innanfor dette paradigmet tek sikte på å framsetje ein universell grammatisk teori som skal predikere og forklare alle mogelege grammatiske mønster. Samstundes framset artikkelen nokre merknader til desse delane av det generative programmet
Verbalt presens partisipp
Get PDFNorsk referansegrammatikk reknar norske presens partisipp som adjektiv. Men ein slik analyse er problematisk i mange tilfelle, t.d. ved at visse presens partisipp tek predikativ, noko adjektiv aldri gjer. Det er nødvendig å skilje mellom presens partisipp-former som er adjektiv avleidde av verb (adjektiviske presens partisipp), og slike som er infinitte bøyingsformer av verb (verbale presens partisipp). Dei viktigaste skilnadane mellom typane viser seg i oppbygginga av partisippfrasane (den indre syntaksen til partisippa), men det er òg klare forskjellar med omsyn til kva funksjonar partisippfrasane kan ha (den ytre syntaksen til partisippa)
Om bruk av Oslo-testen for å undersøke oslomålet
Get PDFInternett har åpna nye muligheter for å nå fram til store mengder mennesker raskt, og forskere kan få tilgang til svært store datasett på en svært lite ressursÃÂkrevende måte. Denne tilgangen til store datamengder åpner for nye metoÃÂdologiske muligheter og utfordringer. I denne artikkelen sammenlikner vi data fra Oslo-testen, en elektronisk spørreundersøkelse med over 115 000 svar, og Norsk talespråkskorpus â Oslodelen (NoTa), som inneholder opptak med 166 informanter fra Oslo-området. I tillegg drøfter vi metodologiske utfordringer knytta til elektroniske spørreundersøkelser, og vi ser på hva slags teoretisk rammeverk vi kan tolke dataene inn i
Kunnskap om tradisjonelt kosthold
No full textProblemstillingen er prisverdig. Med utgangspunkt i grøtstridens polemikk, der bedrevitende naturvitere gikk seirende ut, med i ettertiden hårreisende teorier, stiller Jan Raa en serie svært relevante spørsmål om grunnlaget for fedme, diabetes, kreft, astma og allergi. Selv om den kumulative naturvitenskapen har betydelig bedre grunnlag for både råd og sammenhenger mellom sykdom og ernæring enn for 150 år siden, er det å be om ydmykhet ut fra denne relevante akademiske kampen betimelig. I ettertid ser grøtstriden merkelig ut, og det er rimelig å tenke at dagens debatt om karbohydrater eller mettet fett vil fortone seg like rar om hundre år
Einar Sørensen (red.) 2013. Norsk havekunst under europeisk himmel
Get PDFKunsthistoriker og sjefskonservator ved Drammen Museum, Einar Sørensen er redaktør og hovedforfatter for dette store verket. Sørensen har med seg 15 kapittelforfattere og står selv som forfatter av 12 kapitler. Boka har et stort format (21,5 x 25,5 cm), er på 480 sider og teksten er satt med ganske små typer i tospaltet satsspeil. Det er viktig å si dette om formatet med en gang, da en av de få innvendinger jeg måtte ha gjelder omfang og prioriteringer
Owe Ronström, Georg Drakos, Jonas Engman (red.) 2013. Folkloristikens aktuella utmaningar. Vänbok till Ulf Palmenfelt
Get PDFProfetien om folkloristikkens og etnologiens fremtidige rolle og posisjon er signert den svenske folkloristen Ulf Palmenfelt og gjengis innledningsvis i Folkloristikens aktuella utmaningar, en vennebok dedikert til ham. Palmenfelt setter sin profeti opp mot det han ser som en ”övertro” på økonomi og målbare verdier i dagens samfunn
I den gode smags tjeneste
Get PDFThis article examines the distinctive expression of the gastronomic movement as it was presented in Danish cookbooks printed in the years 1950 to 1973. In the article I approach gastronomy as a fluid concept, which took form and gained momentum as a response to the perceived threats of canned foodstuffs, effortless cooking, and overly embellished dishes. The article argues that the pursuit of pleasure and taste particular to the Danish cookbooks at the time, can be viewed as a form of consumer empowerment, emphasizing cooking as a cultural and political practice
Religionsvitenskapelige utgivelser på norsk, svensk og dansk i 2013
Get PDFReligionsvitenskapelige utgivelser på norsk, svensk og dansk i 201
Saudamålet i 1981
Get PDFArtikkelen presenterer språklig variasjon i et talemålsmateriale fra Sauda i 1981. Saudamålet er et industristedtalemål, og artikkelen dokumenterer en endring i tilsynelatende tid, der noen tradisjonelle språktrekk forsvinner, mens andre er bevarte i det nye saudamålet i 1981. En kan også se antydninger til et geografisk spredningsmønster, og finne spor av språklige nyvinninger som ikke ble en del av det nye saudamålet
Migrasjonssosiologiens svarte boks? Sosialpsykologiske prosesser i møtet mellom innvandrere og det norske samfunnet
Get PDFInnenfor migrasjonssosiologien er det vanlig å gjøre antakelser om sosialpsykologiske prosesser og mekanismer på mikronivå. Disse prosessene og mekanismene har i blant blitt beskrevet på en lite presis måte: Man gjør antakelser om hvordan mennesker forholder seg til hverandre, men lar antakelsene forbli implisitte og impresjonistiske. Som stråmenn i artikkelen bruker vi to av våre egne tidligere artikler: Vi viser hvordan vi gjorde antakelser om grunnleggende psykologiske mekanismer i sosial interaksjon, men at disse antakelsene vanskelig lot seg undersøke innenfor de konkrete empiriske casene som ble undersøkt. Videre hevder vi at mange av de mekanismene som migrasjonssosiologer kan ta for gitt, ofte er blitt beskrevet og undersøkt på en analytisk og presis måte innenfor eksperimentell sosialpsykologisk forskning. Vår påstand er at den eksperimentelle sosialpsykologien kan tilby et repertoar av mulige forklaringsmekanismer som empirisk orienterte sosiologer med fordel kan trekke veksler på når man gjør tolkninger av hva som skjer i en rotete sosial virkelighet