Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
En kontrastiv analyse av norske og polske fortidstempora i et andrespråksperspektiv
Get PDFFormålet med denne artikkelen* er å redegjøre for hovedforskjellene mellom det norske og det polske tempussystemet med særlig vekt på det å uttrykke fortid ved hjelp av norsk presens perfektum og preteritum og polsk czas przeszÅy («preteritum»). Studien min viser for det første hvor (u)likt det norske og det polske språket danner grammatisk temporalitet, noe som ikke bare gjenspeiles i det ulike antallet verbkategorier i språkene, men også i hva som blir tillagt mest vekt. I norsk er tempus den viktigste verbkategorien, mens i polsk er det aspekt som er viktigst. Videre viser en sammenligning av tempussystemene at deres oppbygging er forskjellig i norsk og polsk. Den viktigste delen av artikkelen går ut på at jeg presenterer en sammenligning av norske og polske fortidstempora som viser hvilke polske tempusformer (og andre konstruksjoner) som brukes der hvor det i norsk brukes presens perfektum og preteritum. Jeg presenterer dessuten de hyppigste feilene de polskspråklige norskinnlærerne gjør i bruk av norske fortidstempora. Mye tyder på at transferbaserte feil i bruk av norsk presens perfektum og preteritum, kan begrenses gjennom erfaring med fortidstempora i norsk og gjennom undervisning. En kontrastiv analyse kan derfor være til nytte for lærere som underviser i norsk for polakker, og kan bidra til å belyse selve innlæringsprosessen for innlærerne
Hvor mange gullplater henger på veggen? Om danseband og kvalitet
Get PDFKvalitet er et sentralt begrep i norsk kulturpolitikk. I kulturpolitiske dokumenter betones nødvendigheten av at kvalitet må ligge til grunn for kulturpolitiske ordninger og tiltak, og kvalitet er i de fleste tilfeller et avgjørende kriterium for å motta offentlig støtte til kunst og kultur (jf. for eksempel St.meld. nr. 21 (2007â2008); St.meld. nr. 48 (2002â2003)). Men samtidig som kvalitet er et grunnleggende premiss i kulturpolitikken, er det også et paradoksalt begrep (Hylland 2012; Hylland m.fl. 2011). Selv om kvalitet kontinuerlig benyttes som argument i kulturpolitisk praksis, er det ofte uklart hvordan kvalitet skal defineres. For hvilken type kvalitet er det man snakker om, hva slags kvalitetsbegrep ligger til grunn for vurderingene som blir gjort â og sist, men ikke minst, fra hvilket ståsted eller perspektiv er det kvaliteten defineres
Kinesiske studentar i eit norsk studentmiljø: Ein studie om sosial inkludering på Høgskulen i Volda
Get PDFDenne artikkelen gjeld sosiale relasjonar mellom kinesiske og norske studentar og spørsmålet om kinesiske studentar blir inkluderte eller marginaliserte i studentmiljøet ved Høgskulen i Volda. Her er fleire innfallsvinklar til temaet, mellom anna ei undersøking mellom 31 kinesiske og 22 norske studentar ved høgskulen. Resultata av undersøkinga viser at både den kinesiske og den norske studentgruppa trudde at den andre ikkje ønskte kontakt, at ingen av dei ville trenge seg på, og at gruppene verka utilnærmelege for kvarandre. Vi ser også tendensar til at kinesarane marginaliserer seg sjølve, at dei er redde for å bli misforstått og at dei har låg forventning til fritid i studiesituasjonen. Mykje tyder på at årsaka er synet på studentrolla og dermed prioritering av tid. Dessutan kan også ulike kulturelle kodar og veremåtar i det sosiale romet og ulike syn på vennskap truleg minke motivasjonen for å ta kontakt. For å få nokre mulege forklaringar på funna i undersøkinga, ser eg i siste delen av framstillinga på nokre kulturelle trekk ved kinesisk sosial veremåte, mentalitet og kommunikasjonsmåte som er rekna for å vere karakteristiske
Høflighet i menneskeâmaskin-dialoger
Get PDFTidligere studier innenfor menneskeâmaskin-interaksjon hevder at mennesker er høflige mot datamaskiner (Nass, Moon & Carney 1999, Reeves & Nass 1996). Forklaringen er at folk oppfatter datamaskiner som ââ¬Åsosiale agenterââ¬Â, og derfor vil de (ubevisst) interagere med dem som om de var mennesker. I denne artikkelen presenteres undersøkelser av to ulike datasett som kaster lys over høflighet i norske menneskeâmaskin-dialoger. Datasettene har mange fellestrekk, bl.a. at de begge dokumenterer mennesker som kommuniserer med et automatisk dialogsystem via telefonen om opplysning eller tjenester. Hovedforskjellen er at det ene er data fra et eksperiment, mens det andre er opptak av autentiske telefonsamtaler. Ulike (u)høflighetsmarkører i norsk blir diskutert og undersøkt i de to datasettene. I de autentiske telefonsamtalene finner vi flere eksempler på uhøflig adferd og svært få eksempler på høflig adferd. Funnene viser at mennesker ikke er høflige mot datamaskiner. Påstander om at mennesker (ubevisst) er høflige mot datamaskiner, bør dermed revideres
ââ¬Â¦ sem nu hevi ec talt
