Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Døving, Cora Alexa og Siv Ellen Kraft. Religion i pressen
Get PDFFrågor och diskussioner som direkt eller indirekt rör religion och religionens plats i det offentliga rummet tycks bli allt vanligare i media. Samtidigt är det tydligt att journalisters kunskap och kompetens att behandla dessa frågor är av varierad kvalitet och behovet av fler studier inom detta fält är påtagligt. Med Cora Alexa Døvings och Siv Ellen Krafts Religion i pressen har vi dock fått en utmärkt introduktion och ett exempel på hur forskare kan arbeta när de vill närma sig fältet religionsjournalistik
Ny doktoravhandling
Get PDFAfhandlingens emne er den hermetiske tradition i oldtiden, helt overvejende de såkaldte filosofiske hermetica, dvs. Corpus Hermeticum, den latinske Asclepius, hvoraf dele også foreligger på græsk og koptisk, de udtog af hermetiske skrifter som er overleveret af Johannes Stobaeus, de såkaldte Definitioner, der foreligger på armensk og delvis på græsk og endelig den koptiske traktat Otteheden åbenbarer Niheden fra Nag Hammadi-fundet. En vigtig rolle blandt afhandlingens kilder spiller også de græske magiske papyri fra Ãgypten; de kan bruges som illustrationer af den rituelle praksis, man må forestille sig hos oldtidens hermetikere
Forord
Get PDFDette nummeret av NOA er i sin helhet viet grammatiske og språkÂsosiologiske forhold som særlig er relevante for polske innlærere av norsk som andrespråk og for lærere som underviser polakker i norsk. Vi er stolte av å presentere et knippe artikler som omhandler den største innvandrergruppen i Norge (fra og med 1. januar 2008, SSB) der temaene spenner fra polsk innvandringshistorie til grammatiske likheter og forskjeller mellom norsk og polsk
Stefka Georgieva Eriksen: Writing and Reading in Medieval Manuscript Culture. The Translation and Transmission of the Story of Elye in Old French and Old Norse Literary Contexts
Get PDFIn a deftly conducted study, Stefka G. Eriksen shows in practice how a carefully controlled multidisciplinary approach can enrich the study of medieval literature. Informed by recent and less recent findings by scholars on the status of reading and writing in medieval culture, and combining translation studies, polysystem theory and a materialist examination of manuscripts in the spirit of new philology, Eriksen’s book demonstrates convincingly how new thinking can cast fresh light on old problems but also allow new questions to be posed. Quite a lot has been done, in recent decades, to further our understanding of the translation, transmission and reception of Old French literature in Scandinavia from the early 13th century onwards, thanks to the pioneering work of scholars such as Marianne E. Kalinke, Eyvind Fjeld Halvorsen, Geraldine Barnes and many others. Eriksen is one of several newcomers to the field—among them one should mention Sif Ríkharðsdóttir and her 2012 book Medieval Translations and Cultural Discourse. The Movement of Texts in England, France and Scandinavia—who are proposing new ways of approaching this literary phenomenon, by thinking of them in terms of adaptation and exchange between linguistic areas and cultural milieus
âDe kjøper, altså er deâ? - Et innlegg i debatten om forbrukersamfunnet
No full textTidsskrift for kulturforskning nr. 2-2002 inneholder en spennende og tankevekkende artikkel om fremveksten av det norske forbrukssamfunnet. I artikkelen âDe kjøper, altså er deâ diskuterer Brita Brenna hvordan og hvorfor stadig mer av menneskelig handling har blitt underlagt en forbrukslogikk. En lang introduksjon fokuserer på sitatet âI shop, therefore I amâ før en del spørsmål rundt forbrukeren og dennes tilblivelse blir tatt opp. Hovedsiktemålet synes å være å besvare spørsmålet: Hvorfor er âforbrukerenâ blitt et fundament i vårt samfunn, og særlig i samfunnsvitenskapelige analyser, og hvordan har vi kommet frem til at forbrukÂeren blir oppfattet som et individ eller at hvert individ er en forbruker? Inspirert av Foucault, som er opptatt av politisk mentalitet og strategi, tilnærmer artikkelforfatteren seg dette ved å âse etter områder og kunnskapsfelter hvor forbruk har blitt problematisertâ og âbeskrive ulike instanser som snakker om forbrukere, på ulike måterâ(s. 7). Det antas at det har funnet sted en politisk strøm som har vært med på å skape begrepet og skikkelsen forbrukeren. Den empiri hun benytter seg av er etter hva vi kan forstå dokumenter som viser til ulike diskurser fra slutten av 1800-tallet som konstruerer forbrukeren på ulike måter. Det trekkes frem 4 slike diskurser. Den første handler om smak og smakoppdragelse. Den andre om den rollen statistikken spilte i konstruksjonen av mennesker som forbrukere. Den tredje går på mat, dens vitenskapelige sider og de statlige programmer som hadde til hensikt å fremme gode norske matvaner. Den fjerde fokuserer på den kommersielle strukturen som ble skapt for forbrukeren. Ved hjelp av disse 4 eksemplene pekes det på at det finnes ulike diskurser om forbruk. Perspektivet er berikende ved at det understreker at forbruksforskning og forbrukspåvirkning har vært politiske prosjekter. Artikkelen kan leses som et bidrag inn i et slikt politisk prosjekt ved at forfatteren tar utgangspunkt i en bestemt måte å se forbruk og forbrukssamfunnet på og ved at visse ting er valgt bort. Det historiske perspektivet gir mulighet til en dypere analyse av forbruksdiskurser i det forrige århundret. Artikkelen presenterer imidlertid noen påstander som vi ikke kan la stå ukommentert. Disse påstandene har ingenting å gjøre med analysene av diskursene i den historiske tid artikkelforfatteren er opptatt av, men angår snarere hvordan forbrukeren forstås og hvordan forfatteren bruker sitt materiale til å diagnostisere forbrukets betydning i dagens post-moderne samfunn. Med våre spørsmål til artikkelen ønsker vi både å kaste lys over myten om forbruk og konsumerisme i kulturstudier og å anspore til en debatt om fortolkning av forbruk i dagens forbrukssamfunn
Et pakistansk hjem på museum
Get PDFSince the foundation in 1894 of Norsk Folkemuseum as a museum devoted to the culture of âthe Norwegian peopleâ, the meaning of that concept has been revised by the museum time and time again. Such changing attitudes were also reflected in its organization: From an initial distinction simply between âthe cityâ and âthe countrysideâ more elements were introduced, with a new department devoted to the life and culture of industrial workers, while another department since the 1950s documented and studied the culture of the Sami, who until then had been under the responsibility of the Ethnographic Museum. This last addition to the museum clearly implied a reconsideration of traditional ideas about the ethnic composition of the nation. New challenges have arisen in later years as a result of the increased immigration from Non-European countries since around 1970. Several projects have recently been initiated in the museum in response to this new situation. This paper deals with one such project.âââThe exhibition A Pakistani Home in Norway, which opened in 2003, is the first permanent museum exhibition dealing with contemporary immigrant life in Norway. The home of a Pakistani family living in Oslo was extensively documented and formed the basis for the exhibition, although some features were consciously altered in order to protect the integrity of the informants. The project posed a number of problems new to the museum, such as how to foresee what possible sanctions informants might experience from others in the local Pakistani community. Cooperation with the informants, e.g. in shopping for exhibition items, brought unexpected insight into various aspects of local Pakistani culture. Although the exhibition does not touch explicitly upon issues central to current public debate, such as integration, marriage patterns and gender roles, the author argues that the exhibition may well constitute a starting point for discussions about such topics. Also, the experiences encountered during the process of creating the exhibition may be useful for other multicultural museum projects in coming years
Asbjørn Klepp - forskning og forfatterskap
Get PDFDen 28. november 2014 fylte Asbjørn Klepp 70 år. Tidsskrift for kulturforskning (TfK) gratulerer, og det med desto større grunn som Asbjørn har vært både redaktør og flittig bidragsyter til Norveg og Dugnad â to av de tre tidsskriftene som fra 2002 fusjonerte til TfK
Studying Rhythmical Structures in Norwegian Folk Music and Dance Using Motion Capture Technology: A Case Study of Norwegian Telespringar
Get PDFNorwegian telespringar is often referred to as being in so-called asymmetrical triple meterâthat is, the three beats in the measure are of uneven duration. Previous studies report that a systematic longâmediumâshort beat duration pattern seems to be a prominent feature of telespringar. This paper investigates how motion data can be incorporated into studies of rhythmical structures in Norwegian telespringar using motion capture technology. It is reported from two motion capture studies: first, a fiddler playing telespringar on a Hardanger fiddle; second, a couple dancing telespringar. Participantsâ movements were recorded using an advanced optical infrared motion capture system. Motion analysis of the fiddlerâs foot stamping confirms the longâmediumâshort beat-duration hypothesis. In addition, the fiddlerâs upper-body movements seem to be in synchrony with the bar level of the music. Motion analysis of the up/down movement of the bodyâs center of gravity in telespringar dancing shows a consistent libration pattern. These results appear to suggest that prominent rhythmical features of telespringar are represented in both the fiddlerâs and the dancersâ body motion. They also indicate that motion capture technology is an effective means of investigating music-related movements in telespringar
Nokre sider ved det norske kasusbortfallet i seinmellomalderen
Get PDFDei fleste skandinaviske varietetar har mista kasusbøyinga av substantiv heilt, medan færøysk har mista genitiv. Men nokre dialektar i Noreg og Sverige har framleis dativ. Dette viser til mellomsteg i utviklinga som kan følgjast i kjeldene frå seinmellomalderen. Artikkelen argumenterer for at kasusbortfallet skjedde i to etappar: Først fall leksikalsk genitiv saman med dativ, illustrert her med styringstilhøva ved gamle genitivpreposisjonar. Da nominativ og akkusativ seinare fall saman, heldt dativ seg distinkt i eit tokasussystem som er kjent frå dialektane. Endringar i bøyinga av þessi ‘denne’ viser korleis paradigmatiske endringar gjorde dativforma tydelegare. I båe endringane er det rettare å snakke om samanfall av kasus enn bortfall, som mellom anna nokre pronomenformer viser. Artikkelen kombinerer data frå tradisjonelle dialektar med døme frå seinmellomalderkjelder og diskuterer utviklinga i jamføring med færøysk, tyske dialektar og ålmenne tendensar i utviklinga av kasussystem
Tone Hellesund 2008. Identitet på liv og død. Marginalitet, homoseksualitet og selvmord.
Get PDFTone Hellesund er forskar ved RokkanÂsenteret og Universitetet i Bergen, der ho i ei årrekkje har arbeidt med sosiale kontruksjonar av intimitet og seksualitet. Med Intimitet på liv og død. Marginalitet, homoseksualitet og selvmord har ho no skrive noko nær ei perfekt fagbok