No full textFøreliggjande studie er eit oversyn over bruken av det personlege pronomenet i første person eintal og fleirtal i dei to eldste norske lovverka vi har bevart, Gulatingslova (G) og Frostatingslova (F). Eit utgangspunkt for arbeidet med oversynet har vore den tradisjonelle oppfatninga at slik pronomenbruk har sitt opphav i ââ¬Åden muntligt traderade ûlagsaganââ¬â¢, föredraget på tingetââ¬Â som Carl Ivar Ståhle har formulert det. Ei gjennomgåing av språket i dei to lovtekstane viser eit langt meir samansett bilete av denne pronomenbruken, og har difor prøvd å klassifisera denne i samsvar med tekstlege brukskategoriar. Når det gjeld bruk av første person eintal, kan ein viss skilnad påvisast dei to lovverka imellom, jamvel om det bevarte handskriftsmaterialet med tekstane er nokså samtidig. Denne skilnaden kan godt oppfattast slik at delar av G står det munnlege nærare enn F, og det kan i sin tur vera med å underbyggja den gjengse oppfatninga at F, slik vi i dag kjenner denne, høyrer til ein annan og yngre fase i utviklinga av norsk lovspråk enn det G gjer. Bruken av det personlege pronomenet i fleirtal er gjennomgåande ikkje så ulik i G og F
Nicolay B. Johansen, Thomas Ugelvik og Katja Franko Aas (red.): Krimmigrasjon? Den nye kontrollen av de fremmede
Get PDFEuropa har de siste 60-årene forandret seg fra å være et kontinent i ruiner til å bli et transnasjonalt fellesskap av sterkt sammenknyttede nasjonalstater. Den redigerte boken Krimmigrasjon? Den nye kontrollen av de fremmede skriver seg inn i debatten om hvordan denne institusjonelle transformasjonen â gjerne kalt europeisering â påvirker utlendinger i Norge. Boken er et viktig innlegg i denne debatten, ikke kun faglig, men også for den bredere debatten om hvordan ikke-borgere behandles og kategoriseres i den europeiske virkeÃÂligheten. Redaktørene kommer til denne problemstillingen fra kriminologien, mens de fleste kapittelforfatterne kommer fra enten kriminologi, jus eller sosiologi. I tillegg er det enkeltstående bidrag fra sosialantropologi og historie. Med bidragsytere fra disse disiplinene er det ikke overraskende at boken omhandler hvordan rettsregler, institusjonelle nyvinninger og generelle samfunnsendringer samspiller i å skape et rom for behandling og disiplinering av det man i boken kaller ââ¬â¢fremmede.ââ¬â¢ Fremmed er en samlebetegnelse for personer uten statsborgerskap som oppholder seg innenfor den norske statens territorium
Middelalderens bibliotek på Trondenes
Get PDFBefore the Reformation, there was at significant collection of books in the North Norwegian parish Church at Trondenes (Fig. 1). Located in a rich maritime fishing district about 300 kilometres north of the polar circle, it was the northernmost catholic stone church in the world. Served by 6â9 priests reading masses and singing the Holy Office, it was also the only collegiate church in the vast region of Southern Troms, an area comprising more than 2000 square kilometres, and thirteen chapels. The chancel at Trondenes was one of the largest in Norway, and the church was equipped with fourteen choir stalls, eight altars and at least seven reredoses (Fig. 2). ââ¬âââ¬âââ¬âBook collections in such churches were usually larger and more elaborate than in ordinary parish churches. The number of books in the library at Trondenes is not known, but several sources give substantial glimpses into the compound of the collection at different points in time. At the National Library in Oslo are preserved one fragment from an antiphonal and five volumes from three different printed books, all originally from Trondenes. Six medieval or early modern documents give further information about medieval book titles from the Trondenes Library. Previously these sources have never been compared. In the article this material is discussed in order to illuminate distinctive features of the book collection related to chronology and the functions of the church. The functions considered are not only related to liturgy, but also to canon law, collecting tithe, and education of priests. ââ¬âââ¬âââ¬âThe collection consisted of liturgical books, library books and canon law. According to the preserved material, the collection appears to have changed its character from the thirteenth to the sixteenth century. In the former, the collection consisted only of liturgical books; the known books from the period are one missal, one obituary book and the antiphonal of which there is one preserved fragment dated to the end of the thirteenths century (NB Ms.lat.fragm. 11). In the sixteenth century, the collection was complemented with several library books, of which five volumes have been preserved. These are two printed versions of the Postillae perpetuae by Nicholas of Lyra (Pal 61 and Pal 68), and one version of the Bible (Pal 65). The title Summa Theologica Moralis by Antonini Florentini is also known from Trondenes. There might have been canon law books in the church from as early as the fourteenth century. ââ¬âââ¬âââ¬âThe occurrence of the antiphonal and the obituary book indicate that the collection of liturgical literature at Trondenes before the Black Death was more elaborate than in ordinary parish churches. Obituary books mostly seem to have occurred in larger churches. Antiphonals were primarily made for several singers; indeed a parish priest in a small parish church was obligated to recite the office, but he did not have to sing it. Thus he would not need any antiphonal, only a breviary. Consequently the antiphonal at Trondenes may signify a choir consisting of several priests in the church as early as the thirteenth century. That is long before 1465, when the choir stalls at Trondenes were produced. Yet English evidence suggests that also smaller churches in Norway owned antiphonals. In England every church, big or small, was supposed to own an example. To the extent that English conditions are applicable to Norwegian reality, this is weakening the assumption of a priest choir at Trondenes in the thirteenth century. àââ¬âââ¬âââ¬âThe canon law dealt among other things with matters concerning disputes about benefices, tithes and all disputes involving clerics. The local canon law of the diocese at Nidaros was adapted to the specific arctic conditions of Northern Norway relating to climate, long distances and the specific economic base of the region. In the sixteenth century Trondenes was the wealthiest canonry of Norway. It was the scene of a multitude of transactions between fishermen, farmers, local magnates and the representatives of both the bishop and the king. The local canon law must have been a necessary tool dealing with the management of the economic resources and other interests of the church in the district. These matters are also some of the subjects of the Summa Theologica Moralis by Antoninus Florentinus, which among other things discusses moral aspect of banking and drawing up contracts.ââ¬âââ¬âââ¬âThe library books at Trondenes indicate that the collegiate was a local knowledge centre that might have had a function in the training of priests in the diocese. Summa Theologica Moralis was originally written to provide better training of priests in Florence; itââ¬â¢s functions could have been similar at Trondenes. The Postillae perpetuae had an analytic structure that demanded an academic and insightful approach. Every sentence of the bible was accompanied by an exegetic commentary by Lyra and Glossa ordinaria. Probably both books formed a part of a bigger compound of theological books at the library. Together with the priests who mastered skills in reading and writing, theology, liturgy and law, the books contributed to make Trondenes a considerable local resource
Otherness and Disease in Réunion: The Politicisation of the 2005 to 2007 Chikungunya Epidemic
Get PDFFra mars 2005 til april 2007 ble den franske øya Réunion i det Indiske Hav for første gang rammet av en epidemi av den vektorbårne sykdommen chikungunya. En vektorbåren sykdom innebærer at smitte overføres indirekte til mennesker via en biologisk bærer slik som mygg, fluer, flått og liknende. Chikungunya-viruset spres via mygg (aedes), og fører blant annet til sterke leddsmerter som kan vare i alt fra noen dager til flere år. Andre symptomer er feber, hodepine og utslett. Rundt 1/3 av Réunion’s totale befolkning på 802 000 mennesker ble smittet, og 250 døde under epidemien
När sockret blev vardagsmat
Get PDFThis article investigates the efforts to change the role of sugar in Swedish eating habits and consumer culture during the 1930s. During the interwar period, the supplies of sugar produced by the domestic beet sugar industry increased rapidly, in large part due to subsidized overproduction. The change and modernization of the popular diet towards that of a sweeter taste became part of governmental policy that attempted to control unemployment, as well as the agricultural crisis of the 1930s. An extensive propaganda machine was designed, with the goal to increasing the consumption of sugar by transforming the ideas and meanings associated with its properties and functions in contemporary food culture. Sugar should be perceived as a food staple for everyone, that is, an energy-dense and thus cost-effective foodstuff for a modern, comfortable and wealthy society. The article addresses the set of prevailing ideas surrounding the role and functions of sugar, that formed the basic preconditions in making sugar an everyday foodstuff in Swedish households
Peter Schultz Jørgensen: New York og kampen for byen
Get PDFI forbindelse med utstillingen ââ¬ÂRetten til byenââ¬Â i Oslo Museum i september 2013 (Sæter, Aure og Bergaust, 2013), tok den danske arkitekt og byutvikler Peter Schultz Jørgensen kontakt med meg. Det viste seg at vi hadde endel felles, både forskning på byutvikling i New York, og et felles fokus på innbyggernes rett til byen, eller i Jørgensens språk, kamp for byen. Vi hadde også en viktig fagperson i New York felles, arkitekt og professor Tom Angotti ved Hunter College, en uvurderlig faglig veileder og referanse for vårt forskningsarbeid i denne byen. Han er, sammen med sine studenter og lokale aktivister, ansvarlig for flere alternative byplaner i New York. Vi hadde invitert Angotti som innleder til fagseminaret vårt knyttet til utstillingen (som besto av vitenskapelige tekster, en antologi, fotografier og dokumentarer), og Jørgensen ønsket å komme fra Danmark for å overvære åpning og fagseminar, og ikke minst møte sin kollega Tom Angotti. Jørgensen ble også invitert til å holde et innlegg på fagseminaret. Noen uker etter kom hans bok New York og kampen for byen ut. Det er denne boken jeg vil skrive om her